Kommentar: – Det finnes andre ting i verden enn puling

[Spillredaksjonen]

Kommentar: – Det finnes andre ting i verden enn puling

Les hele saken på Gamer.no»

[Ole-Br]

Jeg setter pris på Trædals kompromissløshet, men her synes jeg han bommer og blir altfor spekulativ. Rygh er mye bedre her.

Det at de mest ekstreme skremmes bort i sine egne hjørner, er like greit. Det var der de var før de slo igjennom med sin virkelighet, som mange nå kjøper som sannhet mens de har gått inn for å ta dem altfor bokstavelig og overforstå dem.

Dette er mennesker som trenger hjelp, ikke at andre bekrefter deres verdenssyn.

Endret 14 timer siden av Ole-Br

[LampeLars94]

Haha, hvem faen bryr seg om Trædal.

Minst likandes poltikern vi har.

[Amored]

Hvorfor snakker vi om det da?

[LInnommable]

Jeg sliter med å se at å slenge ut brannfakler er det samme som å invitere til debatt. Trædals påstand er direkte usaklig, siden den er så generell at den er umulig å vurdere eller kritisere. Som du er inne på Oda, er den ikke bare reduktiv i den forstand at den generaliserer hva som driver gutter: Han overser også mangfoldet i de spillene både gutter og jenter spiller, eller føler seg engasjert i, og hvordan ulike grupper tilnærmer seg like spill på vesenforskjellige måter.

Om noe har jo spill tatt en helt annen retning enn det som var definerende for NES/SNES-tiden, da det virkelig handlet om å knekke systemer. Det mangfoldet man i dag ser av opplevelser har virkelig åpnet porter, i den grad at man nesten må over i kaizo-sjangeren for å finne faktisk vanskelige spill. På samme måte har det som klassisk ble definert som nerdekultur blitt infisert av pop-kultur: og blitt like banal som den på grunn av det. 

Der jeg imidlertid er helt uenig med deg i er at dette representerer noen utvikling for "mediet" som helhet. Jeg er kanskje i overkant vrang, men vi lever i en verden der "nerdekulturen" har kompromisset så mye at den så godt som har mistet seg selv på veien, og der bevisshet rundt kunst og kultur gradvis har blitt redusert i en slik grad at det å "lese en bok" er noe man fortjener en klapp på skulderen for. På samme måte har man udugelig kulturell kritikk som analyserer fenomeners "betydning" istedenfor å smaksdømme dem, og når man kommer trekkende med en Marxistisk tilnærming til WoW er det for det første å skyte en spurv med kanon, og for det andre etter mitt syn en forlengelse av elendig lesning av Barthes. Sånn kan det gå når alle og enhver trenger en Mastergrad, som man fortsetter å lyve om at fører verden framover.

Men ja: Med unntak av at jeg ikke har noe til overs for positivisme som en del av tolkning, er du inne på mye av det som trengs for å avkle politisk svada som dette.

[herzeleid]

Trædal sin post brukte veldig mange ord på lite substans, og virket ikke spesielt velfundert. Jeg sliter likevel med å få helt tak på hva hovedpoenget/poengene er i denne kommentaren, da den virker å delvis ta tak i Trædals post før den hopper mellom en rekke momenter som i liten grad fulbyrdes. Men mulig jeg er treg her?

 

[Erlink]

La meg prøve en annen brannfakkel, da. Forenklet formulert for å tydeliggjøre et poeng (selvsagt er det nyanser).

Kultur former folk og spill er kultur. Kontinuerlig eksponering for en gitt tankegang, trener hjernen til å "alltid" tenke på den måten. En ting som ofte går igjen i dataspill er tall. Det ligger i dataprogrammets natur at alt kan kvantifiseres. I den virkelige verden er det en politisk skillelinje i mange typer saker mellom de som ser på raske målbare løsninger og de som ser på langsiktige ikke direkte målbare løsninger/verdier.

Jeg tror dataspill trener hjernen til å tenke kvantitativt på det aller meste, og det vil trolig bidra til at man i ung alder synes argumentet om mer politi mot barneranere virker som en mer logisk løsning enn ungdomsklubb mot barneranere. Den ene tingen er en veldig tydelig og målbar reaksjon på et problem. Den andre tingen er billigere og mer effektiv, men "virker om 10-15 år" og løser ingenting her og nå. Det er vanlig i politisk diskurs at ting som ikke kan måles direkte blir beskrevet som "naivt".

Det finnes forsåvidt også andre eksempler på holdninger som kan formes. F.eks. gjennom at vold alltid er løsningen, eller i gamle dager da vi så en tendens til at alle som skulle skytes var brune etc, men jeg tenker at denne kvantifiseringsproblemstillingen er litt oversett.

Og før noen beskylder meg for ting jeg ikke har sagt: nei, huet ditt blir ikke snudd fullstendig av å spille et spill. Men 10 år med eksponering for det samme kan gjøre deg mer tilbøyelig i en retning. Dette spiller i samspill med andre mekanismer i samfunnet som i sum flipper en større andel i en bestemt retning.