Usikker på forholdet

[Simen1]

leticia skrev (32 minutter siden):

Jeg beklager å ikke kunne gi deg et tydeligere svar på dette. Men jeg er ikke så veldig prinsippfast egentlig. Jeg hater prinsipper... - Men, jeg syns at det skal være rettferdig for begge parter. Og det vil alltid være den som flytter inn som vil være den svake parten her hvis ikke denne får lov til å kjøpe seg inn i eiendommen. 

Rettferdighet etter innfallsmetoden eller hva føler jeg her og nå-metoden er ikke særlig robust for endringer. Det gir et konfliktgrunnlag og reduserer sannsynligheten for et varig forhold. I stedet for å være prinsippløs eller kjempe mot gode prisnipper så vil jeg anbefale deg å se verdien i, og omfavne gode prinsipper.

Når det gjelder vedlikeholdsavgiftsmetoden så ser jeg en del svakheter i den. F.eks at man flytte inn til en som har null vedlikeholdsuftifter i mange år fordi leiligheten nettopp er pusset opp for et stort beløp. Da blir det vanskelig å se den kostnaden som en slags løpende avbetaling og hvorfor den nye beboeren skal være med på å avbetale utgifter fra før samboerskapet. Tilsvarende vil det fungere dårlig om man flytter inn i et renoveringsobjekt, bruker massevis av penger på oppussing, også poff blir forholdet over, og verdien har økt kun i eiers favør, for begges regning og egeninnsats. Begge disse svakhetene fikser man med gjengs leie-metoden. Ennå en svakhet med vedlikeholdsavgiftsmetoden er når egeninnsatsen blir svært forskjellig. Den ene vil gjerne bruke 100 timer egeninnsats, mens den andre vil gjerne betale en håndtverker for å gjøre samme jobben. For å finne en grei balanse så må man bli enig om en timepris for egeninnsatsen eller noe sånt. Eller rett og slett bli enige om å bidra med like mye egeninnsats og like mye penger. Men da får vi fort en situasjon der den ene sier at "jeg tar klesvasken hvis du maler den veggen" også har vi det gående om hvem som gjør mest, hva en tar for gitt av husarbeid og hvilken innsats man føler er usynlig for partneren. Dette er typiske konfliktgrunnlag, som reduserer varigheten på forhold. Hvorfor ikke bare gjøre det skikkelig med en gang og avverge slike situasjoner? Bli enige om gode rettferdige prinsipper som tåler at ting endrer seg under veis.

[Simen1]

leticia skrev (11 minutter siden):

Det er bare å ta et enkelt google søk på det. De fleste økonomer vil si at man skal betale halvdelen av renteutgiftene. Jeg er uenig i dette, ettersom jeg mener man selv må stå ansvarlig for å betale på sine egne eiendeler. Også kostnaden med å ha lån på dem.  

Jeg vil vite hvor TS har dette fra, sånn at jeg kan se resten av beregningsgrunnlaget og fordelingsprinsippene.

Enig i at eier bør opptre fullt og helt som eier og ansvarlig for eieforholdet, boliglånet osv. Men da må en også kunne beregne leie fra den som ikke eier. Leien må stå i stil både til normale leiepriser for tilsvarende boliger i samme område, og om man bor på likeverdig måte, med like mange møbler, biler, tilgang til like mange rom osv som den man deler bolig med, eller om det er en skjevfordeling.

Å koble "bobidraget" (leie) til andre ting enn nettopp leiepriser for lignende boliger (f.eks renter) mener jeg er en baker for smed-situasjon etter innfallsmetoden. Man kan ha flaks å få det til å matche, "hvis planetene i horoskopet står på riktig linje", men det kan også slå veldig urettferdig ut. Og det som funket "der og da" kan bli helt feil hvis forutsetningene forandrer seg. F.eks styringsrenta endrer seg, eier arver og betaler ned lånet, noen får helseproblemer etc etc. Derfor må man finne en metode som står seg selv om forutsetningene endrer seg.

[qualbeen]

leticia skrev (40 minutter siden):

Jo, men mitt poeng er at hvis den med mest penger krever at de skal flytte inn i hans (eller hennes) bolig, og samtidig krever en høy "leie" så er det ikke så mange penger igjen til å bygge en formue på. Den som flytter inn  med mindre penger hadde aldri "tatt seg råd" til å bo i en så dyr bolig hvis ikke det var for kjæresten vil det. Klart, man kan jo fortsette med å bare være særboere også som  et alternativ, men normalt så lønner det seg å være 2 fremfor 1. 

Godt poeng!

I et parforhold vil man innimellom bli utfordret på eget komfort-nivå. De fleste er forskjellig.

Kanskje ønsker jeg meg en mye dyrere sofa? Større TV? Å kun bruke halvparten så mye på ferier? Trenger vi egentlig to biler? Etc etc etc. 

Flere av disse utgiftene vil på en eller annen måte smitte over på partner. Ergo bør man være forsiktig med å belaste den andre for kostnader hen ikke ønsker å være en del av. Rene hobby-prosjekter, hvor jeg bruker av egne oppsparte midler, er enkelt. Standard på hus og inventar, typisk langt verre. Hvertfall hvis kan står langt fra hverandre i verdisyn.

Hvis den ene part krever en mye dyrere livsform enn den andre, så håper jeg vedkommende er villig til å ta størstedelen av regningen. Uten at jeg har noen konkret fasit på eksakt hvordan det skal gjøres. 

[leticia]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Jeg vil vite hvor TS har dette fra, sånn at jeg kan se resten av beregningsgrunnlaget og fordelingsprinsippene.

Enig i at eier bør opptre fullt og helt som eier og ansvarlig for eieforholdet, boliglånet osv. Men da må en også kunne beregne leie fra den som ikke eier. Leien må stå i stil både til normale leiepriser for tilsvarende boliger i samme område, og om man bor på likeverdig måte, med like mange møbler, biler, tilgang til like mange rom osv som den man deler bolig med, eller om det er en skjevfordeling.

Å koble "bobidraget" (leie) til andre ting enn nettopp leiepriser for lignende boliger (f.eks renter) mener jeg er en baker for smed-situasjon etter innfallsmetoden. Man kan ha flaks å få det til å matche, "hvis planetene i horoskopet står på riktig linje", men det kan også slå veldig urettferdig ut. Og det som funket "der og da" kan bli helt feil hvis forutsetningene forandrer seg. F.eks styringsrenta endrer seg, eier arver og betaler ned lånet, noen får helseproblemer etc etc. Derfor må man finne en metode som står seg selv om forutsetningene endrer seg.

En løsning kan være at man bruker samme modell som man har på det jeg beskreiv i forbindelse med vedlikeholdskostnader. At man betaler leie etter hvor mye boligen er taksert til. Altså, ikke gjengs leie, det syns jeg er litt tullete,  men hva akkurat den aktuelle boligen er verdt.

Men ja, det er så mange forskjellige forutsetninger, og varianter av mulige løsninger for det enkelte par, og den enkelte situasjonen at her må det være opp til det enkelte paret å forhandle seg frem til en løsning som funker for begge. Og hvis ikke, må man nesten enten bite i det sure eplet, og godta forutsetningene, eller gå videre i livet uten denne partneren.

[leticia]

qualbeen skrev (1 time siden):

Kanskje ønsker jeg meg en mye dyrere sofa? Større TV? Å kun bruke halvparten så mye på ferier? Trenger vi egentlig to biler? Etc etc etc. 

Haha  angående bil så var han bestemt på at vi kun trengte en bil. Da kjøpte jeg min egen alene og tok alle kostnadene på den 😂

[Simen1]

leticia skrev (28 minutter siden):

At man betaler leie etter hvor mye boligen er taksert til. Altså, ikke gjengs leie, det syns jeg er litt tullete,  men hva akkurat den aktuelle boligen er verdt.

Gjengs leie for akkurat den leiligheten, den standarden, i det strøket, den etasjen etc er jo egentlig proporsjonalt med å ta takst på akkurat den samme boligen. En tommelfingerregel er at takst = 250 * månedsleie. Da oppfatter jeg det sånn at vi er mer på bølgelengde i dette enn jeg trodde.

[leticia]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Gjengs leie for akkurat den leiligheten, den standarden, i det strøket, den etasjen etc er jo egentlig proporsjonalt med å ta takst på akkurat den samme boligen. En tommelfingerregel er at takst = 250 * månedsleie. Da oppfatter jeg det sånn at vi er mer på bølgelengde i dette enn jeg trodde.

Hvor har du denne tommelfingerregelen fra? Og deles dette på 2 etterpå? Eller er det beløpet f.eks 2.000.000 / 250 = 8000 som den som flytter inn du mener skal betale? 

Vi er nok kanskje mer enig enn uenig i spørsmålet iallefall. Jeg ønsker at det skal føles rettferdig for begge parter. Og at ingen av dem skal gå i en økonomisk felle. Det er mye snakk om disse økonomiske fellene man kan gå i, både som samboer og i andre situasjoner. Jeg syns det er fint at folk blir mer og mer bevisste på dette, slik at de unngår å havne i dem. 

[Simen1]

leticia skrev (20 minutter siden):

Hvor har du denne tommelfingerregelen fra? Og deles dette på 2 etterpå? Eller er det beløpet f.eks 2.000.000 / 250 = 8000 som den som flytter inn du mener skal betale? 

Det er en tommelfingerregel jeg har observert over tid. Sjekk boligmarkedet der du bor og se om det stemmer der.

Taksten gjelder for hele boligen og da gjelder selvsagt også tommelfingerregelen om leiepris for hele boligen. Kjøper man sammen med lik eierandel så deler man selvsagt taksten på to for å finne prisen per person, på samme måte som hvis man leier likt sammen så deler man leien på to for å finne leien per person.

leticia skrev (22 minutter siden):

Vi er nok kanskje mer enig enn uenig i spørsmålet iallefall. Jeg ønsker at det skal føles rettferdig for begge parter. Og at ingen av dem skal gå i en økonomisk felle. Det er mye snakk om disse økonomiske fellene man kan gå i, både som samboer og i andre situasjoner. Jeg syns det er fint at folk blir mer og mer bevisste på dette, slik at de unngår å havne i dem. 

Jeg ønsker også at det skal føles rettferdig for begge parter og at ingen av de skal gå i en økonomisk felle. Ja, det er fint at folk blir mer bevisst så de unngår å gå i feller.