Usikker på forholdet

[Ole-Br]

Gavekort skrev (5 timer siden):

Vil ikke si at man er gjerrig, men snarere legger opp for et 50/50 eierskap i boligen. Disponibel kapital og inntekt er to forskjellige ting. Om partneren bidrar inn til lånet nå i form av leie og avskrivninger så er det mindre risikabelt i tilfelle samlivsbrudd enn å spare opp sine egne penger til å omsider kjøpe seg inn i boligen. Alternativet er at nedbetalingen forblir skjevfordelt og forholdet ikke er likestilt.

Det er ikke noe i veien med å være raus, men i et likestilt forhold så skal bidrag være proporsjonalt med inntekt, og felles eie skal ha felles bidrag. Den rausheten kan fort komme med en drøss av forpliktelser og skjelett i skapet.

Hvis man legger opp til 50/50 eierskap, så lar man ikke den andre betale på boliglånet, med mindre du mener at enhver månedssum er del av et kontinuerlig innkjøp? I så fall er jeg enig.

Er det ikke snakk om innkjøp, så kan man dele renter, mat og strøm og evnt. kommunale avgifter 50/50. Men alt det er selvfølgelig en diskusjon ETTER man har besluttet om vedkommende faktisk skal flytte inn, og på hvilken måte. Begge bør tjene på et samboerskap.

Å la egen partner tape penger for å være hos seg, samtidig som man tvinger vedkommende til å betale 15 000 i leie et annet sted fordi man ikke vil ha samboer formelt sett, er rimelig drøyt, som i drøyt gjerrig. Det han holder på med er jo bare tull.

Endret fredag kl 16:36 av Ole-Br

[Ole-Br]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Det står du helt fritt til å synes.

Raushet er bra til en viss grad. Dette opplegget er ikke bare i gråsonen mellom raushet og utnyttelse. Jeg synes det høres ut som ganske klar utnyttelse fra hennes side. Da er det ikke så greit lengre etter min mening. Hun snylter på hans bolig og spekulerer i at han skal betale for hennes bokostnader hos han. At hun har dumme og dyre hobbyer på siden er ikke hans sak. Det er ganske ubehagelig å være vitne til moralsk press for at han skal finansiere dette dumme og dyre opplegget hennes.

Som eneeier så skal han selvsagt betale sitt eget boliglån. Men han har en leietaker som ikke vil betale leie og atpåtil er så frekk å kreve at utleier skal betale hennes kostnader på et dyrt og dumt boligprosjekt et annet sted. Er det fordi hun har sex med han at hun forventer at han skal betale? Penger for sex? Det høres ikke greit ut for hans del å bli "framet" som horekunde og atpåtil bli utsatt for sosialt press for å betale hennes dyre og dumme hobby. Hadde jeg vært han så ville jeg følt det svært ubehagelig og kuttet kontakten. Enhver form for økonomisk ubalanse mellom to voksne mennesker som har funnet hverandre er en kilde til konflikt og forventninger om "motytelser" eller rett ut betaling for "motytelser". Holder man økonomien rettferdig så unngår man slike svært ugreie konfliktkilder.

Enig i det. Så vidt jeg har forstått så har han også kommunisert dette til trådstarter. Men det virker ikke som kommunikasjonen er mottatt eller gjensidig ærlig. De bør begge ta seg en lang ærlig samtale om hva de forventer, ser for seg framover og fordeler kostnader. Det er selvsagt risiko for at samtalen utvikler seg til diskusjon og konflikt. Men det hjelper ikke å skyve problemene foran seg av konfliktskyhet. Da tårner bare problemene seg opp og smellen blir desto større.

Det er ingen som ser på sin egen kjæreste på denne måten, som en leietaker og snylter, som ikke engang leier, men må leie et annet sted, fordi man ikke offisielt vil ha vedkommende der. Da er forholdet enten ødelagt, eller så har han issues. I et så løst og tullete samboerskap, egentlig uten regler og mest på hans premisser, så bør han være raus, siden man indirekte tvinger den andre til å sikre seg med leilighet utenfor "samboerskapet". Med mindre det er sånn at han egentlig ikke vil at hun skal være der så mye, men da må han be henne dra hjem. Det med horekunde og sex hopper jeg over. 

Jeg finner ikke noe sted at han er klar på hva han vil. Her er det bare å stille ultimatum. Enten så bor de faktisk sammen og hun sier opp leiligheten sin, eller så gjør de ikke det. Ikke i dag og ikke i morgen, ikke i neste måned og ikke det neste året. Her er det bare å regne med hun faktisk hadde betalt langt mer hvis hun ikke måtte sikre seg med en leilighet i bakhånd.

Så må jo hun godta et evnt. klart svar fra ham og ta et valg. Det eneste oppegående valget her er nei takk, med mindre hun synes det er greit å trekke seg ut fra hans hjem og tilbringe langt mer tid hos seg selv.

[Simen1]

Ole-Br skrev (1 time siden):

Hvis man legger opp til 50/50 eierskap, så lar man ikke den andre betale på boliglånet, med mindre du mener at enhver månedssum er del av et kontinuerlig innkjøp? I så fall er jeg enig.

Nei, jeg tenker ikke innkjøp via månedlige avdrag. Det blir bare rot. Jeg vil heller illustrere med tall: Bolig til 5 mill, eid av M med 3 mill i lån og 2 mill i egenkapital. Så kjøper K seg inn med 2 mill i egenkapital. De eier nå 50/50 med 1 mill i felles lån. Både låneavdrag og renter betales 50/50 etter innkjøpet.

Ole-Br skrev (1 time siden):

Er det ikke snakk om innkjøp, så kan man dele renter, mat og strøm og evnt. kommunale avgifter 50/50. Men alt det er selvfølgelig en diskusjon ETTER man har besluttet om vedkommende faktisk skal flytte inn, og på hvilken måte. Begge bør tjene på et samboerskap.

Jeg respekterer at du har det synet. Det er en helt greit om noen avtaler det. Personlig tenker jeg at gjengs leie for et tilsvarende leieobjekt er et riktigere utgangspunkt for en fordeling.

Ole-Br skrev (1 time siden):

Å la egen partner tape penger for å være hos seg, samtidig som man tvinger vedkommende til å betale 15 000 i leie et annet sted fordi man ikke vil ha samboer formelt sett, er rimelig drøyt, som i drøyt gjerrig. Det han holder på med er jo bare tull.

Det er så vidt meg bekjent ingen tvang i denne saken.

[Ole-Br]

Simen1 skrev (52 minutter siden):

Nei, jeg tenker ikke innkjøp via månedlige avdrag. Det blir bare rot. Jeg vil heller illustrere med tall: Bolig til 5 mill, eid av M med 3 mill i lån og 2 mill i egenkapital. Så kjøper K seg inn med 2 mill i egenkapital. De eier nå 50/50 med 1 mill i felles lån. Både låneavdrag og renter betales 50/50 etter innkjøpet.

Jeg respekterer at du har det synet. Det er en helt greit om noen avtaler det. Personlig tenker jeg at gjengs leie for et tilsvarende leieobjekt er et riktigere utgangspunkt for en fordeling.

Det er så vidt meg bekjent ingen tvang i denne saken.

Dette er enkelt. Her er det ikke engang snakk om et vanlig leieforhold. En huseier gir klarsignal om å flytte inn og det blir skrevet kontrakt. Det som da skjer er at leietakeren sier opp den andre leiligheten, siden vedkommende nå er sikret i en annen. At hun beholder leiligheten, er en naturlig følge av at han sier nei til å flytte sammen offisielt. Alle ville ha gjort det. Det er ikke noe å diskutere.

Det er lite trolig at ts har noen stor egenkapital, siden det er snakk om leie-leilighet. Jeg kan som utgangspunkt kreve at den som flytter inn til meg, betaler halvparten. Som oftest er det jo det naturlige, hvis man er på samme sted og har lignende økonomi. Eller at man kjøper noe sammen.

Men jeg regner med ei dame med langt færre økonomiske ressurser hadde løpt hvis jeg holdt en tale om at hun får masse plass og flott standard for så og så mye penger sammenlignet med tidligere, når hun faktisk trivdes som singel med mindre plass og lavere standard for de pengene hun betalte. Vi kan selvfølgelig late som det er like naturlig å flytte til henne, men vi vet at det ikke er det. Hvis hun ikke eier noe og vi ønsker samboerskap nå, og ikke skal eller kan kjøpe sammen ennå, så er det helt ute for meg å kreve at hun skal bo hos meg og betale etter en standard jeg har lagt meg opp til fordi jeg har mye mer penger. Jeg tjener på at hun flytter inn. Jeg er ikke interessert i at hun taper på det eller at jeg skal tjene mer på hennes innflytting enn det hun gjør på å flytte ut. Dette er gjerrig-fokus. En diskusjon om hvor fornuftig, arbeidssom og flittig jeg har vært, er absurd og her regner jeg med at hun allerede befinner seg milevis unna mitt åsyn, eller at hun har blitt smittet av meg og insisterer på å betale mindre fordi hun ikke kommer til å bruke verken loftet, kjelleren eller det ekstra soverommet, samt at jeg spiser mer enn henne. Du kan gjerne kalle dette for kjærlighet og likestilling, jeg kaller det klassisk gjerrighet.

Endret fredag kl 18:01 av Ole-Br

[Skandinav]

Har du laget flere tråder her på diskusjon.no som omhandler forhold?

[Simen1]

TS opprettet tråden 6. april og skrev sist her 7. april. Nå har det gått 11 dager med stillhet fra TS. Egentlig hadde det vært fint med flere svar, perspektiver og nye opplysninger.

[leticia]

Ole-Br skrev (14 timer siden):

Jeg er ikke interessert i at hun taper på det eller at jeg skal tjene mer på hennes innflytting enn det hun gjør på å flytte ut. Dette er gjerrig-fokus. En diskusjon om hvor fornuftig, arbeidssom og flittig jeg har vært, er absurd og her regner jeg med at hun allerede befinner seg milevis unna mitt åsyn, eller at hun har blitt smittet av meg og insisterer på å betale mindre fordi hun ikke kommer til å bruke verken loftet, kjelleren eller det ekstra soverommet, samt at jeg spiser mer enn henne. Du kan gjerne kalle dette for kjærlighet og likestilling, jeg kaller det klassisk gjerrighet.

De som har et veldig pengefokus tar gjerne ikke med i beregningen at ofte så er det damene som tar mesteparten av husarbeidet, og de tenker ikke på å kompensere henne for det. 

For egen del, da jeg flyttet inn til samboer så betalte jeg halvparten hos han som det jeg leide for. Jeg har ingen interesse av å bli medeier i boligen heller, da jeg har andre prosjekter jeg vil bruke penger på. Mange av de som sammenlikner å flytte inn til samboer med hva det ville kostet å ha leid et annet sted, tar heller ikke med i beregningen at man flytter faktisk ikke inn til en utleier for å dele seng med han... 

Å ha mye mer penger handler heller ikke nødvendigvis om å ha vært "flink". Kall det heller heldig. At man har blitt utdelt med ressurser både helsemessig og intelligensmessig (og gjerne også via arv) slik at man har hatt mulighet til å få seg en god utdanning, god jobb, og investert riktig. Kanskje TS allerede har vært gift, (det er dyrt å skille seg). Har man vært flink fordi man tilfeldigvis er mann og ikke har fått kroppen sin ødelagt av hormoner, barnefødsler o.l? At man har havnet bakpå lønnsmessig pga fødsler?  Jeg blir helt oppgitt av denne tankegangen... 

I utgangspunktet så gir jeg alltid samme råd samme hvilket kjønn som flytter inn til det andre. Jeg ønsker ingen skal bli lurt. Men det bør være litt tankegang om hva man går inn i også, et kjærlighetsforhold er ikke i hovedsak en økonomisk transaksjon. Men alle bør likevel sikre seg økonomisk. Jeg syns det er en fin ordning jeg med modellen som jeg selv er en del av, at hun skal tjene like mye økonomisk på å flytte inn til ham, som det han tjener på at hun flytter inn. Ofte, som nevnt så slipper han unna mer av husarbeidet også ved at det flytter inn en dame til ham. (Men akkurat i dette forholdet så virker det faktisk ikke som han ønsker å ha en innflytter, og det må TS nesten bare innfinne seg med. Jeg skjønner veldig godt at hun ikke ønsker å flytte ut av leieleiligheten før hun er sikret å ha et sted å bo). 

[Simen1]

leticia skrev (27 minutter siden):

De som har et veldig pengefokus tar gjerne ikke med i beregningen at ofte så er det damene som tar mesteparten av husarbeidet, og de tenker ikke på å kompensere henne for det. 

Har du noe statistikk på at pengefokus og manglende verdsettelse av husarbeid henger sammen?

[Simen1]

leticia skrev (28 minutter siden):

Mange av de som sammenlikner å flytte inn til samboer med hva det ville kostet å ha leid et annet sted, tar heller ikke med i beregningen at man flytter faktisk ikke inn til en utleier for å dele seng med han... 

Her kommer vil tilbake til det jeg nevnte om at sengeaktivitet gir forventninger om rabatt på leie. Det er ikke til å stikke under en stol at dette ligger i kulturen vår og er i stor grad akseptert fra begge sider. Jeg tråkker bevisst på mange tær når jeg påpeker det. Dette er et faktum som bør fram i lyset og snakkes om - ikke ties i hjel. Etter min mening er det en ukultur at sex og penger skal ha en sammenheng. @Ole-Br nektet til og med å kommentere det.

leticia skrev (33 minutter siden):

Å ha mye mer penger handler heller ikke nødvendigvis om å ha vært "flink". Kall det heller heldig. At man har blitt utdelt med ressurser både helsemessig og intelligensmessig (og gjerne også via arv) slik at man har hatt mulighet til å få seg en god utdanning, god jobb, og investert riktig. Kanskje TS allerede har vært gift, (det er dyrt å skille seg). Har man vært flink fordi man tilfeldigvis er mann og ikke har fått kroppen sin ødelagt av hormoner, barnefødsler o.l? At man har havnet bakpå lønnsmessig pga fødsler?  Jeg blir helt oppgitt av denne tankegangen... 

Så, lang utdannelse og god innsats på jobben er ikke ærlig fortjent og personlig? Det er noe som andre bare skal høste av fordi de, kanskje ikke har tatt lang utdannelse, stått på for jobben, men satset på husarbeid og barn i stedet for? Til og med hvis disse innsatsene ble gjort før man møttes? Er det rart menn går i frivillig sølibat? Eller reiser til asia og er åpen og ærlig både med seg selv og den han kjøper sex fra om at det er en transaksjon av gjensidig nytte? Eller finner ei som deler forholds-verdier? Så reiser de hjem og blir fordømt av norske kvinner for å være ærlige.. Vi lever i en syk syk verden! Er det rart fødselstallene går mot null?

[Ole-Br]

Simen1 skrev (26 minutter siden):

Her kommer vil tilbake til det jeg nevnte om at sengeaktivitet gir forventninger om rabatt på leie. Det er ikke til å stikke under en stol at dette ligger i kulturen vår og er i stor grad akseptert fra begge sider. Jeg tråkker bevisst på mange tær når jeg påpeker det. Dette er et faktum som bør fram i lyset og snakkes om - ikke ties i hjel. Etter min mening er det en ukultur at sex og penger skal ha en sammenheng. @Ole-Br nektet til og med å kommentere det.

Så, lang utdannelse og god innsats på jobben er ikke ærlig fortjent og personlig? Det er noe som andre bare skal høste av fordi de, kanskje ikke har tatt lang utdannelse, stått på for jobben, men satset på husarbeid og barn i stedet for? Til og med hvis disse innsatsene ble gjort før man møttes? Er det rart menn går i frivillig sølibat? Eller reiser til asia og er åpen og ærlig både med seg selv og den han kjøper sex fra om at det er en transaksjon av gjensidig nytte? Eller finner ei som deler forholds-verdier? Så reiser de hjem og blir fordømt av norske kvinner for å være ærlige.. Vi lever i en syk syk verden! Er det rart fødselstallene går mot null?

Hvis din erfaring er at sengeaktivitet skal gi rabatt på leie, så er det din erfaring, ikke kulturen vår. Det høres ut som du har vært borti noen ræva damer. Du fortjener garantert bedre enn det. Men det er vel deres tær du tråkker på, ikke kulturens tær. Avvisningen er ikke fordi du provoserer.

Lang utdanning og god innsats er selvfølgelig noe man kan være stolt av, men å bruke det for å heve seg over andre, og i særdeleshet overfor en kjæreste, er rett og slett helt ute, med mindre man er sammen med ei drittkjerring. Da er forholdet allerede dysfunksjonelt og over.

[Gjest fabee...88e]

Skandinav skrev (14 timer siden):

Har du laget flere tråder her på diskusjon.no som omhandler forhold?

Nei 🤷‍♀️

 

Simen1 skrev (13 timer siden):

TS opprettet tråden 6. april og skrev sist her 7. april. Nå har det gått 11 dager med stillhet fra TS. Egentlig hadde det vært fint med flere svar, perspektiver og nye opplysninger.

Du har noen veldig rare betraktninger og jeg aner ikke hvor jeg skal begynne. Du tenker på en måte jeg ikke helt klarer forstå. Ingen behov for rabatt for sex eller husarbeid, og kunne fint betalt han flere tusen i mnd for å bo her - noe jeg ikke har råd til når jeg betaler for ett annet hus. For meg ville det vært naturlig med kontrakt og dekning av utgifter etter anbefaling fra økonomer. (Halvparten av renter, halvparten av faste utgifter til livsopphold) 

 

Hva ønsker du svar på egentlig?

 

Jeg har mer enn god nok utdannelse (300 stp) og høyere årslønn enn han, tjener mer enn nok penger til å kjøpe selv men mangler egenkapital og har ikke noe behov for å kjøpe all den tid jeg er "alene". 

 

Han har nok noen issues som gjør at samboerskap på ordentlig er uaktuelt, på denne måten kan han kippe meg ut når som helst - hvis jeg bor her-bor her så blir det brått litt vanskeligere. 

Anonymous poster hash: fabee...88e

[Simen1]

Ole-Br skrev (4 minutter siden):

Hvis din erfaring er at sengeaktivitet skal gi rabatt på leie, så er det din erfaring, ikke kulturen vår.

Jeg har ikke sagt at det er min erfaring. Det er bare en hersketeknikk du bruker for å forsøke å fordumme det jeg sier og gjøre det til noe enmanns-opplegg. Dette er et velkjent og utbredt fenomen som forklart og illustrert med både bar-situasjonen og dating-situasjonen. Les innlegget på nytt så ser du at dette handler om vår kultur og ikke personlige erfaringer.

Ole-Br skrev (7 minutter siden):

Lang utdanning og god innsats er selvfølgelig noe man kan være stolt av, men å bruke det for å heve seg over andre, og i særdeleshet overfor en kjæreste, er rett og slett helt ute, med mindre man er sammen med ei drittkjerring. Da er forholdet allerede dysfunksjonelt og over.

Vel, leser man denne tråden, eller KG for den del, så er drittkjerring-fenomenet dessverre mer en norm i vår norske kvinnekultur enn unntakstilfeller og "min uflaks" som du forsøker å koke det ned til.

[Gjest fabee...88e]

Simen1 skrev (23 timer siden):

Hvis jeg ikke har oversett noe så finnes det ikke noe sånt krav fra hans side. Hennes leilighet er helt og holdent et henne-prosjekt. Hun må få lov til å ha hobbyer på siden av forholdet deres. Også dyre eller dumme hobbyer som å ha en tom leilighet stående for å samle støv og oppbevare møbler. Såpass med frihet må man kunne forvente i et gjensidig respektfullt forhold.

Så, over til den andre saken: Hvordan de fordeler kostnader i den leiligheten de bruker felles, som et kollektiv for to. Hvis du hadde bodd i et kollektiv der leiekontrakten var sånn at én person, du, var ansvarlig for hele boligen mens de andre leietakerne bare betalte inn til deg og du formidlet leien videre, samlet, til eieren. Hadde du da godtatt og delt ut rabatter til beboerne basert på hvor dyre hobbyer de har? Er det din jobb å delfinansiere deres dyre eller dumme hobbyer? Eller bør bokostnadene fordeles etter bruk og nytte, sånn at hver enkelt står ansvarlig for sin egen privatøkonomi?

PS. Har du et ledig rom å leie ut til meg? Jeg har nemlig noen dyre hobbyer som kunne trengt ennå mer finansiering og da hadde det vært beleilig med sterkt rabatterte/subsidierte bokostnader.

Jo - det er hans krav at jeg beholder min leilighet. Jeg vil helst slippe beholde den, for å frigi mer til å bidra inn i felles husholdning. Ved å skrive en samboerkontrakt ville han kunne utføre vedlikehold på sin bolig som det er behov for, men som han ikke har råd til nå når han er alene om utgiftene. 

 

Jeg er bare her - ikke i min egen bolig. Over flere år har jeg bodd her, men hatt min egen leilighet fordi han ønsker at jeg skal behold den. For meg er det bare stress all den tid jeg fysisk oppholder meg hos han til en hver tid. 

Anonymous poster hash: fabee...88e

[Gjest ba349...883]

Det forholdet kan ta slutt.. Behold din egen bolig 

Anonymous poster hash: ba349...883

[Simen1]

Gjest fabee...88e skrev (1 time siden):

For meg ville det vært naturlig med kontrakt og dekning av utgifter etter anbefaling fra økonomer. (Halvparten av renter, halvparten av faste utgifter til livsopphold) 

Hvilke økonomer er det som anbefaler å ta bruke renteutgifter som grunnlag for utgiftsdeling? Rentekostnaden er jo sterkt avhengig av belåningsgrad. Har han nedbetalt leilighet så blir jo den kostnaden 0 for både deg og han, synes du det er like rimelig som hvis han har 80% belåningsgrad? Gjengs leie er den samme uansett belåningsgrad. Gjeng leie inkluderer normalt "full pakke" av kommunale avgifter, strøm, internett, felleskostnader, etc etc. Gjengs leie er relativt lett å undersøke i nabolaget og mye enklere enn å konstruere et monstrøst regnestykke basert på eierskap, eieform, egenkapitalandel, fluktuerende rentenivå, avgiftsnivåer osv.

Gjest fabee...88e skrev (1 time siden):

Jo - det er hans krav at jeg beholder min leilighet. Jeg vil helst slippe beholde den, for å frigi mer til å bidra inn i felles husholdning. Ved å skrive en samboerkontrakt ville han kunne utføre vedlikehold på sin bolig som det er behov for, men som han ikke har råd til nå når han er alene om utgiftene. 

Et krav fra han, ok. Da synes jeg det er naturlig at han som ønsker å beholde leiekontrakten på din leilighet overtar nettopp leiekontrakten og din leilighet. Da er den leiligheta i mine øyne et han-prosjekt. Det er jo noe du vil ut av og ikke være med på lengre. Da blir det et han-prosjekt.

Ja, jeg mener dere bør skrive samboerkonrakt som fordeler kostnadene for den leiligheta dere nå bor i rettferdig. Det enkleste er lik eierandel, altså 50/50 og dele 50/50 på alle resterende lånekostnader, kommunale avgifter, strøm etc. Men ikke bland økonomien deres mer enn det som er naturlige felles kostnader. Du må få beholde den delen av din lønn som ikke går til felles ting, på samme måte som han kan gjøre det samme. Det gir dere friheten til å kunne styre den delen av privatøkonomien uten at det blir et konflikttema når den ene vil bruke og den andre vil spare, eller det er sterk uenighet om hva dere vil bruke pengene på. F.eks du: ferier, han: båt. Bare som eksempel. Bruk deres ikke-felles del av inntekt og formue på deres individuelle utgifter som f.eks ferie og båt. Da fjerner dere det konfliktgrunnlaget. La han bruke så mye han vil av hans penger på hans prosjekter, så får du gjensidig frihet til å bruke så mye du vil, på dine prosjekter. Gjensidig frihet og respekt for den andres valg, eliminerer konfliktgrunnlag og er en billig "forsikring" for et godt og varig forhold. For hvis ting kommer i orden så går jeg jo ut i fra at du vil at forholdet skal vare lengst mulig / ut livet. Forebygging mot framtidige konflikter føles kanskje unødvendig ut før konflikten oppstår, men er et viktig bidrag til varigheten til et forhold.

Endret lørdag kl 11:15 av Simen1

[qualbeen]

Simen1 skrev (14 timer siden):

Så, lang utdannelse og god innsats på jobben er ikke ærlig fortjent og personlig?

Både utdannelse og innsats (eller mangel på innsats) er personlig, ja. 

Det utelukker allikevel ikke et betydelig element av flaks, hva gjelder lønn. Hvis du ikke liker ordet "flaks", så kan vi godt snakke om tilfeldigheter. 

Tilfeldighetene skal ha det til at jeg, etter 3-årig Bachelor kunne valse rett inn i en jobb som i dag gjør at jeg tjener bedre enn 5-årige mastergrader får innenfor (helt) andre fagfelt. 

Mine interesser korrelerer tilfeldigvis svært godt med et yrke som skriker etter folk, med lønninger deretter. Min livsledsager hadde ikke slike interesser da hun var i slutten av tenårene, men interesser seg derimot for fagområder som typisk forvaltes av det offentlige. 

Personlige valg tok vi begge. Men jeg tok ikke en utdannelse først og fremst pga lønnsnivå. Jeg måtte gjøre noe jeg trives med. Og det er strengt tatt pur flaks at jeg endte opp med å få greit betalt for dette, også!

 

(Håper det ikke ble alt for off topic)

[qualbeen]

Gjest fabee...88e skrev (13 timer siden):

Jo - det er hans krav at jeg beholder min leilighet. Jeg vil helst slippe beholde den, for å frigi mer til å bidra inn i felles husholdning. Ved å skrive en samboerkontrakt ville han kunne utføre vedlikehold på sin bolig som det er behov for, men som han ikke har råd til nå når han er alene om utgiftene. 

 

Jeg er bare her - ikke i min egen bolig. Over flere år har jeg bodd her, men hatt min egen leilighet fordi han ønsker at jeg skal behold den. For meg er det bare stress all den tid jeg fysisk oppholder meg hos han til en hver tid. 

Anonymous poster hash: fabee...88e

Ved et evnt brudd, så har du alltids mulighet til å starte på en ny leiekontrakt, et annet sted. 

Sånn sett forstår jeg ikke hvorfor du bør leie denne leiligheten. (Hadde du hatt den i din eie, hadde det nå vært så ... Da kunne du kanskje leid den ut, eksempelvis.) 

For oppbevaring av møbler og annet stæsj, så finnes det ofte langt mer adekvate og rimeligere løsninger. Leie et lagerrom, f.eks.!

Så ... nei. Jeg synes dette er en urimelig situasjon. En situasjon som gjør det økonomisk umulig for deg å kjøpe deg inn i hans eiendom. Er det det han er redd for?

Redd for å eie noe sammen? Å ikke lenger kunne ha full veto-rett? 

Håper du finner ut av det! Jeg blir ikke helt klok på dette! 🤷

[leticia]

Gjest fabee...88e skrev (21 timer siden):

Jo - det er hans krav at jeg beholder min leilighet. Jeg vil helst slippe beholde den, for å frigi mer til å bidra inn i felles husholdning. Ved å skrive en samboerkontrakt ville han kunne utføre vedlikehold på sin bolig som det er behov for, men som han ikke har råd til nå når han er alene om utgiftene. 

 

Jeg er bare her - ikke i min egen bolig. Over flere år har jeg bodd her, men hatt min egen leilighet fordi han ønsker at jeg skal behold den. For meg er det bare stress all den tid jeg fysisk oppholder meg hos han til en hver tid. 

Altså - hvorfor finner du deg i å bli tråkket på? Det er ikke opp til han hva du skal gjøre med din bolig. Men hvis han nekter deg å flytte inn til han offisielt, så blir det likevel et problem for deg. Hvor står du folkeregistrert? Du skal faktisk være folkeregistrert på det stedet du oppholder deg mest. 

Altså, jeg syns det er helt sykt at du skal sitte med en så dyr leiebolig når du samtidig fysisk bor et annet sted. 

[leticia]

Simen1 skrev (22 timer siden):

Her kommer vil tilbake til det jeg nevnte om at sengeaktivitet gir forventninger om rabatt på leie. Det er ikke til å stikke under en stol at dette ligger i kulturen vår og er i stor grad akseptert fra begge sider. Jeg tråkker bevisst på mange tær når jeg påpeker det. Dette er et faktum som bør fram i lyset og snakkes om - ikke ties i hjel. Etter min mening er det en ukultur at sex og penger skal ha en sammenheng. @Ole-Br nektet til og med å kommentere det.

Det er ikke egentlig det det er snakk om. Men at man vil betale mindre leie hvis man må dele bolig / rom med noen (som et bofellesskap) enn hvis man hadde leid stedet alene. På meg virker det som om du ser på kjærlighetsforhold som kun en økonomisk transaksjon. Vi har også kommet såpass langt nå i situasjonen, at vi har fått opplyst at TS ikke har noe ønske om å "utnytte" mannen økonomisk ved å betale lav leie, men at det blir urimelig at han krever hun skal beholde sin andre bolig og betale på den samtidig som det er forventet at hun skal betale halvdelene av utgiftene hos han. 

 

Simen1 skrev (22 timer siden):

Så, lang utdannelse og god innsats på jobben er ikke ærlig fortjent og personlig? Det er noe som andre bare skal høste av fordi de, kanskje ikke har tatt lang utdannelse, stått på for jobben, men satset på husarbeid og barn i stedet for? Til og med hvis disse innsatsene ble gjort før man møttes? Er det rart menn går i frivillig sølibat? Eller reiser til asia og er åpen og ærlig både med seg selv og den han kjøper sex fra om at det er en transaksjon av gjensidig nytte? Eller finner ei som deler forholds-verdier? Så reiser de hjem og blir fordømt av norske kvinner for å være ærlige.. Vi lever i en syk syk verden! Er det rart fødselstallene går mot null?

Var det det du greide å dra ut fra det jeg skreiv? Som nevnt så henger det ikke nødvendigvis sammen. Lang utdannelse for bruk innen det offentlige kan gi mye lavere uttelling enn en kort utdannelse innen det private. En god utdannelse og godt betalt jobb er heller ikke en garanti mot å feks havne i en bilulykke slik at man blir arbeidsufør og er "dømt" til lav inntekt resten av livet. 

Jeg får heller ikke tankegangen din til å gå opp. Du syns det er fælt at man skal "leve" på noen andre fordi man har satset på barn og husarbeid, samtidig som du ønsker at fødselsratene må opp. Tror du at kvinner gidder å få de barna som samfunnet krever hvis det betyr at de havner bakpå økonomisk fordi de har udugelige mannfolk hjemme som ikke gidder å ta tak / like stort ansvar for hjem og barn som de gjør selv, fordi hans karriere er så viktig må vite, dette har han ærlig og personlig har fortjent. (Selvsagt uten å tenke på at han ikke ville fått denne muligheten til karriereforfølgelse hvis ikke det var en kvinne der hjemme som hadde tatt mesteparten av ansvaret for hus og barn). 

Simen1 skrev (23 timer siden):

Har du noe statistikk på at pengefokus og manglende verdsettelse av husarbeid henger sammen?

Ikke direkte. Men det er endel statistikk på at kvinner gjør mer husarbeid og det 3. skiftet enn det menn gjør. 

Samtidig så virker menn å være mer opptatt av penger enn det kvinner er. Det ser man feks i at menn er mer aktive i aksjemarkedet (selv om kvinner i større grad følger etter). Vi har også en undersøkelse som denne som sier noe om reaksjonen for menn når kvinner tjener mer enn dem. 

Studie: Menn er misfornøyde når konene tjener mer enn dem | ABC Nyheter

Endret i går, 07:42 av leticia
skrivefeil

[Simen1]

qualbeen skrev (10 timer siden):

Både utdannelse og innsats (eller mangel på innsats) er personlig, ja. 

Det utelukker allikevel ikke et betydelig element av flaks, hva gjelder lønn. Hvis du ikke liker ordet "flaks", så kan vi godt snakke om tilfeldigheter. 

Det spiller ingen rolle for min del om man kaller det (u)flaks eller tilfeldigheter. F.eks arv kan være i samme sjangeren. Noen har "flaks" og arver en formue tidlig i voksenlivet, akkurat når man trenger penger som mest. Andre har foreldre som ikke har noe arv å gi eller som lever til man selv ikke trenger den arven. Poenget er uansett at dette er personlige forhold som ikke en midlertidig* partner kan eller bør ta æren og pengene fra. Hverken ved (u)flaks eller hardt arbeid.

* Jeg skriver midlertidig fordi selv om 100% går inn i et forhold med positiv innstilling om at det skal vare, så vet vi av statistikk at annenhvert ekteskap ryker og at det er store mørketall på hvor mange som lever i ulykkelige ekteskap. Forhold uten giftering har sannsynligvis betydelig høyere bruddrate enn 50%. Livslange lykkelige forhold er statistisk unormalt. Derfor skriver jeg midlertidig med stjerne for utdyping.