Usikker på forholdet

[Hr Kotelett]

@Simen1 Fordi han ikke vil flytte sammen som samboere 

Det at han er så unnvikende gjør meg usikker på om han ønsker at jeg skal ha boligen fordi dette egentlig ikke er noe han er sikker på at han vil

 

 

[Gavekort]

Hvor mye har dere snakket sammen om dette? Det kan være mange årsaker til at spørsmålet om å flytte sammen ikke har kommet opp, og løsningen er ikke å stille et ultimatum.

Kan det være at han er redd for at forholdet skal endre seg? Er han redd for at han skal miste sitt private rom og egentid? Føler han at dere begge må justere forventninger til hverandre før det kan fungere?

Å flytte sammen er en big deal, og det er også ditt ansvar å berolige han med at det er et trygt valg. Å bli sur på noen som er redd er en god måte å ødelegge forholdet på.

[Gjest 46dcd...567]

Ikke vær så mye hos han. Det er en løsning 

Anonymous poster hash: 46dcd...567

[Gavekort]

  Gjest 46dcd...567 skrev (På 12.4.2025 den 8.04):

Ikke vær så mye hos han. Det er en løsning 

Anonymous poster hash: 46dcd...567

Ekspander  

"Å vise hva som skjer" er et elendig råd. Om man ikke pleier forholdet så avslutter man det.

[Femtekolonne]

  Guest fabee...88e skrev (På 6.4.2025 den 21.48):

Nja, jeg tror egentlig det for hvis han enda etter 2 år er så usikker, så er ikke forholdet det jeg trodde det var.

 

Jeg har ikke økonomi til å holde på slik som dette lengre, jeg savner å ha råd til andre ting enn utgifter slik jeg har nå når vi lever på denne måten. Det er mye mer økonomisk at jeg sier opp for begge parter, da kan jeg betale han av leien jeg betaler for å ha ett hus stående "just in case" og med all jobben det genererer. Nå betaler jeg leie der, pluss at jeg legger inn penger her for å være med å betale på strøm og kommunale avgifter i tillegg til husholdning forøvrig. Det stresser meg å leve slik, det er mange stressfaktorer i lovet man ikke får gjort noe med - men denne får man faktisk gjort noe med.

Ønsker han ikke være samboer med meg, så skal jeg heller ikke være her som en samboer slik jeg er idag. Det er jeg som taper på det her.

Anonymous poster hash: fabee...88e

Ekspander  

Hvorfor i all verden er du med å betaler for hans utgifter når du ikke bor der? Slutt med det med en gang!

[tommyb]

  Guest fabee...88e skrev (På 6.4.2025 den 22.27):

Eneste logiske forklaringen

Ekspander  

Det er ikke eneste logiske forklaringen. 
Du må ta utgangspunkt i hans situasjon for å forklare hans motvilje mot endring. 

1) Hvis sånn som dere har det nå er sånn som han vil at det skal være, så betyr det at han har det bra nå. I stedet for å tolke det som at han er usikker på forholdet, kan det tolkes som at han er fornøyd med forholdet og har det bra sammen med deg. Akkurat sånn som dere har det nå.

2) Men hvorfor ikke flytte samme da? Et forhold er ikke noe så enkelt som en trappemodell der det neste steget er å flytte sammen. Å flytte sammen er en ganske betydelig endring når man i utgangspunktet har en løsning han trives godt i. Han vet ikke hvordan du vil forandre seg i den nye situasjonen. Kanskje du tar eierskap over det han i dag har behov for å kontrollere sånn at han føler seg trygg. Kanskje han er redd for en situasjon skal komme der han ikke lenger kan beholde boligen. Folk med forskjellige personlighetstrekk (forskjellig sted på skalaen) vil ha forskjellige behov for sikkerhet rundt egen situasjon og noen kan være veldig rigide på å gjøre endringer i eget liv. Da handler det ikke om at han er usikker på deg og forholdet, men at han er usikker på verden under egne føtter. Og det er vanligere enn man skulle tro. Veldig mange er ukomfortable med endringer som kan skape problemer, og å flytte sammen er en åpenbar stor endring. Da er det ikke deg eller forholdet han er usikker på, men ringvirkningene det gir i hele livet som han ikke kan forutsi. Da er det veldig mye lettere å ha det sånn som han har det i dag. Han har deg, og du bidrar til og med ekstra økonomisk til hans stabilitet. Det er risikabelt å endre på det som er bra i dag. 

3) Gitt at han virkelig føler dette, at han har det bra sammen med deg, så vil en samtale hvor du presenterer din situasjon forhåpentligvis gjøre at han innser at det er på tide å ta dette steget. Men kanskje kan også det motsatte skje, at han får panikk for endringer og derfor ikke føler at forholdet er bra for ham lenger, og trekker seg ut. 

Det jeg sier er ikke at du skal forbli i status quo. Det jeg sier er at folk er forskjellige, og det at han ikke vil gjøre endringer ikke betyr at han er usikker på forholdet. For noen kan det tvert imot bety at de er så fornøyde med hvordan de har det at de ikke ønsker å gjøre noen endringer. Når han blir konfrontert med argumenter som "jeg har ikke råd til å ha det sånn", er det flere veier videre. Hvis du fjerner alternativet å betale for å bo to plasser, må han nødvendigvis ta et valg som medfører en endring. 

Hvis han i utgangspunktet er rigid til endringer så er det å presse ham det samme som å senke sannsynligheten for at du kan flytte inn hos ham. Så forsøk unngå en krangel, og fortell heller om hvordan det blir bedre for dere begge med mindre stress og utgifter. 

Anyway - det kan jo fortsatt være at han er usikker på forholdet men jeg bare innfører det momentet at mange rett og slett ikke ønsker å fikse på noe som allerede virker bra. Og det kan være et grunnleggende personlighetstrekk som har lite med om han synes forholdet er verd å satse på eller ikke.

Endret 12. april av tommyb
Boligheten? Jeg endrer tankerekke midt inni et ord...

[Subara]

Dere er ikke økonomisk likestilte. Han eier en bolig og du leier bolig.

Jeg synes ikke at du i denne situasjonen skal betale for å bo hos ham, bortsett fra å dele på utgifter til mat. Særlig hvis det er fordi han ikke vil bo hos deg.

Han kan være fornøyd med hvordan dere har det nå, men du er ikke det, så da må du ta det opp.

For å unngå ultimatum med enten å si opp egen leieavtale å flytte inn hos ham eller å gjøre det slutt, kan det handle om at du ikke lenger skal måtte betale for strøm og kommunale utgifter hos ham (hvis du betaler det i dag?). Rett og slett fordi du ikke har råd til det.

Han kan jo leie ut leiligheten sin, eller et rom i leiligheten og bo hos deg?

[Simen1]

Hennes leieforhold hos han bør stå i stil til hvor omfattende hun bor og leier hos han. Det er neppe likeverdig dersom hun ikke har sine ting der, så det taler jo for at hun også betaler en mindre del av den kaka. Hva som er riktig prosentsats bør dere prate om.

At man har forskjellig økonomisk utgangspunkt når man møtes bør ikke påvirke hvordan man fordeler kostnader. Noen er født med penger i ræva som det heter, eller har jobbet hardt for å skaffe formue og eie. Andre har store økonomiske kostnader, lav lønn eller rett og slett lar pengene renne ut og har aldri fokusert på formue. Økonomiske ting som skjedde før dere møttes kan ikke moralsk lastes over på den andre parten. Voksne mennesker må ta ansvar for sin egen økonomi.

Det som skjedde etter at dere ble sammen bør fordeles rettferdig etter hvordan dere faktisk deler bolig, mat osv. For alt jeg vet er det praktisk og føles rettferdig for han dersom hun betaler 50% av maten de spiser og 100% av kommunale avgifter i bytte mot at han betaler alle andre bokostnader (som antagelig er langt høyere enn de kommunale avgiftene). Hvis TS føler det er feil kostnadsfordeling så bør det kommuniseres så han får muligheten til å forklare hans syn på det. Det kan jo være flere ting hun ikke har tenkt på.

Ansvaret for leieleiligheten hviler nok 100% på henne. Den er et rent henne-prosjekt.

[Markiii]

  Simen1 skrev (På 12.4.2025 den 10.27):

Hennes leieforhold hos han bør stå i stil til hvor omfattende hun bor og leier hos han. Det er neppe likeverdig dersom hun ikke har sine ting der, så det taler jo for at hun også betaler en mindre del av den kaka. Hva som er riktig prosentsats bør dere prate om.

Ekspander  

Hun bør ikke betale noe for å bo hos ham så lenge han krever at hun beholder sin egen bolig i tillegg.

[leticia]

  Markiii skrev (På 18.4.2025 den 10.24):

Hun bør ikke betale noe for å bo hos ham så lenge han krever at hun beholder sin egen bolig i tillegg.

Ekspander  

Er det noen opplysninger her som tilsier at dette er noe han krever?

Det virker på meg som det ikke er økonomien som er hovedproblemet i dette forholdet , men kommunikasjonssvikt, og at de vil forskjellige ting med livet.

 

[Boing_80]

  Gjest fabee...88e skrev (På 6.4.2025 den 11.30):

Lang historie kort - sammen i 2 år, "bodd" sammen hele veien men begge har beholdt sine respektive boliger

 

Jeg er aldri hjemme, men betaler 15000 i mnd for boligen. Jeg ønsker bo sammen med han permanent, han er tilbakeholden.

Jeg vurderer si at enten så flyttet vi sammen, ellers dropper vi det her. Jeg er en voksen dame og går stadig å føler på at jeg kaster bort tiden min på ett forhold han ikke ønsker investere i av ulike grunner.

Jeg vet liksom ikke om jeg er på besøk eller bor her. Dvs. Jeg bor her, men jeg har ingen av tingene mine og jeg har utgiftene med den andre boligen, i tillegg til å bidra her samt vedlikehold der jeg aldri er med plenklipp, snømåking osv. Jeg leier. Han eier.

 

Det at han er så unnvikende gjør meg usikker på om han ønsker at jeg skal ha boligen fordi dette egentlig ikke er noe han er sikker på at han vil. 

Det er ingen gode argumenter for hvorfor jeg fortsatt skal beholde boligen min slik jeg ser det

Anonymous poster hash: fabee...88e

Ekspander  

Han er ikke unnvikende, det er din tolkning. Hvorfor må folk  på liv og  død  flytte sammen? Bli særboere for en periode og la  ting  utvikle seg.

[Simen1]

  Markiii skrev (På 18.4.2025 den 10.24):

Hun bør ikke betale noe for å bo hos ham så lenge han krever at hun beholder sin egen bolig i tillegg.

Ekspander  

Hvis jeg ikke har oversett noe så finnes det ikke noe sånt krav fra hans side. Hennes leilighet er helt og holdent et henne-prosjekt. Hun må få lov til å ha hobbyer på siden av forholdet deres. Også dyre eller dumme hobbyer som å ha en tom leilighet stående for å samle støv og oppbevare møbler. Såpass med frihet må man kunne forvente i et gjensidig respektfullt forhold.

Så, over til den andre saken: Hvordan de fordeler kostnader i den leiligheten de bruker felles, som et kollektiv for to. Hvis du hadde bodd i et kollektiv der leiekontrakten var sånn at én person, du, var ansvarlig for hele boligen mens de andre leietakerne bare betalte inn til deg og du formidlet leien videre, samlet, til eieren. Hadde du da godtatt og delt ut rabatter til beboerne basert på hvor dyre hobbyer de har? Er det din jobb å delfinansiere deres dyre eller dumme hobbyer? Eller bør bokostnadene fordeles etter bruk og nytte, sånn at hver enkelt står ansvarlig for sin egen privatøkonomi?

PS. Har du et ledig rom å leie ut til meg? Jeg har nemlig noen dyre hobbyer som kunne trengt ennå mer finansiering og da hadde det vært beleilig med sterkt rabatterte/subsidierte bokostnader.

Endret fredag kl 10:37 av Simen1

[Ole-Br]

  Simen1 skrev (På 12.4.2025 den 10.27):

Hennes leieforhold hos han bør stå i stil til hvor omfattende hun bor og leier hos han. Det er neppe likeverdig dersom hun ikke har sine ting der, så det taler jo for at hun også betaler en mindre del av den kaka. Hva som er riktig prosentsats bør dere prate om.

At man har forskjellig økonomisk utgangspunkt når man møtes bør ikke påvirke hvordan man fordeler kostnader. Noen er født med penger i ræva som det heter, eller har jobbet hardt for å skaffe formue og eie. Andre har store økonomiske kostnader, lav lønn eller rett og slett lar pengene renne ut og har aldri fokusert på formue. Økonomiske ting som skjedde før dere møttes kan ikke moralsk lastes over på den andre parten. Voksne mennesker må ta ansvar for sin egen økonomi.

Det som skjedde etter at dere ble sammen bør fordeles rettferdig etter hvordan dere faktisk deler bolig, mat osv. For alt jeg vet er det praktisk og føles rettferdig for han dersom hun betaler 50% av maten de spiser og 100% av kommunale avgifter i bytte mot at han betaler alle andre bokostnader (som antagelig er langt høyere enn de kommunale avgiftene). Hvis TS føler det er feil kostnadsfordeling så bør det kommuniseres så han får muligheten til å forklare hans syn på det. Det kan jo være flere ting hun ikke har tenkt på.

Ansvaret for leieleiligheten hviler nok 100% på henne. Den er et rent henne-prosjekt.

Ekspander  

Jeg synes dette er en typisk gjerrig innstilling.

Det handler ikke om å moralsk laste noen, det handler om å være raus og gi etter evne. Hvis han nekter henne å flytte inn, så tvinger han henne til å fortsette med dette unødvendige og dyre henne-prosjektet som hun ikke vil ha. Det koster 15 000 kroner.

At han skal betale ned sitt eget boliglån når det er han som eier er jo helt selvsagt. Dette bør ikke inngå i noen beregning. Han betaler til seg selv, for å eie uten gjeld. Hadde jeg vært han hadde jeg ikke krevd annet enn at hun betalte halvparten av maten, knapt nok det, hvis jeg satt godt i det og holdt dama på vent i to år.

Ønsker han særboerskap, får han si det, så hun kan dra hjem til seg selv. Da tar han de kommunale utgiftene og strømmen selv, slik hun tar sin. Og så får hun vurdere om dette er noe hun ønsker. Ser noen si man ikke skal bli sure på redde folk her, men man kan bli sur på folk som ikke kommuniserer klart. Hadde aldri orket noe lignende.

Endret fredag kl 15:35 av Ole-Br

[Gavekort]

  Ole-Br skrev (På 18.4.2025 den 10.59):

Jeg synes dette er en typisk gjerrig innstilling.

Det handler ikke om å moralsk laste noen, det handler om å være raus og gi etter evne. Hvis han nekter henne å flytte inn, så tvinger han henne til å fortsette med dette unødvendige og dyre henne-prosjektet som hun ikke vil ha. Det koster 15 000 kroner.

Ekspander  

Vil ikke si at man er gjerrig, men snarere legger opp for et 50/50 eierskap i boligen. Disponibel kapital og inntekt er to forskjellige ting. Om partneren bidrar inn til lånet nå i form av leie og avskrivninger så er det mindre risikabelt i tilfelle samlivsbrudd enn å spare opp sine egne penger til å omsider kjøpe seg inn i boligen. Alternativet er at nedbetalingen forblir skjevfordelt og forholdet ikke er likestilt.

Det er ikke noe i veien med å være raus, men i et likestilt forhold så skal bidrag være proporsjonalt med inntekt, og felles eie skal ha felles bidrag. Den rausheten kan fort komme med en drøss av forpliktelser og skjelett i skapet.

Endret fredag kl 11:23 av Gavekort

[Simen1]

  Ole-Br skrev (På 18.4.2025 den 10.59):

Jeg synes dette er en typisk gjerrig innstilling.

Ekspander  

Det står du helt fritt til å synes.

  Ole-Br skrev (På 18.4.2025 den 10.59):

Det handler ikke om å moralsk laste noen, det handler om å være raus og gi etter evne. Hvis han nekter henne å flytte inn, så tvinger han henne til å fortsette med dette unødvendige og dyre henne-prosjektet som hun ikke vil ha. Det koster 15 000 kroner.

Ekspander  

Raushet er bra til en viss grad. Dette opplegget er ikke bare i gråsonen mellom raushet og utnyttelse. Jeg synes det høres ut som ganske klar utnyttelse fra hennes side. Da er det ikke så greit lengre etter min mening. Hun snylter på hans bolig og spekulerer i at han skal betale for hennes bokostnader hos han. At hun har dumme og dyre hobbyer på siden er ikke hans sak. Det er ganske ubehagelig å være vitne til moralsk press for at han skal finansiere dette dumme og dyre opplegget hennes.

  Ole-Br skrev (På 18.4.2025 den 10.59):

At han skal betale ned sitt eget boliglån når det er han som eier er jo helt selvsagt. Dette bør ikke inngå i noen beregning. Han betaler til seg selv, for å eie uten gjeld. Hadde jeg vært han hadde jeg ikke krevd annet enn at hun betalte halvparten av maten, knapt nok det, hvis jeg satt godt i det og holdt dama på vent i to år.

Ekspander  

Som eneeier så skal han selvsagt betale sitt eget boliglån. Men han har en leietaker som ikke vil betale leie og atpåtil er så frekk å kreve at utleier skal betale hennes kostnader på et dyrt og dumt boligprosjekt et annet sted. Er det fordi hun har sex med han at hun forventer at han skal betale? Penger for sex? Det høres ikke greit ut for hans del å bli "framet" som horekunde og atpåtil bli utsatt for sosialt press for å betale hennes dyre og dumme hobby. Hadde jeg vært han så ville jeg følt det svært ubehagelig og kuttet kontakten. Enhver form for økonomisk ubalanse mellom to voksne mennesker som har funnet hverandre er en kilde til konflikt og forventninger om "motytelser" eller rett ut betaling for "motytelser". Holder man økonomien rettferdig så unngår man slike svært ugreie konfliktkilder.

  Ole-Br skrev (På 18.4.2025 den 10.59):

Ønsker han særboerskap, får han si det. Ser noen si man ikke skal bli sure på redde folk her, men man kan bli sur på folk som ikke kommuniserer klart. Hadde aldri orket noe lignende.

Ekspander  

Enig i det. Så vidt jeg har forstått så har han også kommunisert dette til trådstarter. Men det virker ikke som kommunikasjonen er mottatt eller gjensidig ærlig. De bør begge ta seg en lang ærlig samtale om hva de forventer, ser for seg framover og fordeler kostnader. Det er selvsagt risiko for at samtalen utvikler seg til diskusjon og konflikt. Men det hjelper ikke å skyve problemene foran seg av konfliktskyhet. Da tårner bare problemene seg opp og smellen blir desto større.

[Simen1]

  Gavekort skrev (På 18.4.2025 den 11.19):

Vil ikke si at man er gjerrig, men snarere legger opp for et 50/50 eierskap i boligen. Disponibel kapital og inntekt er to forskjellige ting. Om partneren bidrar inn til lånet nå i form av leie og avskrivninger så er det mindre risikabelt enn å spare opp sine egne penger til å omsider kjøpe seg inn i boligen. Alternativet er at nedbetalingen forblir skjevfordelt og forholdet ikke er likestilt.

Ekspander  

50/50 eierskap er en helt grei løsning. Men hvis kapitalen ikke er tilstede så er også et rent leieforhold hos eieren også en helt grei løsning så fremt man kommer fram til en leiepris som står i stil til bruk og råderett (%) over leiligheten og gjengs leie. Hvis ikke disse bitene er på plass så får man et økonomisk misforhold som både er en kilde til konflikt og forventninger om andre typer motytelser og fra motsatt side: en ubehagelig press (om så fra seg selv) fra å yte motytelser i takknemmelighet over økonomisk fordelsbehandling.

Hypotetisk kan man jo tenke seg om den økonomiske balansen ville vært likt om mannen delte leiligheten med en kamerat.

Vi kjenner vel alle til den klassiske problemstillingen der en mann på spanderer en drink i baren og føler en forventning om at hun mp snakke med han en stund som takk for drinken, eller mannen spanderer et restaurantmåltid på date og dama føler en forventning om at hun må yte noe mer i retur. Takker hun for maten og går sin vei så kan det utløse dårlig samvittighet.

[Simen1]

  Gavekort skrev (På 18.4.2025 den 11.19):

Det er ikke noe i veien med å være raus, men i et likestilt forhold så skal bidrag være proporsjonalt med inntekt, og felles eie skal ha felles bidrag.

Ekspander  

Hvorfor proporsjonalt med inntekten i stedet for rett og slett likt bidrag?

Jeg tenker at inntekt er et resultat av utdannelse, innsats i karrieren og sånne ting. Hvorfor skal en partner som kom inn for 2 år siden ta æren og belønningen for den innsatsen partneren hennes har gjort opp gjennom et helt liv? Bør hun ikke være ansvarlig for å skaffe seg sin egen utdannelse og karriere hvis hun vil ha høy lønn? Bør hun ikke ha ansvar for å legge seg opp formue selv hvis hun vil kjøpe seg inn? Jeg skjønner bare ikke grunnlaget for moraliseringen av freeriding?

[Gavekort]

  Simen1 skrev (På 18.4.2025 den 11.43):

Hvorfor proporsjonalt med inntekten i stedet for rett og slett likt bidrag?

Ekspander  

Om inntekt er relativt lik så kan det funke greit. Men om du ser på inntekt som mitt og ditt så har man i utgangspunktet ganske store spenninger om penger i forholdet, og begynner å tenke på hvem som gjør hva og hvordan man skal verdsette dette i kroner og øre.

Min foretrukne modell er å ha felleskonto med faste trekk fordelt proporsjonalt med inntekt. Resten av inntekten er til individet sin disposisjon. Jeg vet det er forhold der alt går til en felles konto, og personlig forbruk er en lik fast sum fordelt tilbake.

Endret fredag kl 12:11 av Gavekort

[Simen1]

  Gavekort skrev (På 18.4.2025 den 12.05):

  Simen1 skrev (På 18.4.2025 den 11.43):

Hvorfor proporsjonalt med inntekten i stedet for rett og slett likt bidrag?

Ekspander  

Om inntekt er relativt lik så kan det funke greit.

Ekspander  

Hva mener du med at det kan fungere greit hvis inntekten er relativt lik? Hvis inntekten er relativt lik så er det jo ingen proporsjonalitet å ta justere bidraget ut fra.

Hypotetisk: Hvis A har lang utdannelse og gjort flott karriere takket være enorm innsats, mens B har null og niks og aldri løftet en finger men har blitt tildelt en nav-tiltaksjobb. Hvorfor skal B freeloade inntekt fra A? Hva om freeloaderen B er mann og karrierepersonen A er kvinne? Stiller det seg likt da? Hva er incentivet for å ta lang utdannelse og stor innsats i arbeidslivet hvis man kan freeloade seg til de samme økonomiske fordelene? Synes du dette er like respektable veier til inntekt?

 

[Simen1]

  Gavekort skrev (På 18.4.2025 den 12.05):

Men om du ser på inntekt som mitt og ditt så har man i utgangspunktet ganske store spenninger om penger i forholdet

Ekspander  

Jeg ser på utdannelse, innsats i arbeidslivet og karrierevei i kanskje tiår før man møter en (muligens midlertidig) partner som noe mitt og ditt. Det samme gjør jeg med formuebygging.

Igjen, hvorfor skal man ikke "stilles til ansvar for" sin egen utdannelse, karrierevei og privatøkonomiske styring?

Incentivet for å skaffe seg en partner skal ikke være å skaffe sitt eget private NAV-kontor og sugardaddy å melke for penger. Inventivet skal / bør jo være kjærlighet.

Endret fredag kl 15:21 av Simen1