Usikker på forholdet

[Simen1]

leticia skrev (32 minutter siden):

Jeg beklager å ikke kunne gi deg et tydeligere svar på dette. Men jeg er ikke så veldig prinsippfast egentlig. Jeg hater prinsipper... - Men, jeg syns at det skal være rettferdig for begge parter. Og det vil alltid være den som flytter inn som vil være den svake parten her hvis ikke denne får lov til å kjøpe seg inn i eiendommen. 

Rettferdighet etter innfallsmetoden eller hva føler jeg her og nå-metoden er ikke særlig robust for endringer. Det gir et konfliktgrunnlag og reduserer sannsynligheten for et varig forhold. I stedet for å være prinsippløs eller kjempe mot gode prisnipper så vil jeg anbefale deg å se verdien i, og omfavne gode prinsipper.

Når det gjelder vedlikeholdsavgiftsmetoden så ser jeg en del svakheter i den. F.eks at man flytte inn til en som har null vedlikeholdsuftifter i mange år fordi leiligheten nettopp er pusset opp for et stort beløp. Da blir det vanskelig å se den kostnaden som en slags løpende avbetaling og hvorfor den nye beboeren skal være med på å avbetale utgifter fra før samboerskapet. Tilsvarende vil det fungere dårlig om man flytter inn i et renoveringsobjekt, bruker massevis av penger på oppussing, også poff blir forholdet over, og verdien har økt kun i eiers favør, for begges regning og egeninnsats. Begge disse svakhetene fikser man med gjengs leie-metoden. Ennå en svakhet med vedlikeholdsavgiftsmetoden er når egeninnsatsen blir svært forskjellig. Den ene vil gjerne bruke 100 timer egeninnsats, mens den andre vil gjerne betale en håndtverker for å gjøre samme jobben. For å finne en grei balanse så må man bli enig om en timepris for egeninnsatsen eller noe sånt. Eller rett og slett bli enige om å bidra med like mye egeninnsats og like mye penger. Men da får vi fort en situasjon der den ene sier at "jeg tar klesvasken hvis du maler den veggen" også har vi det gående om hvem som gjør mest, hva en tar for gitt av husarbeid og hvilken innsats man føler er usynlig for partneren. Dette er typiske konfliktgrunnlag, som reduserer varigheten på forhold. Hvorfor ikke bare gjøre det skikkelig med en gang og avverge slike situasjoner? Bli enige om gode rettferdige prinsipper som tåler at ting endrer seg under veis.

[Simen1]

leticia skrev (11 minutter siden):

Det er bare å ta et enkelt google søk på det. De fleste økonomer vil si at man skal betale halvdelen av renteutgiftene. Jeg er uenig i dette, ettersom jeg mener man selv må stå ansvarlig for å betale på sine egne eiendeler. Også kostnaden med å ha lån på dem.  

Jeg vil vite hvor TS har dette fra, sånn at jeg kan se resten av beregningsgrunnlaget og fordelingsprinsippene.

Enig i at eier bør opptre fullt og helt som eier og ansvarlig for eieforholdet, boliglånet osv. Men da må en også kunne beregne leie fra den som ikke eier. Leien må stå i stil både til normale leiepriser for tilsvarende boliger i samme område, og om man bor på likeverdig måte, med like mange møbler, biler, tilgang til like mange rom osv som den man deler bolig med, eller om det er en skjevfordeling.

Å koble "bobidraget" (leie) til andre ting enn nettopp leiepriser for lignende boliger (f.eks renter) mener jeg er en baker for smed-situasjon etter innfallsmetoden. Man kan ha flaks å få det til å matche, "hvis planetene i horoskopet står på riktig linje", men det kan også slå veldig urettferdig ut. Og det som funket "der og da" kan bli helt feil hvis forutsetningene forandrer seg. F.eks styringsrenta endrer seg, eier arver og betaler ned lånet, noen får helseproblemer etc etc. Derfor må man finne en metode som står seg selv om forutsetningene endrer seg.

[qualbeen]

leticia skrev (40 minutter siden):

Jo, men mitt poeng er at hvis den med mest penger krever at de skal flytte inn i hans (eller hennes) bolig, og samtidig krever en høy "leie" så er det ikke så mange penger igjen til å bygge en formue på. Den som flytter inn  med mindre penger hadde aldri "tatt seg råd" til å bo i en så dyr bolig hvis ikke det var for kjæresten vil det. Klart, man kan jo fortsette med å bare være særboere også som  et alternativ, men normalt så lønner det seg å være 2 fremfor 1. 

Godt poeng!

I et parforhold vil man innimellom bli utfordret på eget komfort-nivå. De fleste er forskjellig.

Kanskje ønsker jeg meg en mye dyrere sofa? Større TV? Å kun bruke halvparten så mye på ferier? Trenger vi egentlig to biler? Etc etc etc. 

Flere av disse utgiftene vil på en eller annen måte smitte over på partner. Ergo bør man være forsiktig med å belaste den andre for kostnader hen ikke ønsker å være en del av. Rene hobby-prosjekter, hvor jeg bruker av egne oppsparte midler, er enkelt. Standard på hus og inventar, typisk langt verre. Hvertfall hvis kan står langt fra hverandre i verdisyn.

Hvis den ene part krever en mye dyrere livsform enn den andre, så håper jeg vedkommende er villig til å ta størstedelen av regningen. Uten at jeg har noen konkret fasit på eksakt hvordan det skal gjøres. 

[leticia]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Jeg vil vite hvor TS har dette fra, sånn at jeg kan se resten av beregningsgrunnlaget og fordelingsprinsippene.

Enig i at eier bør opptre fullt og helt som eier og ansvarlig for eieforholdet, boliglånet osv. Men da må en også kunne beregne leie fra den som ikke eier. Leien må stå i stil både til normale leiepriser for tilsvarende boliger i samme område, og om man bor på likeverdig måte, med like mange møbler, biler, tilgang til like mange rom osv som den man deler bolig med, eller om det er en skjevfordeling.

Å koble "bobidraget" (leie) til andre ting enn nettopp leiepriser for lignende boliger (f.eks renter) mener jeg er en baker for smed-situasjon etter innfallsmetoden. Man kan ha flaks å få det til å matche, "hvis planetene i horoskopet står på riktig linje", men det kan også slå veldig urettferdig ut. Og det som funket "der og da" kan bli helt feil hvis forutsetningene forandrer seg. F.eks styringsrenta endrer seg, eier arver og betaler ned lånet, noen får helseproblemer etc etc. Derfor må man finne en metode som står seg selv om forutsetningene endrer seg.

En løsning kan være at man bruker samme modell som man har på det jeg beskreiv i forbindelse med vedlikeholdskostnader. At man betaler leie etter hvor mye boligen er taksert til. Altså, ikke gjengs leie, det syns jeg er litt tullete,  men hva akkurat den aktuelle boligen er verdt.

Men ja, det er så mange forskjellige forutsetninger, og varianter av mulige løsninger for det enkelte par, og den enkelte situasjonen at her må det være opp til det enkelte paret å forhandle seg frem til en løsning som funker for begge. Og hvis ikke, må man nesten enten bite i det sure eplet, og godta forutsetningene, eller gå videre i livet uten denne partneren.

[leticia]

qualbeen skrev (1 time siden):

Kanskje ønsker jeg meg en mye dyrere sofa? Større TV? Å kun bruke halvparten så mye på ferier? Trenger vi egentlig to biler? Etc etc etc. 

Haha  angående bil så var han bestemt på at vi kun trengte en bil. Da kjøpte jeg min egen alene og tok alle kostnadene på den 😂

[Simen1]

leticia skrev (28 minutter siden):

At man betaler leie etter hvor mye boligen er taksert til. Altså, ikke gjengs leie, det syns jeg er litt tullete,  men hva akkurat den aktuelle boligen er verdt.

Gjengs leie for akkurat den leiligheten, den standarden, i det strøket, den etasjen etc er jo egentlig proporsjonalt med å ta takst på akkurat den samme boligen. En tommelfingerregel er at takst = 250 * månedsleie. Da oppfatter jeg det sånn at vi er mer på bølgelengde i dette enn jeg trodde.

[leticia]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Gjengs leie for akkurat den leiligheten, den standarden, i det strøket, den etasjen etc er jo egentlig proporsjonalt med å ta takst på akkurat den samme boligen. En tommelfingerregel er at takst = 250 * månedsleie. Da oppfatter jeg det sånn at vi er mer på bølgelengde i dette enn jeg trodde.

Hvor har du denne tommelfingerregelen fra? Og deles dette på 2 etterpå? Eller er det beløpet f.eks 2.000.000 / 250 = 8000 som den som flytter inn du mener skal betale? 

Vi er nok kanskje mer enig enn uenig i spørsmålet iallefall. Jeg ønsker at det skal føles rettferdig for begge parter. Og at ingen av dem skal gå i en økonomisk felle. Det er mye snakk om disse økonomiske fellene man kan gå i, både som samboer og i andre situasjoner. Jeg syns det er fint at folk blir mer og mer bevisste på dette, slik at de unngår å havne i dem. 

[Simen1]

leticia skrev (20 minutter siden):

Hvor har du denne tommelfingerregelen fra? Og deles dette på 2 etterpå? Eller er det beløpet f.eks 2.000.000 / 250 = 8000 som den som flytter inn du mener skal betale? 

Det er en tommelfingerregel jeg har observert over tid. Sjekk boligmarkedet der du bor og se om det stemmer der.

Taksten gjelder for hele boligen og da gjelder selvsagt også tommelfingerregelen om leiepris for hele boligen. Kjøper man sammen med lik eierandel så deler man selvsagt taksten på to for å finne prisen per person, på samme måte som hvis man leier likt sammen så deler man leien på to for å finne leien per person.

leticia skrev (22 minutter siden):

Vi er nok kanskje mer enig enn uenig i spørsmålet iallefall. Jeg ønsker at det skal føles rettferdig for begge parter. Og at ingen av dem skal gå i en økonomisk felle. Det er mye snakk om disse økonomiske fellene man kan gå i, både som samboer og i andre situasjoner. Jeg syns det er fint at folk blir mer og mer bevisste på dette, slik at de unngår å havne i dem. 

Jeg ønsker også at det skal føles rettferdig for begge parter og at ingen av de skal gå i en økonomisk felle. Ja, det er fint at folk blir mer bevisst så de unngår å gå i feller.

[leticia]

Simen1 skrev (2 timer siden):

Det er en tommelfingerregel jeg har observert over tid. Sjekk boligmarkedet der du bor og se om det stemmer der.

Det stemmer bra for noen av boligene hvor jeg bor, mens for andre ikke. Det stemmer ganske bra for eget forhold,  selv om vi ligger noen hundrelapper under.

 

Simen1 skrev (2 timer siden):

Jeg ønsker også at det skal føles rettferdig for begge parter og at ingen av de skal gå i en økonomisk felle. Ja, det er fint at folk blir mer bevisst så de unngår å gå i feller.

Jeg observerer dessverre at kvinner oftere går i disse fellene, sannsynligvis fordi de er for lite opptatt av egen økonomi. Spesielt de trenger å bevisstgjøres, og jeg ser en positiv endring på det området. Men vi må også bevisstgjøre menn slik at heller ikke de blir lurt.

Så ja takk til mer økonomiforståelse til alle 😄

[knopflerbruce]

Det fornuftige her er vel at TS kjøper en eiendom selv, og betaler nada til noen annen enn banken, siden man har hver sin boenhet?

Det henger bare ikke på greip at TS skal betale for to boliger og typen (eller hva man skal kalle vedkommende) for en, når de to har tilgang til to boliger.

Ikke lest hele tråden, men det KAN være verdt å huke tak i en advokat for å undersøke om man har krav på en viss eierprosentandel i denne boligen siden man betaler for den. Regelverket er ikke så simpelt at det bare er boliglånsinnbetalinger som teller, nemlig.

[leticia]

knopflerbruce skrev (10 timer siden):

Det fornuftige her er vel at TS kjøper en eiendom selv, og betaler nada til noen annen enn banken, siden man har hver sin boenhet?

Hvis jeg ikke husker helt feil, så er tilstrekkelig EK et problem. 

[Simen1]

leticia skrev (52 minutter siden):

Hvis jeg ikke husker helt feil, så er tilstrekkelig EK et problem. 

TS skrev også at hun har høyere årslønn enn mannen. EK-kravet er 10% og man kan låne inntil 5 ganger årsinntekten. Så hvis hun kjøper seg inn med 50% i en bolig verdt 4 mill så tenger hun 200 000 i EK og en årslønn på minimum 360 000 kr for å oppfylle kravene i boliglånsforskriften. Er boligen verdt 6 mill så blir det hhv 300 000 og 540 000.

Hvis kjæresten bor i et dyrt slott så blir det selvsagt vanskeligere, men da er det kanskje også mer akseptabelt at hun kommer inn uten å betale forholdsmessig. Bor kjæresten i en lite verdt rønne på landet så blir det desto enklere for henne, selv med lav inntekt eller trygd.

[Subara]

qualbeen skrev (På 20.4.2025 den 1.24):

Ved et evnt brudd, så har du alltids mulighet til å starte på en ny leiekontrakt, et annet sted.

------

For oppbevaring av møbler og annet stæsj, så finnes det ofte langt mer adekvate og rimeligere løsninger. Leie et lagerrom, f.eks.!

 

Gjest fabee...88e skrev (På 19.4.2025 den 11.59):

Jo - det er hans krav at jeg beholder min leilighet. Jeg vil helst slippe beholde den, for å frigi mer til å bidra inn i felles husholdning. Ved å skrive en samboerkontrakt ville han kunne utføre vedlikehold på sin bolig som det er behov for, men som han ikke har råd til nå når han er alene om utgiftene.

 

Gjest fabee...88e skrev (På 19.4.2025 den 11.23):

Jeg har mer enn god nok utdannelse (300 stp) og høyere årslønn enn han, tjener mer enn nok penger til å kjøpe selv men mangler egenkapital og har ikke noe behov for å kjøpe all den tid jeg er "alene".

Han har nok noen issues som gjør at samboerskap på ordentlig er uaktuelt, på denne måten kan han kippe meg ut når som helst - hvis jeg bor her-bor her så blir det brått litt vanskeligere. 

Han vil ikke binde seg.

Du blir utnyttet.

[Simen1]

Subara skrev (1 time siden):

Han vil ikke binde seg.

Du blir utnyttet.

Hvordan kan du sette likhetstegn mellom de to? Å ha forskjellige mål og ønsker med et forhold betyr ikke at den ene utnytter den andre.

[Simen1]

Gjest fabee...88e skrev (På 19.4.2025 den 11.23):

Jeg har mer enn god nok utdannelse (300 stp) og høyere årslønn enn han, tjener mer enn nok penger til å kjøpe selv men mangler egenkapital og har ikke noe behov for å kjøpe all den tid jeg er "alene". 

Kan du forklare litt mer rundt årsaken til at du mangler egenkapital? Altså ut over at du leier for 15k/mnd. Du sitter vel igjen med en del netto etter at du har betalt husleia eller? Hvor lenge siden er det du fullførte utdannelsen? Har du stort studielån som vil redusere potensialet for boliglån?

Skjønner du er og vil være anonym, men pga anonymiteten så blir det vel også lettere å fortelle mer om din lønn, hva hans leilighet er verdt (ca-takst), EK for øyeblikket og sånne ting. Desto mer vi vet jo mer kan vi også hjelpe til med å identifisere utfordringer og løsninger.

[Subara]

Simen1 skrev (15 minutter siden):

Hvordan kan du sette likhetstegn mellom de to? Å ha forskjellige mål og ønsker med et forhold betyr ikke at den ene utnytter den andre.

Hennes mål er nok å flytte sammen, men det vil han ikke. Han er fornøyd med å ha kjæreste. Hun venter på om han vil ta forholdet videre. Samtidig må hun betale for to steder samtidig, fordi han vil det. Antagelig som ekstra sikkerhet i tilfelle det blir slutt. Hun taper økonomisk på å betale husleie på en leilighet hun ikke eier og som står tom.

Hvem utnytter hvem? Han har rett til å ha sin egen agenda, og den vil fortsette helt til hun sier stopp.

Omtrent som å være elskerinne som kan byttes ut på dagen.

Hvis hun sier opp leiligheten vil begge få bedre økonomi til løpende utgifter. Men det beste ville være om hun kjøpte sin egen leilighet slik at de blir økonomisk likestilte, men hun har ikke nok til egenkapital. Hvis hun sier opp leiligheten sin, kan disse pengene brukes til å spare til egenkapital. Hun har høyere lønn enn ektemannen, og vil antagelig raskt kunne få leie enn leilighet igjen, så skjønner ikke helt dette momentet.

Det beste er som noen skriver, å kjøpe seg inn i hans leilighet, som det finnes gode retningslinjer på og som er vanlig i dag. Men spørs om han er helt der.

Man får ikke alle nyansene i en tråd på nettet og svarene blir preget av den som svarer. Men som et tenkt tilfelle ville jeg sagt at hun blir utnyttet.

[Simen1]

Subara skrev (36 minutter siden):

Hennes mål er nok å flytte sammen, men det vil han ikke. Han er fornøyd med å ha kjæreste.

.. noe som er helt ok. Særlig ettersom han har vært åpen om at det er det han vil. Ingen skjulte agendaer eller bedragerske hemmeligheter. Som sagt, dette er et helt greit beslutningsgrunnlag for henne, så hun kan velge å utvikle eller avvikle forholdet på sin måte. Jeg ser i hvert fall ikke hvordan du kan påstå at hun blir utnyttet basert på dette. L.A.T. er en helt grei og akseptabel form for kjæresteforhold, for de som vil ha det sånn. Problemet her er at de har ulike meninger om det. Det blir for drøyt å legge skylden på en sånn uenighet bare på den ene parten og atpåtil hevde at hun utnyttes.

Jeg mistenker at han har vært redelig og ærlig, mens hun har lurt seg selv ved å tro han har noen forræderske skjulte agendaer, elskerinner eller vil dumpe henne, eller utnytte henne. Eller at han løy og ville "formes" til å følge hennes drøm og trinn-plan for forholdet. Når han egentlig var åpen og ærlig.

Da er vi atter en gang tilbake til sakens kjerne: De må kommunisere bedre. Hun må spørre hvor han vil med forholdet, han må fortsatt være ærlig, og hun må lytte bokstavelig til det han sier. Menn er ofte ærlige rett fra levra som det heter. Kvinner går oftere rundt grøten, snakker i kode og mistolker ofte menn når de tror menn oppfører seg som dem.

 

[Subara]

Simen1 skrev (15 minutter siden):

.. noe som er helt ok. Særlig ettersom han har vært åpen om at det er det han vil. Ingen skjulte agendaer eller bedragerske hemmeligheter. Som sagt, dette er et helt greit beslutningsgrunnlag for henne, så hun kan velge å utvikle eller avvikle forholdet på sin måte. Jeg ser i hvert fall ikke hvordan du kan påstå at hun blir utnyttet basert på dette. L.A.T. er en helt grei og akseptabel form for kjæresteforhold, for de som vil ha det sånn. Problemet her er at de har ulike meninger om det. Det blir for drøyt å legge skylden på en sånn uenighet bare på den ene parten og atpåtil hevde at hun utnyttes.

Jeg mistenker at han har vært redelig og ærlig, mens hun har lurt seg selv ved å tro han har noen forræderske skjulte agendaer, elskerinner eller vil dumpe henne, eller utnytte henne. Eller at han løy og ville "formes" til å følge hennes drøm og trinn-plan for forholdet. Når han egentlig var åpen og ærlig.

Da er vi atter en gang tilbake til sakens kjerne: De må kommunisere bedre. Hun må spørre hvor han vil med forholdet, han må fortsatt være ærlig, og hun må lytte bokstavelig til det han sier. Menn er ofte ærlige rett fra levra som det heter. Kvinner går oftere rundt grøten, snakker i kode og mistolker ofte menn når de tror menn oppfører seg som dem.

 

Kommunikasjonen det viktigste ja. Være ærlig med hverandre.

Feks. Jeg vil ikke at du flytter sammen med meg, men spør meg igjen om 1. år.  Kan være den ligger langt inne, for da kan forholdet ta slutt.

[Gjest fabee...88e]

Martelè skrev (På 20.4.2025 den 14.09):

Jeg hadde slått opp med deg, dessverre. Jeg kan forstå logikken din, men når noen er SÅ pushy på å invadere mitt sanktum bare fordi de vil spare penger, så går det noen alarmer. Men det er bare min unike krasse måte å se det på, hahaha

Pushy? Seriøst?

 

Etter 2 år i ett fast forhold hvor man bare oppholder seg i EN bolig fordi HAN ønsker det? 

Ja da får jeg være pushy, og glad jeg ikke har deg som partner.

En ting er å være særboere, å føre livet på den måten og at det er noe man har vært enige om fra starten. Men når man i prinsippet er samboeren, men uten "godene" det fører med seg så blir saken en helt annen. 

Anonymous poster hash: fabee...88e

[qualbeen]

Gjest fabee...88e skrev (3 timer siden):

Pushy? Seriøst?

 

Etter 2 år i ett fast forhold hvor man bare oppholder seg i EN bolig fordi HAN ønsker det? 

Ja da får jeg være pushy, og glad jeg ikke har deg som partner.

En ting er å være særboere, å føre livet på den måten og at det er noe man har vært enige om fra starten. Men når man i prinsippet er samboeren, men uten "godene" det fører med seg så blir saken en helt annen. 

Anonymous poster hash: fabee...88e

Enig med deg! Jeg hadde aldri klart å ha samvittighet til å la en kjæreste brenne av 15k i måneden på en tom leilighet.

Enten så hadde jeg solgt mitt eget, slik at man sammen kunne kjøpt noe større (med 50%-eiebrøk), eller så hadde jeg bedt henne pent om å si opp leieforholdet, og bruke en god del av de sparte midlene på å kjøpe seg inn i min bopel. 

Men det er nå meg ... vi er alle ulike. Og folk har ulike behov, verdier, syn og helt ulik prioritering. Det må vi tåle – jeg ønsker ikke at alle skal være som meg.

Men jeg forstår TS dersom hun føler at den økonomiske situasjonen kjæresten de facto setter henne i, er utåelig i lengden. Et halvt åt? Et år? No stress. Men nå har rundet to år med denne «løsningen», og han stritter fremdeles mot å justere seg! For meg: rødt lys! Før eller siden presser det seg frem et ultimatum: typen må løsne litt opp for å få beholde TS som kjæreste og samboer!