Kommentar: – Jeg elsker å ta livet av folk

[Gringorilla]

Kombucha skrev (20 timer siden):

Er ikke det også slikt AC Shadows er et gedigent eksempel på ludonarrativ dissonans? Dette kunne vært et godt poeng å få nevnt ifm. temaet.

Snikmorder eller ei, ser karakterene i spillet ut til å være vaskekte psykopater når de dreper hundrevis av samuraier og sånt (bare tenk på at halvparten av de drepte måtte ha forsørget sine tiltenkte familier og sånt). Samtidig ser jeg at historiemessig fremstår Naoe som moralsk forfinet når hun dras inn i avgjørelser om liv og død. Altså er moralsk karater viktig eller er det nett det samme som de gjør i Doom?

Slikt får meg til å flire av hvor dårlig sammenlimte slike spill er, siden "immersion" bare går ut av vinduet. Assasin's creed (for å fortsette med samme eksempelet) er jo bare et avansert draps-tetris med et skinn av moralisme. På den annen side kan man lure på om ikke slike tilnærminger støtter opp under dobbeltmoralske verdier i vår virkelige verden...

Liker det mye bedre som de eksempelvis gjør i CP 2077 hvor det er ingen som later som du er god, men derimot at det er en bitter verden ute som tester deg ut i hvor moralsk du egentlig klarer/ønsker å være.

Drap er sensasjonelt, og har alltid vært det. Drap bør ikke oppleves som en 9 til 5 kontoropplevelse for min del, da det mister sin makabre sjarm. Og det virker best når det har med vanskelige valg å gjøre, og/eller når du "finisher" en verdig og vanskelig motpart (Dark souls eller Mortal Kombat).

En ting er i hvert fall klart: ikke lat som du er moralsk når du har tenkt å spille som drapsmaskin. Det er også det John Wick forsøker å hinte oss om med sin ironi og parodiering av hevn.

En av de mer reflekterte kommentarene om spill jeg har lest på lenge. Jeg har tenkt tanken selv, uten å kunne sette ord på det slik du gjør her. Og av nettopp samme grunn synes jeg Cyberpunk virket helhetlig. Samtidig viste også valgene i Cyberpunk nettopp at det finnes nyanser og grader i moral.

[Fredrik Olimb_Gamer.no]

Kombucha skrev:

Er ikke det også slikt AC Shadows er et gedigent eksempel på ludonarrativ dissonans? Dette kunne vært et godt poeng å få nevnt ifm. temaet.

Snikmorder eller ei, ser karakterene i spillet ut til å være vaskekte psykopater når de dreper hundrevis av samuraier og sånt (bare tenk på at halvparten av de drepte måtte ha forsørget sine tiltenkte familier og sånt). Samtidig ser jeg at historiemessig fremstår Naoe som moralsk forfinet når hun dras inn i avgjørelser om liv og død. Altså er moralsk karater viktig eller er det nett det samme som de gjør i Doom?

Slikt får meg til å flire av hvor dårlig sammenlimte slike spill er, siden "immersion" bare går ut av vinduet. Assasin's creed (for å fortsette med samme eksempelet) er jo bare et avansert draps-tetris med et skinn av moralisme. På den annen side kan man lure på om ikke slike tilnærminger støtter opp under dobbeltmoralske verdier i vår virkelige verden...

Liker det mye bedre som de eksempelvis gjør i CP 2077 hvor det er ingen som later som du er god, men derimot at det er en bitter verden ute som tester deg ut i hvor moralsk du egentlig klarer/ønsker å være.

Drap er sensasjonelt, og har alltid vært det. Drap bør ikke oppleves som en 9 til 5 kontoropplevelse for min del, da det mister sin makabre sjarm. Og det virker best når det har med vanskelige valg å gjøre, og/eller når du "finisher" en verdig og vanskelig motpart (Dark souls eller Mortal Kombat).

En ting er i hvert fall klart: ikke lat som du er moralsk når du har tenkt å spille som drapsmaskin. Det er også det John Wick forsøker å hinte oss om med sin ironi og parodiering av hevn.

Interessant perspektiv. Hvis du vil utbrodere og sende et form for tilsvar i form av en kommentar så kunne vi vurdert å publisere. I så fall når du meg på [email protected].

[Fleskelars]

Boing_80 skrev:

Fleskelars skrev (9 timer siden):

Mennesket er en predator - dette har evolusjonen bestemt . Vi hadde neppe likt skytespill med en ku-hjerne .

Men evolusjonen har også gitt oss frontallapper som gjør oss i stand til å reflektere og ta bedre valg enn å handle ut fra instinkter, og der er vi forskjellige fra dyrene. Det du skriver er som hentet fra darwinismen og er farlig tankegods om det ikke blir nyansert. Det er en grunn til at filosofien diskuterer moral, valg og empati.

Alikevel hjemsøkes vi av reptilhalen 😉 . På grunn av vår kulturelle og intellektuelle side - har vi utviklet spill som blir underholdning, nettopp pga jaktinstinktet .

[Gunfreak]

Mer digg dreping i VR.

 

 

[Boing_80]

Fleskelars skrev (13 timer siden):

Alikevel hjemsøkes vi av reptilhalen 😉 . På grunn av vår kulturelle og intellektuelle side - har vi utviklet spill som blir underholdning, nettopp pga jaktinstinktet .

Det tror jeg er fordi vi har evnen til å forestille oss ting. Vi vet at det vi spiller er fantasi og blir ikke "psykotiske" fordi vi evner å skille mellom virkelighet og fantasi. Javisst har vi reptilhjernen, men har likeså utviklet tenke-og følehjernen med frontallappene som det mest kompliserte i hjernen. Gjennom mentaliseringsevnen klarer vi å forestille og der er spill gode å ha 🙂 

[Allostasis]

On 3/27/2025 at 8:40 AM, Vokteren said:

Trening gjør mester.
Hvorfor trenger man å trene på å utvikle avstumpede holdninger ?

Alt er underholdning og fiksjonelle uttrykk. Du kan bruke ordet inspirasjon, ikke trening. Men holdninger og menneskers ideologier er hva som faktisk får folk til å gjøre forferdelige handlinger, ikke fiksjonelle inntrykk de får fra spill.

Dette er vi forlengst ferdig med. Flytt til Australia hvis du elsker ideen om at fiksjonelle uttrykk i spill fører til voldelige mennesker, en total lav IQ forenkling av faktiske forhold. Det tullet vinner aldri fram her.