Gå til innhold

Kommentar: – Jeg elsker å ta livet av folk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Godt satt i perspektiv. Likte analogien til sisten.

 

LampeLars94 skrev (12 timer siden):

Savner virkelig ikke-dødelige løsninger i mange spill.

Har ingenting imot spill-vold, men det er ofte en veldig simpel løsning.

Enig. Altså, jeg elsker vold i spill, men det er latskap å ikke kunne lage bra gameplay av noe annet. Selv i spill som Mario og Astro Bot er det å slå fiender som gjelder. Og om det ikke er vold, så er det sport på et eller annet vis. Har vi ikke mer interessante gjøremål å ta av?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
zilas0 skrev (15 timer siden):

Spill er mye bedre enn ekte krig spør du meg, hvorfor kunne ikke bare nasjoner som kriger istedenfor ha hvert sitt lag som spiller (kriger) for seg og den nasjonen som taper må gi store gevinster til den nasjonen som vinner?

Hm, tror dette konseptet vil invitere til mer "krig", og hva visst en nasjon i hemmelighet oppretter en hær og angriper alle andre..

Noe av det som avskrekker nasjoner og andre utøvere til å begi seg ut i krig, er dens kostnad i alle aspekter. Enten det er menneskeliv, logistikk, utstyr, politisk og sosial kostnad. Samt hvor forferdelig og ødeleggende krig er. Men ja i et Utopi, så hadde spill vært et veldig mye bedre verktøy til å løse konfliker. Til noen jukset 😕

Lenke til kommentar

Spill er Virkelighetsflukt, enten det er å glemme virkelighetens realitet eller fordi det er gøyt å oppleve noe fiktivt. Og som mennesker har vi en tørst for å oppleve historier og inntrykk.

Ellers handler mye av poengene i denne kommentaren om Mestring. Spill er et ypperlig medium for å oppleve Mestring, på mange områder og nivåer. Enten det er å bygge en fungerende by i City Skyline, jernbane i Railroad Tycoon, bygge og forbedre produksjon i Factorio, få den beste tiden i Forza Horizon eller F1. Oi, nevnte plutselig flere "ikke voldelige" spill..

Samt at krig og vold har en stor plass i menneskets historie, som er et enda større tema. Poenget er at, spill tar fra dette aspektet ved Menneskets Natur. Men plasserer det i en fiktiv verden, som er trygg, og derfor har "voldelige" spill et så stort marked. Og det er et enkelt konsept, som også gjenspeiler Naturens voldelighet. Hvor The Circle of Life, er nettopp vold for å overleve.

Kan jo og trekke inn eksperimenter som Obedience to authority, og for eksempel Enders Game, hvor dette temaet utforskes.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
zilas0 skrev (16 timer siden):

Spill er mye bedre enn ekte krig spør du meg, hvorfor kunne ikke bare nasjoner som kriger istedenfor ha hvert sitt lag som spiller (kriger) for seg og den nasjonen som taper må gi store gevinster til den nasjonen som vinner?

Spel er underhaldning og/eller konkurranse. Om ein er president og er ute etter makt eller å rane andre er det ein heilt annan type spel som gjeld.

Lenke til kommentar
torbjornen skrev (24 minutter siden):

Spel er underhaldning og/eller konkurranse. Om ein er president og er ute etter makt eller å rane andre er det ein heilt annan type spel som gjeld.

Et tema som fortjener en dypere diskusjon.
Det er ingen tvil om at menneskesinnet er påvirkelig. Og jo yngre og mindre reflekterende, desto lettere er det å påvirke grenser og holdninger. 
Gaming er en vesentlig årsak til at y- og z-generasjonene ender opp som engstelige persilleblader eller ustrukturerte nerder med dårlig norskkunnskap.
Å forherlige /normalisere vold og drap, er egentlig å gjødsle uønskede utviklingstrekk som bryter ned et velfungerende samfunn på lang sikt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
LampeLars94 skrev (15 timer siden):

Savner virkelig ikke-dødelige løsninger i mange spill.

Har ingenting imot spill-vold, men det er ofte en veldig simpel løsning.

For såvidt enig. Skulle hatt mer av det de har i Dishonored.
Hvis jeg ikke husker feil tror jeg at jeg valgte å la rundt 40% av målene leve, for alternativ løsning var like(eller mer) tilfredsstillende.

Endret av Dudeliduu
Lenke til kommentar
Vokteren skrev (17 minutter siden):

Et tema som fortjener en dypere diskusjon.
Det er ingen tvil om at menneskesinnet er påvirkelig. Og jo yngre og mindre reflekterende, desto lettere er det å påvirke grenser og holdninger. 
Gaming er en vesentlig årsak til at y- og z-generasjonene ender opp som engstelige persilleblader eller ustrukturerte nerder med dårlig norskkunnskap.
Å forherlige /normalisere vold og drap, er egentlig å gjødsle uønskede utviklingstrekk som bryter ned et velfungerende samfunn på lang sikt.

Hver eneste generasjon er det noen som skylder på at neste generasjon blir ødelagt av hva enn de har av underholdningsmedium..
Som med alt annet er det moderasjon som er nøkkelordet. Mange jeg kjenner som er 30-50år, som også er kjernen av produktivitet i norsk arbeidsliv; som har gamet siden de var små og fremdeles gamer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
15 hours ago, LampeLars94 said:

Savner virkelig ikke-dødelige løsninger i mange spill.

Har ingenting imot spill-vold, men det er ofte en veldig simpel løsning.

Ja det var noe av det som gjorde Planescape : Torment til ett så bra spill. Du kunne spille gjennom omtrent hele spillet uten en eneste kamp. Har bedre minner fra det enn fra feks Baldurs gate spillene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er ikke det også slikt AC Shadows er et gedigent eksempel på ludonarrativ dissonans? Dette kunne vært et godt poeng å få nevnt ifm. temaet.

Snikmorder eller ei, ser karakterene i spillet ut til å være vaskekte psykopater når de dreper hundrevis av samuraier og sånt (bare tenk på at halvparten av de drepte måtte ha forsørget sine tiltenkte familier og sånt). Samtidig ser jeg at historiemessig fremstår Naoe som moralsk forfinet når hun dras inn i avgjørelser om liv og død. Altså er moralsk karater viktig eller er det nett det samme som de gjør i Doom?

Slikt får meg til å flire av hvor dårlig sammenlimte slike spill er, siden "immersion" bare går ut av vinduet. Assasin's creed (for å fortsette med samme eksempelet) er jo bare et avansert draps-tetris med et skinn av moralisme. På den annen side kan man lure på om ikke slike tilnærminger støtter opp under dobbeltmoralske verdier i vår virkelige verden...

Liker det mye bedre som de eksempelvis gjør i CP 2077 hvor det er ingen som later som du er god, men derimot at det er en bitter verden ute som tester deg ut i hvor moralsk du egentlig klarer/ønsker å være.

Drap er sensasjonelt, og har alltid vært det. Drap bør ikke oppleves som en 9 til 5 kontoropplevelse for min del, da det mister sin makabre sjarm. Og det virker best når det har med vanskelige valg å gjøre, og/eller når du "finisher" en verdig og vanskelig motpart (Dark souls eller Mortal Kombat).

En ting er i hvert fall klart: ikke lat som du er moralsk når du har tenkt å spille som drapsmaskin. Det er også det John Wick forsøker å hinte oss om med sin ironi og parodiering av hevn.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Fleskelars skrev (9 timer siden):

Mennesket er en predator - dette har evolusjonen bestemt . Vi hadde neppe likt skytespill med en ku-hjerne .

Men evolusjonen har også gitt oss frontallapper som gjør oss i stand til å reflektere og ta bedre valg enn å handle ut fra instinkter, og der er vi forskjellige fra dyrene. Det du skriver er som hentet fra darwinismen og er farlig tankegods om det ikke blir nyansert. Det er en grunn til at filosofien diskuterer moral, valg og empati.

Endret av Boing_80
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sitat

Kommentar: – Jeg elsker å ta livet av folk

"I SEE LIVING PEOPLE!!!"

image.thumb.jpeg.465cac360cb90676c991407259ba1502.jpeg

Karen, is that you? ^^

Enig, voldelige drap i spill kan være artig, men for meg spørs det på settingen. Har de fortjent det? Hvis ikke så har jeg moralske problemer med å ta livet av noen - i spill vel å merke. Jeg har prøvd begge sider i Prey (fra 2017), men den snille varianten hvor jeg hjalp alle føltes langt mer naturlig for meg.

Det er derfor jeg ikke klarer spill som Grand Theft Auto. Har ikke rørt den serien siden det andre spillet. Føler heller ikke for å prøve Hitman-serien. Doom derimot, hvor man dreper horder av demoner er helt greit. Det samme med zombie-spill, eller tilfeller hvor de ikke er mennesker lenger. Leke gærning i Dying Light synes jeg er bare gøy. Selv spilte jeg Duke Nukem 3D i 3. klasse og jeg har ikke blitt massemorder ennå til tross for diverse politikeres uttalelser.

Spill generelt for meg er virkelighetsflukt. Og valg av spill kommer an på humøret mitt. Definitivt skytespill hvis jeg er irritert og føler for å utagere på noen måte, og da i harmløse omgivelser.

Gjerne bilspill hvis jeg føler meg stresset, da jeg bare må følge med hele tiden og reagere kjapt (har prøvd rolige strategispill for å slappe av, men det fungerer IKKE for meg og jeg blir bare irritert og mer stresset!). Jeg har funnet ut at spill hvor det er go-go-GO! hele tiden til slutt brenner ut stresset, og jeg bare kjenner meg utslitt etterpå. Men da uten at resten av kroppen har tatt noen merkbar skade av det på samme måten som ekte stress gjør hvis det er noe som plager meg i hverdagen.

Og så de rolige spillene, f.eks. The Talos Principle eller andre gåteløsespill, hvis jeg vil slappe av men samtidig utfordre meg selv, men i mitt eget tempo.

Endret av PaladinNO
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...