Si hva jeg mener til eksen, eller radio silent?

[Gjest 29a1a...bc3]

Hei dere

Ble slutt mellom meg og eksen ifjor sommer (også møtte hu meg en gang på en kaffe i høst), og har egentlig ikke snakka med henne på nesten ett halvt år. I helgen så kjørte jeg tilfeldigvis forbi henne da hun tydeligvis var ute på langtur. Da jeg så hun langs veien kjente jeg på ett sinne og en bitterhet etter måten hun avslutta ting på.
Uten å gå i detalj, hun gjorde ting som såret meg dypt og ting som var moralsk uetisk.
Jeg har alltid vært altfor snill med hu, funnet meg i ting, aldri stått opp for meg selv mot urettferdighet. Men igår var jeg millimeter unna å sende en melding der jeg sa akkurat hva jeg mener. Men jeg sendte den ikke.

Jeg sitter på gjerdet fortsatt om jeg skal si noe til hu. Har så lyst, men samtidig holder jeg meg i skinnet.
Spørsmålet mitt er om dette vil føles godt å få sendt? Vil jeg føle litt av mitt sinne slippe tak hvis jeg sier akkurat hva jeg mener? Eller er stillhet en bedre "hevn" mot denne personen?

Anonymous poster hash: 29a1a...bc3

[agvg]

Vil tro det er bedre og se fremover enn og dvele med det som har skjedd. Og vil du følt deg bedre eller ville en slik melding bare gravd deg lengre ned i dritten?

[:utakt]

Hva skal komme ut av en sånn melding. Du må regne med at hun svarer. Plutselig sitter dere og krangler på meldinger. 

Prøv å heve deg over det som har skjedd, og gå videre. La det være opp til henne om hun eventuelt vil kontakte deg for å be om unnskyldning eller noe. 

[Gjest 9c441...a2e]

Kanskje skriv en melding "til eksen" uten å sende den. Ikke skriv det i chat app, bare skriv det ned i en tekstfil. Det kan hjelpe deg med å få tankene ut av hodet.

Noen personer fryder seg også når eksen reagerer med følelser, og du risikerer å gi henne dette om du sender meldingen.

Anonymous poster hash: 9c441...a2e

[iGlenn]

Vil det føles godt å sende en sånn melding? Kanskje, men hva er det du tror du oppnår med å sende henne en sånn melding et år etterpå? Det vil bare oppfattes som at du sliter med å gå videre. Selv om du ikke fikk den avslutningen du føler du fortjener vil det ikke komme noe positivt ut av å sende en sånn melding.

Som personen over skriver kan du like godt skrive ned tankene dine uten å sende dem til henne. Det kan hjelpe like mye. 

[Gjest 29a1a...bc3]

agvg skrev (3 timer siden):

Vil tro det er bedre og se fremover enn og dvele med det som har skjedd. Og vil du følt deg bedre eller ville en slik melding bare gravd deg lengre ned i dritten?

Er enig det. Men akkurat nå er jeg 'stuck in a moment you can't get out of' hvis du skjønner..
Det er det jeg lurer på. Jeg føler veldig for å endelig stå opp for meg selv. Men mulig det er kortvarig "glede"?
 

:utakt skrev (2 timer siden):

Hva skal komme ut av en sånn melding. Du må regne med at hun svarer. Plutselig sitter dere og krangler på meldinger. 

Prøv å heve deg over det som har skjedd, og gå videre. La det være opp til henne om hun eventuelt vil kontakte deg for å be om unnskyldning eller noe. 

Jeg syns hun fortjener å få høre hvor ille dette opplevdes fra min side. Slik jeg ser det nå, er hun rett og slett ikke ett godt menneske. Veldig kald og usympatisk. Kan evenuelt blokkere etter å ha sendt meldingen, for å ikke bli frista til å begynne å krangle? Hun er veldig konfliktsky egentlig, så mest typiske for henne er å ignorere slikt. Og det har hun garantert gjort mot andre hun har datet/vært involvert med, jeg kjenner hennes sanne farger nå (ikke slikt i starten).
 

Gjest 9c441...a2e skrev (2 timer siden):

Kanskje skriv en melding "til eksen" uten å sende den. Ikke skriv det i chat app, bare skriv det ned i en tekstfil. Det kan hjelpe deg med å få tankene ut av hodet.

Noen personer fryder seg også når eksen reagerer med følelser, og du risikerer å gi henne dette om du sender meldingen.

Anonymous poster hash: 9c441...a2e

Det har jeg også tenkt på. Men jeg føler det ikke er nok. Kan prøve da..
Hun er nok ikke slik, hun ville nok fått seg en liten vekker (eller er dette ønsketenkning fra min side?)
 

iGlenn skrev (2 timer siden):

Vil det føles godt å sende en sånn melding? Kanskje, men hva er det du tror du oppnår med å sende henne en sånn melding et år etterpå? Det vil bare oppfattes som at du sliter med å gå videre. Selv om du ikke fikk den avslutningen du føler du fortjener vil det ikke komme noe positivt ut av å sende en sånn melding.

Som personen over skriver kan du like godt skrive ned tankene dine uten å sende dem til henne. Det kan hjelpe like mye. 

Jeg tror det. Jeg føler hun fortjener å få høre det. Føler at hun lurte meg. PS det er ikke ett år. Hun ville absolutt møte meg en gang i oktober, og gav meg da ett håp om at vi kunne starte på nytt. Avtalte middag en uke etterpå, men den avlyste hu rett før og sa hun hadde en date med en annen. Da droppa hun meg igjen.
Har mange eksempler på hennes oppførstel, men ett viktig eksempel til: Etter å ha datet i 8 måneder ish, så introduserte hun meg for familiemedlemmene sine. Og dette SA HUN var noe hun ville vente med "til hun var sikker på dette" osv. Så da trodde jo jeg vi begynte å bli ett ordentlig par siden jeg fikk møte familien. Men neida, kort tid etterpå så avlyste hun en hjemmedate hos meg og forsvant. Ghostet meg i mange uker og så hun ikke i det hele tatt fra mai til oktober. Har enda ikke tilgitt hu for blant annet dette. Skulle ønske jeg aldri møtte dama i det hele tatt (håper faktisk hun leser dette! Du vet godt hvem du er etter å ha lest dette, og du er IKKE ett godt menneske!). 

Jeg var alltid så snill mot hu. Nå angrer jeg.

/Ts

Anonymous poster hash: 29a1a...bc3

[iGlenn]

Gjort er gjort. Min mening er fremdeles at du ikke bør kontakte henne. Uansett hvordan hun behandlet deg. Hun vil ikke endre seg uansett hva du skriver til henne. Skriv heller ned tankene på et privat notat og slett det etterhvert. 

Greia er at kvinner ofte er helt ferdig i forholdet når dem slår opp med menn. Kvinner flest går gjennom kjærlighetssorgen på slutten av forholdet, og når de gjør det er de gjerne helt ferdig med mannen. Jeg skjønner at du ikke lengter tilbake til henne, men det kan forklare noe av årsaken til at hun plutselig ghostet deg osv. 

Du kan (og vil) ikke vinne henne tilbake. Slutt derfor å bruke energi på henne. Gå heller en tur eller, som nevnt, skriv det på et notat som du sletter når du føler for det.

[Salvesen.]

Tenker det er fint å få ting ut. Sett deg ned med penn og papir og få ut følelsene, gjerne skriv brevet flere ganger til det er "rett". Så tar du ett godt steg tilbake og tenker på hva du får ut av å dele infoen med henne, hva gir det deg? Du har allerede fått det ut og ned på papir. Blir det noe bedre av å dele det? 

Svaret på det siste kan kun du svare på. Personlig mener jeg det gir lite, men å få ting ut via penn å papir. Det gir ofte mye. 

[Gjest 730b7...4b1]

Stol på meg, la det gå og ikke gjør noe som kan oppildne dette. 

Om du tilfeldigvis passerte henne på gaten, er det nærliggende å tro at dere kommer til å treffe hverandre flere ganger, og kanskje tilogmed har felles venner/bekjente. 

om du sender en sånn melding kommer følgende en eller flere av følgende ting til å skje: 
-Det blir en krangel som ikke er konstruktiv på noen som helst måte siden dere uansett ikke kommer til å bli sammen igjen
-Hun får det "sosiale overtaket" av mangel på bedre ord, og kan nå fortelle alle hun ønsker at du var "idiot" og at du sendte "slemme meldinger" osvosv lenge etter at det ble slutt
-Har dere felles venner kan hun finne på å forsøke å vende de mot deg med grunnlag av det over. (eventuelt bruke det som sympatipoeng for seg selv som i praksis fører til samme resultat)
-Du får et eller flere svar fra henne som treffer deg langt inn i brystet og hjererota og som det kan ta lang tid å glemme
 

Om du tror noen av de punktene faktisk kommer til å treffe så lar du være å sende meldingen. 
Det er kjedelig om dette går for langt og du begynner å "gjemme" deg i eget nabolag fordi det er så ubehagelig å møte exen. 
Eventuelt at du ikke gjemmer deg bort, men at lørdagskvelden på byen eller hjemme hos kompiser blir forsuret med en gang hun også dukker opp. 

Det er fremdeles mulig for det her å "blåse over", men om man fyrer oppunder slike hatfølelser over lengre tid kan det ta mange år før man klarer å leve videre. Og det bør du, ikke for hennes del men for din egen. 

Beste trikset mitt for å glemme hele greia:
-Begynn å trene
-Bruk tiden på noe moro, samme om det er å gjøre noen erobringer på kjøttmarkedet, skaffe deg en kul hobby eller noe helt annet
-Bruk tiden med gode kompiser dersom du har mulighet
-Vær sosial selv om du egentlig vil sitte alene hjemme
-Ikke drikk deg dritings før du er sikker på at du har brukt nok tid på de forrige punktene til at du er fornøyd med hvor du er i livet

Det kan ta 6 dager, uker eller månder men på et eller tidspunkt kommer du til å passere henne på nytt og merke at du er glad du kom deg unna det som tilsynelatende ville vært et dårlig forhold for dere begge fremfor å bli sur, lei deg og såret. 

Men for guds skyld, ikke send hva enn du tenker akkurat nå til henne, da blir det kun bråk, og ikke av den konstruktive typen.

 

Anonymous poster hash: 730b7...4b1

[ilpostino]

Jeg kan skjønne du har behov for å dele hva du føler, men det kommer ingenting godt ut av det. La det ligge.

[obygda]

Om du ikke kan gi noe positivt tilbake til andre mennesker så er mitt råd å gi blanke i det som har skjedd å se fremover.

Det er kun narssisister som Donald Trump som henger seg opp i hevn tanker - vil du bli en slik så værsågod - men mitt råd er å ikke melde noe negativt tilbake til eksen. Gå videre. Sliter du med tankene så skriv det ned og brenn opp papiret etterpå eller snakk med noen andre - men la eksen din være i fred for sure kommentarer og hevntanker - uansett hvor rett og riktig du mener det er...glem det!

[Kakkelfant]

Du kan være sikker på at hun har samme oppfatning om deg, "han var sånn og sånn, og jeg husker den dagen han gjorde slik og slik, osv" så du oppnår bare å åpne for en skittkasting frem og tilbake - tilgivelse er til for å både gi og få fred i sjela. Når du tilgir henne og deg selv kan du gå videre med fred og ro på innsiden.

Jeg ville ikke sagt noen ting, men forsøkt å finne noe godt å være takknemlig for (lærte hun deg kanskje noe?), og på denne måten latt det hele bygge meg opp heller enn å skulle rive meg ned.

Endret 3 timer siden av Kakkelfant

[MrMarbles]

Personlig har det vært uvurderlig å kunne fortelle eksen hva bruddet gjorde mot meg. Men tok det når bruddet skjedde. Hun var ikke klar over hvor mye det såra meg før jeg fortalte henne det. Så nå er det ingenting usagt mellom oss.

Men så er jeg en person som har lite skam. Foretrekker åpenhet framfor å holde ting inne. Det er viktig å bearbeide følelsene sine. 

Om man ikke vil ta det med henne, så er det lurt å finne noen man kan betro seg til, og fortelle akkurat hvor kjipt det var.
 

[rozon]

6 hours ago, Guest 29a1a...bc3 said:

Hei dere

Ble slutt mellom meg og eksen ifjor sommer (også møtte hu meg en gang på en kaffe i høst), og har egentlig ikke snakka med henne på nesten ett halvt år. I helgen så kjørte jeg tilfeldigvis forbi henne da hun tydeligvis var ute på langtur. Da jeg så hun langs veien kjente jeg på ett sinne og en bitterhet etter måten hun avslutta ting på.
Uten å gå i detalj, hun gjorde ting som såret meg dypt og ting som var moralsk uetisk.
Jeg har alltid vært altfor snill med hu, funnet meg i ting, aldri stått opp for meg selv mot urettferdighet. Men igår var jeg millimeter unna å sende en melding der jeg sa akkurat hva jeg mener. Men jeg sendte den ikke.

Jeg sitter på gjerdet fortsatt om jeg skal si noe til hu. Har så lyst, men samtidig holder jeg meg i skinnet.
Spørsmålet mitt er om dette vil føles godt å få sendt? Vil jeg føle litt av mitt sinne slippe tak hvis jeg sier akkurat hva jeg mener? Eller er stillhet en bedre "hevn" mot denne personen?

Anonymous poster hash: 29a1a...bc3

Ta deg sammen. 

Uansett hvordan "hun avslutta ting på" så ligger det noe i ordet avsluttet. Hun har avsluttet og du klarer ikke avslutte. I stedet så går du på et forum å spør om du skal sende, hva jeg vil betrakte som slemme, meldinger til hun som har vært voksen og tatt et valg om at livet går videre uten deg. 

Du høres ut til å faktisk ha et problem om du ikke klarer legge av deg det som skjedde for ett år siden. Dette er ditt problem og ikke hennes. Kanskje du bør vurdere å ta en prat med noen om hvordan du kan jobbe med disse følelsene før det blir et problem vi ser fortsettelsen av på forsiden til VG.

 

 

[ole_marius]

Jeg deler dette, ikke for å presse frem en reaksjon. Vi som har gått igjennom mye sorg, motstand og emosjonelt blitt brukt såret og påført mye vond, så er din reaksjon reell, men livet vil fortsette. Selv etter å ha sett min ek-kone hadde 15 menn på siden av ekteskapet + emosjonell missbruk, så har vi forpliktelse for oss selv til å bevege oss bort fra hindringer som truer vår indre fred. 

By any means, jeg er selv å vurderer hver dag å sende mail for å fremprovosere indre spenning, og vonde ting jeg har måtte lære, og gå igjennom mot min exkone. Derimot så er den intuelekte delen av meg enda bevist på at å bære på vonde ting er nok i lengden ikke sunt. I et forsøk på å rebalansere et nytt liv, så opplever jeg omsider nok indre ro til å lese en enkel bok som gir meg hver dag korte en-siders kapitler for å hjelpe til med å reflektere over opplevelsene mine.

Deler her da et kapittel, som bør gi litt til ettertanke, at det er bare i ekstreme følelsesmessige øyeblikk at vi kan rettferdiggjøre en atferd/handling. For oss rolige hjerter streber vi fortsatt etter balanse. På den ene siden har vi rett til å være såret, men på den andre siden har vi en forpliktelse til å  bevege oss bort fra hindringer som truer vår indre fred, og om det å sende da en sårende melding, er det i tråd med din den karakteren du selv identifiserer deg selv med? 

[Gjest 7b3af...913]

Start en egen tråd her på forumet. "Hva ville du sagt til eksen, men er for god til å gjøre" eller noe i den duren, og skriv alt ned der og få det ut i verden. Selvfølgelig uten private detaljer som kan av sløre deg og eksen, så oppfordre andre til å gjøre det samme.

Og vipps så er det en tråd som kan hjelpe andre å få ut frustrasjon, og noen kanskje til å se hvordan man ikke skal oppføre seg mot andre folk.

Anonymous poster hash: 7b3af...913

[disk]

7 hours ago, Guest 29a1a...bc3 said:

Jeg har alltid vært altfor snill med hu, funnet meg i ting, aldri stått opp for meg selv mot urettferdighet. Men igår var jeg millimeter unna å sende en melding der jeg sa akkurat hva jeg mener. Men jeg sendte den ikke.

Jeg sitter på gjerdet fortsatt om jeg skal si noe til hu. Har så lyst, men samtidig holder jeg meg i skinnet.
Spørsmålet mitt er om dette vil føles godt å få sendt? Vil jeg føle litt av mitt sinne slippe tak hvis jeg sier akkurat hva jeg mener? Eller er stillhet en bedre "hevn" mot denne personen?

Hevn mot hvem? Det virker som om det er du som er problemet her, kanskje du skal sende en sms til deg selv. Ikke står du opp for urettferdighet, synes det å være snill er noe du skal få noe tilbake for (nå har eg vært snill, da forventer eg dette), og du virker som du skygger unna all slags konfrontasjoner. Nå som det er slutt, har du lyst å stikke noe tilbake og håpe hun får det jævlig. 

Eg håper du er i starten av 20 årene, for det er ikke så uvanlig å være så klønete mentalt da. Ta en konfrontasjon med deg selv, ikke henne.