For mange tullefag i Norge – tid for å begrense hvem som får studere hva?

[FrihetensRegn]

ticx skrev (På 20.4.2025 den 13.20):

God bedring.

Hvorfor skal jeg betale for at andre, spesielt barn fra rike familier, skal få gratis utdanning? Da vil jeg heller ha lavere skatt og så kan man betale av egen lomme om man ønsker hlyere utdanning.

[Salvesen.]

FrihetensRegn skrev (2 minutter siden):

Hvorfor skal jeg betale for at andre, spesielt barn fra rike familier, skal få gratis utdanning? Da vil jeg heller ha lavere skatt og så kan man betale av egen lomme om man ønsker hlyere utdanning.

La meg tippe, du har lavere utdanning? 

[Salvesen.]

agvg skrev (1 time siden):

@Reg2000

Nå er det jo en reform pågang i fagskolene, vi trenger at ganske mange tar yrkesfag, når tanken at alle skal med så må jo nivået på høyere utdanning synke.

Det er langt bedre for landet at folk blir en fantastisk håndverker enn og såvitt karre til seg en eller annen bachelor på universitetet. 

 Vi har nedsnakket alt annet enn akademiske ferdigheter til den grad at folk føler seg som en taper selv om det yrket de utøver er langt viktigere enn mye annet.

Det ser ut som ting nå snur, at man finner flere måter og utdanne folk på, gjerne kombinert med arbeid.

Uten ingeniører og andre som faktisk lager prosjektene så faller behovet for håndverkerene. Mange håndverkere får en perm i hånden tilsvarende det en får fra ikea også går de ut å gjør jobben. Stort sett hele industrien fungerer slik.

[FrihetensRegn]

Salvesen. skrev (2 minutter siden):

La meg tippe, du har lavere utdanning? 

Jeg har utdanning fra høyskole (bachelor) men har aldri brukt den utenom å pynte på CV. Jeg synes egentlig det var bortkastet tid og gjorde det bare fordi jeg hadde generell studiekompetanse og var usikker på hva jeg skulle drive med. Jeg fullførte utdanningen, men ønsket ikke å jobbe med det i etterkant. Høyere utdanning burde vært for de som gjør det veldig bra akademisk og som har et klart mål. Jeg burde aldri vært der, men det er jo gratis, så hvorfor ikke. Og slik tenker nok mange, noe som tynger statsbudsjettet.

[Salvesen.]

FrihetensRegn skrev (3 minutter siden):

Jeg har utdanning fra høyskole (bachelor) men har aldri brukt den utenom å pynte på CV. Jeg synes egentlig det var bortkastet tid og gjorde det bare fordi jeg hadde generell studiekompetanse og var usikker på hva jeg skulle drive med. Jeg fullførte utdanningen, men ønsket ikke å jobbe med det i etterkant. Høyere utdanning burde vært for de som gjør det veldig bra akademisk og som har et klart mål. Jeg burde aldri vært der, men det er jo gratis, så hvorfor ikke. Og slik tenker nok mange, noe som tynger statsbudsjettet.

tynger med de 61 milliardene av ca 2000? eller 3%? 

[Reg2000]

1 hour ago, agvg said:

@Reg2000

 Vi har nedsnakket alt annet enn akademiske ferdigheter til den grad at folk føler seg som en taper selv om det yrket de utøver er langt viktigere enn mye annet.

Vi har jo ikke det. Yrkesfag har blitt snakket opp i minst 10-20 år allerede, og mange tjener jo bedre enn universitetsutdannede. Spesielt når man ser på livslønnen.

[Reg2000]

31 minutes ago, FrihetensRegn said:

Hvorfor skal jeg betale for at andre, spesielt barn fra rike familier, skal få gratis utdanning? Da vil jeg heller ha lavere skatt og så kan man betale av egen lomme om man ønsker hlyere utdanning.

Fordi gratis utdanning er en av de viktigste mulighetene folk har til å forbedre egen situasjon. Det gir en stor grad av sosioøkonomisk mobilitet som man ikke har i land uten denne muligheten.

[agvg]

Reg2000 skrev (9 minutter siden):

Vi har jo ikke det. Yrkesfag har blitt snakket opp i minst 10-20 år allerede, og mange tjener jo bedre enn universitetsutdannede. Spesielt når man ser på livslønnen.

Neppe, det har vært ett politisk mål og pushe folk over i høyere utdanning, AP hadde jo klassereisen som ett politisk løft i årtier, og det var ikke en reise med mål om og få folk til og bli tømrere.

Men nå som vi får for lite mennesker til og løse oppgavene i samfunnet bør man tenke andre måter og utdanne folk på, offentlige finansierte lærestedet bør publisere alt så det er offentlige tilgjengelige, vi må få langt bedre måter for og dokumentere kunnskap, i mange tilfeller så er veien til kunnskap viktigere enn selve kunnskapen i det norske utdanningssystemet.

 

 

[Reg2000]

3 minutes ago, agvg said:

Neppe, det har vært ett politisk mål og pushe folk over i høyere utdanning, AP hadde jo klassereisen som ett politisk løft i årtier, og det var ikke en reise med mål om og få folk til og bli tømrere.

Det var for 20 år siden. Det er lenge siden man begyne å messe om å gjør skolen "mer praktisk" og å promotere yrkesfagene. På vgs har jo yrkesfagsskolene en ekstremt mye bedre økonomi enn de studiespesialiserende.

Endret 22. april av Reg2000

[agvg]

Reg2000 skrev (Akkurat nå):

Det var for 20 år siden. Det er lenge siden man begyne å messe om å gjør skolen "mer praktisk" og å promotere yrkesfagene. 

Nå er jo faktisk selve livet en praktisk øvelse, mange unge mester snart ingenting og i en krise blir jo dette ett stort problem, dog var det nok neppe dette du hadde i tankene.

Poenget er at og pushe folk over i høyere utdanning uten at de er akademiske sterke nok er lite lønnsomt, så bør man legge lista høyere så det faktisk blir mer for de dyktigste?

Dette skal bli interessant og se hva dette ender opp i:

https://www.khrono.no/na-blir-det-utdanning-pa-masterniva-ogsa-ved-fagskolene/951946

Det skal jo være noe annet enn det som foregår på universitetene, mer næringsliverettet.

 

 

[Sjørøver]

agvg skrev (2 timer siden):

@Reg2000

Nå er det jo en reform pågang i fagskolene, vi trenger at ganske mange tar yrkesfag, når tanken at alle skal med så må jo nivået på høyere utdanning synke.

Det er langt bedre for landet at folk blir en fantastisk håndverker enn og såvitt karre til seg en eller annen bachelor på universitetet. 

 Vi har nedsnakket alt annet enn akademiske ferdigheter til den grad at folk føler seg som en taper selv om det yrket de utøver er langt viktigere enn mye annet.

Det ser ut som ting nå snur, at man finner flere måter og utdanne folk på, gjerne kombinert med arbeid.

Skal nå egentlig nivået ned? Nå skal fagskolene få tilby utdanning med samme vansklighetsgrad som bachelor og master på uni//høgskole. Jeg er spent på hvordan de skal løse dette. Jeg ser ikke helt for meg hvordan man løser det. Fagskole skal jo være mer praktisk anlagt? Jeg har studert både på høgskole og fagskole, og jeg triver mer med den jordnære tilnærmingen til fagskolene.

FrihetensRegn skrev (1 time siden):

Hvorfor skal jeg betale for at andre, spesielt barn fra rike familier, skal få gratis utdanning? Da vil jeg heller ha lavere skatt og så kan man betale av egen lomme om man ønsker hlyere utdanning.

Du bidrar ikke til å løse problemstillingen i tråden. Mange studieretninger fortjener mer finanisering, mens andre har ikke livets rett. Kanskje staten skal tilby et snevert utvalg av fag innen de områdene vi trenger folk? De utdanner jurister, økonomer, helsevesen og STEM med litt mer. Så kan folk som vil ta fancy verdiløse utdanninger gå på kristiania og lignende.

[Simen1]

Sjørøver skrev (6 timer siden):

Hva skal det gå på bekostning av?

Faget privatøkonomi bør bli 2 timer per uke gjennom hele skolegangen og gå på bekostning av:

1. 1 time nynorsk grammatikk og skriving (de timene som handler om leseforståelse bør beholdes og flyttes inn i bokmålsfaget)

2. 1 time KRLE. Etter at forkynning i skolevesenet ble forbudt så har faget mistet mye av sin dagsaktuelle og framtidsrettede stil. Det har nå blitt et historiefag. Resterende timer bør omdøpes fra fag til tema og legges under faget historie/samfunnsfag.

Uketimetabell 1-7 klasse. Jeg fant ikke 8-10 klasse i farta.

Endret 22. april av Simen1

[nVIDIAsucks]

Subara skrev (9 timer siden):

En del kvinner mangler økonomisk sans i den grad at de velger etter interesse og får jobb i lavtlønnsyrker eller i det offentlige. Da blir ikke lånekassa et billig lån. Noen må gjøre disse jobbene også.

Hva får man for å kjøre lastebil i forhold til jobben som lærer?

https://www.nrk.no/vestland/xl/skattelistene-for-2023_-dette-tjente-folk-i-yrker-som-sykepleier_-butikk_-lastebilsjafor-og-tomrer-1.17144660

Uten studiegjeld.

5. års utdannelse med studielån. Denne kvinnen er skilt med to barn og leier. Hun har ikke råd til å kjøpe egen bolig.

Hadde likt å sett lønnen satt opp i mot ingeniør eller økonom.
https://www.tekna.no/lonn-og-arbeidsvilkar/alt-om-lonn/hva-tjener-en-ingenior/

I følge artikkelen du lenker til tjente lastebilsjåføren omtrent det samme som læreren:

Sitat

Rundt 600.000 av årsinntekten kommer fra jobben som yrkessjåfør. Resten fra oppdrag som konferansier, podkast og andre ting.

Median årslønn for lastebilsjåfører er også ganske mye lavere (over 100 000 lavere) enn for lærere, så her sammenlikner du en lastebilsjåfør i øvre halvdel av lønnssjiktet med en lærer i nedre halvdel.

Kan også nevne at lærer (med godkjent utdanning) innebærer alt fra tre til seks år med utdanning. Majoriteten av dagens lærerstand har enden gamle fireårige utdanningen og er adjunkt, eventuelt med et år tilleggsutdanning slik at de er adjunkt med tilleggsutdanning. Basert på årslønnen som er nevnt i artikkelen er nok den utvalgte læreren en adjunkt, altså fireåring utdanning, med minimum 16 års ansiennitet. Om hun tar 60 studiepoeng videreutdanning vil hun automatisk bli adjunkt med tilleggsutdanning og få ca. 58 000 høyere årslønn.

Om hun tar en mastergrad vil hun automatisk bli lektor med tilleggsutdanning og få ca. 150 000 høyere årslønn.

Alle nyutdannede lærere (med noen unntak) er i dag lektor, altså mastergrad. Absolutt laveste lønn for en nyutdannet lektor uten tidligere arbeidserfaring er per i dag 614 000. Med 16 års erfaring og 60 studiepoeng tilleggsutdanning topper en lektor med tilleggsutdanning ut på 778 000. I tillegg kommer tillegg oppnådd i lokale forhandlinger og funksjonstillegg for å være kontaktlærer, sosiallærer, samlingsstyrer, it-kontakt, faggruppe leder, osv. En fagarbeider innen helse eller barnehage vil antagelig aldri kunne nå opp til start lønna for en lektor, uansett hvor mange års erfaring man måtte ha med seg eller hvor god man er.

Ja, i forhold til utdanningslengde tjener lærere dårligere enn i privat sektor. Men i forhold til andre ansatte i kommunal sektor og gjennomsnitts- og medianlønn i Norge tjener lærerne godt.

[Sjørøver]

Simen1 skrev (12 timer siden):

Faget privatøkonomi bør bli 2 timer per uke gjennom hele skolegangen og gå på bekostning av:

Det har ingenting for seg før ungdomsskolen. Norsk kan slankes en del, ja. Musikk og K&H også. REL bakes inn i samfunnsfag. Mer matte og naturfag, privatøkonomi kan sikkert bakes inn i matte for å gjøre den mer aktuell. Samfunnsfag kan ta seg av resten. Samfunnsmatte?

[Subara]

nVIDIAsucks skrev (11 timer siden):

I følge artikkelen du lenker til tjente lastebilsjåføren omtrent det samme som læreren:

Median årslønn for lastebilsjåfører er også ganske mye lavere (over 100 000 lavere) enn for lærere, så her sammenlikner du en lastebilsjåfør i øvre halvdel av lønnssjiktet med en lærer i nedre halvdel.

Kan også nevne at lærer (med godkjent utdanning) innebærer alt fra tre til seks år med utdanning. Majoriteten av dagens lærerstand har enden gamle fireårige utdanningen og er adjunkt, eventuelt med et år tilleggsutdanning slik at de er adjunkt med tilleggsutdanning. Basert på årslønnen som er nevnt i artikkelen er nok den utvalgte læreren en adjunkt, altså fireåring utdanning, med minimum 16 års ansiennitet. Om hun tar 60 studiepoeng videreutdanning vil hun automatisk bli adjunkt med tilleggsutdanning og få ca. 58 000 høyere årslønn.

Om hun tar en mastergrad vil hun automatisk bli lektor med tilleggsutdanning og få ca. 150 000 høyere årslønn.

Alle nyutdannede lærere (med noen unntak) er i dag lektor, altså mastergrad. Absolutt laveste lønn for en nyutdannet lektor uten tidligere arbeidserfaring er per i dag 614 000. Med 16 års erfaring og 60 studiepoeng tilleggsutdanning topper en lektor med tilleggsutdanning ut på 778 000. I tillegg kommer tillegg oppnådd i lokale forhandlinger og funksjonstillegg for å være kontaktlærer, sosiallærer, samlingsstyrer, it-kontakt, faggruppe leder, osv. En fagarbeider innen helse eller barnehage vil antagelig aldri kunne nå opp til start lønna for en lektor, uansett hvor mange års erfaring man måtte ha med seg eller hvor god man er.

Ja, i forhold til utdanningslengde tjener lærere dårligere enn i privat sektor. Men i forhold til andre ansatte i kommunal sektor og gjennomsnitts- og medianlønn i Norge tjener lærerne godt.

Der var jeg litt for rask. Du har virkelig oversikten!

Her er en annen oversikt over månedslønn i 350 ulike yrker. Lastebil- og trailersjåfører tjener mindre enn lærere.

Utdannelse skal lønne seg.

https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-lonna-i-over-350-yrker-6.158.1112272.79d14b86a9

Spoiler

 

[agvg]

Subara skrev (6 minutter siden):

Utdannelse skal lønne seg.

Nja, skal det? Uten noen kobling til samfunnets behov?

En mastergrad som ingen ser noen økonomisk nytte i bør jo belønnes deretter.

Endret 23. april av agvg

[Subara]

agvg skrev (18 timer siden):

Vi som samfunn har ikke råd til og utdanne folk i årevis uten at samfunnet får avkastning på investeringen. Ideen om at jo mer utdanning jo bedre helt frakoblet behov er jo en tanke som både Europa og USA har falt for,  tilgangen på folk med høyere utdanning gir helt absurde krav når man skal ansett. Mange jobber blir fylt av folk som er utrolig overkvalifisert jmf de oppgavene de skal løse, en helt meningsløst sløsing.

Utdannelse er ikke bare en investering man kan måle i kroner og ører. Samfunnet bør speile et mangfold av yrker fordi folk er forskjellige. 

Det finnes mange typer av håndverk, men bare et fåtall er nyttige. Gullsmeden er kanskje ikke like viktig som snekkeren, men skjønnhet kan være viktig for velvære/mentalt.

Men hvis drømmeutdannelsen som var vanskelig å komme inn på ikke fører til noen drømmejobb, men gjeld som man ikke klarer å betjene, er man like langt. Det er ikke professoren på utdanningen som får lide hvis studentene ikke får jobb.

Ikke alle har hode til, interesse eller talent for å bli ingeniører eller økonomier. Vi har to hjernehalvdeler.

Hva med det intellektuelle nivået i en befolkningen? Forskere fra USA sies opp.

Sitat

 

100 millioner kroner til å hente forskere til Norge

Trump har kuttet budsjetter, sagt opp ansatte og presset universiteter. Nå vil Norge lokke til seg forskere som har dårlige kår i utlandet.

https://www.nrk.no/norge/100-millioner-kroner-til-a-hente-forskere-til-norge-1.17389749

 

 

[Subara]

agvg skrev (12 minutter siden):

Nja, skal det? Uten noen kobling til samfunnets behov?

En mastergrad som ingen ser noen økonomisk nytte i bør jo belønnes deretter.

Det gjør den, hvis man ikke får jobb.

[agvg]

Subara skrev (2 minutter siden):

Det gjør den, hvis man ikke får jobb.

Tja, i offentlige saksbehandlerstillinger får du vel betalt selv din grad er helt irrelevant, er jo ett helt merkelig system. Ingen private ville ha gjort noe sånt.

[Subara]

agvg skrev (1 minutt siden):

Tja, i offentlige saksbehandlerstillinger får du vel betalt selv din grad er helt irrelevant, er jo ett helt merkelig system. Ingen private ville ha gjort noe sånt.

Ja, fordi man har bevist gjennom masteren at man har hode for problemløsning etc. Eller hvilken betydning den har  i praksis. Man får ikke brukt kompetansen eller utdannelsen sin av å videresende mail.

Eller man kan undervise😉  Avhengig av hvor snever eller spesialisert fagkretsen er.

Uansett blir det du jobber med som oftest forskjellig fra masteren.

Man må tilpasse seg og fornye kunnskapen gjennom arbeidslivet i tråd med behov og utvikling.

Men verst for den ufaglærte arbeidsstokken som ikke får kurs, de som må gjøre jobbene som ingen vil ha. Automatiseringen og maskinene har ikke tatt over helt ennå.