For mange tullefag i Norge – tid for å begrense hvem som får studere hva?

[Sjørøver]

Krig og fred skrev (1 time siden):

Han tar feil. Det er muligens over 20 år siden høyere utdannelse ble et krav for å jobbe i offentlig sektor, ut mot brukere. 

Jeg sjekket nå, og ser det er utdatert ja. Snakket med ei som er på alder med søsteren min rundt 2018, og hun gikk rett inn i NAV fra videregående. 

 

obygda skrev (1 time siden):

Har selv en datter som daglig klager over at skolen sløser bort tiden hennes. Hva hun kan i matte i dag klarte jeg å lære henne på 4-6 måneder under pandemien - skolen har ikke klart å ta igjen det jeg lærte min datter på 6 måneder - på 5 år!!

Det der er et ekstremt interessant tema, som garantert på diskuteres heftig om noen år med inntoget av AI. En må revurdere hva som er viktig og ikke viktig å lære seg.

 

Kassettspiller skrev (3 timer siden):

Dessverre er det en nedgang blant dem som velger realfag. Synd da STEM-utdanninger ofte krever at man har noen av programfagene for å kvalifisere seg.

Jeg tror lønnsforskjellen mellom de harde og myke fag er for liten. Det burde være vesentlig forskjell fra noen som sitter på kommunes kontor og en ingeniør i en privat foretak. Det er mange byråkrater som er alt for godt betalt.

[Krig og fred]

2 minutes ago, Sjørøver said:

Jeg sjekket nå, og ser det er utdatert ja. Snakket med ei som er på alder med søsteren min rundt 2018, og hun gikk rett inn i NAV fra videregående. 

 

 

Store organisasjoner som NAV har ansatte i mange kategorier. Så hvis de har ledig stilling som intern postbud så kommer de ikke til å kreve høyere utdannelse for akkurat det, men alle andre stillinger vil det som regel være bachelor i sosiologi eller statsvitenskap (med mindre det er en økonomi stilling e.l, da vil det være krav om master innen regnskap etc)

[FrihetensRegn]

Gratis høyere utdanning burde opphøre. Det er alt for mange som går på skole som heller kunne og burde gått rett ut i jobb eller kurs etter ungdomsskolen eller videregående.

Vi kan spare penger og senke skattene ved å gjøre det slik at høyere utdanning ikke lenger blir gratis/skattefiansiert men heller blir subsidiert litt for de som har veldig gode skussmål/karakter (men det å få 6 i Norge er ikke lenger et skussmål, det deles ut som godteri og er ikke noe som bare én elev får i skolen i året, men nok om det) eller at man betaler for det selv om man ikke gjør det bra. Det å tilbringe mange år i akademia burde ikke være en menneskerett. Det burde vært et område for de med særegne talent innen studier og da spesielt STEM.

Dette kan man finne ut av ved å begynne å teste individuelle talenter allerede i barnehagen, der de individer som viser gode tegn til forståelse for områder som for eksempel matematikk gis stadig mer utfordrende oppgaver å løse mens de som er gjennomsnittlig eller sliter får mer lek og aktiviteter som tilpasses deres nivå.

Å ha en skole eller et utdanningsløp der alle behandles likt vil føre til slike situasjoner der man ikke får utnyttet sine egenskaper i samfunnet i voksen alder.

[FrihetensRegn]

Krig og fred skrev (8 minutter siden):

Store organisasjoner som NAV har ansatte i mange kategorier. Så hvis de har ledig stilling som intern postbud så kommer de ikke til å kreve høyere utdannelse for akkurat det, men alle andre stillinger vil det som regel være bachelor i sosiologi eller statsvitenskap (med mindre det er en økonomi stilling e.l, da vil det være krav om master innen regnskap etc)

Det er god lønn i NAV og sikkert mange andre offentlige sektorer

Fra 119 til 528 ansatte med millionlønn i Nav på fem år

[leticia]

FrihetensRegn skrev (1 time siden):

Det er god lønn i NAV og sikkert mange andre offentlige sektorer

Fra 119 til 528 ansatte med millionlønn i Nav på fem år

Nav har ca 22.000 ansatte. Det betyr at 2,4 % av de som jobber i NaV har millionlønn.

For Stortingsrepresentanter som Mimir her  som har et mye kortere arbeidsår, så er andelen 100 %, altså at alle Stortingsrepresentantene tjener over millionen.

(Jeg er enig i at man bør kutte i offentlige utgifter, men samtidig så trenger man å tiltrekke folk som er villig til å jobbe som ledere i det offentlige som ville fått langt høyere lønn ved å jobbe i privat sektor i stedet for).

[Krig og fred]

2 hours ago, FrihetensRegn said:

Gratis høyere utdanning burde opphøre.

Slike utsagn er hva man i USA kaller "fuck you, got mine". Altså, at folk fra enklere kår skal være stengt ute fra høyere utdanning. 

[Simen1]

obygda skrev (13 timer siden):

Jeg synes uansett det har gått til helvete med realfagskunnskapen i samfunnet. Selv har jeg flere grader innen flere ulike fagfelt - også realfag - og ser gjerne at spesielt realfag blir styrket mye,mye mer.  Jeg er også skremt over kunnskapen i grunnskolen - hva de lærer elevene. Har selv en datter som daglig klager over at skolen sløser bort tiden hennes. Hva hun kan i matte i dag klarte jeg å lære henne på 4-6 måneder under pandemien - skolen har ikke klart å ta igjen det jeg lærte min datter på 6 måneder - på 5 år!!! Det er faktisk sant!! Hun hadde egentlig elendige elendige kunnskaper før pandemien og lå i rød gruppe med støtteundervisning - så kom pandemien og vipps var hun den beste eleven i klassen. 

Det sies av og til at lærere er et litt spesielt miljø, ikke akkurat noe gjennomsnitt av befolkninga. Et ekkokammer om man vil. Dette ekkokammeret er ikke veldig utpreget ekkokammer sånn man ser for seg, men mer diffust. Kanskje lærerkultur er mer riktig ord. Uansett, dette miljøet rådfører seg ofte med seg selv når det skal utvikle seg. De er jo toppen av fagkompetanse på utdanning så de skal jo vite best og få råderett til å utforme skoleverket på alle nivåer slik de mener det bør. Utenforstående, f.eks politikere, blir fort slått ned som "forslag uten rot i faglig bakgrunn". På sett og vis forståelig, men over tid så har det dannet seg en kultur, lærerkulturen, som enten tiltrekker unge mennesker til å søke seg til eller frastøter. Det går liksom i arv, bare ikke via DNA.

Poenget er at lærerkultur-kammeret har gått langt i sitt eget spor med for lite eksterne korreksjoner av kursen. Derfor er realfag for svakt nå. Derfor er f.eks hverken privatøkonomi eller data egne fag ennå. Derfor har de store debattene i lærermiljøet de siste 50 år gått på om det skal være ett eller to religionsfag, ett eller to norske skriftspråkfag, hvor mye engelsk det skal være, uketimer, regler for klassestørrelser, støtteundervisning osv. Dette er lærermiljøets boble som de er veldig komfortabel i. Å røske litt i hele miljøer og tilpasse undervisningen til ting lærerne ikke er flinke med fra før, kan virke skremmende og farlig for dem. Det vil bli møtt med mye motstand og sables ned med påstander om "ufaglig begrunnet forslag". For i deres miljø er faglig begrunnet = lærerbobla.

[Simen1]

FrihetensRegn skrev (12 timer siden):

Gratis høyere utdanning burde opphøre. Det er alt for mange som går på skole som heller kunne og burde gått rett ut i jobb eller kurs etter ungdomsskolen eller videregående.

 Absolutt ikke. Høyt utdannede er verdifulle for samfunnet. Men det må være riktig etterspurt utdannelse, ikke utdanninger som ikke blir brukt. Som nasjon bør vi maksimere antall arbeidere med høy utdannelse og tilhørende høyt lønnede jobber. Det hever nasjonen vår (på bekostning av andre nasjoner som da vil måtte ta flere lavtlønte jobber).

[obygda]

Simen1 skrev (15 minutter siden):

 Absolutt ikke. Høyt utdannede er verdifulle for samfunnet. Men det må være riktig etterspurt utdannelse, ikke utdanninger som ikke blir brukt. Som nasjon bør vi maksimere antall arbeidere med høy utdannelse og tilhørende høyt lønnede jobber. Det hever nasjonen vår (på bekostning av andre nasjoner som da vil måtte ta flere lavtlønte jobber).

Vi trenger defintivt høyt utdannende i Norge. Men vi kan ikke fortsette å utdanne alle til master i alle mulige fag. Det er stor forskjell på utdanningene og innenfor enkelte områder så fremstår masteren bare som et påskudd for høyere lønn i en lønnskamp. Jeg har blitt undervist av rakketforskere ved nasa - og det var veldig befriende å høre at uansett hvor vanskelig ting var - så var undervisningen lagt opp for at studentene skulle klare seg gjennom det. Og jeg tror vi må tørre å utfordre oss mer i Norge. Mao vi må få på plass undervisning på høyt nivå og støtte opp under de som går den vanskelige veien - ikke premiere folk som velger enkle løsninger opp gjennom videregående og så hopper over på en enkel master. Og vi trenger folk som er opptatt av å levere - ikke bare være tilstede.  I mitt arbeide ser jeg nå generasjon Z er veldig opptatt av det sosiale og hva de kan få igjen - ikke så mye med hva de kan bidra med. Denne generasjonen er skapt av det utdanningssystemet vi har hatt de siste 20 år - og jeg er bekymret for fremtiden.

[Sjørøver]

obygda skrev (2 timer siden):

Jeg har blitt undervist av rakketforskere ved nasa - og det var veldig befriende å høre at uansett hvor vanskelig ting var - så var undervisningen lagt opp for at studentene skulle klare seg gjennom det. Og jeg tror vi må tørre å utfordre oss mer i Norge. Mao vi må få på plass undervisning på høyt nivå og støtte opp under de som går den vanskelige veien - ikke premiere folk som velger enkle løsninger opp gjennom videregående og så hopper over på en enkel master. Og vi trenger folk som er opptatt av å levere - ikke bare være tilstede.

Kan du utdype? Jeg er enig i at det premieres for lite med de harde fag. Bør vi ha større lønnsforskjeller i Norge? 

 

obygda skrev (2 timer siden):

mitt arbeide ser jeg nå generasjon Z er veldig opptatt av det sosiale og hva de kan få igjen - ikke så mye med hva de kan bidra med. Denne generasjonen er skapt av det utdanningssystemet vi har hatt de siste 20 år - og jeg er bekymret for fremtiden

Jeg har en god venn som er anleggsleder i kjemisk produksjon. De har tidligere tatt inn flere lærlinger i året. Det har de vurdert å slutte med, for de krever nå så mye og kan sjeldent ansettes når de får fagbrevet. Normen før var at de fikk tilbud om jobb når de fikk fagbrev. Trenden startet visst rett før korona og ble værre etterpå. Hvordan løser man då fundamentale problemer? 

 

Simen1 skrev (3 timer siden):

Det sies av og til at lærere er et litt spesielt miljø, ikke akkurat noe gjennomsnitt av befolkninga

Jeg har 3 tanter som er lærer. Kan bekrefte dette. De er også en av to yrker der de lærer seg å klage på lønn og forholdene under utdanningen. Det andre yrket er sykepleier. Jeg synes det er morsomt hvordan lærere prøver å slå ring rundt utdanningen sin med å liksom løfte den opp som noe unikt og eget. De beste lærerene jeg har hatt har ikke vært utdannet vanlig lærer. 

[agvg]

@Sjørøver

På yrkesfag kan det se ut som nivået blir lavere og lavere, har ett barn som går på ei slik linje, er hans opplevelse representativ så er det ille.

Ved siste reform laget man brede linjer, ingen spissing første år, det er billig og drifte men ødeleggende for nivået, andre året er jo mer spisset men i følge mange så er nivået alt for lavt jmf før.

[agvg]

@Sjørøver

Hele den vestlige verden har jo falt for tanken om at jo mer utdanning jo bedre, og for og få til det må man ha plass til så mange studenter som mulig, før var universitetet forbeholdt de dyktigste, nå ser det jo ut som nivået i mange fag ikke akuratt er forbeholdt de skarpeste.

Problemet er at de som før ble en dyktig håndverker føler at han må videre, det og ha ett slikt yrke er ikke bra nok.

Så vi kan ende opp med at potensielle dyktige fagfolk ender opp med og bli f.eks en dårlig ingeniør eller noe annet med "status".

Er også ett annet aspekt ved dette, når folk i vanlige jobber/yrker begynner og føle at de er tapere i samfunnet så burde det ringe en bjelle hos de som styrer landet.

Man snakker om kunnskapsamfunnet, har vel skjelden hør snakk om at dette inkluderer noe annet enn høyere utdanning, noe som blir veldig merkelig.

I AP sin verden var jo klassereisen viktig, så suksessfull ble dette at man nå ser ned på den klassen man skulle løfte frem og opp.

Denne suksessen har jo medført helt absurde krav til utdanning for enkle jobber.

[Cascada81]

Simen1 skrev (23 timer siden):

Det sies av og til at lærere er et litt spesielt miljø, ikke akkurat noe gjennomsnitt av befolkninga. Et ekkokammer om man vil. Dette ekkokammeret er ikke veldig utpreget ekkokammer sånn man ser for seg, men mer diffust. Kanskje lærerkultur er mer riktig ord. Uansett, dette miljøet rådfører seg ofte med seg selv når det skal utvikle seg. De er jo toppen av fagkompetanse på utdanning så de skal jo vite best og få råderett til å utforme skoleverket på alle nivåer slik de mener det bør. Utenforstående, f.eks politikere, blir fort slått ned som "forslag uten rot i faglig bakgrunn". På sett og vis forståelig, men over tid så har det dannet seg en kultur, lærerkulturen, som enten tiltrekker unge mennesker til å søke seg til eller frastøter. Det går liksom i arv, bare ikke via DNA.

Poenget er at lærerkultur-kammeret har gått langt i sitt eget spor med for lite eksterne korreksjoner av kursen. Derfor er realfag for svakt nå. Derfor er f.eks hverken privatøkonomi eller data egne fag ennå. Derfor har de store debattene i lærermiljøet de siste 50 år gått på om det skal være ett eller to religionsfag, ett eller to norske skriftspråkfag, hvor mye engelsk det skal være, uketimer, regler for klassestørrelser, støtteundervisning osv. Dette er lærermiljøets boble som de er veldig komfortabel i. Å røske litt i hele miljøer og tilpasse undervisningen til ting lærerne ikke er flinke med fra før, kan virke skremmende og farlig for dem. Det vil bli møtt med mye motstand og sables ned med påstander om "ufaglig begrunnet forslag". For i deres miljø er faglig begrunnet = lærerbobla.

Det er ikke lærerne som bestemmer fagsammensetning og hva det skal undervises i, men politikerne gjennom Utdanningsdirektoratet. Disse utformer læreplaner som lærerne er pliktige til å følge i årsplaner og undervisning. Lærerne kan til en viss grad bestemme hvordan undervisningen skal legges opp, men undervisningen må fortsatt være i henhold til læreplanen i det enkelte fag.

Lærerorganisasjonene kan komme med innspill på åpne høringer, men det kan jo også du og jeg. Det betyr jo ikke at de/vi bestemmer noe i den sammenhengen. Den jevne lærer bestemmer lite eller ingenting av alt du ramser opp.

[obygda]

Generasjonen som vokser opp nå viser jo også klare tegn på fallende IQ og psykiske utfordringer.

Hva det skyldes skal være usagt - men jeg har jo sett at det har vært en del reformer på slutten av 1990 tallene i skolen som gjorde at studenter kunne velge bort vanskelige fag på veien til høyerer utdannelse. Jeg tror rett og slett vi har ødelagt en generasjon eller to ved å sy puter under armene på våre barn

https://www.forskersonen.no/barn-og-ungdom-helse-kronikk/fallende-iq-og-flere-psykiske-helseplager-er-gen-z-den-fortapte-generasjonen/2363941

 

[Simen1]

Cascada81 skrev (8 timer siden):

Det er ikke lærerne som bestemmer fagsammensetning og hva det skal undervises i, men politikerne gjennom Utdanningsdirektoratet. Disse utformer læreplaner som lærerne er pliktige til å følge i årsplaner og undervisning. Lærerne kan til en viss grad bestemme hvordan undervisningen skal legges opp, men undervisningen må fortsatt være i henhold til læreplanen i det enkelte fag.

Lærerorganisasjonene kan komme med innspill på åpne høringer, men det kan jo også du og jeg. Det betyr jo ikke at de/vi bestemmer noe i den sammenhengen. Den jevne lærer bestemmer lite eller ingenting av alt du ramser opp.

Nettopp, men hvem sitter i utdannindsdirektoratet? Hvem har i praksis innspill? Det er PPT, fylkers utdanningsetater osv. I all hovedsak folk med bakgrunn fra læreryrket, spesialpedagogikk osv.

Det var ikke meningen å ramme inn lærerne som et klart definert og lukket ekkokammer. Tvert i mot prøvde jeg å fortelle at det er et mer løselig og diffust lærermiljø.

[agvg]

obygda skrev (7 timer siden):

Generasjonen som vokser opp nå viser jo også klare tegn på fallende IQ og psykiske utfordringer.

Hva det skyldes skal være usagt - men jeg har jo sett at det har vært en del reformer på slutten av 1990 tallene i skolen som gjorde at studenter kunne velge bort vanskelige fag på veien til høyerer utdannelse. Jeg tror rett og slett vi har ødelagt en generasjon eller to ved å sy puter under armene på våre barn

https://www.forskersonen.no/barn-og-ungdom-helse-kronikk/fallende-iq-og-flere-psykiske-helseplager-er-gen-z-den-fortapte-generasjonen/2363941

 

Vel, samfunnet har blitt mindre fritt, de som ikke passer inn i den norske A4 modellen sliter. i og med de som bestemmer stort sett kommer fra høyere utdanning så verdenen blir tolket inn i deres forståelse.

Det blir stadig mer formelt, selv enkle jobber fylles opp med krav, uten at dette har noen spesiell god begrunnelse, eller gir noen verdiøkning for samfunnet.

Noen ungdommer vil bare ut og jobbe, samfunnet er opptatt av og forhindre dette på alle måter av en eller annen magisk grunn. Real kompetanse har vi ikke noe system for og formalisere, i Norge er ikke kunnskapen viktig med mindre den har kommet ut av opplæringssytemet så A4 som mulig.

[Sjørøver]

Nok ett offer for feil utdannelse her. Fikk den tilsendt av svigerfar, var ganske lang så jeg kuttet den ned en del :
 

Sett utenfra er det lett å anta – eller tro – at alle har jobb, alle har inntekt, alle har orden i sysakene. Men Kvithyll Sjursen er ikke en av dem. Hun har søkt over 100 jobber.

– Hvis jeg skal spørre meg selv, hvorfor akkurat jeg ikke får jobb, så har jeg ikke et godt svar, sier Kvithyll Sjursen.

«Jeg er 26 år og har vært jobbsøker i 5 år. Jeg har i disse årene hatt vikariater hos både sykehus, barneskole og lager, men ingen fast stilling. I 2024 sendte jeg 60 søknader innen administrasjon, design, kommunikasjon og markedsføringsstillinger rundt om i hele Rogaland. Frem til nå, februar 2025, har jeg sendt 40 søknader.»

– Det blir jo etter hvert slik at du begynner å lure. Hvorfor er det akkurat jeg som ikke får jobb?, sier hun.

– Jeg husker da jeg begynte på utdannelsen min, da fryktet jeg at det kunne bli vanskelig å få jobb. Teknologidesign og ledelse er jo en tverrfaglig utdannelse.

Da utdannelsen var unnagjort følte hun at mistanken ble forsterket.

– Jeg tror nok jeg har for lite teknisk og ingeniør-lignende kompetanse for de store selskapene her.

 

Kvithyll Sjursen tar fram telefonen og viser et regneark hun har laget. Hver eneste søknad er listet nedover med navn på stilling, med søknadsfrist, status på søknad, intervjudatoer og tilbakemeldinger på hvor langt eller kort ansettelsesprosessen har kommet. Fargekoder med rødt og grønt og gult illustrerer hvor langt hun har kommet. Det er et faktatungt regneark, som også vitner om at den som søker arbeid må ha krefter, overskudd og standhaftighet. Regnearket Kvithyll Sjursen viser er et testament over avslag etter avslag.

Hun innrømmer at noen avslag koster henne mye.

– Jeg søkte på en jobb i starten på februar og kom på intervju. På andregangsintervjuet var jeg på en omvisning og de viste meg lokalene, hvordan de jobbet, hvordan arbeidshverdagene vil bli og hvordan min rolle ville bli definert. Det er vanskelig å ikke se ting for seg da. Du begynner å se framover, tenke på hvordan det skal bli, turen til banken for å kunne finansiere første bolig. Jeg husker at jeg tenkte på hvordan det ville føles å ha fast jobb, sier Kvithyll Sjursen.

Så kom beskjeden: Avslag.

– Jeg trengte noen dager på å komme meg da. Det var tungt, sier hun.

 

Hun forteller at noen arbeidsgivere gir begrunnelser, andre sender generelle formuleringer i retur, som «vi har gått videre med en annen kandidat».

– Jeg forstår jo at det kan være mange søkere og krevende å gi tilbakemelding til alle. For meg som søker på jobb, føler jeg noen ganger jeg gir en del av sjelen min i en jobbsøknad, sier den unge kvinnen som har søkt jobb i hele fylket.

– Jeg kan ikke bare begrense meg til Haugalandet. Jeg er villig til å flytte på meg.

Hun har også tatt ytterligere utdanning, og har studert ledelse og administrasjon ved Høgskolen Vestlandet

Hvordan få erfaring uten erfaring?

Kvithyll Sjursen mener det er noen strukturelle og systemiske utfordringer som gjør at det er så vanskelig, som også handler om arbeidsgivers evne til å tenke langsiktig.

– For min del er jo min manglende erfaring en utfordring. Ofte er det erfaring det strander på. Flere ganger har jeg skrevet i søknad eller sagt på intervju at jeg vet jeg ikke har nok erfaring, men jeg håper dette er selskapet som nettopp skal gi den erfaringen.

Og her er hun inne på det hun mener er et kjernebudskap.

– Jeg tror næringslivet kan bli flinkere til å se selve personen, se etter potensial. Dersom en søker ikke har akkurat den rette kompetansen eller erfaringen bør man jo tenke: Kan vi gi henne det?, spør hun.

Fordel eller ulempe?

Kontakten med NAV har vært betydelig for 26-åringen. NAV kan finansiere deler av lønnen, slik at arbeidssøkere som Ingrid Kvithyll Sjursen kan få den relevante erfaringen de så sårt mangler.

– I noen tilfeller kan jo NAV ta kontakt med arbeidsgiver og fortelle at en kandidat kan få støtte for NAV, og at dette kan hjelpe for eksempel min sjanse. Men noen ganger lurer jeg på om det faktisk hjelper, om det er en fordel. Jeg tror tilknytningen til NAV kan gjøre noen arbeidsgivere skeptiske og kanskje tenker de at «det må vel være noe med denne søkeren, siden hun ikke får jobb og at NAV ringer, lurer hun.

En direkte konsekvens av fravær av fast jobb, er inngangen boligmarkedet. Det har også Kvithyll Sjursen erfart. Enn så lenge bor hun i barndomshjemmet på Kolnes. Selv om hun har spart flere hundre tusen i egenkapital, og kan vise til en viss inntekt, får hun fortsatt ikke boliglån.

– Livet står jo litt på vent. Jeg føler jeg har dårlig tid og henger etter. Du ser rundt deg og møter folk fra videregående som både har familie, hus og jobb, men du bor fortsatt hjemme. Du gjør deg jo noen tanker, sier hun.

Hun får tilbud om en 60 prosent stilling som salgsmedarbeider, medfølgende nestlederoppgaver, ved et bakeri

Gjør det dere sier

I nyheter og på sosiale medier florerer det med budskap om hvordan næringslivet skal kjenne sin samfunnsrolle og gi både ungdommen en sjanse, de som har hull i CV-en en mulighet – og ikke minst rekruttere blant minoriteter og dem som har falt utenfor.

– Mitt budskap er at næringslivet må satse på nyutdannede og unge. De fleste ser på hva som står på papiret, men de glemmer å se mennesket, mener hun.

– Dere må gjøre det dere selv sier, fortsetter Sjursen.

formen på utdanningen, hva tenker du om den?

– Jeg tror mange akademiske og teoretiske utdanninger kunne hatt flere praktiske fag som gjør oss mer relevante for arbeidslivet. Hvordan skal unge egentlig få jobb når så mange etterspør fem års utdanning, sier hun.

Damene på nabobordet har avsluttet. På vei ut av Tesalongen hilser Ingrid på en kollega. Ute i Haraldsgaten er det skarpt skille mellom kald skygge og varm vårsol.

I mai blir Ingrid Kvithyll Sjursen 27 år.

Det lukter en ny vår.

– Jeg håper det blir min tur nå, sier hun.

[Sjørøver]

Nok en sak om en overutdannet person som ikke får seg jobb. Hvorfor forsøker ingen av de å skape sin egen jobb? 

 

 

https://www.nrk.no/direkte/xl/maia-er-hoyt-utdannet_-men-uten-jobb_-_-hva-er-vitsen_-1.17337850