For mange tullefag i Norge – tid for å begrense hvem som får studere hva?

[Sjørøver]

Jeg leste i dag om Vilde (25) i VG som har sendt over 60 jobbsøknader innen digital markedsføring uten å få napp – én gang konkurrerte hun mot 470 andre søkere! Lenke til artikkel. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Her på Diskusjon.no ser jeg stadig folk som sliter med å få jobb etter studier og "fikser" det med enda mer utdanning. Er det ikke på tide å spørre: Har vi for mange "tullefag" som ikke leder noen vei? Og burde vi regulere hvor mange som får ta sånne studier?

 

Fra forumet: Mer utdanning som quick fix

Det har vært mange innlegg om folk som ikke får jobb, og løser det med mer utdanning. En blir til slutt så utdannet at en ikke får jobb. Og en får heller ikke relevante jobber for en har null utdanning og ikke er særlig attraktiv.

Dette er folk som kaster bort tid og penger på å lappe på en grad som ikke funker. Kjenner dere dere igjen?

 

For mange studenter, for få jobber

Ifølge SSB var det over 310 000 studenter i høyere utdanning i 2023 – 61 000 i økonomiske fag, 47 000 i samfunnsfag og 20 000 i humaniora (SSB - Studenter i høyere utdanning). Hvert år får vi 43 000 nyutdannede, men NAV har bare 60 000–70 000 stillinger totalt, og mange krever erfaring (EURES - Ledige stillinger). NIFU sier at opptil 20 % av humaniora-folk står uten relevant jobb ett år etter studiene.

 

Men se på fagbrev, STEM og fagskole:

• Fagbrev (yrkesfag): Bare 3,3 % arbeidsledighet i 2022, sammenlignet med 4,1 % for generell videregående utdanning (SSB - Arbeidsledighet etter utdanningsnivå). Dette viser at yrkesfaglig utdanning, som gir deg et fagbrev, ofte leder rett til jobb og gir god jobbsikkerhet.
• STEM-fag (ingeniør, teknologi): 5 % arbeidsledighet blant nyutdannede (SSB - Graduates from higher education). Ingeniør- og teknologifag er etterspurt, og arbeidsmarkedet skriker etter folk med denne kompetansen.
• Fagskoleutdanning: 2,9 % arbeidsledighet (SSB - Educational level of the population). Dette er post-sekundær yrkesfaglig utdanning som gir praktiske ferdigheter og noen av de beste jobbutsiktene der ute.

 

Til sammenligning har humaniora og samfunnsfag opptil 9 % arbeidsledighet. Hvorfor pøser vi da ut folk i fag som sosiologi, kommunikasjon og digital markedsføring når konkurransen er skyhøy og jobbene få?

 

 

 

Og her er greia: Vi trenger flere i STEM for å løse problemer og omstille Norge. Det er ingen tvil om at STEM-fag  er det som driver verden fremover og fikser problemer. Globalt ser vi at land pøser ressurser inn i STEM-utdanning fordi det er disse folka som skal takle alt fra klimakrise til teknologiske sprang. Her i Norge er det ekstra viktig nå som vi står midt i omstillinger, spesielt innen energi og teknologi. Skal vi klare å henge med i svingene og sikre økonomisk vekst, trenger vi flere kloke hoder i STEM. Bare tenk på tech-bransjen i Norge – den vokser som bare det, og de skriker etter folk med skills i ting som AI, data science og cybersecurity. Dette er ikke bare jobber med fet lønn og god sikkerhet, men også de som faktisk skal forme fremtiden vår. Så hvorfor kaste bort tid på å pushe folk inn i fag som ikke matcher behovene? 

 

 

 

Staten bruker over 40 milliarder kroner på høyere utdanning hvert år. Hvor mye går til folk som ender på NAV eller tar ekstragrader? NAV hadde 78 000 arbeidsledige i desember 2024, mange av dem unge (Trading Economics - Norway Unemployment). NRK skriver om nyutdannede som sliter (NRK - Pandemien rammer nyutdannede). Samtidig ser vi at yrkesfag, STEM og fagskole ofte gir jobb med én gang – uten behov for å stable på flere grader.

Løsning: Regulere studieplasser på en eller annen måte

Hva om vi setter kvoter på fag med lite behov? Hvis vi bare trenger 500 samfunnsvitere eller 300 kommunikatører i året, hvorfor utdanne tusenvis? La oss heller satse på fagbrev og realfag.

 

 

Burde vi styre studieplasser etter hva arbeidsmarkedet trenger? Med tanke på at vi nå kan få overskudd av IT-folk etter de økte antall studieplasser, kanskje ikke? Eller er det greit at folk gambler på "tullefag"? Har noen av dere tatt mer utdanning for å fikse en grad som ikke ga jobb? Blir ikke folk ulykkelige når de ender opp i urelevante stillinger?

Kan en løsning være at folk faktisk må betale for utdanningen sin? Det er jo som regel vanskeligere å sløse med egne penger enn andres, bare se til Northvolt og Morrow.

Kan en løsning være at flere tar utdanning i moduler mens de arbeider? Så de lærer det de trenger, når de trenger. Fagskolene har fått støtte til dette, jeg har tatt noen moduler. Det fungerer bra.

Edit: jeg mener ikke at akkurat markedsføring er tullefag. Det er utrolig fint å se når flinke folk holder på med markedsføring. Med tullefag så mener jeg fri flyt av folk som tar bachelor i historie, master i norrøn filliolgi eller folk som studerer bachelor med 60 valgfrie studiepoeng. 

Endret 14. mars av Sjørøver

[Iki]

Å tvinge folk til å utdanne seg til noe dem ikke har lyst til er ikke noen god løsning.

Da får vi bare en haug med folk som ikke prøver, og som ikke bryr seg. 

Karakterer blir da verdiløse, og yrkene fylles opp med folk som ikke vanligvis burde fått den jobben.

[Krig og fred]

Digital markedsføring er da ikke et tulle fag. Du har kanskje ikke hørt om sosiale medier, og at bedrifter driver markedsføring på platformer? Det er et vanskelig jobbmarked, punktum.

[Sjørøver]

Krig og fred skrev (23 minutter siden):

Digital markedsføring er da ikke et tulle fag. Du har kanskje ikke hørt om sosiale medier, og at bedrifter driver markedsføring på platformer?

En smule overdrevet for og få i gang en diskusjon. Jeg er klar over at det er viktig, men det utdannes fortsatt alt for mange. Du trenger heller ikke en bachelor for å gjøre en god jobb der. 

 

Krig og fred skrev (24 minutter siden):

Det er et vanskelig jobbmarked, punktum.

Om du har feil utdanning, ja. 

Iki skrev (36 minutter siden):

tvinge folk til å utdanne seg til noe dem ikke har lyst til er ikke noen god løsning.

Så hva er løsningen? Folk må ikke like jobben sin for å utføre den. Er det ikke litt mye å forvente at en skal kunne velge hva en skal utdanne seg til og bli lei deg for at en ikke får jobb? 

 

Iki skrev (37 minutter siden):

får vi bare en haug med folk som ikke prøver, og som ikke bryr seg

Det har vi allerede i alle ledd. 

[RRhoads]

Jeg mener antall studieplasser bør korrelere med hva markedet har behov av arbeidskraft. 

[Simen1]

Krig og fred skrev (44 minutter siden):

Digital markedsføring er da ikke et tulle fag. Du har kanskje ikke hørt om sosiale medier, og at bedrifter driver markedsføring på platformer? Det er et vanskelig jobbmarked, punktum.

Digital markedsføring er ikke et tullefag, det er nødvendig og viktig, men jeg tror du misforstår problemet. Det utdannes alt for mange i forhold til etterspørselen. Dermed får mange av de utdannede ikke brukt utdannelsen sin. De kaster bort år av sitt liv på noe de ikke kommer til å jobbe med. Samfunnet kaster bort store ressurser på å utdanne folk som ikke kommer til å bruke utdannelsen sin.

@Sjørøver Det skal allerede være en reguleringsmekanisme på antall studieplasser versus forventet etterspørsel etter endt utdannelse. Dvs. de må gjette og forutse markedet mange år fram i tid. Vi kan spørre oss både om det gjettes riktig nok og om mekanismen fungerer. Jeg tror det er store svakheter i den mekanismen. Særlig i de private utdanningsinstitusjonene som er mer opptatt av å tilby de utdanningene studentene etterspør og er betalingsvillige på, enn det arbeidslivet etterspør.

Endret 14. mars av Simen1

[Simen1]

Iki skrev (55 minutter siden):

Å tvinge folk til å utdanne seg til noe dem ikke har lyst til er ikke noen god løsning.

Da får vi bare en haug med folk som ikke prøver, og som ikke bryr seg. 

Karakterer blir da verdiløse, og yrkene fylles opp med folk som ikke vanligvis burde fått den jobben.

Videregående har et tosifret antall linjer som kan føre til et tresifret antall yrker. Det er som en meny på en restaurant. Man finner nok mye man kan like. Det som ikke finnes i utvalget savnes sjeldent. Reduserer man antall plasser der markedet er mettet så vil man oppleve at karakterkravet for å bli akkurat det øker. Dvs. sannsynligvis økt kvalitet på de som går gjennom studiet. Samtidig vil flere finne seg andre linjer å gå på som deretter fører de raskere ut i jobb, med lønn og utsikter til et godt liv.

Å ta en utdannelse det ikke er behov for, fordi man liker den, er litt som å pisse i buksa for å holde varmen. Fint og flott i starten (på skolen) men kalt og kjipt at mange går ledige etterpå. Det bidrar ikke akkurat til livskvalitet. Menyen bør tilpasses forventet etterspørsel etter studietiden sånn at flest mulig kan gå ut i jobb.

Hvorfor selger ikke McDonalds rakfiskburger? - Fordi det ville gått veldig lite av den, som gjør den unødvendig dyr å ha i sortimentet og som fyller opp menyen med unødvendige tilbud. Skoleverket bør først og fremst pumpe ut folk som kan gå rett i relevante jobber. Å pumpe ut folk med mastere i noe så obskurt at det i praksis ender opp med jobb innen renhold eller dagligvare er misbruk av utdanningsinstitusjonene våre. Alt vi ber om er en meny som er relevant for arbeidslivet.

Endret 14. mars av Simen1

[Smule8o]

18 minutes ago, Sjørøver said:

Om du har feil utdanning, ja. 

Jobber selv i en forholdsvis høyprofilert norsk teknologibedrift med skrikende behov for ingeniører og andre med STEM-bakgrunn. Og etter som jeg forstår er det få gode kandidater som søker. Her på berget utdannes der for få innen STEM. Mange europeere er ikke interessert pga relativt dårlig lønn/kjøpekraft for slike jobber her(LO har vært flinke å passe på at utdanning ikke lønner seg så veldig) og folk utenfor EU/EØS er mer krevende å ansette i praksis.

[scuderia]

1 hour ago, Sjørøver said:

Jeg leste i dag om Vilde (25) i VG som har sendt over 60 jobbsøknader innen digital markedsføring uten å få napp – én gang konkurrerte hun mot 470 andre søkere! Lenke til artikkel. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Her på Diskusjon.no ser jeg stadig folk som sliter med å få jobb etter studier og "fikser" det med enda mer utdanning. Er det ikke på tide å spørre: Har vi for mange "tullefag" som ikke leder noen vei? Og burde vi regulere hvor mange som får ta sånne studier?

 

Fra forumet: Mer utdanning som quick fix

Det har vært mange innlegg om folk som ikke får jobb, og løser det med mer utdanning. En blir til slutt så utdannet at en ikke får jobb. Og en får heller ikke relevante jobber for en har null utdanning og ikke er særlig attraktiv.

Dette er folk som kaster bort tid og penger på å lappe på en grad som ikke funker. Kjenner dere dere igjen?

 

For mange studenter, for få jobber

Ifølge SSB var det over 310 000 studenter i høyere utdanning i 2023 – 61 000 i økonomiske fag, 47 000 i samfunnsfag og 20 000 i humaniora (SSB - Studenter i høyere utdanning). Hvert år får vi 43 000 nyutdannede, men NAV har bare 60 000–70 000 stillinger totalt, og mange krever erfaring (EURES - Ledige stillinger). NIFU sier at opptil 20 % av humaniora-folk står uten relevant jobb ett år etter studiene.

 

Men se på fagbrev, STEM og fagskole:

• Fagbrev (yrkesfag): Bare 3,3 % arbeidsledighet i 2022, sammenlignet med 4,1 % for generell videregående utdanning (SSB - Arbeidsledighet etter utdanningsnivå). Dette viser at yrkesfaglig utdanning, som gir deg et fagbrev, ofte leder rett til jobb og gir god jobbsikkerhet.
• STEM-fag (ingeniør, teknologi): 5 % arbeidsledighet blant nyutdannede (SSB - Graduates from higher education). Ingeniør- og teknologifag er etterspurt, og arbeidsmarkedet skriker etter folk med denne kompetansen.
• Fagskoleutdanning: 2,9 % arbeidsledighet (SSB - Educational level of the population). Dette er post-sekundær yrkesfaglig utdanning som gir praktiske ferdigheter og noen av de beste jobbutsiktene der ute.

 

Til sammenligning har humaniora og samfunnsfag opptil 9 % arbeidsledighet. Hvorfor pøser vi da ut folk i fag som sosiologi, kommunikasjon og digital markedsføring når konkurransen er skyhøy og jobbene få?

 

 

 

Og her er greia: Vi trenger flere i STEM for å løse problemer og omstille Norge. Det er ingen tvil om at STEM-fag  er det som driver verden fremover og fikser problemer. Globalt ser vi at land pøser ressurser inn i STEM-utdanning fordi det er disse folka som skal takle alt fra klimakrise til teknologiske sprang. Her i Norge er det ekstra viktig nå som vi står midt i omstillinger, spesielt innen energi og teknologi. Skal vi klare å henge med i svingene og sikre økonomisk vekst, trenger vi flere kloke hoder i STEM. Bare tenk på tech-bransjen i Norge – den vokser som bare det, og de skriker etter folk med skills i ting som AI, data science og cybersecurity. Dette er ikke bare jobber med fet lønn og god sikkerhet, men også de som faktisk skal forme fremtiden vår. Så hvorfor kaste bort tid på å pushe folk inn i fag som ikke matcher behovene? 

 

 

 

Staten bruker over 40 milliarder kroner på høyere utdanning hvert år. Hvor mye går til folk som ender på NAV eller tar ekstragrader? NAV hadde 78 000 arbeidsledige i desember 2024, mange av dem unge (Trading Economics - Norway Unemployment). NRK skriver om nyutdannede som sliter (NRK - Pandemien rammer nyutdannede). Samtidig ser vi at yrkesfag, STEM og fagskole ofte gir jobb med én gang – uten behov for å stable på flere grader.

Løsning: Regulere studieplasser på en eller annen måte

Hva om vi setter kvoter på fag med lite behov? Hvis vi bare trenger 500 samfunnsvitere eller 300 kommunikatører i året, hvorfor utdanne tusenvis? La oss heller satse på fagbrev og realfag.

 

 

Burde vi styre studieplasser etter hva arbeidsmarkedet trenger? Med tanke på at vi nå kan få overskudd av IT-folk etter de økte antall studieplasser, kanskje ikke? Eller er det greit at folk gambler på "tullefag"? Har noen av dere tatt mer utdanning for å fikse en grad som ikke ga jobb? Blir ikke folk ulykkelige når de ender opp i urelevante stillinger?

Kan en løsning være at folk faktisk må betale for utdanningen sin? Det er jo som regel vanskeligere å sløse med egne penger enn andres, bare se til Northvolt og Morrow.

Kan en løsning være at flere tar utdanning i moduler mens de arbeider? Så de lærer det de trenger, når de trenger. Fagskolene har fått støtte til dette, jeg har tatt noen moduler. Det fungerer bra.

Det er så mye som er galt med dagens høyere utdanning. Og selvsagt mye positivt

Men ja, selvsagt burde samfunnet som betaler for dette bestemme hva slags studier og antall som blir tilbudt. Det er også en tullete over-utdannelse trend hvor unge mennesker bruker altfor mange år på skolebenken i stedet for i arbeidslivet. Dette gjelder selvsagt for alle fag fra STEM til sosiologer og lærere. Skal eldre mennesker jobbe 3-4 år lenger fordi unge mennesker studerer 3-4 år lenger ?

Og et annet problem. Pensjonister som tar fag som hobby. For all del, om en gamling har lyst til å lære litt om historie så er det bra men samfunnet trenger ikke å betale for dette. 

 

[Sjørøver]

Simen1 skrev (54 minutter siden):

Digital markedsføring er ikke et tullefag, det er nødvendig og viktig, men jeg tror du misforstår problemet. Det utdannes alt for mange i forhold til etterspørselen. Dermed får mange av de utdannede ikke brukt utdannelsen sin. De kaster bort år av sitt liv på noe de ikke kommer til å jobbe med. Samfunnet kaster bort store ressurser på å utdanne folk som ikke kommer til å bruke utdannelsen sin.

@Sjørøver Det skal allerede være en reguleringsmekanisme på antall studieplasser versus forventet etterspørsel etter endt utdannelse. Dvs. de må gjette og forutse markedet mange år fram i tid. Vi kan spørre oss både om det gjettes riktig nok og om mekanismen fungerer. Jeg tror det er store svakheter i den mekanismen. Særlig i de private utdanningsinstitusjonene som er mer opptatt av å tilby de utdanningene studentene etterspør og er betalingsvillige på, enn det arbeidslivet etterspør.

Eksmpel på tullefag: https://www.ntnu.no/studier/mfhls

Kjenner ei som tok denne og endte opp med å jobbe i barnehage. Har ikke fagbrev så er den dårligste betalte der.

Angående studieplasser: 
https://www.digi.no/artikler/innsikt-norge-kan-fa-overskudd-av-it-folk/556703

https://www.digi.no/artikler/ferske-opptakstall-rekordmange-it-studieplasser-i-2024/549258

Jeg tror også de private skolene er mye av problemet. Stor overlapp kombinert med svake utdanninger. Jeg kjenner flere som har studert nettopp markedsføring og HR hos de private tilbyderene - de får sjeldent den typen jobb de ser for seg og må ta det de får.

Jeg husker også ei frøken som hadde ansvar for bemanning når jeg jobbet på sjøen. Hun hadde tatt en bachelor i HR og ledelse i norge og en master i HR i Australia. Dette for å sitte å bestille kurs for oss sjøfolk, ta i mot egenmeldinger og andre ting som de fleste hadde klart etter videregående. Flere må i jobb med mindre utdanning og flere bør studere moduler mens de er i arbeid.

 

Smule8o skrev (42 minutter siden):

Jobber selv i en forholdsvis høyprofilert norsk teknologibedrift med skrikende behov for ingeniører og andre med STEM-bakgrunn. Og etter som jeg forstår er det få gode kandidater som søker. Her på berget utdannes der for få innen STEM. Mange europeere er ikke interessert pga relativt dårlig lønn/kjøpekraft for slike jobber her(LO har vært flinke å passe på at utdanning ikke lønner seg så veldig) og folk utenfor EU/EØS er mer krevende å ansette i praksis.

Jeg følger en del firma på finn. Det ene har søkt etter fagfolk i ett halvt år nå. Det er også mange ingeniørbedrifter som søker etter folk hele tiden. Det er virkelig gode tider. Det samme for helsepersonell også forsåvidt.

 

[The Avatar]

Det er fleire moment her. Det å svare på manglande jobbtilbud med å ta meir utdanning kan være både feil og rett, for det kjem mest ann på kva utdanning du tek. Ei typisk problemstilling er at den utdanninga som ein har tatt kan også bli for spissa i forhold til dei behova som markedet har. Bachelor i digital markedsføring kan være ei bra utdanning det, men ikkje om det markedet eigentleg vil ha er reine selgarar slik at bedrifta ikkje tek seg råd til å betale for ei bachelorutdanning som dei ikkje kan nyttegjere seg av, eller dersom bedrifta primært treng nokon som kan jobbe med økonomi så kan ein søkar med utdanning som går på markedsføring bli litt for spissa i forhold til dei oppgåvene som skal løysast.
I slike tilfeller kan det å ta meir utdanning være ei løysing, særleg om den utdanninga ein tek er utdanning som gir større bredde og sett deg i stand til å jobbe med fleire ting samtidig.

Dei seinare åra så har vi også sett at enkelte fagområder har blitt så komplekse at det å kome med bachelorgrad ikkje er spissa nok. Det kan være noko i det som står i artikkelen om at enkelte arbeidsgivarar sett unødvendig strenge kompetansekrav, at ein gjerne vil ha tilsette med mastergrad sjølv om arbeidsoppgåvene ikkje krever master. Det er likevel ikkje slik i alle tilfeller at høgare utdanning er eit unødvendig kompetansekrav.

 

Når det gjeld ho som er omtalt i artikkelen så vil eg tru at ei av utfordringane hennar er at CVen kan virke litt avskrekkande på potensielle arbeidsgivarar ved at ho har tatt utdanning i utlandet og kanskje lært ting som ikkje stemmer for norske forhold, og at som 25 åring som har tatt bachelor i utlandet så har ho nok lite eller ingen arbeidsfaring å vise til.
Mange vil nok synes at det er tryggare å satse på ein jobbsøkar som har meir tradisjonell backgrunn med utdanning frå ein norsk høgskule og med deltidsjobb på dagligvarebutikken på CVen. I tillegg så er det ein del fordommar mot utdanning frå Australia som vel har fått eit rykte på seg å være vel så mykje surfeferie og festing som det er studier.

Den andre utfordringa ho har er at ho søker jobb i Oslo utan arbeidserfaring. Det er mange om beinet på alle jobbar i Oslo, i hennar tilfelle er det nøyaktig 470 andre jobbsøkarar som meiner seg kvalifisert til dei same jobbane som ho søker på. Sannsynlegheita for at ein av dei 470 søkarane er litt betre kvalifisert er ganske stor.

Om ho hadde vært villig til å flytte ut av Oslo-gryta så er det mange arbeidsgivarar som hadde jubla over å få ein søknad frå henne, då hadde ho også fått seg den arbeidserfaringa ho treng for å kunne få seg jobb i Oslo.

Eg er ikkje einig med førsteamanuensisen ved BI som seier at det er eit problem i mange bedrifter at dei sett krav om lang erfaring, det er ikkje eit problem å sette slike krav når du også får søkarar som tilfredsstiller krava. Bedriftene som skal tilsette tilsetter sjølvsagt dei som er best kvalifiserte, og til så låg lønn som ein klarer å sleppe unna med utan at kandidaten takkar nei. Får du søkarar med mastergrad og relevant arbeidserfaring så er det berre dumt å tilsette søkaren som har bachelorgrad og ingen erfaring å vise til.
I det offentlege er det enda meir firkanta, der er det strengt tatt ikkje lov å gi jobben til andre enn den beste søkaren.

 

Til tross for dette så er likevel einig i hovudtemaet i denne tråden om at det er alt for mange som får studere ting som samfunnet i liten grad treng. Her er det to store utfordringar.

Den fyrste er at det er alt for lite informasjon til ungdom som skal velge studieretning etter ungdomsskulen. Mange ender opp med å gå allmenn for å gi seg sjølv litt meir tenketid, men med det resultat at ein er nesten heilt nødvendig å gå vidare til høgskule og universitet om du skal ha ei kompetanse som er nyttig. Å berre ha vitnemål fra allmennlinja fører ikkje til jobb.
Det andre er at dersom ein fyrst har tatt allmenn så har ein brukt opp ungdomsretten sin, så det er vanskeleg å ombestemme seg og heller ville gå yrkesfag. Då står du heilt sist i køa og kan risikerer at du ikkje får skuleplass. Og sjølv om ein får seg ein skuleplass så er det ikkje alle som synes det er like givande å gå i ei yrkesfagklasse saman med berre 16 åringar når du sjølv er over 20.

 

Om eg skal spå litt i framtida så vil eg også tru at med den tilgangen til å søke opp informasjon kombinert med avanserte KI verktøy så blir mykje av det ein lærer på høgskular og universitet litt mindre nyttig. Du treng til dømes ikkje å ha lært å skrive ei mastergrad for å ha kompetanse på å skrive faglege rapportar, no får du så god drahjelp av dataverktøy at det å ha lært å skrive manuelt er mindre viktig. Eg vil derfor tru at det vil bli enda meir ettertrakta med dei som har praktisk arbeidserfaring og med litt digital kompetanse på toppen. Sjølv om eg ikkje trur at høgskular og universitet må legge ned til fordel for ChatGPT, så trur eg at vi vil få ei kraftig endring i korleis dei ulike gradene er bygd opp.

[Sjørøver]

The Avatar skrev (2 timer siden):

Å berre ha vitnemål fra allmennlinja fører ikkje til jobb.

Det er faktisk det eneste kravet nav stiller for sine ansatte, ironisk nok. 

The Avatar skrev (2 timer siden):

Sjølv om eg ikkje trur at høgskular og universitet må legge ned til fordel for ChatGPT, så trur eg at vi vil få ei kraftig endring i korleis dei ulike gradene er bygd opp.

Har brukt AI en del mens jeg har tatt noen fag det siste året. Karakterene mine har gått opp betraktelig. Jeg lærer mer og forstår mer av stoffet tidligere i semesteret. Det hjelper meg også å kompansere for adhd, som jeg ikke vil ta medisiner for, med at det kan lage struktur og timeplan for selvstudium. Fikk også hjelp til å lage dette innlegget med AI. Ga den flere kilder og et utkast som den tilførte en del før jeg omskrev det igjen. 

 

Regjeringen kom med en ny melding for fagskolene i dag. De skal nå få lovt til å levere studier på nivå 6 og 7, som tilsvarer bacehlor og master på høgskole/universitet. Jeg tror det blir veldig bra, men jeg forstår ikke helt hvordan man skal skille på og organisere høyere utdanning i fremtiden da. Fagskolene tilbyr i stor grad mye av det samme som høgskolene gjør i dag, men en kvalifiserer seg for annen utdanning. Kanskje det blir enklere og gå fra fagskole til bsc ingeniør fremover? 

 

https://www.fagskolestudent.no/medieutspill/gjennombrudd-for-krav-om-yrkesfaglig-utdanning-pa-bachelor-og-masterniva/

 

[kremt]

5 hours ago, Sjørøver said:

Det ene har søkt etter fagfolk i ett halvt år nå. Det er også mange ingeniørbedrifter som søker etter folk hele tiden. Det er virkelig gode tider.

Det er nok mange måter å tolke dette på. Lite attraktive jobber som bussjåfør søker alltid etter folk siden så mange slutter hele tiden. Når man ser bedrifter som søker hele tiden trenger det ikke være et godt tegn. Det er gjerne sånn at mange bedrifter står hardt på hvor mye de vil betale sitt personell per time. Hvis de flinke slutter vil det da komme inn nye, billigere folk, som regel med en del lavere kvalitet og effektivitet. Det er en slags nedadgående spiral. Mer og mer sparing, dårligere og dårligere kvalitet. 

[Kassettspiller]

Sjørøver skrev (7 timer siden):

La oss heller satse på fagbrev og realfag.

Enig, men vi trenger da å tidlig styrke matte- og naturfagkunskapene blant elever for å gjøre det mer attraktivt å velge realfag på videregående.

Sitat

Ferdighetene til norske 15-åringer har falt kraftig i matte, naturfag og lesing siden 2018, viser den ferske PISA-undersøkelsen. 

Rapporten viser at Norges tilbakegang i lesing og naturfag startet allerede i 2015, mens matteresultatene først har falt mellom 2018 og 2022.

31 prosent av elevene i Norge ligger nå på det laveste nivået i matematikk. Andelen er den samme som gjennomsnittet i OECD.

https://www.utdanningsnytt.no/lesing-matematikk-naturfag/norske-elever-har-blitt-darligere-i-matte-naturfag-og-lesing/382698

Dessverre er det en nedgang blant dem som velger realfag. Synd da STEM-utdanninger ofte krever at man har noen av programfagene for å kvalifisere seg.

Sitat

På vg2 vel elevane kva for programområde dei vil ta innanfor utdanningsprogrammet dei går på. Innan studiespesialiserande utdanningsprogram vel 63 prosent av elevane programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. 35 prosent vel programområdet realfag. Delen elevar som vel språk, samfunnsfag og økonomi har auka dei siste tre åra.

Færre elevar vel realfag som program- og valfag. Særleg har talet på elevar som tek kjemi, biologi og fysikk gått mykje ned dei siste tre åra. Kjemi har til dømes gått frå 14 100 elevar i skoleåret 2020-2021, til 11 700 elevar i år.

https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/analyser/2024/elevar-og-fagval-i-vidaregaande-opplaring-202324/

[leticia]

Sjørøver skrev (1 time siden):

Det er faktisk det eneste kravet nav stiller for sine ansatte, ironisk nok. 

Er du så sikker på det? I stillingsutlysningene som jeg har sett så pleier de å kreve bachelorgrad.

[Krig og fred]

1 hour ago, leticia said:

Er du så sikker på det? I stillingsutlysningene som jeg har sett så pleier de å kreve bachelorgrad.

Han tar feil. Det er muligens over 20 år siden høyere utdannelse ble et krav for å jobbe i offentlig sektor, ut mot brukere. 

[obygda]

Jeg synes uansett det har gått til helvete med realfagskunnskapen i samfunnet. Selv har jeg flere grader innen flere ulike fagfelt - også realfag - og ser gjerne at spesielt realfag blir styrket mye,mye mer.  Jeg er også skremt over kunnskapen i grunnskolen - hva de lærer elevene. Har selv en datter som daglig klager over at skolen sløser bort tiden hennes. Hva hun kan i matte i dag klarte jeg å lære henne på 4-6 måneder under pandemien - skolen har ikke klart å ta igjen det jeg lærte min datter på 6 måneder - på 5 år!!! Det er faktisk sant!! Hun hadde egentlig elendige elendige kunnskaper før pandemien og lå i rød gruppe med støtteundervisning - så kom pandemien og vipps var hun den beste eleven i klassen. 

[OMyre]

Tulle fag er viktig, så tullinger har noe å søke på.

[Krig og fred]

56 minutes ago, obygda said:

Jeg synes uansett det har gått til helvete med realfagskunnskapen i samfunnet. Selv har jeg flere grader innen flere ulike fagfelt - også realfag - og ser gjerne at spesielt realfag blir styrket mye,mye mer.  Jeg er også skremt over kunnskapen i grunnskolen - hva de lærer elevene. Har selv en datter som daglig klager over at skolen sløser bort tiden hennes. Hva hun kan i matte i dag klarte jeg å lære henne på 4-6 måneder under pandemien - skolen har ikke klart å ta igjen det jeg lærte min datter på 6 måneder - på 5 år!!! Det er faktisk sant!! Hun hadde egentlig elendige elendige kunnskaper før pandemien og lå i rød gruppe med støtteundervisning - så kom pandemien og vipps var hun den beste eleven i klassen. 

 

Skolen er en egen diskusjon. Men slik jeg forstår det er det liten om ingen disiplin i skolen lenger, og foreldre angriper lærere f.eks. fordi det forventes at barna skal jobbe med lekser hjemme. 
 

Men, man bør absolutt detaljstyre hva ungdommen får lov til å studere. Ser frem til dagen da det bestemmes av individer som Elon Musk og Donald Trump 🤪

[Subara]

scuderia skrev (9 timer siden):

Det er så mye som er galt med dagens høyere utdanning. Og selvsagt mye positivt

Men ja, selvsagt burde samfunnet som betaler for dette bestemme hva slags studier og antall som blir tilbudt. Det er også en tullete over-utdannelse trend hvor unge mennesker bruker altfor mange år på skolebenken i stedet for i arbeidslivet. Dette gjelder selvsagt for alle fag fra STEM til sosiologer og lærere. Skal eldre mennesker jobbe 3-4 år lenger fordi unge mennesker studerer 3-4 år lenger ?

Og et annet problem. Pensjonister som tar fag som hobby. For all del, om en gamling har lyst til å lære litt om historie så er det bra men samfunnet trenger ikke å betale for dette. 

 

Det er livskvalitet i hver krone.