Det bør være en statlig dagligvarekjede

[The Avatar]

Dette er sjølvsagt mogleg å få til, men ein statleg daglegvarebutikk vil nok fort slå bein under dei andre butikkane, med det resultat at dei i praksis berre er den statlege daglegvarebutikken som er igjen. Då får vi ein monopolsituasjon der det staten som åleine bestemmer over både utvalg og prisnivå. Det kan bli veldig bra, men det kan også ende opp med å bli både dyrt og dårleg.

Merk også at når staten er inne i slike selskap som er nemt så er det fleire ulike måtar staten er innvolvert på, alt frå at det er Staten sjølv som driftar tenesta utan å måtte forholde seg til krav om at bedrifta skal gå med overskot, til at Staten driv selskapet som om det var eit privat selskap, og til at Staten berre er inne som investor som tek sin del av profitten.
Opp mot daglegvarebutikkar så gir det alternativa at Staten kan starte ein daglegvarebutikk som ein "gratisbutikk" der Staten deler ut gratis mat og finansierer alt over statsbudsjettet, eller at Staten drifter ei daglegvarekjede som må gå i pluss for å ikkje bli lagt ned, til at Staten kjøper seg i alle daglevarebutikkar og i rolla som eigar tek ein del av overskotet tilbake til statskassa.

[Mercruiser]

On 3/13/2025 at 1:56 PM, Atib Azzad said:

Slik jeg forstod det foreslår boken at det er kjøpmennene som egentlig nyter av subsidieringen av bonden, for kjøpmannen kjøper billig fra bonden,

Kjøpmannen kjøper ikke direkte fra bonden, men fra landbrukskooperativene, som også eies av bøndene. Det er kooperativene og importvernet som bidrar til høye priser og dårlig utvalg. Det er primært bøndene som nyter godt av dette systemet. De største taperne er forbrukerne, og det løses i hvert fall ikke gjennom en statlig dagligvarekjede. 

Endret 19. mars av Mercruiser

[Mercruiser]

On 3/13/2025 at 11:08 PM, TheKims said:

Inflasjon øker, vanlig mann i gata blir fattigere, mens Reitan og Norgesgruppen går med Milliard overskudd. Er jo akkurat sånn som det burde være 

Alle undersøkelser viser at marginene pr. enhet i dagligvarebransjen er lave, men høy omsetning bidrar til at det likevel blir store overskudd totalt. Skal priser og fortjeneste ned, må importvernet fjernes og på den måten åpne for at også utenlandske daglivarekjeder har mulighet til å lykkes med etableringer her.  

[Mercruiser]

On 3/16/2025 at 9:30 PM, Feynman said:

 men Vinmonopolet er et eksempel på at man kan lykkes, selv med statlige eiere. 

Staten "lykkes" av den enkle grunn at de har monopol på verdens mest etterspurte varer. Ordningen gir oss til gjengjeld verdens høyeste priser på disse varene. Hvem ville ikke lykkes med slike forutsetninger?

[Mercruiser]

18 minutes ago, Baranladion said:

Nei, jeg tror staten heller skal holde hodet lavt, og klage på kjedene som tar hele 3-4 % av omsetningen i lomma. Er jo tross alt der maten blir dyr.... 

Herlig ironi. 😄

[Atib Azzad]

28 minutes ago, Baranladion said:

Den samme staten som allerede tar 15-25% av omsetningen i moms uten å måtte løfte en finger? 

Nei, jeg tror staten heller skal holde hodet lavt, og klage på kjedene som tar hele 3-4 % av omsetningen i lomma. Er jo tross alt der maten blir dyr.... 

Når vi allerede subsidierer slik at innkjøpsprisen blir lavere, så er vel omsetningen til kjøpmannen noe større enn kun 3-4% av omsetningen?
Jeg mener ikke å presentere meg som noen som er kunnskapsrik om dette, og økonomi er ikke min sterke side.

Jeg reagerer noe prinsipielt på at kjøpmennene blir milliardærer av å kjøpe subsidierte varer av bonden, legge på et tilegg, og distribuere varene, mens bonden gjerne må ha to jobber for å få endene til å møtes, det er jo tross alt bonden som har produsert varene og muliggjort hele prosessen til kjøpmannen.

19 minutes ago, Mercruiser said:

Kjøpmannen kjøper ikke direkte fra bonden, men fra landbrukskooperativene, som også eies av bøndene. Det er kooperativene og importvernet som bidrar til høye priser og dårlig utvalg. Det er primært bøndene som nyter godt av dette systemet. De største taperne er forbrukerne, og det løses i hvert fall ikke gjennom en statlig dagligvarekjede. 

Hvis landbrukskooperativene eies av bøndene, blir det ikke som om de kjøper direkte av bonden?
Jeg prøver selvsagt ikke påstå de ruller inn med semitrailer på gårdstunet og inngår en direkte avtale med hver enkelt bonde.

Jeg er helt enig i at dagens system synes dysfunksjonelt, men jeg synes det virker mer interessant å forbedre det, fremfor å gjøre norsk landbruk overflødig, som jeg er redd vil være effekten av å fjerne importvernet.

Det er mye rom for forbedring i norsk landbruk, og det er noe vi har anledning til å utbedre, i det minste lettere enn å skulle redusere bruken av antibiotika i polske kuer.

Kan du begrunne hvorfor du mener borgerne er taperne av en statlig dagligvarekjede, jeg synes ikke det er opplagt, slik det er idag betaler vi jo to ganger for varen, og det er private eiere som henter overskuddet.

[Mercruiser]

3 minutes ago, Atib Azzad said:

Hvis landbrukskooperativene eies av bøndene, blir det ikke som om de kjøper direkte av bonden?
Jeg prøver selvsagt ikke påstå de ruller inn med semitrailer på gårdstunet og inngår en direkte avtale med hver enkelt bonde.

Jeg er helt enig i at dagens system synes dysfunksjonelt, men jeg synes det virker mer interessant å forbedre det, fremfor å gjøre norsk landbruk overflødig, som jeg er redd vil være effekten av å fjerne importvernet.

Det er mye rom for forbedring i norsk landbruk, og det er noe vi har anledning til å utbedre, i det minste lettere enn å skulle redusere bruken av antibiotika i polske kuer.

Kan du begrunne hvorfor du mener borgerne er taperne av en statlig dagligvarekjede, jeg synes ikke det er opplagt, slik det er idag betaler vi jo to ganger for varen, og det er private eiere som henter overskuddet.

Det er kooperativene som er det fordyrende mellomleddet - hvis enorme overskudd pløyes direkte tilbake til bonden. Jeg har for øvrig ikke sagt at borgerne er tapere av en statlig dagligvarekjede, jeg stiller derimot spørsmål ved hva man oppnår med noe slikt. Billigere varer blir det i hvert fall ikke. Forbrukerne er derimot store tapere av landbrukspolitikken og importvernet generelt. Fjerning av importvernet kunne for øvrig vært kompensert ved å øke direktestøtten til den enkelte bonde.  

[Mercruiser]

9 minutes ago, Atib Azzad said:

Jeg reagerer noe prinsipielt på at kjøpmennene blir milliardærer av å kjøpe subsidierte varer av bonden, legge på et tilegg, og distribuere varene, mens bonden gjerne må ha to jobber for å få endene til å møtes, det er jo tross alt bonden som har produsert varene og muliggjort hele prosessen til kjøpmannen.

Som nevnt tidligere i tråden, opererer ikke kjedene med store marginer. Det er høy omsetning som gjør at resultatene målt i kroner blir høye. Kutt i allerede lave marginer pr. produkt, ville dermed ikke medført nevneverdig lavere priser. En fulltidsbonde i Norge tjener for øvrig svært godt. Myten om lav gjennomsnittslønn er basert på at det også inkluderes en haug av småbruk og deltidsbønder. Disse har som regel full jobb ved siden av. 

[wampster]

Atib Azzad skrev (9 minutter siden):

Når vi allerede subsidierer slik at innkjøpsprisen blir lavere, så er vel omsetningen til kjøpmannen noe større enn kun 3-4% av omsetningen?
Jeg mener ikke å presentere meg som noen som er kunnskapsrik om dette, og økonomi er ikke min sterke side.

Jeg reagerer noe prinsipielt på at kjøpmennene blir milliardærer av å kjøpe subsidierte varer av bonden, legge på et tilegg, og distribuere varene, mens bonden gjerne må ha to jobber for å få endene til å møtes, det er jo tross alt bonden som har produsert varene og muliggjort hele prosessen til kjøpmannen.

Hvis landbrukskooperativene eies av bøndene, blir det ikke som om de kjøper direkte av bonden?
Jeg prøver selvsagt ikke påstå de ruller inn med semitrailer på gårdstunet og inngår en direkte avtale med hver enkelt bonde.

Jeg er helt enig i at dagens system synes dysfunksjonelt, men jeg synes det virker mer interessant å forbedre det, fremfor å gjøre norsk landbruk overflødig, som jeg er redd vil være effekten av å fjerne importvernet.

Det er mye rom for forbedring i norsk landbruk, og det er noe vi har anledning til å utbedre, i det minste lettere enn å skulle redusere bruken av antibiotika i polske kuer.

Kan du begrunne hvorfor du mener borgerne er taperne av en statlig dagligvarekjede, jeg synes ikke det er opplagt, slik det er idag betaler vi jo to ganger for varen, og det er private eiere som henter overskuddet.

Hvilke kjøpmenn er det som har blitt milliardærer?
Eller tenker du på f.eks. Reitanfamilien (Grunnleggerene/entreprenørene) som over 45+ år har bygget opp imperiet sitt?

Vesentlig forskjell og viktig å holde separat.

[Mercruiser]

14 minutes ago, Atib Azzad said:

Når vi allerede subsidierer slik at innkjøpsprisen blir lavere, så er vel omsetningen til kjøpmannen noe større enn kun 3-4% av omsetningen?

Han mener 3-4 % av omsetningen som sluttresultat. Dette er ikke høyere avkastning enn hva du kan oppnå risikofritt ved å sette pengene i banken. Vi skal faktisk være glad for at noen tør å ta risiko for så lav avkastning. Hovedpoenget er at det er lite prismessig å hente på at kjedene kutter ytterligere i allerede lave marginer. Det må helt andre tiltak til. 

[The Avatar]

Mercruiser skrev (54 minutter siden):

Staten "lykkes" av den enkle grunn at de har monopol på verdens mest etterspurte varer. Ordningen gir oss til gjengjeld verdens høyeste priser på disse varene. Hvem ville ikke lykkes med slike forutsetninger?

Dette stemmer ikkje. 

Ja alkohol er dyrt, men det er på grunn av alkoholavgifta som ville vært på same nivå om også andre butikkar fekk selge vin.
Vinmonopolet er saman med dei andre nordiske vinmonopola verdens største innkjøper av alkohol, noko som gir låge prisar.
Disse låge prisane ser ein lite av på billigvin, men det merkes på dei dyrare produkta. Det er ikkje monopolordninga som gir høge prisar, snarare tvert imot. Det er avgiftspolitikken som gir høge prisar på alkohol.
På ei vinflaske som kostar 150 kr på Vinmonoplet så er 45 kr alkoholavgift og 30 kr moms, så sjølve vinen hadde kosta 75 kr om det var avgiftsfritt. Då er det liten forskjell om på sluttprisen om Vinomopolet kjøper inn ei så stort parti at produsenten slår av 5 kr per flaske. Men om vi snakkar om vin til 1000 kr flaska der Vinmonopolet får kvantumsrabatt og får kjøpe vinen til 800 kr så vil dei 75 kronene med avgifter som legges på være forsvinnande lite.

Når Vinmonoplet har vinslepp på dyr vin så er det også mange utlendingar som står i kø fordi slike vinflasker er billegare i Norge på Vinmonoplet enn dei er i utlandet.

Denne prisforskjellen ser vi også mellom Vinmonopolet og daglegvarebutikkane. Ei flaske med Ginger Joe  ingefærøl kostar på polet 47,90 for ei 0,33 flaske. På dagligvarebutikken selg kostar ei slik flaske akkurat det same for 0,33 liter. Men reknar du inn at daglegvareversjonen berre er på 4% alkohol medan vinmonopolets versjon er over 50% sterkare med 6,5% så medfører det at det billegare å handle på polet enn det er å handle den utvatna versjonen på daglegvarebutikken. 

[Atib Azzad]

12 minutes ago, wampster said:

Hvilke kjøpmenn er det som har blitt milliardærer?
Eller tenker du på f.eks. Reitanfamilien (Grunnleggerene/entreprenørene) som over 45+ år har bygget opp imperiet sitt?

Vesentlig forskjell og viktig å holde separat.

Ja, det er sant, jeg er som sagt ikke utlært på emnet, og har nok både tendens til å være unøyaktig i begreper, og blande dem.
Nrk-saken jeg nevnte innledningsvis snakker om dagligvarekonsernet Norgesgruppen.

Noen til å drive butikken behøves uavhengig om staten eller private konsern driver.

20 minutes ago, Mercruiser said:

Det er kooperativene som er det fordyrende mellomleddet - hvis enorme overskudd pløyes direkte tilbake til bonden. Jeg har for øvrig ikke sagt at borgerne er tapere av en statlig dagligvarekjede, jeg stiller derimot spørsmål ved hva man oppnår med noe slikt. Billigere varer blir det i hvert fall ikke. Forbrukerne er derimot store tapere av landbrukspolitikken og importvernet generelt. Fjerning av importvernet kunne for øvrig vært kompensert ved å øke direktestøtten til den enkelte bonde.  

Hvis vi åpner for at bonden skal konkurrere med internasjonale aktører tror jeg resultatet er gitt, det kan godt hende det vville medført lavere priser for norske konsumenter, men jeg er som sagt interessert i å verne om den norske bonden, og tror ikke den vil overleve i mer direkte konkurranse, uten at jeg synes det betyr at de ikke har livets rett.

Kan du gi meg noen kilder på kooperativene som fordyrende mellomledd, eller noe annet som forklarer dynamikken, jeg synes generelt informasjon om hvordan dette funker er vanskelig å komme over, og hele tiden preges av diametralt motsatte forklaringsmodeller.

16 minutes ago, Mercruiser said:

Som nevnt tidligere i tråden, opererer ikke kjedene med store marginer. Det er høy omsetning som gjør at resultatene målt i kroner blir høye. Kutt i allerede lave marginer pr. produkt, ville dermed ikke medført nevneverdig lavere priser. En fulltidsbonde i Norge tjener for øvrig svært godt. Myten om lav gjennomsnittslønn er basert på at det også inkluderes en haug av småbruk og deltidsbønder. Disse har som regel full jobb ved siden av. 

Dette er også informasjon det synes å være stor uenighet rundt.
I dette meningsinnlegget som synes å favorisere modellen rundt store bønder, fremgår det at bondens inntekt har økt betraktelig siden 2006, men at det likevel er vanskelig å si noe nøyaktig om bøndenes generelle inntekt utover at den er bedre enn sykepleiernes, som ikke forteller oss så mye.
I et annet meningsinnlegg fra samme avis, forteller en professor at det er mulig å tjene veldig bra som bonde (særlig om en har annen inntekt i tilegg) men også at:

[...]Rapporten viser at mange bønder har lav og moderat inntekt.

Men ser man på den femtedelen av bøndene som har best inntekt, er det mange som sitter igjen med millioninntekt

Rugtvedt legger også til at:

[...]Landbruket har store subsidier. Og nettopp med tanke på subsidiene mener Grytten det er viktig at debatten tar hensyn til at det er store inntektsforskjeller.

– Noe av utfordringen ligger i at når man bevilger mye subsidier til landbruket, så kan det bli de som allerede har mest, som også får mest.

som synes viktig.

Det er frustrerende at debatten er så preget av mistenkelliggjøring av de ulike aktørene, jeg får inntrykk av at nesten alle sier at den andre lyver fra hver sin side, hver gang man tror man har forstått noe får man seg fortalt at man er blitt løyet til, enten av griske bonder, eller griskt næringsliv.

[Mercruiser]

7 minutes ago, The Avatar said:

Dette stemmer ikkje. 

Ja alkohol er dyrt, men det er på grunn av alkoholavgifta som ville vært på same nivå om også andre butikkar fekk selge vin.
Vinmonopolet er saman med dei andre nordiske vinmonopola verdens største innkjøper av alkohol, noko som gir låge prisar.
Disse låge prisane ser ein lite av på billigvin, men det merkes på dei dyrare produkta. Det er ikkje monopolordninga som gir høge prisar, snarare tvert imot. Det er avgiftspolitikken som gir høge prisar på alkohol.
På ei vinflaske som kostar 150 kr på Vinmonoplet så er 45 kr alkoholavgift og 30 kr moms, så sjølve vinen hadde kosta 75 kr om det var avgiftsfritt. Då er det liten forskjell om på sluttprisen om Vinomopolet kjøper inn ei så stort parti at produsenten slår av 5 kr per flaske. Men om vi snakkar om vin til 1000 kr flaska der Vinmonopolet får kvantumsrabatt og får kjøpe vinen til 800 kr så vil dei 75 kronene med avgifter som legges på være forsvinnande lite.

Når Vinmonoplet har vinslepp på dyr vin så er det også mange utlendingar som står i kø fordi slike vinflasker er billegare i Norge på Vinmonoplet enn dei er i utlandet.

Denne prisforskjellen ser vi også mellom Vinmonopolet og daglegvarebutikkane. Ei flaske med Ginger Joe  ingefærøl kostar på polet 47,90 for ei 0,33 flaske. På dagligvarebutikken selg kostar ei slik flaske akkurat det same for 0,33 liter. Men reknar du inn at daglegvareversjonen berre er på 4% alkohol medan vinmonopolets versjon er over 50% sterkare med 6,5% så medfører det at det billegare å handle på polet enn det er å handle den utvatna versjonen på daglegvarebutikken. 

Her slår du inn åpne dører - jeg er klar over alt dette. Poenget mitt var derimot at å trekke inn Vinmonopolet som et argument for å etablere en statlig dagligvarekjede, var et dårlig og søkt eksempel. 

[wampster]

Til de som er for at staten skal drive dagligvarekjedene. Skal de drive alt av produksjon (egg/høns/kuer/sauer/melk/poteter/etc) og alt av transport/lagring/levering også da?

Eller er det bare "feil" å tjene penger (3-4%) på sluttbrukeren (det siste leddet)?

edit: Personlig synes jeg det er ekstremt rart at folk er så opptatt/krakilske over at et kjede som selger mat til et helt land sitter igjen med 4mrd kroner pr år når DNB alene sitter igjen med omtrent det pr måned 

DNBs resultat i fjerde kvartal 2024 var 12 675 millioner kroner etter skatt. Det er 3 271 millioner kroner, eller 34,8 prosent høyere enn i samme kvartal i fjor. (Kilde)

Endret 19. mars av wampster

[Mercruiser]

9 minutes ago, Atib Azzad said:

Hvis vi åpner for at bonden skal konkurrere med internasjonale aktører tror jeg resultatet er gitt, det kan godt hende det vville medført lavere priser for norske konsumenter, men jeg er som sagt interessert i å verne om den norske bonden, og tror ikke den vil overleve i mer direkte konkurranse, uten at jeg synes det betyr at de ikke har livets rett.

Kan du gi meg noen kilder på kooperativene som fordyrende mellomledd, eller noe annet som forklarer dynamikken, jeg synes generelt informasjon om hvordan dette funker er vanskelig å komme over, og hele tiden preges av diametralt motsatte forklaringsmodeller.

Bønder i våre nordiske naboland, eksempelvis Sverige, klarer seg godt. Minner om at EU's største enkeltbudsjett er landbruksbudsjettet. Det er subsidier å hente også der. Om Norge eksempelvis hadde vært fullverdige medlemmer (uten at dette er ment som et argument i EU-debatten), ville vi hatt utvalg og priser omlag som i Sverige. 

Alle mellomledd virker fordyrende, ikke minst når mellomleddene har tilnærmet monopol. Dersom kjedene eksempelvis kunne handlet direkte med utvalgte bønder, ville vi hatt helt andre priser. Merk at alle varer som kommer fra kooperativer som Gilde, Tine, Prior osv. har høyere priser enn tilsvarende produkter fra kjedenes egne merkevarer. 

17 minutes ago, Atib Azzad said:

Det er frustrerende at debatten er så preget av mistenkelliggjøring av de ulike aktørene, jeg får inntrykk av at nesten alle sier at den andre lyver fra hver sin side, hver gang man tror man har forstått noe får man seg fortalt at man er blitt løyet til, enten av griske bonder, eller griskt næringsliv.

Merk at jeg ikke er i mot norske bønder eller at vi skal ha et fungerende landbruk her i landet. Mitt hovedpoeng er derimot å tilbakevise den typisk norske øvelsen der vi retter baker for smed. Det er den norske landbrukspolitikken og importvernet, som bidrar til at vi har en dagligvarebransje preget av høye priser, dårlig utvalg og få aktører. Uten denne politikken ville det strømmet på med utenlandske aktører som ville skapt mer konkurranse, mer mangfold og lavere priser. 

Å angripe kjedene for "høye" marginer som påviselig ikke er høye, og for dårlig utvalg som kun er et resultat av landbrukspolitikken, er mildt sagt skivebom. 

[Feynman]

52 minutes ago, Mercruiser said:

Her slår du inn åpne dører - jeg er klar over alt dette. Poenget mitt var derimot at å trekke inn Vinmonopolet som et argument for å etablere en statlig dagligvarekjede, var et dårlig og søkt eksempel. 

Et selskap eid av Staten som er veldig god på service og har utrolig kunnskapsrike medarbeidere (min opplevelse vel å merke) er et dårlig eksempel. 🤷‍♂️ Og dette er ikke fordi Vinmonopolet er et monopol, heller til tross for det (for de som husker det var Polet et slags lagerutlevering i gamle dager). At prisene ikke er høyere enn det avgiftene og innkjøp gir har med at driften er regulert i og med at det er monopol, og bedriften har et formål om å regulere folks alkoholforbruk.

Jeg tok det som eksempel fordi: det ikke trenger å bli dårlig (selv om det fins mye dårlig i det offentlige), dagligvarekjeden må ha et samfunnsnyttig formål (sette prisnivå f.eks, ikke profittmaksimering), og driften må styres for at kjeden skal fungere etter hensikt.

[nebrewfoz]

46 minutes ago, Mercruiser said:

Merk at alle varer som kommer fra kooperativer som Gilde, Tine, Prior osv. har høyere priser enn tilsvarende produkter fra kjedenes egne merkevarer. 

Det er fordi kjedenes egne kunder er villige til å betale mer for merkevarer som Gilde, Tine og Prior. Ofte er kjedenes egne merkevarer produsert av Gilde, Tine og Prior, til samme innkjøpspris for kjedene som Gilde, Tine og Prior.

Derfor tjener kjedene mer på å selge Gilde, Tine og Prior-varer enn sine egne merkevarer. Gilde, Tine og Prior tjener det samme uansett hvilket navn som står på etiketten.

[Mercruiser]

2 minutes ago, Feynman said:

Et selskap eid av Staten som er veldig god på service og har utrolig kunnskapsrike medarbeidere (min opplevelse vel å merke) er et dårlig eksempel. 🤷‍♂️ Og dette er ikke fordi Vinmonopolet er et monopol, heller til tross for det (for de som husker det var Polet et slags lagerutlevering i gamle dager). At prisene ikke er høyere enn det avgiftene og innkjøp gir har med at driften er regulert i og med at det er monopol, og bedriften har et formål om å regulere folks alkoholforbruk.

Dette handler ikke om at staten "ikke greier" å yte god service, men hvorvidt en statlig dagligvarekjede er løsningen på dagens tilstander i dagligvaremarkedet. Da fungerer det dårlig å trekke inn Vinmonopolet som har et helt annet formål. 

[Mercruiser]

3 minutes ago, nebrewfoz said:

Det er fordi kjedenes egne kunder er villige til å betale mer for merkevarer som Gilde, Tine og Prior. Ofte er kjedenes egne merkevarer produsert av Gilde, Tine og Prior, til samme innkjøpspris for kjedene som Gilde, Tine og Prior.

Derfor tjener kjedene mer på å selge Gilde, Tine og Prior-varer enn sine egne merkevarer. Gilde, Tine og Prior tjener det samme uansett hvilket navn som står på etiketten.

Nei. Kjedene påpeker stadig vekk at de har bedre marginer på egne merkevarer. Men på tross av bedre marginer, er disse varene likevel billigere enn varene som kommer fra kooperativene. Det er sistnevntes høye grossistpriser som bidrar til dette. 

[Atib Azzad]

17 minutes ago, Mercruiser said:

Bønder i våre nordiske naboland, eksempelvis Sverige, klarer seg godt. Minner om at EU's største enkeltbudsjett er landbruksbudsjettet. Det er subsidier å hente også der. Om Norge eksempelvis hadde vært fullverdige medlemmer (uten at dette er ment som et argument i EU-debatten), ville vi hatt utvalg og priser omlag som i Sverige.

Ja, det svenske landbruket er også avhengig av subsidier (2020-tall):

[...]Sjølv om Sverige i jordbrukspolitikken har stått for marknadsorientering og reduserte overføringar til bøndene, er svenske bønder avhengige av subsidiar.
For inntektene til jordbruket for 2014–2018 utgjorde dei direkte utbetalingane over 40 prosent i Sverige, og dei
samla overføringane frå Pilar 1 og 2* utgjorde over 50 prosent av inntektene til bøndene.

* Europe 2020 will rely on two pillars: the thematic approach outlined above, combining priorities and headline targets;
and country reporting, helping Member States to develop their strategies to return to sustainable growth and public finances.

Samtidig som den samme rapporten finner at:

[...]Ein hovudtrend i svensk jordbruk er større og færre bruk. Til dømes er talet på mjølkebruk redusert med 43 prosent, og gjennomsnittstalet på kyr per bruk er auka frå 58 til 92 siste ti åra.
Vidare har det vore stagnasjon og redusert husdyrproduksjon, med unntak av fjørfe, i heile medlemskapsperioden.
Det tyder fallande sjølvforsyning og auka import av meierivarer og kjøt.
Spesielt har produksjonsvoluma av svinekjøt, storfekjøt og mjølk gått markant ned, spesielt sett i lys av befolknings- og konsumvekst. Frå 1995 til 2091 har svineproduksjonen falt med 68 000 tonn, medan mjølkeproduksjonen er redusert med ein halv million tonn, og osteproduksjonen har gått frå 128 000 til 80 000 tonn.
Det har òg vore ei markant endring i svensk matindustri etter at Sverige vart EU-medlem.
Svensk matindustri har gått frå nasjonale samvirkekonsern, eigd av svenske bønder, til internasjonalt og utanlandsk eigarskap i transnasjonale industriføretak.
Tidleg på 1990-talet vart det meste av den svenske animalske produksjonen i Sverige tilverka av nasjonale
kooperativ.
Sjølv om kooperative industriføretak framleis er sentrale i svensk matindustri, er dei ikkje lengre nasjonale, men konsoliderte i nordiske/internasjonale føretak.
Endringa frå nasjonalt eigarskap til internasjonalt eigarskap har vore svært ulik i mjølkesektoren og kjøtsektoren.
Innan kjøtindustrien er dei svenske nasjonale kooperativa overtekne av internasjonale føretak, der svenske bønder ikkje er medeigarar.
Medan internasjonaliseringa av det dominerande meieriforetaket Arla har gått frå eit svensk meierikooperativ til eit
internasjonalt meierikooperativ.
Her er svenske mjølkeprodusentar framleis medeigarar, saman med mjølkeprodusentar i ei rekkje europeiske land.
Utviklinga i svensk landbrukshandel er samanvevd med utviklingstrekka i svensk jordbruk og matindustri.
Kjenneteiknet for landbruksvarehandelen til Sverige, som EU-medlem, er at importen har auka langt sterkare enn eksporten. Det betyr større underskot i handelsbalansen (55 milliardar SEK i 2019) og redusert sjølvforsyning.

En tendens som kanskje er en del av et større bilde når det kommer til hvordan ulikhetene i Sverige har utviklet seg fra å være det likeste landet i den rike verden til det landet der fattigdommen øker mest, og inntektsforskjellene øker raskest.

Merk at jeg ikke har tatt noen stilling til EU og alle forholdene som utgjør forskjellene mellom Norge og Sverige, interessen min rundt bondens rolle i norsk landbrukspolitikk har ikke vokst ut av noen sterk mening om EU.

Quote

Alle mellomledd virker fordyrende, ikke minst når mellomleddene har tilnærmet monopol. Dersom kjedene eksempelvis kunne handlet direkte med utvalgte bønder, ville vi hatt helt andre priser. Merk at alle varer som kommer fra kooperativer som Gilde, Tine, Prior osv. har høyere priser enn tilsvarende produkter fra kjedenes egne merkevarer.

Dette er jo åpenbart et innlegg som favoriserer de kjente merkevarene, men er det som hevdes likevel direkte løgn?

[...]For å ikke tape penger på disse produktene lages de gjerne på en litt annen måte.
Eller gjerne helt annen måte hvis dette er mulig. Med billigere råvarer og emballasje.
Og er ikke dette mulig å få til skrur de prisen på den etablerte merkevaren opp for å gjøre sin egen «billigere».
Det er gjort med et tastetrykk.
Etterhvert som tiden går og salget av EMV øker, vil kjedene øke prisen til den er på nivå med merkevaren.
De gir seg aldri på pris som vi vet. Aller helst skyves merkevaren helt ut av hyllene.
Og når det er gjort er det fritt frem til å selge EMV så dyrt som mulig.
Og vips får vi forbrukere et dårligere produkt enn vi hadde før - til nøyaktig samme eller høyere pris.
Ingen vinner, altså. Alle taper.
Unntatt dagligvarekjedene så klart.

Kjell Werner i Dagsavisen hevder noe lignende:

[...]Det viser seg nemlig at EMV-varer som utgjør en høy andel i sitt marked – som eksempelvis bakervarer, frukt og grønt og kjøtt – har økt mye mer i pris enn den vanlige prisstigningen på matvarer.
De tre store kjedene eier eller har kontroll på en rekke leverandører.
Norgesgruppen eier Bakehuset, Coop har Goman-bakeriene og Rema har et tett samarbeid med Mesterbakeren.
Da er det ikke så tilfeldig at ferske brød har gått opp 100 prosent i pris siden 2006, mens pizza har fulgt vanlig prisstigning på matvarer – hvor det «bare» har vært 55 prosent økning i den samme perioden.

I Nasjonen hevdes det at:

[...]Problemet er altså ikke – nødvendigvis – at EMV tar livsgrunnlaget vekk fra norske matprodusenter.
Problemet er dagligvaremaktas evne til å kontrollere alle leddene verdikjeden, inkludert kunden.
Og kundenes lave bevissthet om hva som skjer.

Hågen Pettersen fra Futari industries hevder at det ikke kommer kunden til gode i et lengre løp, og at man ender opp med et dårligere produkt.

[...]Egne merkevarer (EMV) fremstår som prisgunstige for forbrukerne, i startfasen, men ikke på lengre sikt.
I Landbruks- og Matdepartementets rapport av 2011, vises det til at egne merkevarer innen hvitt kjøtt startet som en kraftig prisutfordrer, men over tid endt opp på ett høyere prisnivå når produktet hadde funnet sin plass i markedet.
Bjørn Larsen, administrerende direktør i Unil, selskapet bak NorgesGruppens egne merkevarer, bekrefter i en artikkel på NorgesGruppens hjemmesider at Jacobs utvalgte er EMV-produkter som er dyrere enn vanlige merkevarer.

Quote

Merk at jeg ikke er i mot norske bønder eller at vi skal ha et fungerende landbruk her i landet. Mitt hovedpoeng er derimot å tilbakevise den typisk norske øvelsen der vi retter baker for smed. Det er den norske landbrukspolitikken og importvernet, som bidrar til at vi har en dagligvarebransje preget av høye priser, dårlig utvalg og få aktører. Uten denne politikken ville det strømmet på med utenlandske aktører som ville skapt mer konkurranse, mer mangfold og lavere priser. 

Å angripe kjedene for "høye" marginer som påviselig ikke er høye, og for dårlig utvalg som kun er et resultat av landbrukspolitikken, er mildt sagt skivebom. 

Såvidt jeg kan se finner regjeringen at dagligvarehandelen opererer med mange forskjellige marginer, noen høye, noen lave.

Jeg ønsker ikke å perpetuere myter eller feil om landbruket og handelsstanden, men jeg deler ikke din optimisme rundt fremtiden til den norske bonden om de skal konkurere mot alle utenlandske aktører, og jeg er redd vi dermed mister oversikten over hvilke krav som stilles til produksjonen.