Gå til innhold

Norsk skole undervurderer kristendommens betydning for demokratiet


Anbefalte innlegg

Kjell Sande skrev (11 timer siden):

Jeg mener at et demokrati ikke skal ha noe med religion å gjøre - det skal kun være en sekulær styreform.

Like fullt så vil du hjernevaske små barn med denne personlige trua di ? 

 

Kjell Sande skrev (10 timer siden):

Jeg liker ikke å si det - men her tar du nesten 100% feil. Vårt demokrati er ikke utviklet etter instinkt, men etter en lang rekke av tanker som steg for steg har utviklet sivilisasjonen vår til her vi er i dag. Bruker vi hodet - kan vi ta vare på demokratiet og verdiene dette er bygget på - instinkt og følelser vil lede oss på ville veier. 

Som @trn100 sier hadde vi som gruppe tenkt logisk og rasjonelt hadde vi ikke hatt folk som faktisk tilber disse bronsealdergudene i 2025, for det gir faktisk null og niks mening å tro på guder med den kunnskapen vi har i dag, jeg tror det er liten tvil om at reptilhjernen og våre instinkter styrer en relativt stor del av skuta. 

 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
PÃ¥inter skrev (22 timer siden):

Sikkert vanskeligere å skjule det i klasserommet. Forhindre ved å forebygge.

Du verken forhindrer eller forebygger klasseforskjeller på denne måten. Det eneste du kan oppnå er å bidra til å kamuflere forskjellene, men de er der jo like fullt. Og som det har blitt påpekt, for å ha noe håp om å lykkes med denne kamufleringen må man i tillegg gjør en masse andre tiltak, bl.a. skoleuniformer.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Kjell Sande skrev (15 timer siden):

Vårt demokrati trenger en forankring, ellers er det ikke robust for endringer som kommer.

I så fall er kristendommen og Gud et dårlig utgangspunkt, for der har det vært vingling siden tidenes morgen.

Jeg er imidlertid ikke enig i at det er nødvendig med noen forankring, tvert imot! Demokratiet er ikke ferdig utviklet og må få fortsette å utvikle seg i fremtiden også. Ditt utgangspunkt om forankring i (kristendommen/Gud) vil bare være en bremsekloss i så måte, selv om denne bremsen stadig har blitt svakere med tiden etter hvert som en stadig større andel av befolkningen gjennomskuer de bibelske eventyrene og blir mer opplyst og realistiske i sitt verdensbilde.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Minkowski skrev (5 timer siden):

Det er ikke jeg som har tatt til orde for å motvirke/skjule sosiale forskjeller, jeg bare påpeker at man ikke oppnår dette gjennom skolematordningen.

Og i tillegg har du skaffet til veie noen løsninger:

Minkowski skrev (10 timer siden):

for å ha noe håp om å lykkes med denne kamufleringen må man i tillegg gjør en masse andre tiltak, bl.a. skoleuniformer.

 

Lenke til kommentar
On 4/4/2025 at 3:37 PM, jjkoggan said:

Nordmenn kan ikke forske norsk historie og ikke er til å stole på?

Før Harald Hårfagre tvang alle til å bli kristne så var ikke Norge et kristent land. Jeg tror på Odin og Thor som var gudene vi trodde på før i tiden.

Endret av Van Der Linde
Lenke til kommentar
PÃ¥inter skrev (8 timer siden):

Og i tillegg har du skaffet til veie noen løsninger:

 

Da har du misforstått. Jeg nevner en annen nødvendig betingelse, men det er langt fra tilstrekkelig og kan følgelig ikke betraktes som noen løsning.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Vi har diskutert en stund i denne tråden. Jeg tenker at vi trenger å oppsummere litt. Det finnes flere ulike måter å forklare hvordan vårt demokrati har utviklet seg, og hvilke roller kristendommen har hatt. Noen hevder at dette siste handler kun om en tilfeldig korrelasjon som ikke bunner i kausalitet.

Jeg foreslår at vi definerer et par modeller - for å illustrere hva uenigheten besår i.
 

  1. Det intensjonelle, verdibårne og idehistoriske synet som jeg står for.
  2. Det evolusjonære, sekulær-humanistiske synet (som for eksempel Richard Dawkins og hans Foundation for Reason & Science står for.

Mitt syn tar utgangspunkt i at moral ikke er tilfeldig, ikke har utviklet seg, men der noe som må læres, formes og forvaltes bevisst.

Dawkins & Co mener at moral er et produkt av evolusjon: empati, samarbeid og altruisme av en type som gir fordeler i sosiale grupper. Det er dette jeg litt flåsete har kalt "flokkdyrsmoral".

Dette vil også gi to ulike syn på demokratiets opprinnelse:

  1. Demokrati bygger på århundrer med ideutvikling - fra gresk filosofi, vie et kristent verdigrunnlag og opplysningstidens tenkning. Det oppstår ikke spontant, men gjennom kamp, undervisning og moralsk bevissthet. Troen på menneskeverd, rettferdighet og frihet har røtter i Europas kristne og filosofiske arv.
  2. Demokrati er en konsekvens av vår evolusjonære utvikling - vi foretrekker samarbeid framfor undertrykkelse. Det er ikke behov for en overordnet moralsk forankring. Demokrati oppstår som et resultat av menneskets naturlige sosiale trang.

Og vårt syn på hvordan skolen skal hegne om demokratiet:

  1. Barn trenger moralsk veiledning og innføring i verdier som er prøvd gjennom historien. 
  2. Barna skal lære å tenke kritisk og frigjøre seg fra foreldrenes tro og moral.

Det første synet har en eldgammel tradisjon. Det andre synet har eksistert i 200 år - konsekvensen av dette synet er ikke utprøvd i lange historiske perioder.

 

Endret av Kjell Sande
Skrivefeil - sekulær-humanistiske
Lenke til kommentar
On 4/10/2025 at 8:52 PM, trn100 said:

Det var det jeg også trodde, inntil det kom noen religiøse inn og ikke helt forstod det...

Ikke legge/ ikke kjeft på de religiøse?

Var du som tok opp krigen, eller hva? I denne som handler om: Norsk skole undervurderer kristendommens betydning for demokratiet??

Lenke til kommentar
Hugo_Hardnuts skrev (På 10.4.2025 den 15.01):

Og det er jo fair å mene det, men hvorfor? Spør du en gjennomsnittlig norsk skoleelev, tror jeg ikke vedkommende kan si så mye om utviklingen av demokratiet i Europa utover at det oppstod i det antikk Athen. Som diskusjonen her har vist, er det en myriade andre faktorer som var vel så viktige for utviklingen videre som kristendommen. Så spørsmålet mitt er hvorfor man mener at akkurat kristendommens rolle er det som blir underkommunisert.

Kristendommens rolle blir underkommunisert her på forumet i hvert fall. Og veldig fordømt. De fleste kristne er midt på treet i meningene sine som andre. Men å følge tradisjoner kan føre til etterslep i forhold til samfunnsutviklingen. Tro handler om å forbedre seg som menneske, gjøre gode handlinger og hjelpe andre.

Kristendommen er en del av vår kulturarv. Den er synlig i litteraturen, i kirkebygg og i malerkunst m.m. Så hvorfor skulle den ikke ha påvirket demokratiet? Begge deler står for gode verdier, som likeverd og humanisme, på tross av kirkens makt og undertrykkelse opp igjennom historien. Politiske ideologier blir ofte ikke det de var ment å være i praksis de heller.

For bare ca. 40-100 år siden, var det vanlig å gå i kirken en gang i uken og man pugget salmevers på skolen. I dag har vi trosfrihet og alle religioner er likestilt. Samtidig er det vanlig å velge kristen eller humanistisk begravelse hvis man er født og oppvokst i Norge, altså ikke buddhistisk eller en annen tro, med mindre man har konvertert eller har foreldre med en annen trosretning. Ellers er katolisismen på vei opp.

Kalenderen vår er fyllt opp med kristne helligdager.

For meg handler det ikke først og fremst om forkynnelse, men at kristendommen skal få sin rettmessige plass i historien. Kan godt være at kristendommen blir tilstrekkelig kommunisert i historie- og norskfaget, men timeantallet har sunket i takt med sekualiseringen. Bibelen dukker opp i eldre litteratur, men også hos forfatteren Knausgaard. Både Snorre, Bibelen og salmebøker finnes/fantes i bokhyllene før vi ble digitalisert, hjemme hos bestefar og bestemor.

Demokratiets utvikling fra antikkens Athen er en lang sti å følge. Men hvor gammelt er demokratiet i Norge? Ser ut til å ha utviklet seg fra ca. 1814 står det på google. Her om religionspolitikken i Norge før og etter 1814. https://www.scup.com/doi/10.18261/ISSN1504-3002-2014-01-07 Man var forpliktet til å oppdra sine barn i den evangelisk lutherske religon, selv om eneveldet var avskaffet. Men det var nok en streng oppdragelse. "Den man elsker, tukter man", så spørs om det var så mye nestekjærlighet i det kristne budskapet på den tiden. Man hadde vel nok med å brødfø ungeflokken. Og presten holdt moralpreken.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...