Norsk skole undervurderer kristendommens betydning for demokratiet

[En vanlig mann i 40 åra]

Viktigste må være å lære å kjenne gleden av å være i lag med andre og dele og vise omsorg❤️

 

[Cascada81]

Kjell Sande skrev (På 11.3.2025 den 21.07):

Disse kristne verdiene har formet vårt samfunn gjennom prinsipper som:

·       Menneskeverd for alle: Alle har sin verdi uavhengig av status.

·       Nestekjærlighet som samfunnsansvar: En forpliktelse til å hjelpe de svakeste.

·       Makt underlagt moral: Rettferdighet hersker over maktpolitikk.

Disse verdiene har vært sentrale i utviklingen av europeisk politikk gjennom kirkens reformer, klostrenes utdanningsarbeid og innsatsen til kristne tenkere som Augustin og William Wilberforce. Uten kristendommen kunne vårt demokrati vært et privilegium for de få, snarere enn en rettighet for alle.

 

Kristendommen har da ikke monopol på verdier. Man finner jo prinsipper som nestekjærlighet i andre religioner som er eldre enn kristendommen. Jeg kan heller ikke si jeg er imponert over rollen kristendommen har spilt gjennom århundrene, med inkvisisjon, korstog, tvangskristning og heksebrenning, etterfulgt av misjon og kolonialisme. Kristendommen har med rette blitt synonymt med vold og undertrykkelser i deler av verden.

Kjell Sande skrev (På 12.3.2025 den 16.38):

https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2024/GAL/GAL.3#:~:text=28 Her er ikke jøde eller greker%2C her er ikke slave eller fri%2C her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.

Er det samme Paulus som anerkjente og aksepterte at Onesimus var sin medkristne venn Filemons slave og personlige eiendel? (Filemon 8-14, https://bibel.no/nettbibelen/les/nb-2011?book=PHM&slang=bokmal78)

Subara skrev (På 12.3.2025 den 17.41):

De gode verdiene kan komme fra ulike hold i dag.

Men i "eldre tider" kom de nok hovedsakelig fra kristendommen. Å gå i kirken hver søndag var noe nesten alle gjorde før i tiden. De hadde ikke lørdagsfri og lite fritidstilbud.

Husmenn på bygda hadde vel knapt fritid.

Man møttes på kirkebakken og utvekslet nyheter. Kirken knyttet folk sammen.

Jeg vet ikke hva du legger i "før i tiden", men lenge ble landets innbyggere straffet for ikke å stille i kirken på søndager: "Hvo som ikke holder Søndage og andre paabudne Hellig- og Bede-Dage hellige, og ikke findis i Kirken, naar Guds Tieniste samme Tider forrettis, skal bøde hver Gang for Helligbrøde tre Lod Sølv". (https://lovdata.no/dokument/HIST/lov/1687-04-15-16870415/KAPITTEL_b6#KAPITTEL_b6)

[Minkowski]

DukeNukem3d skrev (6 timer siden):

Jeg vil vel heller si at kristendom er en religion som har evne til å tilpasse seg nye ideer, som demokrati. Mens Islam ikke er der, forhåpentligvis om 500 år. Men det er en del jobb som må gjøres. Det er forskjell på Jesu nestekjærlighet og krigsbarbaren og erobrere Muhammed. 

Du vil sikkert heller si det, men det er ikke noe godt argument i seg selv. En minst like plausibel forklaring er at befolkningen i denne delen av verden, etter hvert som man gjorde fremskritt både vitenskapelig, teknologisk og økonomisk, fikk en større drivkraft for å utvikle samfunnet i stedet for å kaste bort tiden på religiøst fjas. De endret på kristendommen ganske dramatisk og utviklingen har fortsatt i samme retning siden den gang, ved at det i stadig større utstrekning er andre ting enn religion som legger føringer for samfunnet. Og samtidig har samfunnet stort sett utviklet seg i det de fleste er enige om er riktig retning. Da nytter det ikke å likevel prøve å gi religionen æren for suksessen, i hvert fall ikke i undervisningssammenheng hvor pensum skal være kunnskapsbasert. Hva hver enkelt liker å tro er noe annet og det er helt greit så lenge man ikke prøver å tre denne troen nedover hodet på andre.

[Kjell Sande]

leticia skrev (7 timer siden):

@Kjell Sande vil du være så grei å lese denne artikkelen angående demokratiet 1814 osv.

https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2019/05/15/den-som-mener-religion-og-tro-er-en-baerebjelke-i-dagens-norske-samfunn-tar-feil-skriver-gunnar-c-aakvaag/

Jeg leste denne og Ingolf Ropstad sin artikkel 

Her er link til grunnloven fra 1814. Les paragraf 1 og 2.

https://lovdata.no/dokument/HIST/lov/1814-05-17-18140517

Her er den siste utgaven. Les paragraf 2.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_1-4#KAPITTEL_1-4

Jeg er enig i at vi har utviklet oss som samfunn. Jøder og jesuitter hadde ikke adgang til riket i 1814. Det har de nå.

Slik står det i teksten fra 2024:

Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

[Baranladion]

Kjell Sande skrev (8 timer siden):

Jeg får ikke alt dette til å handle om kristendommen slik mange oppfatter den. Jeg krever ikke at folk skal tro på alle dogmene. Men at folk skal erkjenne de gode verdiene kristendommen hadde med seg. Dette å dele på godene, vise god arbeidsmoral, ta seg av de som trenger hjelp. Basert på å elske sin neste som seg selv, basert på at alle mennesker har like stor verdi, basert på at alle skal bli rettferdig behandlet.

Hvis du leser europeisk historie vil du se dette. Når det gjelder verdiskaping kan du for eksempel studere Max Weber.

En kan også snu på det, og si at med kristendommen som verktøy fikk de europeiske statene samlet folket og erobret og ranet store deler av verden for sine ressurser. Med makt og rikdom, kommer velstand som igjen gjør det lettere å bygge gode stater der demokrati faktisk kan fungere. Så gikk de rike og mektige landene bort fra religion som styresett og det ble virkelig fart på sakene hva angår gode liv og demokratiske stater. 

Jeg kan gå med på at kristendommens gode verdier har hatt en innvirkning, men jeg er veldig usikker på om det har gjort mer godt enn vondt. Vi i Europa har jo nytt veldig godt av det, men historien til urfolket i Amerika, og hele det afrikanske kontinent er desto mørkere. 

[Kjell Sande]

Baranladion skrev (1 time siden):

En kan også snu på det, og si at med kristendommen som verktøy fikk de europeiske statene samlet folket og erobret og ranet store deler av verden for sine ressurser. Med makt og rikdom, kommer velstand som igjen gjør det lettere å bygge gode stater der demokrati faktisk kan fungere. Så gikk de rike og mektige landene bort fra religion som styresett og det ble virkelig fart på sakene hva angår gode liv og demokratiske stater. 

Jeg kan gå med på at kristendommens gode verdier har hatt en innvirkning, men jeg er veldig usikker på om det har gjort mer godt enn vondt. Vi i Europa har jo nytt veldig godt av det, men historien til urfolket i Amerika, og hele det afrikanske kontinent er desto mørkere. 

Jeg er helt enig med deg. Det er flere sider her. Når jeg har jobbet med dette temaet er det flere vanskelige områder. Hvorfor ble kirken en maktinstitusjon. Det skulle jo bare være en folkelig massebevegelse av gode gjerninger.

Derfor hadde jeg lyst å sette strek ved år 350 og starte på nytt i vår tid. Glemme alt som var bak og resette hele bevegelsen.

Men så fant jeg veier, flere spor jeg kunne følge gjennom historien fram til nå.

Det du trekker opp er et av disse vanskelige områdene. En gloriøs fortelling om det britiske samveldet ispedd litt opiumskrig, transatlantisk slavehandel osv. Belgiske overgrep i Afrika. Alle som har opplevd at de har blitt undertrykt og utnyttet har rett på at vi innrømmer dette.

Det samme gjelder samene, de reisende, de enslige mødrene og andre det er blitt gjort grov urett i mot i Norge. Deler av dette i kristendommens navn.

Hva så - raser hele min historie sammen. Nei - men den blir mer robust og ærlig. Er det noen ganger vi trenger kristendommens verdier så er det nå i møte med framtiden.

Men vi må sortere bort søppelet.

[Baranladion]

Kjell Sande skrev (4 minutter siden):

Hvorfor ble kirken en maktinstitusjon. Det skulle jo bare være en folkelig massebevegelse av gode gjerninger

Kanskje fordi gud og jesus er en maktinstitusjon av aller høyeste grad? Du skal ikke ha andre guder enn meg, du skal gjøre som meg. Jeg minner igjen om at hvert eneste menneske, dødt eller levende skal få sin dom, det er selve definisjonen på makt. 

Kjell Sande skrev (7 minutter siden):

Hva så - raser hele min historie sammen. Nei - men den blir mer robust og ærlig. Er det noen ganger vi trenger kristendommens verdier så er det nå i møte med framtiden

Jeg har på ingen måte noe mål om å rasere din historie, eller få deg til å omvende deg fra din tro. Jeg er bare uenig i at man kan si at kristendommen skal ha så mye av æren for at Europa er bra, kun sett i et positivt lys, fordi det har man ingen faktiske holdepunkter på, annet enn spekulasjoner. Det hører altså ikke hjemme i noen faktabok. 
 

Kjell Sande skrev (12 minutter siden):

Men vi må sortere bort søppelet.

Så bort med GT? 
 

[skaftetryne32]

Kjell Sande skrev (14 timer siden):

Du henviser til at disse formulerte tidlige versjoner av det vi ofte kaller den gylne regel. Og jeg er ikke uenig i at det har eksistert moral i ulike former. Men ingen videreforedlet utgave som den vi har fra kristendommen.

Det er ikke noen utgave å videreforedle, tankegangen er akkurat den samme, du insisterer på at kristendommen har bidratt på noe vis, antageligvis fordi det er sånn du er blitt oppdratt til å tenke, men du greier ganske enkelt ikke å vise til hvordan, den gylne regel trenger ikke videreforedling, den gylne regel har vært en del av mennesket sannsynligvis like lenge som vi har vært flokkdyr, og det dreier seg om millioner av år.   

Kjell Sande skrev (14 timer siden):

Du sendte også en link til logiske tankefeil. Er det denne du tenker på?

Jeg tenker på alle, du burde lære dem, og bruke dem når du debatterer.

 

 

[skaftetryne32]

jjkoggan skrev (14 timer siden):

annet enn at du reagerer som ventet med ideen at folk samler seg hver uke og leser tekster til å diskutere og forsterke verdiene.

Vel no shit sherlock, ordet jeg reagerte på var indoktrinering, og det er ulovlig.

[trikola]

2 hours ago, Kjell Sande said:

Slik står det i teksten fra 2024:

Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

Arven, ja - ikke religionen.

Arven kan man ikke få vekk og heller ikke nekte. Men arven kan ha både en positiv verdi og en negativ belastning.

Hvis du trekker ut de felles prinsippene som finnes både i humanismen og i kristendommen er det haugevis med negative aspekter av tvang, undertrykkelse, umenneskelighet igjen i kristen arv; ingenting i humanismen - rett og slett fordi det er liksom definisjonen for humanismen.

[Kjell Sande]

trikola skrev (32 minutter siden):

Arven, ja - ikke religionen.

Arven kan man ikke få vekk og heller ikke nekte. Men arven kan ha både en positiv verdi og en negativ belastning.

Hvis du trekker ut de felles prinsippene som finnes både i humanismen og i kristendommen er det haugevis med negative aspekter av tvang, undertrykkelse, umenneskelighet igjen i kristen arv; ingenting i humanismen - rett og slett fordi det er liksom definisjonen for humanismen.

Interessant at du sier det. Humanismen er ikke feilfri. Du kan starte med å reflektere over denne.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/g6E59/fn-har-kritisert-barnevernet

Det finnes flere slike

[skaftetryne32]

Kjell Sande skrev (1 minutt siden):

Interessant at du sier det. Humanismen er ikke feilfri. Du kan starte med å reflektere over denne.

Du kan jo starte med å fortelle meg hva i all huleste denne linken har med humanisme å gjøre ? 

[Kjell Sande]

skaftetryne32 skrev (31 minutter siden):

Du kan jo starte med å fortelle meg hva i all huleste denne linken har med humanisme å gjøre ? 

Barnevernet i Norge bygger i stor grad på et sekulært, humanistisk menneskesyn, der barnets individuelle rettigheter trumfer familiens enhet når det er konflikt. Dette er et system hvor barn tas ut av familier ikke bare for å beskytte dem fra fysisk vold, men også for å sikre dem "bedre omsorg" eller "riktigere verdier".

Forskjellen mellom humanistiske verdier og kristne verdier er at kristne verdier legger mer vekt på at hele familien får hjelp. 

Dette med å ta barna ut av familien er et punkt FN har kritisert Norge for. Dette er bare et eksempel på at humanismen ikke er perfekt.

[leticia]

Kjell Sande skrev (3 timer siden):

Jeg leste denne og Ingolf Ropstad sin artikkel 

Her er link til grunnloven fra 1814. Les paragraf 1 og 2.

https://lovdata.no/dokument/HIST/lov/1814-05-17-18140517

Her er den siste utgaven. Les paragraf 2.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17/KAPITTEL_1-4#KAPITTEL_1-4

Jeg er enig i at vi har utviklet oss som samfunn. Jøder og jesuitter hadde ikke adgang til riket i 1814. Det har de nå.

Slik står det i teksten fra 2024:

Verdigrunnlaget skal framleis vere den kristne og humanistiske arven vår. Denne grunnlova skal tryggje demokratiet, rettsstaten og menneskerettane.

Interessant at du ikke var villig til å diskutere noe av det som stod i artikkelen, men for andre som kan være interessert uten å trykke på linken, så her: (Mine ord er skrevet i normal tekst,  mens artikkelforfatterens er uthevet med fet skrift).

Det som drev dem, var ikke religion, men sekulære, fornuftsbaserte og ikke minst humanistiske opplysningsideer som satte individet i sentrum.

Artikkelforfatter beskriver 3 sosiale bevegelser som var med på å sørge for frihet og likhet. Det var bondebevegelsen,  arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen.

Resultatet er en «norsk kulturarv» preget av menneskerettigheter, rettsstat, demokrati, sosial likhet og likestilling. Slående med disse «norske verdiene» er at de er tuftet på sekulære humanistiske prinsipper som skal fremme individets frihet, at de er kjempet frem av overveiende sekulære sosiale bevegelser, og at de i dag ivaretas av sekulære institusjoner som utdanningssystemet, helsevesenet, vitenskapen, politikk, rettsvesen, kunst og medier – og ikke kirken.

Hva kan vi lære av dette?

Religion trenger ikke være en sentral del av et samfunn, og samfunn faller ikke fra hverandre uten religion – tvert om. Målt etter objektive levekår og subjektiv livskvalitet er sekulære Norge et av historiens mest vellykkede samfunn.

Det er selvfølgelig lov å tro og gi uttrykk for det, men religion er en privatsak – ikke en bærebjelke i samfunnet.

Så, hvis religionen var så viktig i samfunnet så hadde lovteksten fra 2024 nok hørtes litt annerledes ut. Da hadde den kanskje hørtes slik ut:

"Verdigrunnlaget skal fremdeles være den kristne religionen".

Når det i stedet for står skrevet om den kristne og humanistiske arven vår, så handler det i større grad om kultur, tradisjon og historie enn religion. Og det humanistiske i dette er det som går på demokrati, rettsstat og menneskeretter. Hvis kristendommen hadde stått for / hatt helt like  verdier som man finner i humanismen, så hadde man ikke trengt å ha med begge ordene.

Kristendommen har satt sitt preg på det norske samfunn, det er liten tvil om det, og vanskelig å være uenig i. Men heldigvis er de kristne klørne i ferd med å slipes mer og mer bort fra samfunnet, og vi kan glede oss over at vi som stat er sekulær. Så får heller folk tro hva de vil hjemme hos seg selv, uten at de lar dette gå ut over andres liv.

https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2019/05/15/den-som-mener-religion-og-tro-er-en-baerebjelke-i-dagens-norske-samfunn-tar-feil-skriver-gunnar-c-aakvaag/

[Kjell Sande]

leticia skrev (6 minutter siden):

Interessant at du ikke var villig til å diskutere noe av det som stod i artikkelen, men for andre som kan være interessert uten å trykke på linken, så her: (Mine ord er skrevet i normal tekst,  mens artikkelforfatterens er uthevet med fet skrift).

Det som drev dem, var ikke religion, men sekulære, fornuftsbaserte og ikke minst humanistiske opplysningsideer som satte individet i sentrum.

Artikkelforfatter beskriver 3 sosiale bevegelser som var med på å sørge for frihet og likhet. Det var bondebevegelsen,  arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen.

Resultatet er en «norsk kulturarv» preget av menneskerettigheter, rettsstat, demokrati, sosial likhet og likestilling. Slående med disse «norske verdiene» er at de er tuftet på sekulære humanistiske prinsipper som skal fremme individets frihet, at de er kjempet frem av overveiende sekulære sosiale bevegelser, og at de i dag ivaretas av sekulære institusjoner som utdanningssystemet, helsevesenet, vitenskapen, politikk, rettsvesen, kunst og medier – og ikke kirken.

Hva kan vi lære av dette?

Religion trenger ikke være en sentral del av et samfunn, og samfunn faller ikke fra hverandre uten religion – tvert om. Målt etter objektive levekår og subjektiv livskvalitet er sekulære Norge et av historiens mest vellykkede samfunn.

Det er selvfølgelig lov å tro og gi uttrykk for det, men religion er en privatsak – ikke en bærebjelke i samfunnet.

Så, hvis religionen var så viktig i samfunnet så hadde lovteksten fra 2024 nok hørtes litt annerledes ut. Da hadde den kanskje hørtes slik ut:

"Verdigrunnlaget skal fremdeles være den kristne religionen".

Når det i stedet for står skrevet om den kristne og humanistiske arven vår, så handler det i større grad om kultur, tradisjon og historie enn religion. Og det humanistiske i dette er det som går på demokrati, rettsstat og menneskeretter. Hvis kristendommen hadde stått for / hatt helt like  verdier som man finner i humanismen, så hadde man ikke trengt å ha med begge ordene.

Kristendommen har satt sitt preg på det norske samfunn, det er liten tvil om det, og vanskelig å være uenig i. Men heldigvis er de kristne klørne i ferd med å slipes mer og mer bort fra samfunnet, og vi kan glede oss over at vi som stat er sekulær. Så får heller folk tro hva de vil hjemme hos seg selv, uten at de lar dette gå ut over andres liv.

https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2019/05/15/den-som-mener-religion-og-tro-er-en-baerebjelke-i-dagens-norske-samfunn-tar-feil-skriver-gunnar-c-aakvaag/

Kjempebra at du deler innholdet her. Det gjør at vi kan ha en dypere diskusjon og gå mer inn i hva det gjelder.

Sekulære humanistiske prinsipper som skal fremme individets frihet, at de er kjempet frem av overveiende sekulære sosiale bevegelser, og at de i dag ivaretas av sekulære institusjoner som utdanningssystemet, helsevesenet, vitenskapen, politikk, rettsvesen, kunst og medier – og ikke kirken.

Jeg mener at vårt samfunn skal være et sekulært samfunn slik Martin Luther foreslo. Kristendommen lever vi ut i vår grasrotbevegelse. Kirkene bør være lavterskel menigheter uten politisk makt. Makten i et demokrati tilhører folket.

Men hvorfor er det viktig å forankre verdier i kristendommen - i personen Jesus - i Markusevangeliet.

Ja - fordi verdier som ikke er forankret i noe fast, lett vil skli ut. Slik det har gjort opp gjennom historien. Og slig det vil gjøre i vårt samfunn om vi ikke tar noen grep. Ger er noen eksempler på hva som kan skje:

1. FN kritiserer Norge for at vi for lett tar barn ut av familiene. Det å gi barn rettigheter de ikke er i stand til å forstå og forvalte er et overgrep. Vi burde i større grad behandler familier sine problem samlet, enn å trekke barna ut fra sin lille flokk. Dette betyr ikke at vi i noen tilfeller likevel er nødt til å beskytte barna.
2. Barna utsettes for et press både fra sitt miljø, påvirkning fra internett. Og dessuten fra samfunnet gjennom det som undervises på skolen som gjør at de tviler på sin identitet. Vi burde i større glad snakke om å være glad i seg selv for den man er, og ikke føle seg mislykket og ønske å være en annen. Dette betyr heller ikke at vi ikke skal ta oss av de som virkelig trenger hjelp på dette området.
3. Gjennom 1900-tallet, særlig i kommunistiske og andre totalitære regimer med ateistisk ideologi, ble mange barn fratatt sine foreldre fordi foreldrene ble ansett som ideologisk "farlige". En gjentakende påstand var at barna ble utsatt for "skadelig" religiøs påvirkning og måtte reddes eller "reprogrammeres" i tråd med statens ideologi.
    

Dette kan bli en lang liste. Jeg ønsker fast forankrede moralske verdier.

[skaftetryne32]

Kjell Sande skrev (18 minutter siden):

Barnevernet i Norge bygger i stor grad på et sekulært, humanistisk menneskesyn,

Men i følge deg så er jo de igjen bygd på kristne verdier ? 

 

Kjell Sande skrev (19 minutter siden):

der barnets individuelle rettigheter trumfer familiens enhet når det er konflikt. Dette er et system hvor barn tas ut av familier ikke bare for å beskytte dem fra fysisk vold, men også for å sikre dem "bedre omsorg" eller "riktigere verdier".

Høres bra ut.

 

Kjell Sande skrev (19 minutter siden):

Dette med å ta barna ut av familien er et punkt FN har kritisert Norge for. Dette er bare et eksempel på at humanismen ikke er perfekt.

Er det et eksempel på at humanismen ikke er perfekt, ikke at jeg sier den er det, eller er det et eksempel på at FN ikke er perfekt ? 

 

[James G]

Kjell Sande skrev (55 minutter siden):

Interessant at du sier det. Humanismen er ikke feilfri. Du kan starte med å reflektere over denne.

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/g6E59/fn-har-kritisert-barnevernet

Det finnes flere slike

Dette høres ganske kjent ut, akkurat som kinesiske og sovjetiske 'apologists' alltid sier "demokrati er ikke feilfri".

"And you are hanging blacks"

[Baranladion]

Kjell Sande skrev (15 minutter siden):

Barnevernet i Norge bygger i stor grad på et sekulært, humanistisk menneskesyn, der barnets individuelle rettigheter trumfer familiens enhet når det er konflikt. Dette er et system hvor barn tas ut av familier ikke bare for å beskytte dem fra fysisk vold, men også for å sikre dem "bedre omsorg" eller "riktigere verdier".

Forskjellen mellom humanistiske verdier og kristne verdier er at kristne verdier legger mer vekt på at hele familien får hjelp. 

Dette med å ta barna ut av familien er et punkt FN har kritisert Norge for. Dette er bare et eksempel på at humanismen ikke er perfekt.

Det høres ut som om du har fått det for deg at barnevernets primærfunksjon er å ta barn ut av familien for å løse problemene. Dette er selvsagt langt unna sannheten. Det er ca 50.000  saker i året, omtrent 1500 fører til at et barn blir tatt ut av sin familie. 24 ganger har Norge måtte svare for seg i EMD siden 2017.

I alle de sakene som ikke ender med at et barn blir tatt ut, er fokuset å nettopp tilby hjelp til familien, slik at den kan løse sine utfordringer. Primærfunksjonen er å hjelpe de familier som sliter. 



 

[leticia]

Kjell Sande skrev (5 minutter siden):

Barnevernet i Norge bygger i stor grad på et sekulært, humanistisk menneskesyn, der barnets individuelle rettigheter trumfer familiens enhet når det er konflikt. Dette er et system hvor barn tas ut av familier ikke bare for å beskytte dem fra fysisk vold, men også for å sikre dem "bedre omsorg" eller "riktigere verdier".

Forskjellen mellom humanistiske verdier og kristne verdier er at kristne verdier legger mer vekt på at hele familien får hjelp. 

Dette med å ta barna ut av familien er et punkt FN har kritisert Norge for. Dette er bare et eksempel på at humanismen ikke er perfekt.

Det er andre ting enn fysisk vold som er skadelig for barn. At man er emosjonelt utilgjengelig, psykisk vold, (f.eks trusler, at de er vitne til vold mot den andre forelderen, foreldre som mis(bruker) narkotika, alkohol, overgrep osv. Ifølge deg selv så er da de kristne verdier at man lar barn bli værende i slike miljøer, mens de humanistiske verdiene hjelper barn bort fra slikt?

Ca 80 % av hjelpetiltakene gjøres i familiene. (Altså hjelper hele familien). Hvordan får du dette til å rime med ditt syn på barnevern og kristne versus humanistiske verdier?

Jeg er vokst opp i et kristent hjem (men ikke overdrevet kristent) selv som sagt. Og de verdiene har vært at ting skal dysses ned, man skal ikke snakke om seg selv eller familien til utenforstående. Ikke at det skjedde noe galt i hjemmet altså, men det var hele den kristne kulturen. F.eks at man som kvinne heller skulle bli værende i et voldelig ekteskap i stedet for å skilles... Dette er det jeg forbinder med "kristne verdier", og som jeg føler du faktisk gir meg medhold i når du beskriver kristne og humanistiske verdier med tanke på barnevernet...

Det er vel ingen som har sagt at humanistiske verdier er perfekt, men man må alltid strebe etter noe som er så bra som mulig, og da kan vi ikke fortsette å lene oss på kristne verdier (eller andre religioner).

[Kjell Sande]

leticia skrev (8 minutter siden):

Det er andre ting enn fysisk vold som er skadelig for barn. At man er emosjonelt utilgjengelig, psykisk vold, (f.eks trusler, at de er vitne til vold mot den andre forelderen, foreldre som mis(bruker) narkotika, alkohol, overgrep osv. Ifølge deg selv så er da de kristne verdier at man lar barn bli værende i slike miljøer, mens de humanistiske verdiene hjelper barn bort fra slikt?

Ca 80 % av hjelpetiltakene gjøres i familiene. (Altså hjelper hele familien). Hvordan får du dette til å rime med ditt syn på barnevern og kristne versus humanistiske verdier?

Jeg er vokst opp i et kristent hjem (men ikke overdrevet kristent) selv som sagt. Og de verdiene har vært at ting skal dysses ned, man skal ikke snakke om seg selv eller familien til utenforstående. Ikke at det skjedde noe galt i hjemmet altså, men det var hele den kristne kulturen. F.eks at man som kvinne heller skulle bli værende i et voldelig ekteskap i stedet for å skilles... Dette er det jeg forbinder med "kristne verdier", og som jeg føler du faktisk gir meg medhold i når du beskriver kristne og humanistiske verdier med tanke på barnevernet...

Det er vel ingen som har sagt at humanistiske verdier er perfekt, men man må alltid strebe etter noe som er så bra som mulig, og da kan vi ikke fortsette å lene oss på kristne verdier (eller andre religioner).

Jeg anerkjenner det norske barnevernet og deres jobb med barn som er i sin familie. Og jeg vet at det gjøres en god jobb med å skaffe gode forsterforeldre. 

Jeg kjenner også godt perioden da alt skulle dysses ned. 

Men det er et faktum at FN har kritisert Norge for sin håndtering av barnevernet. Den humanistiske tanken er å gi barn rettigheter som "overstyrer" foreldrene sitt ønske om selv å ta omsorg for sine barn. Dette kan også komme til å gjelde foreldre som er i mot at barn skal få kjønnskorrigerende tiltak, at barn skal få opplæring i en viss religion. Listen er lang og vi kan ende som i Sovjetstaten der barna ble tatt fra foreldre som "indoktrinerte" de.  I kristendommen står vern om den minste flokken - familien - sentralt. Humanistiske verdier har ingen fast forankring.

Hvordan kan en vite når barn er i stand til å forvalte sine rettigheter? Det kan bli lagt press på barna som de ikke har godt av. Vi vet hvor lett barn kan påta seg skyld i for eksempel skilsmisse saker. Derfor trenger vi fast forankrede verdier som beskytter barna.