Norsk skole undervurderer kristendommens betydning for demokratiet

[Red Frostraven]

Kjell Sande skrev (På 2.4.2025 den 11:20 PM):

I hvilke miljø ble maktfordelingsprinsippet utviklet?
Det ble utviklet i europeiske intellektuelle miljøer, spesielt i universitetsmiljøer på 1600- og 1700-tallet. Preget av opplysningstiden, men før Darwin.

Politiske venstre;

 

Sitat

 

Left-wing politics describes the range of political ideologies that support and seek to achieve social equality and egalitarianism, often in opposition to social hierarchy as a whole^[1][2][3][4] or certain social hierarchies.^[5] Left-wing politics typically involve a concern for those in society whom its adherents perceive as disadvantaged relative to others as well as a belief that there are unjustified inequalities that need to be reduced or abolished,^[3] through radical means that change the nature of the society they are implemented in.^[5] According to emeritus professor of economics Barry Clark, supporters of left-wing politics "claim that human development flourishes when individuals engage in cooperative, mutually respectful relations that can thrive only when excessive differences in status, power, and wealth are eliminated."^[6]

Within the left–right political spectrum, Left and Right were coined during the French Revolution, referring to the seating arrangement in the French National Assembly. Those who sat on the left generally opposed the Ancien Régime and the Bourbon monarchy and supported the Revolution, the creation of a democratic republic and the secularisation of society^[7] while those on the right were supportive of the traditional institutions of the Ancien Régime. Usage of the term Left became more prominent after the restoration of the French monarchy in 1815, when it was applied to the Independents.^[8] 

 

...
https://en.wikipedia.org/wiki/Left-wing_politics

 

Hvor står politiske venstre -- det vil si, likeverd, sosial frihet, religionsfrihet og demokrati, i land som ikke man ønsker å leve i?

Politisk er jeg, personlig, lengre unna Kina sitt diktaturparti enn jeg er FrP.

Endret 5. april av Red Frostraven

[OnkelMirt]

Kjell Sande skrev (På 11.3.2025 den 21.07):

I norsk skole lærer vi at vårt moderne demokrati har røtter i antikkens Hellas og Romerriket. Men en vesentlig faktor blir ofte oversett: Kristendommens innflytelse på utviklingen av demokratiske verdier.

Romerriket hadde et avansert styresett, men det var basert på makt og hierarki, der kvinner, slaver og fattige var uten politisk innflytelse. Det var først med kristendommens inntog og dens lære om at alle mennesker er skapt i Guds bilde at grunnlaget for universelle menneskerettigheter ble lagt.

Disse kristne verdiene har formet vårt samfunn gjennom prinsipper som:

·       Menneskeverd for alle: Alle har sin verdi uavhengig av status.

·       Nestekjærlighet som samfunnsansvar: En forpliktelse til å hjelpe de svakeste.

·       Makt underlagt moral: Rettferdighet hersker over maktpolitikk.

Disse verdiene har vært sentrale i utviklingen av europeisk politikk gjennom kirkens reformer, klostrenes utdanningsarbeid og innsatsen til kristne tenkere som Augustin og William Wilberforce. Uten kristendommen kunne vårt demokrati vært et privilegium for de få, snarere enn en rettighet for alle.

Likevel ser vi at norsk læreplan ikke tilstrekkelig fremhever kristendommens bidrag i denne sammenhengen. For eksempel:

KRLE-faget: Selv om læreplanen anerkjenner at religioner og livssyn har bidratt til å forme samfunn, mangler det en eksplisitt kobling mellom kristendommens verdier og utviklingen av demokratiske prinsipper.

Samfunnsfag: Læreplanen legger vekt på demokrati og medborgerskap, men uten å utforske de historiske røttene til disse verdiene, inkludert kristendommens innflytelse.

For å gi elevene en helhetlig forståelse av vår historie og de verdiene vårt samfunn bygger på, bør læreplanen integrere kristendommens bidrag til utviklingen av demokratiske prinsipper. Å utelate dette perspektivet gir et ufullstendig bilde av vår kulturarv og svekker forståelsen av de etiske fundamentene i vårt samfunn.

Selv om innlegget løfter frem viktige poenger om kristendommens innflytelse, er det samtidig nødvendig å nyansere og utdype flere av påstandene for å gi et mer historisk og faglig balansert bilde.

Innlegget begynner med å vise til at vi i norsk skole lærer at demokratiet har røtter i antikkens Hellas og Romerriket, men at kristendommens bidrag ofte blir oversett. Dette er delvis riktig. Det er bred enighet om at Athen, med sitt folkestyre og idéen om deltakelse i beslutningsprosesser, og Roma, med sin republikanske tradisjon og rettstenkning, er sentrale kilder til demokratisk tenkning. Men det er også riktig at disse samfunnene var sterkt hierarkiske og ekskluderende – kvinner, slaver og store deler av befolkningen hadde ingen medbestemmelse.

Innlegget fremhever deretter kristendommens lære om menneskets verdi – at alle er skapt i Guds bilde – som et vendepunkt. Det er sant at dette synet introduserte en radikalt ny idé om menneskeverd i sin tid, og at kristendommens etikk har inspirert mange som har kjempet for rettferdighet og likeverd. Man ser dette i tidlig kirkefilosofi hos Augustin, i middelalderens teologiske refleksjoner, og i senere kristen motiverte bevegelser som for eksempel Wilberforces kamp mot slaveriet og borgerrettsbevegelsen i USA. Kristendommen har dermed utvilsomt vært en viktig moralsk og kulturell kraft i utviklingen av noen av verdiene moderne demokrati bygger på, som rettferdighet, ansvar for de svake, og tanken om en iboende verdi i alle mennesker.

Når det gjelder de tre prinsippene som fremheves i innlegget – menneskeverd for alle, nestekjærlighet som samfunnsansvar og makt underlagt moral – så er det klart at disse har hatt stor betydning i kristen tenkning. Men det må samtidig anerkjennes at slike verdier også finnes i andre tradisjoner: for eksempel i stoisk filosofi fra antikken, i islamsk og jødisk etikk, og i sekulær humanisme. At kristendommen alene skulle være kilden til disse prinsippene, blir derfor en forenkling. Det er også viktig å huske at kristendommen som institusjon i store deler av historien har vært tett knyttet til maktapparatet, og at kirken ofte har støttet autoritære regimer og vært en bremsekloss for demokratiske reformer – særlig i perioder hvor den selv satt med stor politisk makt.

Innlegget hevder videre at kristne reformer, klostrenes utdanningsarbeid og tenkere som Augustin og Wilberforce har formet europeisk politikk. Dette stemmer delvis, spesielt når det gjelder utdanning og etikk. Klostre spilte en viktig rolle i bevaring av kunnskap i middelalderen, og kristne tenkere har reflektert dypt over rett og moral. Men det er også viktig å inkludere betydningen av opplysningstiden her – tenkere som John Locke, Montesquieu, Voltaire og Rousseau utviklet ideer om menneskerettigheter, folkesuverenitet, maktfordeling og ytringsfrihet som ble direkte forløpere til moderne demokratier. Mange av disse tenkerne var kritiske til kirkens makt og argumenterte for sekulær statsmakt nettopp for å beskytte individets frihet.

Når det gjelder kritikken av læreplanen i KRLE og samfunnsfag, er det riktig at den ikke eksplisitt kobler kristendommens verdier til demokrati. Samtidig nevner læreplanen at religioner og livssyn har formet samfunnet og verdigrunnlaget. Det er nok valgt en mer generell formulering her for å favne bredt i et samfunn preget av mangfold. Det er likevel en relevant diskusjon om hvorvidt man bør løfte frem kristendommens historiske rolle tydeligere – ikke for å fremme religion, men for å forstå vår idéhistorie.

Avslutningsvis: Kristendommen har vært en viktig kilde til moralsk refleksjon og samfunnsutvikling, og den har bidratt til ideene om verdighet, ansvar og rettferdighet. Men det moderne demokratiet er et resultat av mange historiske og filosofiske kilder – kristne, antikke og sekulære. Å løfte frem kristendommens rolle gir et rikere bilde av vår kulturarv, men å utelate de andre viktige impulsene gir et ensidig og ufullstendig narrativ. I skolen bør vi derfor strebe etter å formidle bredden i denne utviklingen, både for å forstå historien og for å styrke elevenes evne til kritisk og nyansert tenkning.

[skaftetryne32]

PÃ¥inter skrev (16 timer siden):

Veldig godt poeng, og her ser du at @skaftetryne32 galant unngår spørsmålet ditt.

Nei jeg synes bare ikke det var relevant, du hopper galant over en del spørsmål selv. 

Ikke alle som er personlig kristne føler et behov for å finne på ting for å rettferdiggjøre sin tro, heldigvis, de aller fleste greier seg faktisk helt fint ute å måtte finne på ting, men mange av de private amerikanske kristne universitetene er dessverre kjent for å være en kloakk full av løgner, de er ofte mer opptatt av å skape en "sannhet" fremfor å faktisk finne sannheten. 

 

[PÃ¥inter]

skaftetryne32 skrev (34 minutter siden):

forstår du problemet med en subjektiv tilnærming vs en objektiv tilnærming ? 

Absolutt, men det kan virke som om du kanskje burde friske opp begrepet.

[PÃ¥inter]

skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

ofte mer opptatt av å skape en "sannhet" fremfor å faktisk finne sannheten. 

Både jeg og du er prisgitt den sannheten vi finner i publisert lektyre og sannheter vi «ser» med egne øyne.

[skaftetryne32]

PÃ¥inter skrev (1 minutt siden):

Absolutt

Ja da ser du problemet med en subjektiv tilnærming til vitenskapen.

 

PÃ¥inter skrev (2 minutter siden):

men det kan virke som om du kanskje burde friske opp begrepet.

Hvorfor det ?

[skaftetryne32]

PÃ¥inter skrev (1 minutt siden):

Både jeg og du er prisgitt den sannheten vi finner i publisert lektyre og sannheter vi «ser» med egne øyne.

Det er noe som kalles kildekritikk også da, det er mulig å benytte seg av kildekritikk, så akkurat det er jeg ikke enig i, det er opp til deg selv å faktisk gjøre en innsats. 

[PÃ¥inter]

skaftetryne32 skrev (5 minutter siden):

Hvorfor det ?

Hvis man tror universet har blitt til av seg selv er man ikke objektiv lenger.

Objektiv brukes om noe som baseres på fakta og ikke preges av følelser, personlig interesse eller oppfatning.

[skaftetryne32]

PÃ¥inter skrev (2 minutter siden):

Hvis man tror universet har blitt til av seg selv er man ikke objektiv lenger.

Jeg er ikke religiøs så jeg tror ikke ting blir til av seg selv. 

 

PÃ¥inter skrev (3 minutter siden):

Objektiv brukes om noe som baseres på fakta og ikke preges av følelser, personlig interesse eller oppfatning.

Jupp. 

[PÃ¥inter]

skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

Jupp

Nupp

[Minkowski]

PÃ¥inter skrev (35 minutter siden):

Hvis man tror universet har blitt til av seg selv er man ikke objektiv lenger.

Objektiv brukes om noe som baseres på fakta og ikke preges av følelser, personlig interesse eller oppfatning.

Det er da fullt mulig å basere sin oppfatning på objektive fakta. Det er f.eks. et faktum at det ikke foreligger noen (offentlig kjente) troverdige kilder som indikerer at enhjørninger eksisterer eller noen gang har eksistert. Et annet faktum er at det er mulig for mennesker å dikte opp fantasiskapninger. Det er således ingen ting i veien for å tro at det ikke finnes enhjørninger og samtidig være objektiv.

Men det er nødvendig, for å kunne påberope seg å være objektiv, at man tar utgangspunkt i det man vet og baserer sin tro på dette. Det er her all religion kvitterer ut objektiviteten, for den tar ikke utgangspunkt i det man vet, men i «hellige skrifter» og andre uetterrettelige kilder.

[Subara]

OnkelMirt skrev (1 time siden):

Selv om innlegget løfter frem viktige poenger om kristendommens innflytelse, er det samtidig nødvendig å nyansere og utdype flere av påstandene for å gi et mer historisk og faglig balansert bilde.

Innlegget begynner med å vise til at vi i norsk skole lærer at demokratiet har røtter i antikkens Hellas og Romerriket, men at kristendommens bidrag ofte blir oversett. Dette er delvis riktig. Det er bred enighet om at Athen, med sitt folkestyre og idéen om deltakelse i beslutningsprosesser, og Roma, med sin republikanske tradisjon og rettstenkning, er sentrale kilder til demokratisk tenkning. Men det er også riktig at disse samfunnene var sterkt hierarkiske og ekskluderende – kvinner, slaver og store deler av befolkningen hadde ingen medbestemmelse.

Innlegget fremhever deretter kristendommens lære om menneskets verdi – at alle er skapt i Guds bilde – som et vendepunkt. Det er sant at dette synet introduserte en radikalt ny idé om menneskeverd i sin tid, og at kristendommens etikk har inspirert mange som har kjempet for rettferdighet og likeverd. Man ser dette i tidlig kirkefilosofi hos Augustin, i middelalderens teologiske refleksjoner, og i senere kristen motiverte bevegelser som for eksempel Wilberforces kamp mot slaveriet og borgerrettsbevegelsen i USA. Kristendommen har dermed utvilsomt vært en viktig moralsk og kulturell kraft i utviklingen av noen av verdiene moderne demokrati bygger på, som rettferdighet, ansvar for de svake, og tanken om en iboende verdi i alle mennesker.

Når det gjelder de tre prinsippene som fremheves i innlegget – menneskeverd for alle, nestekjærlighet som samfunnsansvar og makt underlagt moral – så er det klart at disse har hatt stor betydning i kristen tenkning. Men det må samtidig anerkjennes at slike verdier også finnes i andre tradisjoner: for eksempel i stoisk filosofi fra antikken, i islamsk og jødisk etikk, og i sekulær humanisme. At kristendommen alene skulle være kilden til disse prinsippene, blir derfor en forenkling. Det er også viktig å huske at kristendommen som institusjon i store deler av historien har vært tett knyttet til maktapparatet, og at kirken ofte har støttet autoritære regimer og vært en bremsekloss for demokratiske reformer – særlig i perioder hvor den selv satt med stor politisk makt.

Innlegget hevder videre at kristne reformer, klostrenes utdanningsarbeid og tenkere som Augustin og Wilberforce har formet europeisk politikk. Dette stemmer delvis, spesielt når det gjelder utdanning og etikk. Klostre spilte en viktig rolle i bevaring av kunnskap i middelalderen, og kristne tenkere har reflektert dypt over rett og moral. Men det er også viktig å inkludere betydningen av opplysningstiden her – tenkere som John Locke, Montesquieu, Voltaire og Rousseau utviklet ideer om menneskerettigheter, folkesuverenitet, maktfordeling og ytringsfrihet som ble direkte forløpere til moderne demokratier. Mange av disse tenkerne var kritiske til kirkens makt og argumenterte for sekulær statsmakt nettopp for å beskytte individets frihet.

Når det gjelder kritikken av læreplanen i KRLE og samfunnsfag, er det riktig at den ikke eksplisitt kobler kristendommens verdier til demokrati. Samtidig nevner læreplanen at religioner og livssyn har formet samfunnet og verdigrunnlaget. Det er nok valgt en mer generell formulering her for å favne bredt i et samfunn preget av mangfold. Det er likevel en relevant diskusjon om hvorvidt man bør løfte frem kristendommens historiske rolle tydeligere – ikke for å fremme religion, men for å forstå vår idéhistorie.

Avslutningsvis: Kristendommen har vært en viktig kilde til moralsk refleksjon og samfunnsutvikling, og den har bidratt til ideene om verdighet, ansvar og rettferdighet. Men det moderne demokratiet er et resultat av mange historiske og filosofiske kilder – kristne, antikke og sekulære. Å løfte frem kristendommens rolle gir et rikere bilde av vår kulturarv, men å utelate de andre viktige impulsene gir et ensidig og ufullstendig narrativ. I skolen bør vi derfor strebe etter å formidle bredden i denne utviklingen, både for å forstå historien og for å styrke elevenes evne til kritisk og nyansert tenkning.

Veldig bra og balansert innlegg.

Sitat

idéhistorie https://snl.no/idéhistorie

Idéhistorie er en gren av historieforskningen som systematisk studerer de teorier, ideologier eller mentaliteter (internaliserte tenkemåter) som gjør seg gjeldende, dominerer eller brytes med hverandre innenfor et samfunn eller en kulturkrets.

Faget kan deles inn i politisk, filosofisk, religiøs og litterær idéhistorie avhengig av hvilket område den retter seg mot, men fagets styrke ligger primært i studiet av sammenhenger mellom disse områdene. I de vestlige land er idéhistorie mer eller mindre ensbetydende med europeisk eller vestlig idéhistorie. Faget er i det vesentlige basert på tekststudier, men for eksempel film og bilder har etter hvert blitt tatt i bruk.

Da blir det kristendom uten forkynnelse og bibelen blir ikke historiebok. Mens kristendommen blir mer vektlagt i forhold til innflytelsen den har hatt i Norge og får den plassen den fortjener.

Og ikke tro som vitenskap. Men det var vel lenge siden?

 

Sitat

https://www.muv.uio.no/uios-historie/fag/teologi/tro-som-vitenskap.html

Tro som vitenskap

Det teologiske fakultet ved UiO var på 1800-tallet preget av en sterk vilje til å bevise at moderne vitenskap kunne baseres på tro. For å studere teologi var troen en forutsetning.

Universitetet i Kristiania var fra begynnelsen av fundamentert på en humanistisk vitenskapsforståelse og en akademisk enhetskultur som tilsa at vitenskap, kultur og religion var uløselig forbundet. Da denne forståelsen etter hvert endret seg og universitetet orienterte seg mer i retning av et vitenskapsbegrep som vektla fri og uavhengig forskning, havnet teologien i en spesiell situasjon. Den hvilte på forutsetninger som det ikke uten videre kunne stilles kritiske spørsmål til. I tillegg hadde fakultetet forpliktelser overfor Den norske kirkes bekjennelses- og læregrunnlag og for å forsyne statskirken med prester.

 

[PÃ¥inter]

Minkowski skrev (25 minutter siden):

Et annet faktum er at det er mulig for mennesker å dikte opp

Absolutt, å dette gjelder både troende og ikketroende.

[jjkoggan]

skaftetryne32 skrev (5 timer siden):

Jeg i motsetning til deg inndeler ikke mennesker i raser, og religiøs er uansett ikke en rase, at denne trua kommer med en del fantasier om at de er overlegne andre er gammelt nytt, ja guden og bibelen din har til og med et utvalgt folk, så se på din egen mytologi du før du kommer med sånt tullprat om at kristne blir rasediskriminert, de blir ikke diskriminert de blir kritisert for historieforfalskning og pseudovitenskap.

 

Jeg forhåndsdømmer ja, men det er en gruppe som har gjort seg fortjent til det, jeg tror dere amerikanere har et ordtak for det, "fool me once, shame on you, fool me twice, shame on me". Dessverre driver mange av disse private kristne universitetene på dette uredelige viset, det er sikkert mange private kristne universiteter som driver redelig å ikke underviser i fri fantasi og pseudovitenskap, dessverre har alle de som gjør det, ødelagt for de som ikke gjør det.

og jeg skummet gjennom hele greia, det fremstår som nok en mening som lukker øynene for alt det andre som påvirket byggingen av det moderne demokratiet. 

Det er sikkert mange muslimer som ikke driver med terrorisme, dessverre har alle som gjør det ødelagt for de som ikke gjør det!

Helt greit logikk ifølge deg 

[skaftetryne32]

jjkoggan skrev (31 minutter siden):

Helt greit logikk ifølge deg 

Nå må du slutte å juge, jeg har gitt deg argumenter, les hva jeg faktisk skriver og gjør noe med det, ikke alle muslimer er professorer i privat islamsk høyskole, men de som er det har en tendens til opphøye sin egen religion som det beste som har skjedd planeten vår, høres det kjent ut ? Men ikke alle driver på det viset, dette har jeg forklart deg, du må prøve å tenke litt før du kommer med disse meningsløse emosjonelle stråmennene og personangrepene dine.    

Hva om du kommer med beviser for dine påstander i stedet for endeløse mengder med mennesker som har en mening som deg og meg, så lenge de ikke har så mye som en dråpe bevis å lene seg på så er det i beste fall, et autoritetsargument, prøv å tenk selv, bare en gang. 

jjkoggan skrev (40 minutter siden):

Det er sikkert mange muslimer som ikke driver med terrorisme, dessverre har alle som gjør det ødelagt for de som ikke gjør det!

Dine ord, ikke mine. 

[Minkowski]

PÃ¥inter skrev (4 timer siden):

Absolutt, å dette gjelder både troende

Nettopp!

[PÃ¥inter]

Minkowski skrev (5 timer siden):

Et annet faktum er at det er mulig for mennesker å dikte opp

PÃ¥inter skrev (5 timer siden):

Absolutt, å dette gjelder både troende og ikketroende.

Atheist Fiction

[jjkoggan]

skaftetryne32 skrev (2 timer siden):

Nå må du slutte å juge, jeg har gitt deg argumenter, les hva jeg faktisk skriver og gjør noe med det, ikke alle muslimer er professorer i privat islamsk høyskole, men de som er det har en tendens til opphøye sin egen religion som det beste som har skjedd planeten vår, høres det kjent ut ? Men ikke alle driver på det viset, dette har jeg forklart deg, du må prøve å tenke litt før du kommer med disse meningsløse emosjonelle stråmennene og personangrepene dine.    

Hva om du kommer med beviser for dine påstander i stedet for endeløse mengder med mennesker som har en mening som deg og meg, så lenge de ikke har så mye som en dråpe bevis å lene seg på så er det i beste fall, et autoritetsargument, prøv å tenk selv, bare en gang. 

Dine ord, ikke mine. 

Problemet er at selv om du innrømmer at ikke alle  som tilhører gruppen oppfører seg like, så forhåndsdømmer du alle uansett fordi de «fortjener « det.  Selv om det finnes ateister på Baylor så forhåndsdømmer du alle.  Du gidder ikke å informere deg at Woodberry skrev artikkelen mens han jobbet på et offentlig universitet (University of Texas) og vi vet ikke engang hvis han er ateist eller ikke.  Individer fortjener å bli vurdert som individer, ikke som grupper 

Sitat

Jeg forhåndsdømmer ja, men det er en gruppe som har gjort seg fortjent til det, j

Det er umulig å bevise hvor mye alle faktorene bidro til utvikling av moderne demokratier, men å helt ignorere kirkens innflytelse, både positivt og negativt er ignorant. Kirken sto sentralt i vestlige land, både filosofisk og organisatorisk sett.  Pluralisme anti elitism og individualisme som kom fra protestantisme sikkert spilte en rolle i tankegangen som førte til demokratier i vesten 

Endret 5. april av jjkoggan

[skaftetryne32]

jjkoggan skrev (14 timer siden):

Problemet er at selv om du innrømmer at ikke alle  som tilhører gruppen oppfører seg like, så forhåndsdømmer du alle uansett fordi de «fortjener « det.

Fordi de har gjort seg fortjent til det, greier man ikke være partisk som høyskole fordi den har som mål å opphøye kristendommen til en vitenskap så kan man ikke lenger stole på den institusjonen, dette burde ikke være så vanskelig å forstå. Og ser du ikke en motsetning i det du skriver, jeg innrømmer at ikke alle oppfører seg sånn, men jeg forhåndsdømmer alle ? Solid tankegang der kamerat !

 

jjkoggan skrev (14 timer siden):

Du gidder ikke å informere deg at Woodberry skrev artikkelen mens han jobbet på et offentlig universitet (University of Texas) og vi vet ikke engang hvis han er ateist eller ikke.  Individer fortjener å bli vurdert som individer, ikke som grupper 

Jeg gidder ikke engasjere meg i nok en jævla mening om den magiske kristendommen, bevis dine påstander, eller bare slutt å ljug.

 

jjkoggan skrev (14 timer siden):

Det er umulig å bevise hvor mye alle faktorene bidro til utvikling av moderne demokratier, men å helt ignorere kirkens innflytelse, både positivt og negativt er ignorant. Kirken sto sentralt i vestlige land, både filosofisk og organisatorisk sett.  Pluralisme anti elitism og individualisme som kom fra protestantisme sikkert spilte en rolle i tankegangen som førte til demokratier i vesten 

Det er ikke umulig, nok en fantastisk fortelling fra din side, det er temmelig klart for alle inkludert vitenskapen at demokratiet vokste til tross for religion ikke på grunn av den, at kristendommen har hatt negativ påvirkning er det heller ingen tvil om, bare se på ditt eget land og den kristenfascistiske maga bevegelsen. 

[Baranladion]

skaftetryne32 skrev (5 timer siden):

Det er ikke umulig, nok en fantastisk fortelling fra din side, det er temmelig klart for alle inkludert vitenskapen at demokratiet vokste til tross for religion ikke på grunn av den, at kristendommen har hatt negativ påvirkning er det heller ingen tvil om, bare se på ditt eget land og den kristenfascistiske maga bevegelsen. 

Kristendommen har nok både hatt positiv og negativ innvirkning, men det er totalen som er vanskelig å finne ut av.

 
Bare for lage et banalt eksempel, kan vi si at boktrykkerkunsten, og spredning av bibelen sørget for at folk lærte å lese og man forstå at dette var en genial måte å distribuere informasjon på, og da tenke oss at det var positivt at kristendommen fikk til dette.

Det vi dog ikke vet, er hva som hadde skjedd dersom religion ikke hadde eksistert. Hadde man i det hele tatt funnet opp boktrykkerkunsten og spredt kunnskap? Hvis nei, kristendommen var positiv, hvis ja, kan en si at kristendommen hemmet kunnskap og forskning fordi vi da kanskje hadde sendt rundt nyttigere informasjon enn bibelen. 

Det er altså positivt at kristendommen fikk til å sende kunnskap og lære bort kunnskap, men det er kanskje negativt at den i stor grad handlet om bibelen og ikke andre mer nyttigere ting.