Har sameie lov til å skille ut kostnader fra sameiebrøken?

[Ananas24]

Jeg regner med at dette da blir en sak på årsmøtet som skal stemmes over om ca. 1 mnd. 

Styret skriver dette: På linje med at TV- og internettkostnadene ble skilt ut til ikke å bli fordelt etter sameiebrøk, er det luftet at dette også kan gjøres med andre utgifter som ikke er avhengig av boligareal. Det kan være utgifter til forretningsførsel, revisor, styrehonorar, snømåking og strøing, gressklipping og trappevask.

Vedtektene sier: Fellesutgifter ved eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet fordeles mellom sameierne etter størrelsen på sameiebrøkene.

Er det i det hele tatt lovlig å skille ut slike kostnader fra sameiebrøken? Dette er utgifter til vedlikehold av fellesareal og drift av sameiet.

[krikkert]

Nei, i utgangspunktet ikke. Det er kun hvis det foreligger særlige grunner at man kan fordele på annet enn sameiebrøk. Alternativene til sameierbrøk er nytte eller forbruk. Dette er en svært høy terskel, hovedregelen skal være fordeling på sameierbrøk. Forretningsførsel, styrehonorar, revisor, snømåking, strøing, gressklipping, og trappevask er eksempler på utgifter som nær sagt aldri vil godtas fordelt på noen annen måte enn brøk. 

[Ananas24]

Tusen takk krikkert!

[kremt]

Det kan vel argumenteres for at ting som fakturering, leie av vannmåler, leie av fjernvarmemåler. At dette blir likt for alle uavhengig av leilighetens størrelse. Da kostnadene for det meste er like for dette. 

[The Avatar]

Ananas24 skrev (4 timer siden):

Det kan være utgifter til forretningsførsel, revisor, styrehonorar, snømåking og strøing, gressklipping og trappevask.

Dette går nok ganske greit utover det som er urimeleg å ta på eigarbrøk. TV/internett blir noko anna sidan kvar einig forbrukerne dette likt. Men snømåking, trappevask og liknande er ganske direkte knytt mot eigarbrøk. Den som har stor leilegheit og dermed stor eigarbrøk, eig også meir av alt fellesareal som veg, plen og trapper. 

[krikkert]

kremt skrev (14 timer siden):

Det kan vel argumenteres for at ting som fakturering, leie av vannmåler, leie av fjernvarmemåler. At dette blir likt for alle uavhengig av leilighetens størrelse. Da kostnadene for det meste er like for dette. 

Det at kostnadene er like per leilighet er i seg selv ikke nok. Et grunnvilkår er at kostnadene etter sin art har en nytteverdi som ikke gjenspeiler sameiebrøken, eller at de gjenspeiler et forbruk som ikke samsvarer med sameiebrøken. 

Norsk lovs hovedregel - i nær alle sammenhenger - er at den som eier mer av noe må betale mer av driftsutgiftene til det. I boligsameier føles denne regelen ofte litt urettferdig, fordi man får større regning, men man får ikke de andre fordelene ved å eie mer av noe, som økt bruksrett (alle seksjoner i et sameie har i utgangspunktet lik bruksrett til fellesarealer) eller økt innflytelse over styringen (i boligsameier har alle seksjoner én stemme). 

Forretningsførsel, revisjon, og styrehonorar vil derfor i praksis aldri bli fordelt etter noe annet enn sameiebrøk (og dette selv om forretningsfører vanligvis priser sine tjenester i form av en sum penger multiplisert med antall seksjoner). En større eier anses å ha en større interesse i at sameiet blir fornuftig drevet enn en liten eier, fordi han eier mer av sameiet.