Kommentar: Spill i monitor

[Spillredaksjonen]

Kommentar: Spill i monitor

Les hele saken på Gamer.no»

[Jojimbo]

Problemet med å strekke ut en hånd i stedet for å si "kanskje du burde spille mer" er allerede besvart på den beste måten. Som du sier er vår følelse av spill vår egen subjektive erfaring. Det blir litt som å spørre en snekker om hvordan det føles å slå en spiker ned i planken med hammeren, eller hvordan det føles når hele huset er ferdigbygd. Alle ting i livet kan forklares med ord, men hvis noen skal forstå snekkeren ned til flisa, så må man faktisk snekre selv, og jo mer man gjør en ting her i livet, jo flinkere blir man på det. Den praktiske erfaringen vil alltid trumfe teoretisk kunnskap. Men begge deler er viktige, og hvis teoretikeren lar seg irettesette av den som praktiserer, så er vi på rett vei. Det er nok der det kortslutter ofte.

[LInnommable]

Dette er en sterk åtter i diskursen man burde kunne vente fra en nettside som Gamer. Litt pludrete og usikker på hva som skal frem, men det er en god begynnelse på det som forhåpentligvis blir et vellykket forsøk på å snakke om spill igjen.

Selvfølgelig er dette spørsmålet mangefasert, og Jojimbo har rett i at opplevelsen av å spille kan fange fantasien på en annen måte, men som man har sett med andre former for kultur er hvordan man snakker om noe utrolig viktig, for ikke å glemme hvilken posisjon den som sier det allerede har. Her sitter "styresmaktene" i en litt merkelig posisjon siden de kan tilrettelegge for hva vi opplever, men ikke har fullt så stor mulighet til å bestemme hva vi skal like i et noenlunde demokratisk samfunn. 

Synes det er en smule naivt å tro at om folk bare spiller så vil det kritiske klimaet forandre seg: Ideen om at det finnes et riktig spill for alle er fin, den, men om man er tilfreds med at spill "konsumeres" for å si at noen spiller (eller er en gamer), er det direkte konterproduktivt. Jeg vet ikke om noen annen bransje som fetisjerer seg selv i slik grad. Du spiller Candy Crush? Haha. Du er en gamer! Wordfeud også? Da er du også en Gamer med kredentialer fordi du ikke betaler for å vinne. Det er helt naturlig å sette et skille mellom å være filminteressert og å se en film for å slappe av etter jobb, liksom. Det burde ikke være et betent tema heller.

Spiller du kortspill? Brettspill? Da har du plutselig en hobby; ikke noe du kan gni og gnukke på som den lille Gollumen du er. Det er også der normaliseringen bør skje. Spill har åpenbare begrensninger med tilgjengelighet, men jevnt over synes jeg at spill som vekker fantasi, kritisk tenkning, eller har noe å si som betyr noe knapt eksisterer, og gjør det mindre enn noen gang tidligere. Om Disco Elysium har blitt vår generasjons Planescape: Torment er ikke det veldig lovende i utgangspunktet. Jada. Indie-blablabla er et slags alternativ, men hvis en dopdrevet feberdrøm er det beste vi har å komme med vil jeg ikke kalle vår tid en gullalder for spill, akkurat. Å sette en agenda krever synlighet, ja, men det krever også noe du ikke trenger å skrive en avhandling om for å engang selv forstå hva du snakker om.

Det er ikke så mye at spill har voksesmerter akkurat nå som at de er fanget i den evige skjærsild av alt som er galt med verden, og selv om det er mye riktig som skjer rundt oss må vi ikke glemme at vi står i bresjen i kulturkrigen som bidrar til å eskalere faenskap. Det er neppe tilfeldig at Elon Musk prøver å selge ideen om at han er god til å spille, liksom. Hint: Det er han ikke.

[Erlink]

FHI eller NFI?