Kvinnedagen i Norge 8. mars 2025

[knopflerbruce]

Simen1 skrev (53 minutter siden):

Ekteskap er først og fremst et juridisk bånd. Som både kan brukes til felles glede, eller bli et middel for maktovergrep. Både fra den ene parten, eller fra samfunnets perspektiv. Ekteskap er en kontrakt som per def gjør det vanskeligere å skille lag hvis forholdet surner. Et drømmeverktøy for en psykopat. Dette legger samfunnet opp til, særlig de kristenkonservative. Det sier meg mer enn nok om hvor sunt kristenkonservatisme er.

Helt feil begge deler. Det er en tilsnikelse, valgflesk om du vil for å verve sympatisører, å hevde at feminismen hyller likestilling. Hvis du blar tilbake til de 97 parolene i første innlegg så er det ganske få som handler om likestilling. Legg også merke til at samtlige handler om å styrke kvinners rettigheter, lønn etc. aldri motsatt vei. Likestilling er altså kun brukt som argument når det er i favør kvinner. Feministene støtter ikke likestilling dersom menn ville tjent på det. Se f.eks furoren rundt den gullsmeden som måtte kvotere inn menn i styret for å oppnå 40%-kravet. Det var en villet politikk for likestillerne, men en bitter strek i regninga for feministene.

Den andre påstanden, at feminismen fremmer økonomisk selvstendighet er også feil. Dette gjelder kun når det går i favør kvinner. Hvis kvinner kan ordne seg lover og regler som gjør at deres mannlige partner betaler deres levekostnader, så hyller feministene det framfor økonomisk selvstendighet. Men hvis det er motsatt, at menn kan leve på kvinners inntekt, f.eks tråden om en ufør gamer, så er holdningen blant mange feminister at det er en uting. En ikke datebar person.

Så selv om likestilling brukes som "valgflesk" så er ord og handling to forskjellige ting. Når jeg sier at ordet feminisme må leses bokstavelig og kan oversettes til kvinneideologi, så er det ikke uten grunn. Det handler om å fremme kvinners interesser, uavhengig av om det er i tråd med likestilling eller ei. Likestilling er bare beleilig valgflesk. Nøytraliserende og selvsentrerende. Samtidig så demoniseres menns interesser som ekstremistisk. Dette er push-pull hersketeknikker i fri utfoldelse. Folk flest engasjerer seg ikke så kraftig at de fanger opp det som skjer. De lar slike hersketeknikker slå rot i hodet og kan finne på å gjenta det bare fordi det er beleilige medstrøms utsagn. Samfunnet trenger å reflektere dypere og avverge hersketeknikker.

Jeg vet det er vanskelig å forstå, men prøv: gårsdagen var KVINNEDAGEN, ikke FEMINISTDAGEN. Du kan ikke forvente kjønnsnøytrale paroler på en KVINNEdag.

(jeg er krass fordi jeg har minnet deg på dette før, men det siger jo bare ikke inn...)

Hvis "omsorgsarbeidet" skulle vært betalt, måtte det vært penger der som utføreren av arbeidet kunne satt til side og brukt etter eget ønske. At den ene med inntekt dekker tak over hodet og mat på bordet er ikke relevant, når det ikke reflekterer det folk normalt sitter igjen med etter endt arbeidsdag. Skal du sammenlikne dette med arbeid hvor "far i huset" betaler, må nesten lønnen være sammenliknbar med den man får i arbeidslivet. Ellers blir det bare rør. Hvis en arbeidende mann ønsker at kona skal være hjemme, skulle det bare mangle at han ikke dekker livsopphold - og mer til.

Likestilling og feminisme er også bra for menn. Vi er svært mange menn som nyter godt av dette. Kanskje ikke du gjør det, men det vet du best selv. Det er uansett ikke feminismens skyld om noen ikke gidder utnytte fremskritt i samfunnet.

Forøvrig: kristne burde hylle samboerskapet fremfor ekteskapet, siden samboerskapet er så mye mer enn et ekteskap. For eksempel at man i samboerskapet i mye større grad holder sammen fordi man er glad i hverandre i nuet, og ikke føler man "må" holde et løfte man helst skulle sett aldri ble noe av. Forøvrig også noe av grunnen til at uavhengige kvinner er sexy og et pluss for samfunnet. Jo mindre avhengige menn og kvinner er av hverandre (f.eks. økonomisk), jo mer av grunnlaget for gode forhold vil ta utgangspunkt i kjærlighet. Det burde vi alle heie frem. Vil vi heller ha en kjæreste som er sammen med oss fordi vi bidrar med penger, eller fordi vi er den beste personlige matchen de kan få?

 

[frohmage]

VifteKopp skrev (21 timer siden):

Men på generelt nivå kan vi konkludere med at det er vanskeligere å bli ingeniør enn sykepleier, det er bare å se på karakterkravene for inntak til studiene. Og dette er avgjørende for lønna.

Karakterkravene avgjøres vel av hvor mange som søker, og hvor mange studieplasser som er tilgjengelige. Om man øker antall plasser vil kravet synke, uten at studiet blir enklere av den grunn. Samtidig vil lønnsnivået synke med flere ferdigutdannede.

For meg virker det unaturlig å rangere forskjellige bachelorstudier etter vanskelighetsgrad.

[Neffi]

leticia skrev (På 8.3.2025 den 13.16):

Jeg vet ikke om du så nyhetssaken i går om kvinnen som hadde ødelagt ryggen sin pga at løft av en pasient / bruker på jobb. Hun greide ikke å ligge i samme stilling lenger enn 5 minutter om gangen. Det som er forskjellsbehandlingen her er at typiske kvinnedominerte yrker innenfor helsevesenet hvor man har slike løft og hvor kvinner får belastningsskader i muskler og skjelett ikke blir omfattet av yrkesskadedekningen. Også her er lovgivningen lagt opp etter hvilke yrker menn i hovedsak har. Det er nesten bare menn som får yrkesskadeerstatning... 

Fryktelig mange yrker som domineres av menn som har ekstrem helserisiko, som også sliter med å få erstatning. Listen er sørgelig lang; Fiskere, Brannmenn, Tømrer, Riggarbeidere, Langtransport osv.

Dette er jo mer et politisk og ressursfordelings-problem enn at det er et kjønnsproblem. Har vi tall på at erstatningssaker helst går til menn? Og er det i så fall korrigert for at vi antagelig vil finne en overrepresentasjon av menn i risikofylte yrker? Om statistikk eksisterer vil den av sin natur være veldig upresis. Nå påstår ikke jeg at kvinner i helsesektoren ikke er utsatt! Jeg bare setter det inn i et større perspektiv.

Sannheten er vel at staten ikke ønsker å betale ut erstatningssaker, fordi det i en eller annen form må regnes med at vi brukes opp og slites ut av våre yrker (og liv). På lik linje med at vi alle skal dø. 

Spørsmålet bør vel formuleres som; Er vi villig til å betale en gitt prosent skatt for at de som blir skadet i sine yrker skal få erstatning? Er dette noe vi ønsker å prioritere, da sett i sammenheng med alle andre samfunnsmessige behov? Er vi villig til å legge ned sykehjemsplasser og svekke offentlig skole for å sikre yrkesskadeerstatningsordningen? Slike spørsmål.

En annen side av saken er vel at vi får betalt for risikoen. Vi har blant annet lønnsnivå og risiko-tillegg for akkurat slike ting. Kanskje denne problematikken heller bør reflekteres i helsesektorens lønn?

[leticia]

Neffi skrev (19 minutter siden):

Dette er jo mer et politisk og ressursfordelings-problem enn at det er et kjønnsproblem. Har vi tall på at erstatningssaker helst går til menn? Og er det i så fall korrigert for at vi antagelig vil finne en overrepresentasjon av menn i risikofylte yrker? Om statistikk eksisterer vil den av sin natur være veldig upresis. Nå påstår ikke jeg at kvinner i helsesektoren ikke er utsatt! Jeg bare setter det inn i et større perspektiv.

Jeg har skrevet tallene i et annet innlegg. Men 70 % av alle yrkesskadeerstatninger går til menn og 90 % av yrkessykdom - erstatningene går til menn selv om søkertallet er cirka likt.

[Simen1]

Subara skrev (1 time siden):

En del menn velger særeie. Tom Hagen fikk kona til å signere en særdeles dårlig ekteskapskontrakt.

Nå er jeg ikke ekspert på dette, men er det ikke sånn at særeie kun kan gjelde en klart definert formue man har på vei inn i ekteskapet og ikke kan fravike ekteskapsloven hvis det er til særlig ulempe for en av partene? Altså at hvis Hagen har en inntekt på 2 mill i året og kona tjente 0 så ville hun fortsatt ha krav på 1 mill pr år av hans inntekt.

Subara skrev (1 time siden):

At mannen klarer utgiftene alene og ønsker at kona går hjemme, er vel ikke en vanlig måte å fordele pliktene på i dag. Hvis kona får halvparten av formuen ved skilsmisse, kan det kanskje kalles en god deal. Her har jeg for liten oversikt. De fleste har gjeld.

Det er uvanlig, men forekommer hyppig i lukkede religiøse miljøer. Kristne, muslimer eller annet. Ekteskapslovens paragrafer om økonomi er utelukkende en god deal for de som tjener betydelig mindre enn ektefellen. Ekteskap med en "riking" er en gullgruve for lavtlønte uansett kjønn. Mener å huske jeg så en statistikk en gang der det sto at ekteskap går økonomisk i favør kvinnen i 95% av tilfellene. Kvinner gifter seg sjeldent med en mann som tjener mindre enn dem selv.

Noen kvinner mener det bare er rett og rimelig. Andre er mer individualistiske og føler de havner i gjeld til mannen, en slags moralsk plikt for å stille opp på andre områder. Og da mener jeg ikke bare omsorg for barn. En sånn gjeldsfølelse gjelder også barnløse ekteskap. Noen menn mener det er helt rett og rimelig å økonomisk forsørge sin kone, enten de har barn eller ei. Det er liksom sånn samfunnet er bygget opp. Kristenfundamentalismens påvirkning er ikke borte selv blant sekulære unge voksne i 2025.

Subara skrev (1 time siden):

Og at kvinner også kan gå hjemme i en overgangsfase mens de venter på barnehageplass.

Men det er uansett en fattigdomsfelle å være husmor. Hvis det blir skilsmisse, kan det ta lang tid før hun får etablert seg på arbeidsmarkedet, og ofte da med lav inntekt (hvis det var grunnen til at hun ble hjemmeværende). Samtidig har mannen vært stabil arbeidstaker hele tiden. Vet ikke hvor mye omsorgspoeng utgjør.

Hvorfor kvinnen? Det er like naturlig at menn skal gå hjemme i den fasen pga likestilling og at de fleste barn har mer variert kosthold enn bare pupp etter at foreldrepermisjonen er over.

Ja, det kan være en fattigdomsfelle å være hjemmeværende forelder (mann eller kvinne) i stedet for å sende barna i barnehagen og jobbe. Her får jeg bare si at jeg støtter individuell frihet til å velge selv. Også dersom man velger f.eks mer familieliv framfor jobbkarriere. Også når man setter seg selv i en potensiell felle. Det er ingen krav å måtte velge økonomisk optimalt. Frihet er frihet. Det er ikke min eller samfunnets jobb å legge seg borti om folk vil være hjemmeværende eller kompensere økonomisk for deres økonomisk dårlige valg. Voksne mennesker må være voksne nok til å ta ansvar for sitt eget økonomiske, karrieremessige og familiemessige liv.

Subara skrev (1 time siden):

Jeg snakker i forhold til kvinner som har et dårlig utgangspunkt. Fritt etter de jeg har møtt på NAVs jobbsøker-kurs, og som gjorde inntrykk, det nærmeste man kommer arbeiderklassen i dag. De måtte først få innvilget reisestøtte for å ha nok til bussbilletten til kurset. En lå i skilsmisse med små barn. Hun hadde ikke utdannelse.

Jeg tror vi alle har gjort noen dumme valg i livet. Store eller små. Det er lov (i hvert fall innen lovens grenser) å gjøre dumme valg. Det er en del av ansvaret man har for eget liv og en del av friheten vi har. Tenk hvor kjedelig samfunnet hadde blitt dersom vi ikke hadde frihet til å gjøre sub-optimale valg, ingen rom for å gjøre feil eller at samfunnet kommer løpende etter med penger til alle som gjør dårlige valg. Hvor mange hadde det blitt igjen i samfunnet som gjør gode valg, dersom dårlige valg ikke får noen negative konsekvenser?

[Neffi]

leticia skrev (4 minutter siden):

Jeg har skrevet tallene i et annet innlegg. Men 70 % av alle yrkesskadeerstatninger går til menn og 90 % av yrkessykdom - erstatningene går til menn selv om søkertallet er cirka likt.

Men hvordan får man korrigert dette på grad av risiko i ulike yrker, antall utsatte totalt samt kjønnsfordeling?

Hva om kvinner er i 70% mindre utsatte yrker, totalt sett?

[Tussi]

Neffi skrev (9 minutter siden):

Men hvordan får man korrigert dette på grad av risiko i ulike yrker, antall utsatte totalt samt kjønnsfordeling?

Hva om kvinner er i 70% mindre utsatte yrker, totalt sett?

Det er jo åpenbart ikke tilfelle,  men våre skader teller ikke

Problemet med våre skader er at de kan være "forventet", så samme type fall eller samme type belastning er forventet hos kvinner, uventet hos menn

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/elin-orjasater-mener-reglene-for-yrkesskadeerstatning-diskriminerer-kvinner-og-ma-endres/o/5-95-2324266

Vi blir jevnlig utsatt for vold også,.en kvinne utsatt for drapsforsøk måtte gjennom mange anker for å få det godkjent. Det er åpenbart at like belastninger og skader bør gi lik erstatning, uavhengig av om det er mer vanlig.og dermed forventet

Endret 5 timer siden av Tussi

[Neffi]

Tussi skrev (8 minutter siden):

Det er jo åpenbart ikke tilfelle,  men våre skader teller ikke

Hvordan er det åpenbart ikke tilfelle?

Har du sett statistikk over kjønnsfordelingen på dødfall (ultimat yrkesskade) på jobb?

26 mennesker døde på jobb i 2023, 20 mennesker i 2024. Hvordan er kjønnsfordelingen her? 96 % av de som døde på jobb i 2024 var menn! 96 % er jo nesten 100 %!

Endret 5 timer siden av Neffi

[Tussi]

Neffi skrev (1 minutt siden):

Hvordan er det åpenbart ikke tilfelle?

Har du sett statistikk over kjønnsfordelingen på dødfall (ultimat yrkesskade) på jobb?

Jeg oppdaterte innlegget mitt. Jeg antar de etterlatte etter de som blir drept på jobb får erstatning? 

Problemet er at samme belastning med samme skader kan være forventet hos kvinner og ikke hos menn, da får mannen yrkesskade.men ikke kvinnen

Det jeg mente er at menn får ikke mer erstatning fordi de nødvendigvis skades fmoftere, men fordi kvinners skader ikke regnes som yrkesskade

[Tussi]

https://sykepleien.no/meninger/leder-sykepleien/2019/04/slitne-kvinner-skadde-menn-yrkesskader-er-ikke-alle

Sitat

Du har sikkert opplevd det: Plutselig må du «fange opp» en pasient under forflytning, eller løfte pasienter som egentlig er for tunge for én. For noen kan det ende med at ryggen blir ødelagt for alltid. Hadde det skjedd i industrien, og en arbeider hadde fått en tung gjenstand over seg, hadde skaden fort blitt godkjent som yrkesskade. Men sykepleieren som plutselig må løfte en altfor tung pasient, kan overhodet ikke være trygg på å slippe gjennom nåløyet som yrkesskade-kriteriene representerer.

 

Ingenting «uvanlig»

Det er nemlig kun ved en konkret ulykke, eller når sykepleieren er utsatt for en hendelse som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i arbeidet som sykepleier, at en skade blir godkjent som yrkesskade.

 

Om tunge løft av pasienter er det vanlige i sykepleiernes arbeid, kan man bare glemme å få yrkesskadeerstatning når nettopp et slikt løft gjør at kroppen blir skadet

 

[Neffi]

Tussi skrev (1 minutt siden):

https://sykepleien.no/meninger/leder-sykepleien/2019/04/slitne-kvinner-skadde-menn-yrkesskader-er-ikke-alle

 

For 2 dager siden var det en artikkel om brannmenn og risikoen for kreft.
Vegard Romuld i Molde brannvesen fikk kreft - Kjemper for erstatning og trygge brannstasjoner – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio

Jeg er fremdeles ikke overbevist om at dette er et kjønnsproblem. For det første setter jeg kjempepris på både menn og kvinner som utsetter seg selv for fare og risiko for samfunnets ve og vel. Videre er det over hode ikke sånn at hvis du er mann, så får du lettere yrkesskadeerstatning. Det er kjempevanskelig å få igjennom en sånn erstatning!

Men at kvinners arbeidskraft fremdeles regnes som en form for overkuddskraft, og ikke primær arbeidskraft, den ser jeg. Vi står i et biologisk dilemma (som fødere og omsorgs-personer), og det er ikke enkelt å løse den floken. Vi kan dele omsorgsdelen med menn i bøtter og spann, men mennene vil aldri få bekkenløsning, fremfall av livmor eller endometriose.

Derimot tar menn gjerne høyere risiko i jobb og også på privaten. Jeg er kjempeglad for at vi har menn som faktisk klarer å ta de tyngste takene, også når det kreves mot. Å overse disse biologiske forskjellene skal gjøres med forsiktighet, og da skal man i det minste ha tallmaterialet på plass.

Risiko eksisterer forøvrig i alle yrker. Mener jeg leste en erstatningssak om noen som hadde ramlet på isen utenfor jobben, men ikke fikk erstatning, fordi personen jobbet på hjemmekontor den dagen.

[Simen1]

Tussi skrev (11 minutter siden):

Det er jo åpenbart ikke tilfelle,  men våre skader teller ikke

Arbeidstilsynet: I 2024 døde 20 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 90% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2023 døde 26 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 96% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2022 døde 27 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 100% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2021 døde 31 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 97% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2020 døde 28 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 100% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: Det er i all hovedsak menn som omkommer i arbeidsulykker. I perioden 2015–2019 omkom fire kvinner (tre prosent).

Kjønnsfordelingen er jo ganske entydig fra år til år. Dette gjelder arbeidssskadedødsfall. Ser vi litt videre på det og inkluderer arbeidsrelaterte sykdomsdødsfall så har vi en nordisk rapport på det fra 2019. Den lyder slik:

99 av 100 som dør på grunn av jobb, dør av sykdom

 

Sitat

 

Kreft og hjerte- og karsykdommer tar livet av langt flere arbeidstakere enn arbeidsulykker. Det viser en ny nordisk rapport om arbeidsrelaterte dødsfall.  

SYK AV STRESS: - Kreft og stressrelaterte sykdommer er årsaken til de aller fleste arbeidsrelaterte dødsfallene, sier Ingvill Kvernmo, direktør for Arbeidstilsynet.  FOTO: Arbeidstilsynet

I 2019 var det 11 730 arbeidsrelaterte dødsfall i de nordiske landene, hvorav kun 143 dødsfall skyldtes arbeidsulykker (én prosent). De resterende 99 prosentene var knyttet til arbeidsrelaterte sykdommer. 

 

Hvem har høyest arbeidsdeltakelse? - Menn.

Hvem har statistisk forekomst av hjerte og kar-sykdommer i arbeidsfør alder? - Menn

For hver kvinne som dør av hjerte og kar-sykdom i arbeidsfør alder, dør ca 4 menn i samme aldersgruppe av det.

[Tussi]

Simen1 skrev (3 minutter siden):

Arbeidstilsynet: I 2024 døde 20 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 90% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2023 døde 26 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 96% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2022 døde 27 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 100% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2021 døde 31 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 97% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2020 døde 28 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 100% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: Det er i all hovedsak menn som omkommer i arbeidsulykker. I perioden 2015–2019 omkom fire kvinner (tre prosent).

Kjønnsfordelingen er jo ganske entydig fra år til år. Dette gjelder arbeidssskadedødsfall. Ser vi litt videre på det og inkluderer arbeidsrelaterte sykdomsdødsfall så har vi en nordisk rapport på det fra 2019. Den lyder slik:

99 av 100 som dør på grunn av jobb, dør av sykdom

 

Hvem har høyest arbeidsdeltakelse? - Menn.

Hvem har statistisk forekomst av hjerte og kar-sykdommer i arbeidsfør alder? - Menn

For hver kvinne som dør av hjerte og kar-sykdom i arbeidsfør alder, dør ca 4 menn i samme aldersgruppe av det.

Men er det noen som benekter dette? Jeg antar alle de pårørende kompenseres for yrkesskadedødsfall? 

Som jeg siterte isted, en kvinne kan miste yrkesskadeerstatning pga samme skade etter samme løfteskade basert på hva som er vanlig i jobben 

[Neffi]

Simen1 skrev (5 minutter siden):

Arbeidstilsynet: I 2024 døde 20 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 90% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2023 døde 26 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 96% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2022 døde 27 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 100% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2021 døde 31 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 97% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: I 2020 døde 28 personer i arbeidsskadedødsfall i Norge. 100% av disse var menn.

Arbeidstilsynet: Det er i all hovedsak menn som omkommer i arbeidsulykker. I perioden 2015–2019 omkom fire kvinner (tre prosent).

Kjønnsfordelingen er jo ganske entydig fra år til år. Dette gjelder arbeidssskadedødsfall. Ser vi litt videre på det og inkluderer arbeidsrelaterte sykdomsdødsfall så har vi en nordisk rapport på det fra 2019. Den lyder slik:

99 av 100 som dør på grunn av jobb, dør av sykdom

 

Hvem har høyest arbeidsdeltakelse? - Menn.

Hvem har statistisk forekomst av hjerte og kar-sykdommer i arbeidsfør alder? - Menn

For hver kvinne som dør av hjerte og kar-sykdom i arbeidsfør alder, dør ca 4 menn i samme aldersgruppe av det.

Menn er fysisk sterkere enn kvinner og de vet det! Det er også noe av det som gjør at kvinner elsker menn (Det blir for sjelden sagt). For vi klarer oss ikke uten. At menn (og kvinner) skader seg på jobb er sørgelig for oss alle. Det er våre folk, samme hvilket kjønn de har.

[VifteKopp]

frohmage skrev (2 timer siden):

Karakterkravene avgjøres vel av hvor mange som søker, og hvor mange studieplasser som er tilgjengelige. Om man øker antall plasser vil kravet synke, uten at studiet blir enklere av den grunn. Samtidig vil lønnsnivået synke med flere ferdigutdannede.

For meg virker det unaturlig å rangere forskjellige bachelorstudier etter vanskelighetsgrad.

Faktorene du nevner spiller selvsagt inn, men karakterkravene er der også for å filtrere ut individer som aldri ville klart å gjennomføre studiet. Norge har visstnok kritisk mangel på ingeniører (så det er bare for damer å søke og skaffe seg den gode "mannelønna"), likevel senker man ikke kravene.  

Endret 4 timer siden av VifteKopp

[Tussi]

VifteKopp skrev (2 minutter siden):

Faktorene du nevner spiller selvsagt inn, men karakterkravene er der også for å filtrere ut individer som aldri ville klart å gjennomføre studiet. Norge har visstnok kritisk mangel på ingeniører (så det er bare for damer å søke og skaffe seg den gode "mannelønna"), likevel senker man ikke kravene.  

Men man er villig til å senke kravene for sylepleie, sier litt om synet på et stort kvinnedominert yrke. 

[frohmage]

VifteKopp skrev (21 minutter siden):

Faktorene du nevner spiller selvsagt inn, men karakterkravene er der også for å filtrere ut individer som aldri ville klart å gjennomføre studiet.

Kanskje jeg misforstår. Hvilke karakterkrav er det du tenker på? Inntaksgrensene for medisinstudiet er forskjellig i Oslo,  Trondheim og Ungarn, selv om utdanningene må antas å være like vanskelige. Lærerutdanningen har vel derimot karakterkrav som hindrer deg fra å søke om du ikke har et visst nivå i matematikk.

[VifteKopp]

Tussi skrev (21 minutter siden):

Men man er villig til å senke kravene for sylepleie, sier litt om synet på et stort kvinnedominert yrke. 

Sier vel mest om at Norge trenger mange flere sykepleiere. 

[Tussi]

VifteKopp skrev (1 minutt siden):

Sier vel mest om at Norge trenger mange flere sykepleiere. 

Ja, men dårlige sykepleiere er farlige sykepleiere 

[VifteKopp]

frohmage skrev (2 minutter siden):

Kanskje jeg misforstår. Hvilke karakterkrav er det du tenker på? Inntaksgrensene for medisinstudiet er forskjellig i Oslo,  Trondheim og Ungarn, selv om utdanningene må antas å være like vanskelige. Lærerutdanningen har vel derimot karakterkrav som hindrer deg fra å søke om du ikke har et visst nivå i matematikk.

Man må vel ha Matte R1, R2 og Fysikk 1 for å kunne studere ingeniørfag, om jeg husker rett. 

Tussi skrev (5 minutter siden):

Ja, men dårlige sykepleiere er farlige sykepleiere 

Ja, det er jo baksiden. Jo flere sykepleiere man utdanner, jo dårligere blir snittet.