Hva lønner seg? Lang vs. kort nedbetaling?

[X10anT]

For det hele er jo egentlig veldig enkelt for de som har noenlunde kontroll på praktisk matematikk.

3 mill i lån med 5.7% og 15 år nedbetalingstid koster kr. 24.800,- pr. mnd som annuitetslån. Totalt kr. 1.470.000 i renter.

Om noen kan vise meg et regnestykke som sier at det er billigere med serielån så vil jeg gjerne se det. Men kom ikke her og fortell meg at det bare er å øke den månedlige innbetalingen til kr. 31.000,- for dette beløpet finnes nemlig ikke i budsjettet mitt! Hadde jeg hatt 31.000 pr. mnd. så hadde nemlig lånet mitt hatt en løpetid på bare 11 år, og fremdeles med lavere terminbeløp enn serielånet på 15 år.

[Jarmo]

X10anT skrev (18 minutter siden):

For det hele er jo egentlig veldig enkelt for de som har noenlunde kontroll på praktisk matematikk.

3 mill i lån med 5.7% og 15 år nedbetalingstid koster kr. 24.800,- pr. mnd som annuitetslån. Totalt kr. 1.470.000 i renter.

Om noen kan vise meg et regnestykke som sier at det er billigere med serielån så vil jeg gjerne se det. Men kom ikke her og fortell meg at det bare er å øke den månedlige innbetalingen til kr. 31.000,- for dette beløpet finnes nemlig ikke i budsjettet mitt! Hadde jeg hatt 31.000 pr. mnd. så hadde nemlig lånet mitt hatt en løpetid på bare 11 år, og fremdeles med lavere terminbeløp enn serielånet på 15 år.

https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/din-okonomi/nar-skal-du-velge-serielan-fremfor-annuitetslan-

https://www.bnbank.no/lan/boliglan/annuitetslan-vs-serielan/

https://www.smartepenger.no/lan/319-annuitetslan-og-serielan

[Zeph]

Betalte avdrag og resterande gjeld er det einaste som betyr noko mtp. rentekostnad.

Annuitetslån og ev. ekstra innbetaling etter evne er det eg stort sett alltid anbefalar, men om nedbetalingstida er bevisst lang for å få ned terminbeløp fordi ein planlegg å ha fast ekstra innbetaling så må ein ha sjølvdisiplin nok til å ikkje stoppe den for ofte. Då blir det dyrare igjen.

Verken den eine eller andre typen lån er billegare om ein betalar inn like mykje i avdrag kvar månad.

[Gavekort]

X10anT skrev (31 minutter siden):

Men kom ikke her og fortell meg at det bare er å øke den månedlige innbetalingen til kr. 31.000,- for dette beløpet finnes nemlig ikke i budsjettet mitt! Hadde jeg hatt 31.000 pr. mnd. så hadde nemlig lånet mitt hatt en løpetid på bare 11 år, og fremdeles med lavere terminbeløp enn serielånet på 15 år.

Hvem er det som sier det? Faste månedlige avdrag er bare minstebeløpet du må betale ned på lånet ditt. Reforhandler du lånet ditt til nye 30 år etterhvert som du betaler lånet ned så kan du gjøre avdragene nærmest ubetydelige.

Om du betaler ned 5000kr/mnd i renter og avdrag i hele 2025 i stedet for 12000kr/mnd og spytter inn 90.000kr på slutten av året så er dette penger du har fått fra faktumet at du betaler mindre avdrag. Det er ingen penger som blir tryllet frem.

Dette vil gjøre økonomien din mer likvid, og du kan f.eks. velge å betale mindre om du skulle få en dyr verkstedregning eller har lyst å forvalte et liksom-rammelån i aksjer/fond. Men som sagt så kommer det med en forvarsel om at høy likviditet kan friste med høyt forbruk. Sløser du vekk de 90 tusenlappene på tull så er det bedre å heller bare følge en streng nedbetalingsplan.

[MailMan13]

12 minutes ago, Jarmo said:

https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/din-okonomi/nar-skal-du-velge-serielan-fremfor-annuitetslan-

https://www.bnbank.no/lan/boliglan/annuitetslan-vs-serielan/

https://www.smartepenger.no/lan/319-annuitetslan-og-serielan

Det er desverre mye feilinformasjon og overforenkling som holder denne myten i live. Tre eksempler her.

[Zeph]

MailMan13 skrev (27 minutter siden):

Det er desverre mye feilinformasjon og overforenkling som holder denne myten i live. Tre eksempler her.

Kva er direkte feil på tre lenkene?

[bzzlink]

Det er ganske mye matte og usikkerhet inn i det spørsmålet.

Synes denne videoen belyser det

 

[Inge Rognmo]

Zeph skrev (10 minutter siden):

Kva er direkte feil på tre lenkene?

Det som er "direkte feil" er at om man har betalingsevne til å håndtere terminbeløpet i begynnelsen av serielånet, så lønner det seg mye bedre å sette opp en nedbetalingsplan hvor man fortsetter med samme terminbeløp hele løpetiden (bedre kjent som et annuitetslån...), og være ferdig med nedbetalingen mange år tidligere. 

Men sammenligner man kun ut fra samme løpetid, og ikke tar hensyn til at serielånet krever høyere betalingsevne (særlig i begynnelsen av løpetiden), så lønner et serielån (med samme nedbetalingstid som annuitetslånet, en meningsløs forutsetning) seg "på papiret" bedre. 

[MailMan13]

28 minutes ago, Zeph said:

Kva er direkte feil på tre lenkene?

At de inneholder gale forutsetninger som at man har råd til et høyere månedsbeløp når man velger serielån, og dermed feilaktig konkluderer med at man betaler mindre renter totalt med serielån.

Endret 3 timer siden av MailMan13

[Jarmo]

MailMan13 skrev (1 time siden):

Det er desverre mye feilinformasjon og overforenkling som holder denne myten i live. Tre eksempler her.

Så du hever deg over bankene i Norge? Og ren matematikk. Da må du motbevise at slik er det ikke. Med tall.

Endret 3 timer siden av Jarmo

[Inge Rognmo]

Jarmo skrev (14 minutter siden):

Så du hever deg over bankene i Norge? Og ren matematikk. Da må du motbevise at slik er det ikke. Med tall.

Bare å lese ditt eget "innlegg" (som ikke er et innlegg du har skrevet, men et sitat av meg, som du har uthevet poenget i, formodentlig fordi du var enig...) i denne tråden. Og matematikken er også i det samme innlegget du klippet ut poenget fra...

 

Endret 3 timer siden av Inge Rognmo

[Zeph]

MailMan13 skrev (32 minutter siden):

At de inneholder gale forutsetninger som at man har råd til et høyere månedsbeløp når man velger serielån, og dermed feilaktig konkluderer med at man betaler mindre renter totalt med serielån.

Føresetnaden er ikkje at du får råd til eit høgare terminbeløp av å velge serielån, men at du kan velge serielån fordi du har høgare betjeningsevne enn terminbeløpet på eit tilsvarande annuitetslån. Du snur rundt på det dei skriv.

Føresetnaden er at du har råd til å betale eit høgare terminbeløp.

Sitat

Har du god økonomi, nesten nedbetalt boliglån, men vil låne mer for å kjøpe hytte? Da bør du sannsynligvis velge serielån.

– Serielån passer ikke for alle fordi det gir større månedlige utgifter i begynnelsen. Men godt etablerte personer som tåler å betale mer i starten, bør velge det fremfor annuitetslån, mener Sandmæl.

Har du råd til å betale meir så kan du velge serielån.

Sitat

Har du derimot mindre gjeldsbelastning og har råd til å betale høyere avdrag tidlig i låneforholdet kan det være riktig å velge serielån.

Har du råd til å betale meir så kan du velge serielån.

Sitat

Et serielån vil alltid gi en lavere totalsum enn et annuitetslån. Årsaken er ganske enkelt at du betaler mer avdrag i starten, og derfor har et mindre lån i gjennomsnitt enn om du har et annuitetslån.

Du betalar meir i starten.

Du kunne sjølvsagt valgt annuitetslån og justert lånetida for å oppnå tilsvarande totale rentekostnader, eller annuitetslån med tilsvarande lånetid og betalt inn forskjellen i avdrag mellom serielån og annuitetslån.

Eg ser ikkje at dei skriv noko som er feil her, men at det kanskje har vore uheldig formulert her og der er ikkje utenkeleg. Så vidt eg kan hugse står det alltid at ulempa med serielån er at du må betale eit høgare terminbeløp i starten. Om nokon finn ein person som påstår at eit serielån blir billegare med likt terminbeløp som annuitetslån i starten så del det gjerne, men det er ikkje det som står på lenkene til Jarmo.

Endret 2 timer siden av Zeph

[MailMan13]

1 minute ago, Zeph said:

Føresetnaden er ikkje at du får råd til eit høgare terminbeløp av å velge serielån, men at du kan velge serielån fordi du har høgare betjeningsevne enn terminbeløpet på eit tilsvarande annuitetslån.

Føresetnaden er at du har råd til å betale eit høgare terminbeløp.

 

Det argumentet virker ikke fordi et tilsvarende annuitetslån vil være et annuitetslån som har samme terminbeløp, ikke samme løpetid. Velger man et annuitetslån opg serielån med samme terminbeløp er annuitetslånet alltid billigere, og det er den tilsvarende lånet man bør sammanligne med..

Man må hoppe gjennom ringer, og gjøre unaturlige forutsetninger for å få det motsatte til å bli sant.

[Inge Rognmo]

Zeph skrev (1 minutt siden):

Føresetnaden er at du har råd til å betale eit høgare terminbeløp.

Og da kan du (eller "rådgiverne", som stort sett ikke er rådgivere, men selgere...) like gjerne forutsette at du har råd til å fortsette med å betale et høyere terminbeløp. (Altså et annuitetslån med mye kortere løpetid enn serielånet; regnestykket mitt i den andre tråden jeg nettopp linket til resulterte i nesten 10 år (!) kortere løpetid...)

[Zeph]

MailMan13 skrev (1 minutt siden):

Det argumentet virker ikke fordi et tilsvarende annuitetslån vil være et annuitetslån som har samme terminbeløp, ikke samme løpetid. Velger man et annuitetslån opg serielån med samme terminbeløp er annuitetslånet alltid billigere, og det er den tilsvarende lånet man bør sammanligne med..

Man må hoppe gjennom ringer, og gjøre unaturlige forutsetninger for å få det motsatte til å bli sant.

Kva du bør samanlikne og ikkje er individuelt. For unge som låner opp mot maks låneevne er sjølvsagt ikkje serielån med lik nedbetalingstid eit alterantiv.

For godt etablerte som har økonomi til å betale meir så er det kanskje noko å vurdere.

Det er ikkje gitt at alle som tar opp lån tar utgangspunkt i maks låneevne.

Det artiklane Jarmo delte kunne vore betre på å presisere er at dei samanliknar lån med lik nedbetalingstid.

[MailMan13]

2 minutes ago, Zeph said:

Kva du bør samanlikne og ikkje er individuelt.

Det er ikke veldig mange individer som har grunn til å sammenligne på denne måten. Muligens bortsett fra pensjonister som er i ferd med å få redusert sin pensjon er det nesten ingen situasjoner der det lønner seg å planlegge med nedtrapping av innbetalingene. Inflasjon alene reduserer verdien av et fast beløp betydelig over bare noen få år. 

Situasjoner hvor betjeningsevne bortfaller fortere enn inflasjon spiser opp lånet er særdeles sjeldne.
 

3 minutes ago, Zeph said:

Det artiklane Jarmo delte kunne vore betre på å presisere er at dei samanliknar lån med lik nedbetalingstid.

De burde også presisere at det er en sammenligningsmetode som med stor sannsynlighet ikke er relevant for leseren.

[MailMan13]

50 minutes ago, Jarmo said:

Så du hever deg over bankene i Norge? Og ren matematikk. Da må du motbevise at slik er det ikke. Med tall.

Nei, jeg setter bare fornuftige forutsetninger og gjør mattematikken riktig.

1.000.000,- til 5% rente og betjeningsevne på 10.000 i mnd.

For å finne antall terminer man kan ha på serielånet trekker man ut renter i første termin og deler lånebeløpet på resten:
1000000 / (10000 - 1000000 * 0.05/12) = ca 171

For å finne løpetiden for annuitetslånet løser man formelen for PV av en annuitet med hensyn til n. Det er et grisete utrykk som jeg ikke skriver ned her. Lettest å bruke nper-funksjonen på en finansiell kalkulator:
nper(0,05/12, 10000, 1000000) = ca 130

Rentekost for annuitetslånet på 130 mnd blir 10.000 * 130 - 1.000.000 = 300.000.

Rentekost for serielånet som må være 171 måneder blir rett rundt 345.000 (summert over betalingsplanen).

Gitt samme lånebeløp og betjeningsevne er annuitetslånet billigst. Slik vil det være så lenge renten er positiv (om man bruker riktig mattematikk).

Endret 2 timer siden av MailMan13

[obygda]

Jeg har null lån...bolig og 2 biler....Jeg betalte ned lånet raskt. Det gir i det minste en trygghet i hverdagen...Mister jeg jobben så skitt au. Jeg klarer meg fint.  Når man begynner å betale ned mye lån raskt så lærer man seg også å klare seg med lite løpende andre utgifter. Mao - man trenes opp til å være forsiktig med penger og verdsette verdien av penger. Eneste ulempen er at staten kommer til å flå deg mhp skatt. Det føles urettferdig at så fort du bygger formue på egen lønn fordi man er flink til å ikke bruke penger og betale ned gjeld - så kommer staten og skal ha formueskatt på de pengene du sparer av lønnen også. Slik er det med meg - har veldig god råd...har ingen dyre vaner - og for hver krone jeg sparer av lønnen - så må jeg skatte en del ekstra sammenlignet med "hvermansen" med gjeld. Jeg kommer aldri til å synes dette er rettferdig, men sånn er det å være flink med å IKKE bruke penger - da havner man i formuesposisjon over tid.....Jeg ville kanskje ikke synes det var urettferdig om jeg investerte penger og skaffet meg formue på den måten...men å betale ekstra skatt som vanlig lønnsmottaker bare fordi man ikke bruker så mye penger...det synes jeg er urettferdig. Og i mitt tilfelle er ikke formuen av betydning i selve boligen..men sparepenger rett og slett.....Penger spart fra vanlig lønn.....

[torbjornhb]

obygda skrev (29 minutter siden):

Jeg har null lån...bolig og 2 biler....Jeg betalte ned lånet raskt. Det gir i det minste en trygghet i hverdagen...Mister jeg jobben så skitt au. Jeg klarer meg fint.  Når man begynner å betale ned mye lån raskt så lærer man seg også å klare seg med lite løpende andre utgifter. Mao - man trenes opp til å være forsiktig med penger og verdsette verdien av penger. Eneste ulempen er at staten kommer til å flå deg mhp skatt. Det føles urettferdig at så fort du bygger formue på egen lønn fordi man er flink til å ikke bruke penger og betale ned gjeld - så kommer staten og skal ha formueskatt på de pengene du sparer av lønnen også. Slik er det med meg - har veldig god råd...har ingen dyre vaner - og for hver krone jeg sparer av lønnen - så må jeg skatte en del ekstra sammenlignet med "hvermansen" med gjeld. Jeg kommer aldri til å synes dette er rettferdig, men sånn er det å være flink med å IKKE bruke penger - da havner man i formuesposisjon over tid.....Jeg ville kanskje ikke synes det var urettferdig om jeg investerte penger og skaffet meg formue på den måten...men å betale ekstra skatt som vanlig lønnsmottaker bare fordi man ikke bruker så mye penger...det synes jeg er urettferdig. Og i mitt tilfelle er ikke formuen av betydning i selve boligen..men sparepenger rett og slett.....Penger spart fra vanlig lønn.....

Du er ikke akkurat alene her da. Jeg betaler nesten 50% skatt selv, men gjør det med glede. Ganske mange som skatter mye.

Hardt? Mye? Ja. Men det er en grunn til at de som betaler mye skatt betaler det de gjør. Det er enda tøffere for de som tjener 350k i året og fremdeles betaler 33% skatt eller hva det er,

[kremt]

Det er vel ingen som betaler 33 % av 350 tusen årlig inntekt. En inntekt på ca 600 i året skatter man vel knapt 30 % av.