Gå til innhold

Kjæresten reagerer på at jeg ikke kaller meg feminist


Gjest 92aa4...a0b

Anbefalte innlegg

Fatninja skrev (3 timer siden):

Det er fint at du har det bra, men statistisk sett er menn mest fattige, begår mest selvmord, har dårligst helse, lever kortere, har høyere rusbruk med mere.  TS har vel problemer med at han blir tvunget til å skulle like å støtte kvinnedagen, kalle seg feminist og at han må støtte pride.

Statistikk kan (mis)brukes til det meste. 

Du virker fastlåst og lite opplyst. Fint at du tar tak i problemer vi menn har, men ikke fint at du samtidig utelukker alle områder hvor menn har det suverent best på. 

Ikke tro at vi menn har det ille!

  • Statistikken viser oss at blandt de rike, så er det ekstrem overvekt av menn. (Det er så og si kun menn som oppnår større rikdom.)
  • Tar du en tur på børsen, så står menn for 70-80% av all investering
  • Kvinner er KRAFTIG overrepresentert blant uføre og syke.
  • Selv om de fleste moderne husholdninger belåner husene sine 50/50, så ser vi fortsatt at kvinner oftere enn menn faller bakpå. De flytter innimellom inn hos han, uten å delta i prisstigningen.
  • Kvinnelige sjefer blir oftere mislikt enn mannlige sjefer, og må stå i mye tøffere shit-storms enn en mannlig ekvivalent. 
  • Kvinner opplever diskriminering i arbeidslivet 
  • Kvinner opplever mye oftere enn menn nedsettende seksuelle kommentarer, klaps på rumpe/lår, etc.
  • ...

Vi menn har vårt og stri med, for all del. Men slitt å tro at ikke kvinner også har det! Det er ikke automatisk rosenrødt å være født med vagina. 

Samfunnet er ikke svart/hvitt. 

Det er ikke kun menn som sliter. Ei heller kun kvinner. Og det er ikke en konkurranse om å ha det verst. Det er om å gjøre å belyse begge kjønns problemer, erkjenne de, og fikse de! 

Jeg tror du må begynne med erkjennelse. Basert på det du har skrevet til nå, virker det som at du ikke erkjenner at det finnes utfordringer for kvinner i Norge!?

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 3082d...ae3
qualbeen skrev (13 minutter siden):

Det er ikke kun menn som sliter. Ei heller kun kvinner. Og det er ikke en konkurranse om å ha det verst. Det er om å gjøre å belyse begge kjønns problemer, erkjenne de, og fikse de! 

Jeg kunne ikke vært mer enig i dette. Ellers må jeg si at det er en stor innsikt du viser med dine innlegg i denne tråden.

Men det vi ser er at endel sliter med å erkjenne de problemene som faktisk er der. Og at de som sitter med "makta " gjerne ønsker å beholde den makta. Da kommer man ingen vei.

Det som iallefall er helt klart, er at likestillingen på ingen måte har gått for langt. Det er fremdeles masse jobb å gjøre,  både på vegne av kvinner og av menn.

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

Lenke til kommentar

Jeg tror jeg skrev dette i en annen tråd for lenge siden...

Men i dagens vestlige land, så har kvinner det egentlig såpass godt at de få "urettferdene" som sitter igjen,
er bagateller, som man heller kan bekjempe på et individuelt nivå, slik som vi menn gjør.
Feminisme er unødvendig i dag, med mindre du er i Midtøsten og Asia.
Dessuten ser jeg på det som selvisk å være feminist når man har et mye bedre alternativ: egalitarisme

Endret av Martelè
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 3082d...ae3 skrev (13 minutter siden):

Det som iallefall er helt klart, er at likestillingen på ingen måte har gått for langt. Det er fremdeles masse jobb å gjøre,  både på vegne av kvinner og av menn.

Nettopp, og enda en seiglivet myte som på høy tid trenger å avlives er den at feminisme ikke bryr seg om menn, at feminismen overprioriterer kvinner i samfunnet, slik at menn blir glemt bort.

Sannheten er at store deler av feminismen faktisk fokuserer på menns helse, velvære og eventuelle problemer de har i livene sine. Men problemet er at det ikke er garantert at menn som søker svar fra feminismen kommer til å like svarene.

Dilemmaet er at hvis man allerede har forhåndsbestemt seg på hva svaret på et problem skal være, og at alt man trenger er å finne en bekreftelse på det forhåndsbestemte svaret, og at f.eks feminismen ikke har det spesifikke svaret, så ja, da vil man selvfølgelig oppleve at feminismen ikke er løsningen.

Det klassiske eksempelet: menn som føler seg ensomme og er i en økonomisk ustabil og sosialt tom lilvssituasjon. Mannosfæreløsninger som blir presset frem av kapitaistiske algoritmer forteller dem at det gjelder å bli enda tøffere og hardere, man må erkjenne at verden er "dog eat dog", ergo må man selv bli mer "dog eat dog". Man må trene seg opp og bli mer muskuløs (bare for å si det, trening og fitness trenger ikke være noe venstre/høyre-greie. Går helt fint ann å like trening og fitness), bli mer sinna og bitter, bygge seg til rikdom og suksess, gjerne på bekostning av andre. Good times creates weak men, weak men creates hard times, hard times creates hard men... og så videre. Ofte slenges det inn at andre grupper, spesielt kvinner, ikke er menns allierte i kampen for en bedre tilværelse. Kvinners tilstedeværelse vil bare gjøre deg til en cuck soyboy og en beta, ergo må du skru deg selv på en hard, manipulativ dominans-modus for å sette kvinnen på plass. Og mye andre greier. Trenger heller ikke være så ekstremt heller. Kan også være en goodfaith, men naiv og feil narrativ om at uregulert kapitalisme er veien å gå.

Og ja, noen få heldige vil vinne i dette lotteriet. Men det er nettopp det dette er, et lotteri. Og de få vinnerne vil bli pushet frem av algoritmen som en bekreftelse på at dette er den rette og eneste veien å gå. Mens resten av mennene vil forbli fanget i denne sirkelen av lurendreieri, og utvikle dyp depresjon og en kortere vei til selvmordsstatistikken.

Og de samme reaksjonære aktørene som holder dem fanget i denne sirkelen vil insistere på at årsaken til at menn blir en del av en voksende selvmordsstatistikk, er feministene, kvinners frihet, og generelt alt som er antitesen til makt og dominans.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Gjest 92aa4...a0b skrev (På 4.3.2025 den 18.26):

Kjæresten reagerer på at jeg ikke kaller meg feminist

 

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

Her tenker jeg det viktige må være om dere har felles verdier og enes om sak heller enn om dere velger å marsjere under samme flagg. Om dere egentlig er enige om hva dere mener er riktig, men har ulik forståelse av bevegelser, vil det være veldig synd å la disse bevegelsene splitte dere.

De aller fleste er for like rettigheter for kvinner og menn, men de færreste kaller seg feminister. De aller fleste er for at homofile og lesbiske skal få elske og være sammen med hverandre, men de aller færreste deltar i Pride. Det er det ofte gode grunner til, på samme måte som mange har gode grunner til å delta eller tone flagg, men om en ikke klarer å akseptere "de andre" bør en nok reflektere over hvor tolerant en egentlig selv er. Kanskje oppdager en at en møter seg selv litt i døren. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
20 hours ago, Reg2000 said:

Begrepet er vel heller "ødelagt" av sosiale medier der man later som om de ytterst få ekstremistene i Ottar er representative for feminister flest, og har laget et ekstremt kunstig fiendebilde av hva en feminist er. 

Begrepet er vel heller ødelagt av at folk ser kvinnekamp i andre land og på en eller annen merkelig måte tror at det treffer like godt her i et av verdens mest likestilte land.
I nesten alle andre land er jeg feminist. I Skandinavia er jeg IKKE feminist, men heller for likestilling. Mange (særlig de yngre) som er påvirket av meningsmiljøet borte i USA og anvender det i lokalt synspunkt og diskusjon.
Femte feministbølge gjorde også feminismen en stor bjørnetjeneste.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Trontron skrev (15 minutter siden):


I nesten alle andre land er jeg feminist. I Skandinavia er jeg IKKE feminist, men heller for likestilling. 

Det er morsomt du sier det, for her valgte "verdens første feministiske regjering" å gjøre det stikk motsatte; Prinsippfast feminist i verdens mest likestilte land og underkastelse i møte med et faktisk "patriarkat":

Left-Wing Swedish Politicians Wear Hijab In Iran, Fail To Stand Against  Sexist Laws

 

Og kanskje bidrar slikt til å forklare nettopp hvorfor så mange mener feminismen ikke er svaret, selv om (eller kanskje fordi) man er for like rettigheter for kvinner og menn.

Endret av herzeleid
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Just now, herzeleid said:

Det er morsomt du sier det, for her valgte "verdens første feministiske regjering" å gjøre det stikk motsatte; Prinsippfast feminist i verdens mest likestilte land og underkastelse i møte med et faktisk "patriarkat":

Left-Wing Swedish Politicians Wear Hijab In Iran, Fail To Stand Against  Sexist Laws

 

Og kanskje bidrar slikt til å forklare nettopp hvorfor så mange mener feminismen ikke er svaret, selv om (eller kanskje fordi) man er for like rettigheter for kvinner og menn.

Veldig godt eksempel på hvor jævla døgenike tafatte disse feministene er, som ikke eier en ryggrad når de faktisk trenger det.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
On 3/4/2025 at 6:26 PM, Guest 92aa4...a0b said:

Jeg, mann 30, ble kjæreste med ei jente i høst. Hun er et par år yngre. Vi har hatt det mye fint sammen, men i det siste er vi låst i mange krangler. Ting jeg har sagt til henne som har såret henne veldig er at jeg ikke feirer pride og at jeg ikke er feminist. 

At jeg ikke feirer pride ble en hel kveld med krangling. Hun tolker meg som at jeg er homofob når jeg sier det, og som at jeg sårer henne og hennes venner fordi hun har homofile venner som har hatt det tøft. Grunnen til at jeg ikke feirer pride er at jeg ikke ser poenget med at det skal være en kampsak for meg, noen kampsaker kan andre ta, jeg har andre kampsaker jeg brenner for. I mellomtiden tenker jeg folk får elske hvem de vil og har ingen problemer med verken homofile menn eller kvinner som gjør det mennesker gjør. You do you. En ting som ble en uenighet som er verdt å nevne er at jeg har et inntrykk av at pride er litt prangende og tar veldig stor plass, og føler jeg ikke trenger noen offentlige fremvisninger av kjærlighet. Dette er på lik linje som med heterofile par og at jeg syns det er litt kleint når en gutt og jente kliner i offentligheten. Jeg bruker dog generelt ekstremt lite tid på å tenke over eller bry meg om pride.

Feminismen er en annen sak. Jeg sa til henne at jeg ikke er feminist, og det har ført til mange diskusjoner. For henne betyr feminismen kvinnekamp og likestilling. For meg betyr det kvinnekamp. Jeg forstår oppriktig ikke hvorfor man skal si "feminisme" når man mener "likestilling", men kan akseptere at det for henne betyr noe annet enn for meg. Videre syns jeg det er skikkelig vanskelig. Jeg støtter alt feminismen har gjort for likestilling av kvinner og at de har fått stemmerett og like muligheter til å lykkes i livet som oss menn. Jeg har alltid tenkt på kvinner som like kompetente og flotte mennesker som de mennene jeg kjenner. Men, når jeg sier jeg ikke er feminist, så tror kjæresten min tilsynelatende umiddelbart at jeg vil ta fra kvinner rettigheter.

Så hvorfor sier jeg at jeg ikke er feminist? For meg føles det litt som feminismen har utspilt sin rolle i form av kvinnekamp, og at vi nå er på et sted hvor menn sine problemer er minst like store som kvinner sine. For meg virker det som pendelen er i ekvilibrium og er i ferd med å svinge lenger ut enn den burde, og kan potensielt utløse motreaksjoner som vil potensielt gjøre at kvinners sak svekkes. Jeg er fremdeles for å forske på kvinnehelse eller tilrettelegge for at gravide kvinner skal ha det enklere i jobb, men må også anerkjenne at det er f.eks. forståelig at kvinnehelse har blitt forsket mindre på tidligere da det rett og slett er enklere å forske på menn pga. vi ikke har noen syklus. Jeg er selv forsker og vet hvordan man ønsker å kontrollere for færrest mulige variabler.

Jeg ønsker å også stille meg selv i et litt dårlig lys, i den grad jeg ikke allerede har gjort det: jeg sliter en del med innføring av samtykkelov, da jeg frykter flere justismord. Jeg har også lite forståelse for feministers kampanjer mot vold mot kvinner. Verken jeg eller noen jeg kjenner er tilbøyelige til å utøve vold mot kvinner, tror jeg i alle fall, og det fremstår som en kampanje som går inn for å straffe menn hardere, selv når menn allerede blir straffet hardere enn kvinner for samme forbrytelse. Det skal være sagt at jeg er veldig for å straffe voldsutøvelse, men jeg trodde dette allerede skjer? Kanskje er jeg bare lite opplyst.

Mitt aller største problem og hovedårsak til at jeg sliter med å kalle meg feminist er at jeg opplever en mistillit og fiendlighet fra feminister. Jeg har datet en del, og leser også mye på diverse nettfora, og noe som går igjen hos mange er den umiddelbare skepsisen jeg blir møtt med så snart jeg ikke er en del av inn-gruppen deres. Akkurat det har jo skjedd med kjæresten min også, at jeg ikke vil kalle meg feminist gjør at hun tror jeg er kvinnehater eller vil ta fra henne og venninners rettigheter, eller at jeg er Andrew Tate-fan. At jeg ikke er Pride-forkjemper gjør at hun tror jeg vil ta fra homofiles rettigheter. Denne typen holdning blir jeg møtt med gang på gang, og jeg mister respekten for de som gruppe pga. så mange individer som utviser manglende evne til nyansering. Hadde de møtt meg spørrende og ønsket å forstå meg, så hadde ting vært knall, men det har aldri skjedd. De vil heller hoppe til konklusjoner om hvem jeg er, og jeg har jo etterhvert falt i samme fellen og antar stort sett at feminister later som de er forståelsesfulle og inkluderende, helt til du sier du ikke er feminist.  Dette er generelt et trekk jeg observerer mye blant dem langt på venstresiden, de ønsker å fremstå inkluderende/lite diskriminerende og så plutselig antar de det verste om deg. Jeg ønsker vel å ta avstand fra det hykleriet ved å ta avstand fra feminismen som begrep, selv om jeg støtter de fleste sakene deres. 

Litt bakgrunn. Hun er oppvokst sentralt i storby med stort hus og mye penger. Foreldre med mye penger og kulturell kapital, typisk øvre middelklasse. Vennene hennes er alle byfolk. Jeg er oppvokst i arbeiderklassen på bygda, og omgås vel folk fra alle samfunnslag. Vi er begge høyt utdannede og jobber i tekniske stillinger i akademia. Der hun er oppvokst med at foreldrene sier at hun som jente må jobbe hardere enn broren sin for å nå like langt (som jo gjaldt for hennes foreldre, det fornekter jeg ikke), så er jeg oppvokst med en pappa som er en av sliterne "på gulvet" som har sett lite til sine mannlige privilegier. Og generasjonen jeg er en del av så har jeg inntrykk av at kvinner i Norge er i praksis likestilte i den forstand at begge kjønn har signifikante utfordringer men at ingen av kjønnene sine utfordringer vesentlig overgår det andre kjønnet

Jeg hadde aldri trodd mine relativt moderate, men fortsatt venstresidemeninger, skulle bli årsaken til at jeg og kjæresten holder på å gå fra hverandre og blir stadig mer splittet. Det jeg lurer mest på er om jeg er helt på jordet eller hvordan folk håndterer denne typen diskusjoner i forholdet sitt? Jeg holder på å gå på veggen for jeg prøver støtt og stadig å strekke ut en hånd og si at grunnen til at vi opplever disse tingene så ulikt er at hun har levd et helt annet liv enn meg som attraktiv, rik jente med alt det betyr av fordeler og ulemper som er typiske for disse, og jeg som en relativt uattraktiv mann (frem til de siste årene) med alt av fordeler og ulemper... Det er naturlig at vi har ulike følelsesmessige reaksjoner og jeg kan rett og slett ikke forstå den frykten hun føler for menn etter alt av ekkel oppførsel hun har opplevd, på samme måte som hun ikke forstår hvor utrolig ensomt det er når ingen jenter er på noen måte interessert i å date deg eller ha sex med deg over flere år. Det er liksom aldri nok, jeg MÅ tilsynelatende være enig i at likestillingsloven skal særlig sikte å bedre kvinners posisjon i samfunnet, jeg MÅ tolke ordet feminisme på samme måten som henne og omtale meg som feminist...

Hvordan håndterer dere folk der ute slikt? Snart er jo også kvinnedagen, den kan bli spennende for oss.

 

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

TS er litt i rute når han tar opp klasseperspektivet. Fordi feminismen som jeg har møtt både offentlig og privat, er en ganske snever ideologi skapt av og for kvinner i den øvre middelklassen.

Feministiskt initiativ, som var store på begynnelsen av 2010-tallet, og mange andre fremtredende stemmer stilte vidtrekkende krav om ideologisk renhet i henhold til en interseksjonell analyse. På en autoritær måte ble personer som ikke hadde tolkeprivilegier avvise.

Da partiet fikk politisk innflytelse i ulike kommuner var de ikke interessert i å heve lønnen til sykepleiere eller utvide foreldreforsikringen. I stedet ble dagene brukt med ordmagi, f.eks. troen på at hvis man bare endret ordene i et konsulent bestilt styringsdokument, kunne likestilling oppnås.

 

Partneren din har sannsynligvis aldri kjent noen utenfor hennes sosiale in-gruppe, noe som betyr at hun automatisk forbinder deg med ganske ekstreme og ubehagelige figurer. For det er det folk gjør. Kunnskapshull fylles med fordommer.

Personlig synes jeg begge er ganske smålige. Hvis hun synes det er viktig å gå på en pride-parade, gå med for hennes skyld. Da bør partneren din forstå at det finnes hyggelige og greie mennesker som ikke helt deler hennes syn på ulike saker. Du har dine grunner like mye som hun har hennes.

 

20 hours ago, fredrik2 said:

Är så trött på når folk sier att så gått som all kritik för for eksempel feminism beror på social media propaganda istället för att diskutera sak.  

Många är nog oförmögna till sakliga argument för dom förstår inte vad som händer. Då läggs istället all energi på att visa indignation och avfärdar alla argument som propaganda. Sannolikt utgår många från att ens motståndare använder SoMe i en lika stor utsträckning som de själva gör.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
2 hours ago, qualbeen said:

Statistikk kan (mis)brukes til det meste. 

Du virker fastlåst og lite opplyst. Fint at du tar tak i problemer vi menn har, men ikke fint at du samtidig utelukker alle områder hvor menn har det suverent best på. 

Ikke tro at vi menn har det ille!

  • Statistikken viser oss at blandt de rike, så er det ekstrem overvekt av menn. (Det er så og si kun menn som oppnår større rikdom.)
  • Tar du en tur på børsen, så står menn for 70-80% av all investering
  • Kvinner er KRAFTIG overrepresentert blant uføre og syke.
  • Selv om de fleste moderne husholdninger belåner husene sine 50/50, så ser vi fortsatt at kvinner oftere enn menn faller bakpå. De flytter innimellom inn hos han, uten å delta i prisstigningen.
  • Kvinnelige sjefer blir oftere mislikt enn mannlige sjefer, og må stå i mye tøffere shit-storms enn en mannlig ekvivalent. 
  • Kvinner opplever diskriminering i arbeidslivet 
  • Kvinner opplever mye oftere enn menn nedsettende seksuelle kommentarer, klaps på rumpe/lår, etc.
  • ...

Vi menn har vårt og stri med, for all del. Men slitt å tro at ikke kvinner også har det! Det er ikke automatisk rosenrødt å være født med vagina. 

Samfunnet er ikke svart/hvitt. 

Det er ikke kun menn som sliter. Ei heller kun kvinner. Og det er ikke en konkurranse om å ha det verst. Det er om å gjøre å belyse begge kjønns problemer, erkjenne de, og fikse de! 

Jeg tror du må begynne med erkjennelse. Basert på det du har skrevet til nå, virker det som at du ikke erkjenner at det finnes utfordringer for kvinner i Norge!?

Medianmannen er sjeldnere enn mediankvinnen. Menn er overrepresentert både blant de rikeste og de fattigste.

Det hjelper ikke de fattige mennene at noen få trekker gjennomsnittet kraftig opp.

Kvinners utfordringer får stadig mediefokus, som nevnt tidligere i tråden, så det lar jeg ligge. Menns utfordringer får derimot nesten ingen oppmerksomhet. Det ekstreme fokuset på de få mennene i toppen, ofte fordi de har tatt store økonomiske risikoer, bidrar til å stigmatisere dem som befinner seg på bunnen.

 

Endret av Fatninja
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Fatninja skrev (35 minutter siden):

Medianmannen er sjeldnere enn mediankvinnen. Menn er overrepresentert både blant de rikeste og de fattigste.

Det hjelper ikke de fattige mennene at noen få trekker gjennomsnittet kraftig opp.

Kvinners utfordringer får stadig mediefokus, som nevnt tidligere i tråden, så det lar jeg ligge. Menns utfordringer får derimot nesten ingen oppmerksomhet. Det ekstreme fokuset på de få mennene i toppen, ofte fordi de har tatt store økonomiske risikoer, bidrar til å stigmatisere dem som befinner seg på bunnen.

 

Mediankvinnen i Norge tjener fremdeles mindre enn medianmannen. Virker som du blander snitt og median her. At menn er overrepresentert blant de fattigste må du nesten dokumentere. Jeg får det ikke til å stemme med at flere kvinner er uføre, flere kvinner jobber deltid, 70 % av kvinner jobber i offentlig sektor  hvor lønningene ligger lavere,  over 80 % av minstepensjonister er kvinner.

Det man kan se, som beskrevet i nederste linken jeg har lagt ut, så sliter arbeidsledige menn mer enn arbeidsledige kvinner. Spørsmålet forskeren spør seg er om dette er et likestillingsproblem, eller om det har andre årsaker.

https://www.pensjonistforbundet.no/nyheter/gamle-damer-er-ikke-verdt-noe

Du sier at fokuset ligger på de menn i toppen og fremhever hvor flinke de er og hvor mye de har satset. Men en slik satsing ligger det veldig ofte mer bak enn seg selv. Som oftest en kvinne som har ofret sin egen karriere til fordel for mannens.

Jeg legger ved en liste her på hvorfor feminisme og jobbing mot likestilling enda er viktig.

https://care.no/artikler/det-finnes-mange-grunner-til-a-feire-kvinnedagen-vi-har-samlet-131-av-dem

Allerede den tidligste norske mannsforskningen på 1950-tallet pekte på at den tradisjonelle «mannsrollen» var skadelig også for menn, og de fleste menn i dag ville neppe trives i beste- og oldeforeldregenerasjonens trange kjønnsroller.

Faren ved å fremstille menns problemer som likestillingsproblemer er at dette kan komme til å ukritisk videreformidle maskulinistisk interessekamp basert på en omvendt likestillingsforståelse, der menn fremstilles som tapere og kvinner som vinnere. 

At likestillingen skulle være oppnådd for kvinner i dag er det ikke belegg for. Tvert om har kjønnsforskjellene i makt og ressurser i kvinners disfavør vist seg å være seige og gjenstridige. At det også finnes noen områder der menn som gruppe har særlige problemer og skiller seg negativt ut, endrer ikke på dette hovedmønsteret. 

https://www.forskersonen.no/feminisme-kjonn-og-samfunn-likestilling/er-menns-problemer-et-likestillingsproblem/2355560

 

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...