Kjæresten reagerer på at jeg ikke kaller meg feminist

[Gjest 92aa4...a0b]

39 minutes ago, Guest 8a3d4...f35 said:

Kan du utdype dette litt? Hvorfor skjønner du ikke at hun er skeptisk til menn etter å ha opplevd mye ekkel oppførsel? 

Se for deg at du opplever gjentatte ganger at menn tar på deg uten at du syns det er greit, at de måler deg med blikket og slikker seg rundt leppene, at de sier til deg at de har lyst å knulle deg til du blir blå og at du snakker med en mann men alt han gjør er å glo på bulen i buksa di. Forestill deg at du bare går tur og at en mann kommer opp til deg og sjekker deg opp, du vil gå men når du prøver å gå så kommer han etter deg eller fysisk holder deg igjen fordi han "bare vil snakke". Forestill deg at du får bilde etter bilde av peniser på snapchat eller instagram dms, forestill deg at du danser med kompisene dine på byen og en mann tar deg rundt hoftene og presser ståpikken sin mot rumpa di. Og så til slutt, noe veldig ubehagelig; forestill deg at en mann vil ha sex med deg men du vil ikke. Og du kommer deg ikke der ifra. Så du blir voldtatt. 

Nå, fortell meg, hva er det du ikke forstår? Er det urealistisk? Tror du ikke på at det skjer? Tror du alle mennesker er gjennomgående gode og aldri gjør noe slemt? Tror du voldtekter er "scam" og at mennene som voldtar er offer? Tror du det når det er en annen mann som blir voldtatt? Og la meg spytte inn at kvinner kan også voldta, og de utøver også overgrep og vold. Men det er en kjent sak at det dukker opp "jammen jeg ville bare blitt glad for oppmerksomhet fra en kvinne jeg, og jeg vil ha sex så det går fint!!!". Derfor ber jeg det sette deg inn i situasjonen til en kvinne vs. mann. Husker når det var en sak i media, om en kvinne som hadde voldtatt en gutt i skolealder. Det var flere kommentarer på sosiale medier fra andre gutter av typ "bro lever drømmen".

Nå aner jeg ikke hva kjæresten din har opplevd, men jeg liker ikke hvordan du omtaler henne. Rik og attraktiv, mens du er uattraktiv. Det er en åpenbar bitterhet her, og jeg tror at du på grunn av manglende oppmerksomhet fra motsatte kjønn, ikke klarer å forstå at hun syns oppmerksomhet fra sitt motsatte kjønn kan være ubehagelig. Det er ikke bra. 

Jeg er skeptisk til menn. Jeg har vonde traumer i bagasjen. Trolig ødelagt sexliv og kjærlighetsliv for alltid. Det tror du nok sikkert ikke på, men det får bare være. 

Tenk litt mer, for en dag kan det hende du får en datter, og den skjønne jenta di kommer nok til å oppleve ekle ting. Jeg kjenner ikke en eneste dame som ikke har hatt ubehagelige opplevelser med menn.

Da er det fint å ha en pappa som passer på og som også tror på henne om noe skulle gå galt. 

Empati er ikke vanskelig. Det å ikke ha sjans på det motsatte kjønn, og ikke få sex på flere år, det er noe som er trist og sårt for deg. Dette har ikke jeg vansker med å forstå i det hele tatt, men at dette kommer opp i samme avsnitt, som en slags sammenligning, det forstår jeg ikke, da det er to ulike opplevelser som handler om helt, helt forskjellige ting. Blir som at jeg skal fortelle en mann om mine traumer og så sier han til meg at han ikke skjønner helt for han har ikke hatt sex på 10 år. Hva? 

Anonymous poster hash: 8a3d4...f35

Jeg tror jeg formulerte meg dårlig, beklager det. Jeg forstår at hun kan reagere på det, rent logisk, men jeg kjenner meg ikke igjen i frykten. Jeg har aldri opplevd den i egen kropp, jeg har knapt opplevd frykt i mitt liv bortsett fra et par ganger i uvær alene på fjellet. Det er den følelsesmessige reaksjonen jeg sikter til, ikke det logiske/rasjonelle.

På samme måte har hun ikke kjent på følelsen av overveldende ensomhet, selv om hun forstår at det er vondt.

34 minutes ago, qualbeen said:

Glemte å nevne det i sted, men jeg definerer (fremdeles) meg selv som feminist. Og jeg heier på feminisme. Og kvinnekamp. 

Men så er jeg altså 40 og ikke i 20-30-åra. Jeg har aldri latt meg forlede av amøber som Tate, og har muligens en helt annen forståelse av disse begrepene enn dagens yngre menn?

Spørsmål til din bedre (evnt kranglende?) halvdel: hvordan definerer hun feminisme? Hva legger hun i ordet? Hvor langt strekker kvinnekamp seg for henne? Hva synes hun om problemstillinger typisk gjeldene for gutter og menn? 

Dersom dere langt på vei er enige, men bruker forskjellige ord og begreper på de samme verdiene: hva kommer det av? Hvem av dere har feil forståelse av begrepet? Evnt. begge? 

Er det mulig å finne en enighet om hva disse begrepene kan bety, og at man er enig i at «innenfor din forståelse av ordet så er ...», og «innenfor min forståelse, så er ...»?

Vi har egentlig snakket om alle disse tingene, men lander likevel tilsynelatende aldri i enighet og aksept. Hun er ofte støttende om saker som angår menn, og jeg også for kvinnesaker, men hun er nok mer på kvinnesaker og jeg mer på mannesaker, som i mitt hode egentlig er greit. Men det blir så amper stemning.

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

[Gjest 92aa4...a0b]

12 minutes ago, Guest 8a3d4...f35 said:

Kan jeg foreslå å lese litt faktabøker og se dokumentarer angående feminisme, i stedet for å tolke det ut ifra sosiale medier og ting du blir fortalt? 

Vi lever i en tid hvor vi har tilgang på god informasjon og kunnskap. Bruk det, i stedet for å danne ditt eget virkelighetsbilde. Du er vel ikke vaksinemotstander og tror vel heller ikke at jorden er rund, eller? 

Anonymous poster hash: 8a3d4...f35

Jeg syns dette var ganske nedlatende. Er det så gale om jeg har en annen tolkning av ordet feminisme?

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

[Selfuniverse]

Bare minn henne på at i nær historie så har en del kjempet hardt for at vi alle skal få ha frie meninger.

Og stå fredelig opp for deg selv. Fortell henne at hvis hun vil forandre din mening så kan dere snakke fredelig sammen. Ikke aksepter krangling som ett gyldig diskusjonsformat.

Det er også en mulighet for at dette er en såkalt 'shit test' fra henne. Kvinner er i mye større stand til å dra i gang forskjellige sosiale spill, enten bevisst eller ubevisst, for å teste sine menn. Hvis dette er tilfellet, så vil en kuing/overgivelse fra deg kunne føre til at hun mister respekt for deg, som igjen kan dra ned sexlyst, og generell vilje til å fortsette eller ta vare på forholdet. Derfor må du faktisk bare stå på ditt. Forholdet kan vakle noe voldsomt mer hvis du gir etter.

Hvis det er en shit test, så antar jeg at hennes feminist verdier ikke overstyrer hennes 'medfødte' feminine trang til å holde på en god kvalitetsmann som står opp for seg selv. Derfor er det beste trekket å stå på ditt, men være åpen for at saklig argumentasjon kan forandre din mening. Testen kan dabbe av etterhvert. Mens du står i stormen, så kan det være viktig å vise at du ikke blir følelsesmessig 'ødelagt' av det nok til at du lar deg kue på denne måten. Akkurat som samfunnet forøvrig ville forvente av henne om du av en eller annen grunn prøvde å undertrykke henne.

[Gjest 8a3d4...f35]

Gjest 92aa4...a0b skrev (37 minutter siden):

Jeg tror jeg formulerte meg dårlig, beklager det. Jeg forstår at hun kan reagere på det, rent logisk, men jeg kjenner meg ikke igjen i frykten. Jeg har aldri opplevd den i egen kropp, jeg har knapt opplevd frykt i mitt liv bortsett fra et par ganger i uvær alene på fjellet. Det er den følelsesmessige reaksjonen jeg sikter til, ikke det logiske/rasjonelle.

På samme måte har hun ikke kjent på følelsen av overveldende ensomhet, selv om hun forstår at det er vondt.

Vi har egentlig snakket om alle disse tingene, men lander likevel tilsynelatende aldri i enighet og aksept. Hun er ofte støttende om saker som angår menn, og jeg også for kvinnesaker, men hun er nok mer på kvinnesaker og jeg mer på mannesaker, som i mitt hode egentlig er greit. Men det blir så amper stemning.

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

Du trenger ikke å kjenne deg igjen i frykten. Men du trenger å forstå at den er der. Jeg antok at du formulerte deg dårlig, men skrev den korte novellen uansett i tilfelle. Det er ikke så mye mer dere begge kan gjøre, enn å forstå hverandre situasjoner. 

Den ampre stemningen kommer av åpenbare kommunikasjonsproblemer. Tror noen andre her også skrev det, dette er et "dere" problem, ikke et "hun" problem. Jeg syns du fremstiller det som om at hun er problemet her. Tenker ikke at du er problemet heller. Dere har et kommunikasjonsproblem. 

Gjest 92aa4...a0b skrev (31 minutter siden):

Jeg syns dette var ganske nedlatende. Er det så gale om jeg har en annen tolkning av ordet feminisme?

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

Som feminist selv som ikke kjenner seg igjen i din tolkning så ja, jeg syns tolkningen din er veldig spesiell. Det er som å tolke kreft som noe annet enn en sykdom. Mente ikke å være nedlatende, men for å tydeliggjøre mitt poeng - jeg ser at du er uinteressert i å endre ditt synspunkt, så jeg legger den ballen død. Når svaret til @qualbeen ikke nådde gjennom, så klarer ikke jeg det heller.  

Det er kjempe fjernt for meg, at noen ikke vil støtte hva kvinnekampen var og hva den fortsatt er. Støtter du virkelig ikke for eksempel dette? Det er kvinnekamp. Helt ekstremt viktig og modig kvinnekamp. 

Leser posten din igjen nå, og jeg begynner å skjønne kjæresten din. Det du skriver om vold mot kvinner-kampanjen er litt spesielt, og igjen, du danner egne bilder i hodet uten å se på fakta. Vold mot kvinner-kampanjer er ikke ute etter å straffe menn, men å hjelpe kvinner... At du ser på alt som et angrep mot mannen, høres ikke helt bra ut. 

Vær så uenig som du vil, men du har nå fått noen synspunkter, som trolig er ukomfortable også. La være å avskriv meg som hysterisk, slem, stygg feminist, men heller noen med et synspunkt som kanskje kan hjelpe deg på riktig vei. Reflekter litt rundt det.  

Lykke til med kjæresten og ha det fint. 

Anonymous poster hash: 8a3d4...f35

[Boing_80]

Gjest 92aa4...a0b skrev (2 timer siden):

Jeg, mann 30, ble kjæreste med ei jente i høst. Hun er et par år yngre. Vi har hatt det mye fint sammen, men i det siste er vi låst i mange krangler. Ting jeg har sagt til henne som har såret henne veldig er at jeg ikke feirer pride og at jeg ikke er feminist. 

At jeg ikke feirer pride ble en hel kveld med krangling. Hun tolker meg som at jeg er homofob når jeg sier det, og som at jeg sårer henne og hennes venner fordi hun har homofile venner som har hatt det tøft. Grunnen til at jeg ikke feirer pride er at jeg ikke ser poenget med at det skal være en kampsak for meg, noen kampsaker kan andre ta, jeg har andre kampsaker jeg brenner for. I mellomtiden tenker jeg folk får elske hvem de vil og har ingen problemer med verken homofile menn eller kvinner som gjør det mennesker gjør. You do you. En ting som ble en uenighet som er verdt å nevne er at jeg har et inntrykk av at pride er litt prangende og tar veldig stor plass, og føler jeg ikke trenger noen offentlige fremvisninger av kjærlighet. Dette er på lik linje som med heterofile par og at jeg syns det er litt kleint når en gutt og jente kliner i offentligheten. Jeg bruker dog generelt ekstremt lite tid på å tenke over eller bry meg om pride.

Feminismen er en annen sak. Jeg sa til henne at jeg ikke er feminist, og det har ført til mange diskusjoner. For henne betyr feminismen kvinnekamp og likestilling. For meg betyr det kvinnekamp. Jeg forstår oppriktig ikke hvorfor man skal si "feminisme" når man mener "likestilling", men kan akseptere at det for henne betyr noe annet enn for meg. Videre syns jeg det er skikkelig vanskelig. Jeg støtter alt feminismen har gjort for likestilling av kvinner og at de har fått stemmerett og like muligheter til å lykkes i livet som oss menn. Jeg har alltid tenkt på kvinner som like kompetente og flotte mennesker som de mennene jeg kjenner. Men, når jeg sier jeg ikke er feminist, så tror kjæresten min tilsynelatende umiddelbart at jeg vil ta fra kvinner rettigheter.

Så hvorfor sier jeg at jeg ikke er feminist? For meg føles det litt som feminismen har utspilt sin rolle i form av kvinnekamp, og at vi nå er på et sted hvor menn sine problemer er minst like store som kvinner sine. For meg virker det som pendelen er i ekvilibrium og er i ferd med å svinge lenger ut enn den burde, og kan potensielt utløse motreaksjoner som vil potensielt gjøre at kvinners sak svekkes. Jeg er fremdeles for å forske på kvinnehelse eller tilrettelegge for at gravide kvinner skal ha det enklere i jobb, men må også anerkjenne at det er f.eks. forståelig at kvinnehelse har blitt forsket mindre på tidligere da det rett og slett er enklere å forske på menn pga. vi ikke har noen syklus. Jeg er selv forsker og vet hvordan man ønsker å kontrollere for færrest mulige variabler.

Jeg ønsker å også stille meg selv i et litt dårlig lys, i den grad jeg ikke allerede har gjort det: jeg sliter en del med innføring av samtykkelov, da jeg frykter flere justismord. Jeg har også lite forståelse for feministers kampanjer mot vold mot kvinner. Verken jeg eller noen jeg kjenner er tilbøyelige til å utøve vold mot kvinner, tror jeg i alle fall, og det fremstår som en kampanje som går inn for å straffe menn hardere, selv når menn allerede blir straffet hardere enn kvinner for samme forbrytelse. Det skal være sagt at jeg er veldig for å straffe voldsutøvelse, men jeg trodde dette allerede skjer? Kanskje er jeg bare lite opplyst.

Mitt aller største problem og hovedårsak til at jeg sliter med å kalle meg feminist er at jeg opplever en mistillit og fiendlighet fra feminister. Jeg har datet en del, og leser også mye på diverse nettfora, og noe som går igjen hos mange er den umiddelbare skepsisen jeg blir møtt med så snart jeg ikke er en del av inn-gruppen deres. Akkurat det har jo skjedd med kjæresten min også, at jeg ikke vil kalle meg feminist gjør at hun tror jeg er kvinnehater eller vil ta fra henne og venninners rettigheter, eller at jeg er Andrew Tate-fan. At jeg ikke er Pride-forkjemper gjør at hun tror jeg vil ta fra homofiles rettigheter. Denne typen holdning blir jeg møtt med gang på gang, og jeg mister respekten for de som gruppe pga. så mange individer som utviser manglende evne til nyansering. Hadde de møtt meg spørrende og ønsket å forstå meg, så hadde ting vært knall, men det har aldri skjedd. De vil heller hoppe til konklusjoner om hvem jeg er, og jeg har jo etterhvert falt i samme fellen og antar stort sett at feminister later som de er forståelsesfulle og inkluderende, helt til du sier du ikke er feminist.  Dette er generelt et trekk jeg observerer mye blant dem langt på venstresiden, de ønsker å fremstå inkluderende/lite diskriminerende og så plutselig antar de det verste om deg. Jeg ønsker vel å ta avstand fra det hykleriet ved å ta avstand fra feminismen som begrep, selv om jeg støtter de fleste sakene deres. 

Litt bakgrunn. Hun er oppvokst sentralt i storby med stort hus og mye penger. Foreldre med mye penger og kulturell kapital, typisk øvre middelklasse. Vennene hennes er alle byfolk. Jeg er oppvokst i arbeiderklassen på bygda, og omgås vel folk fra alle samfunnslag. Vi er begge høyt utdannede og jobber i tekniske stillinger i akademia. Der hun er oppvokst med at foreldrene sier at hun som jente må jobbe hardere enn broren sin for å nå like langt (som jo gjaldt for hennes foreldre, det fornekter jeg ikke), så er jeg oppvokst med en pappa som er en av sliterne "på gulvet" som har sett lite til sine mannlige privilegier. Og generasjonen jeg er en del av så har jeg inntrykk av at kvinner i Norge er i praksis likestilte i den forstand at begge kjønn har signifikante utfordringer men at ingen av kjønnene sine utfordringer vesentlig overgår det andre kjønnet

Jeg hadde aldri trodd mine relativt moderate, men fortsatt venstresidemeninger, skulle bli årsaken til at jeg og kjæresten holder på å gå fra hverandre og blir stadig mer splittet. Det jeg lurer mest på er om jeg er helt på jordet eller hvordan folk håndterer denne typen diskusjoner i forholdet sitt? Jeg holder på å gå på veggen for jeg prøver støtt og stadig å strekke ut en hånd og si at grunnen til at vi opplever disse tingene så ulikt er at hun har levd et helt annet liv enn meg som attraktiv, rik jente med alt det betyr av fordeler og ulemper som er typiske for disse, og jeg som en relativt uattraktiv mann (frem til de siste årene) med alt av fordeler og ulemper... Det er naturlig at vi har ulike følelsesmessige reaksjoner og jeg kan rett og slett ikke forstå den frykten hun føler for menn etter alt av ekkel oppførsel hun har opplevd, på samme måte som hun ikke forstår hvor utrolig ensomt det er når ingen jenter er på noen måte interessert i å date deg eller ha sex med deg over flere år. Det er liksom aldri nok, jeg MÅ tilsynelatende være enig i at likestillingsloven skal særlig sikte å bedre kvinners posisjon i samfunnet, jeg MÅ tolke ordet feminisme på samme måten som henne og omtale meg som feminist...

Hvordan håndterer dere folk der ute slikt? Snart er jo også kvinnedagen, den kan bli spennende for oss.

 

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

Please, please, please! Ikke engang finn på å la deg vippe av pinnen nå. Om du ikke vil feire Pride så er det noe du velger og det må hun respektere. Men hvis hun ikke kan godta det så må du ta et valg; vil du fortsette eller gå på akkord med deg selv? Tenk deg at allerede nå så klarer hun ikke å godta deg for den du er. Neste gang finner hun feil ved foreldrene dine og krever at du skal slutte å ha kontakt med de. Vil du godta det?

Slik du skriver så høres det ut som at du ikke er ute etter å forandre henne, men hun tar seg den friheten. Tenk nøye over hva du har foran deg. Hva sier magefølelsen din?

[tigerdyr]

2 hours ago, Guest 3082d...ae3 said:

Ja, ut fra hvordan du skriver så høres det slik ut. Og dere fremstår  ikke som en bra match. Det fungerer dårlig med folk som har så grunnleggende forskjellige holdninger. 

Som jeg ser det er det mest hennes manglende vilje til å akseptere andre holdninger.  Tror ikke det er unormalt at man har ulike meninger om ting, men ikke alle takler det.  Høres ut som han skal mene og si det samme som hun, og det blir nok slitsomt i lengden å kunne være seg selv og være ærlig.  Jeg hadde ikke orket det.  

[Gjest 3082d...ae3]

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

Jeg, mann 30, ble kjæreste med ei jente i høst.

Du ble sammen med ei jente ja, ikke en dame eller kvinne. Det viser holdningen din om hvordan du ser på kvinner i forhold til menn. Hvilken klang hadde det gitt deg om noen kalte deg for gutt i stedet for mann?

 

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

 

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

At jeg ikke feirer pride ble en hel kveld med krangling. Hun tolker meg som at jeg er homofob når jeg sier det, og som at jeg sårer henne og hennes venner fordi hun har homofile venner som har hatt det tøft.

Jeg er ganske sikker på at det er flere homofile som heller ikke feirer pride. På samme måte som at mange kvinner ikke feirer kvinnedagen. (meg selv inkludert).

 

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

En ting som ble en uenighet som er verdt å nevne er at jeg har et inntrykk av at pride er litt prangende og tar veldig stor plass,

Det er flere homofile som har samme oppfatningen, at det kan bli litt i overkant mye.

 

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

For henne betyr feminismen kvinnekamp og likestilling. For meg betyr det kvinnekamp.

Feminismen er kvinnekamp og likestilling, så her tar du rett og slett feil.

 

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

Men, når jeg sier jeg ikke er feminist, så tror kjæresten min tilsynelatende umiddelbart at jeg vil ta fra kvinner rettigheter.

Det er ikke sikkert at hun tror at du vil ta fra kvinner rettigheter,  men at du ikke helt forstår den kamp kvinner har stått i lenge, og fremdeles står i.

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

Så hvorfor sier jeg at jeg ikke er feminist? For meg føles det litt som feminismen har utspilt sin rolle i form av kvinnekamp, og at vi nå er på et sted hvor menn sine problemer er minst like store som kvinner sine.

Du har virkelig ingen aning... Ja, menn har også problemer som må jobbes med. Men de er ikke i nærheten av hva kvinner må slite med.

 

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

Jeg har også lite forståelse for feministers kampanjer mot vold mot kvinner.

Okay. Fortell det til kvinner som lever på skjult adresse eller som har blitt skadet for livet eller drept av sin partner eller ekspartner. 🙄

----

Jeg kunne gått videre og kommentert resten av innlegget ditt,  men når du skriver slik som dette, så er det ikke noe poeng.

Jeg avslutter med at du bør ta til deg @qualbeen sitt innlegg.

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

[DukeNukem3d]

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

Ting jeg har sagt til henne som har såret henne veldig er at jeg ikke feirer pride og at jeg ikke er feminist. 

haha

[Gavekort]

Gjest 92aa4...a0b skrev (1 time siden):

Hva legger du i å gi seg? Å gi seg i diskusjonen iblant? Vi har forsøkt å gjøre det, men tror du har rett i at vi begge er nok ganske kompromissløse og idealistiske på våre måter. Vi begge reagerer på noe den andre sier, og så fortsetter det sånn i evigheten for begge skal ha siste ordet. Føler litt på at vi kanskje må øve på følelsesregulering mest av alt, så vi klarer å legge fra oss de følelsene av å måtte få siste ordet.

Det er et godt begrep som er "å bevare husfreden". Om du ikke er veldig plaget av hennes meninger så kan du enkelt og greit bare gi etter, eller i hvert fall anerkjenne hennes ståsted. Om du finner deres forhold verdifullt på andre måter så kan det kanskje være ok å prøve å finne enighet og forståelse i hverandre, selv om du kanskje må svelge noen kameler.

Jeg er selv en hardbarka debattant og pragmatiker som står på mine prinsipper, men om jeg kjenner jeg brenner broer med folk jeg liker veldig godt så er jeg ikke så veldig opptatt av å overbevise dem om hvem som har rett. Enkelte ting kan være dealbreakere, men med mindre jeg begynner å tvile på moralen demmes så kan jeg fint leve med å fokusere på de gode kvalitetene.

[Gjest 3082d...ae3]

Gavekort skrev (2 minutter siden):

Om du ikke er veldig plaget av hennes meninger så kan du enkelt og greit bare gi etter,

Men det virker jo som at han er plaget av hennes meninger (eller at hun er sterkt plaget av hans). Det er en beskrivelse av mye krangling pga meningsforskjeller her.

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

[fredrik2]

2 hours ago, qualbeen said:

Hvorfor feminisme prøver å gjøres om til noe negativt forstår jeg ikke. Hva får gutter og menn igjen fra å distansere seg fra kvinners kamp?

Jag är skeptiskt till en viss type feminism som jag har sätt här och som nog är ändå vanligare i Sverige. 

Man ser bara på att resultatet ska vara jämställt, det spelar ingen roll om urvals population inte alls är jämställd eller att det faktiskt kan finnas biologiska forskjeller mellan könen. 

Tycker det kommer en hel del påstander om hur dåligt det är i Norge idag som jag inte alls känner igen mig i och som det inte heller finns noen tydlig statistik på. Varför ska jag vara för folk som påstår att norska män tar en alldeles för liten del av jobbet i hjemmet, inte är hemma med barnen eller hämtar i dagis etc når alla jag känner gör det och statistiken som finns i alla fall inte tyder på noen enorm skillnad och eventuella skillnader mycket väl kan bero på biologi?

Tycker likestilling handlar om att alla ska ha samma möjligheter och det tycker jag inte alltid feminism fokuserar på. 

Tror helt enkelt att mye av den bra feminismen som faktiskt handlade om att bli av med diskriminering och gi alla samma möjligheter har kommit så pass långt att den ikke er så viktigt längre samtidigt som mer ekstrema tagit över feminismen.  

[Bing123]

Ja det er stor forskjell på å bare være uenige om disse sakene og la det være med det - og det å bli beskyldt for å være homofob og kvinnehater som følge.

Syns ikke du skal gi deg på noen måte. Det blir hykleri spesielt i tilfellet pride som liksom en gang i tiden frontet toleranse først og fremst.

 

[DukeNukem3d]

Nesten ingen omtaler seg som feminister lenger. Litt flere her enn andre steder, men dog:

[Gavekort]

Gjest 3082d...ae3 skrev (Akkurat nå):

Men det virker jo som at han er plaget av hennes meninger (eller at hun er sterkt plaget av hans). Det er en beskrivelse av mye krangling pga meningsforskjeller her.

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

For meg så høres det mer ut som de er plaget av at de hele tiden skal trosse hverandre med uenigheter. Man kommer ikke til å overbevise partneren til TS med det første. Enten så må TS gi etter på ett eller annet vis, eller så kommer de til å debattere hverandre til de hater hverandre.

Så jeg ser for meg at TS har disse to valgene, og jeg tror ikke det første valget trenger å være et grusomt nederlag.

[Gjest 3082d...ae3]

Gavekort skrev (28 minutter siden):

For meg så høres det mer ut som de er plaget av at de hele tiden skal trosse hverandre med uenigheter. Man kommer ikke til å overbevise partneren til TS med det første. Enten så må TS gi etter på ett eller annet vis, eller så kommer de til å debattere hverandre til de hater hverandre.

Så jeg ser for meg at TS har disse to valgene, og jeg tror ikke det første valget trenger å være et grusomt nederlag.

Jeg er på ingen måte enig med TS sin fremferd her. Men jeg tror likevel at de er såpass grunnleggende uenige, bl.a med tankegangen til TS om vold mot kvinner, at å gi etter tror jeg ikke er en løsning her. Da må TS late som han er en person han ikke er. Og det tror jeg er usunt. En holdningsendring må være ekte.

Jeg tror rett og slett ikke at dette forholdet er bærekraftig på sikt (dessverre).

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

[Gavekort]

Gjest 3082d...ae3 skrev (10 minutter siden):

Da må TS late som han er en person han ikke er

Det tenker jeg TS selv kan få lov til å gruble over. Tror ikke TS er ute etter fallitterklæringer om at dette bare må gå i dass fordi man krangler, eller hun skal dumpes fordi hun har "feil" meninger om ting.

[Kassettspiller]

Begrepet feminisme har blitt ødelagt på blant annet av hvordan noen som identifiserer seg som feminister oppfører seg, samt medienes fremstilling av feminisme. Når jeg hører ordet feminist, så ser jeg for meg en mannehater.

Takket være at begrepet er så ødelagt, velger jeg heller å bruke ordet likestilling. Alle forstår hva det betyr og det skaper ikke støy i debatten, ettersom det – i motsetning til feminisme ikke har så mange ulike tolkninger.

Be dama di om å lese denne masteroppgaven her. Den forklarer veldig godt hvorfor ikke alle vil kalle seg feminister, selv om dem er for likestilling og kvinners rettigheter.

https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/2767651/Masteroppgave.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Sitat

I 2014 var det rekordmange som møtte opp for å markere kvinnedagen 8. mars. Samme år ble det gjort en undersøkelse som viste at kun 19% av kvinner i Norge kaller seg feminister (Nøttveit, 2015) - 11% om en tar menn med i beregningen.

 

Studien konkluderer med at unge kvinner har knytter mange negative stereotypier til feminist-begrepet, og at mange tar avstand fra den feministiske identiteten selv om de stort sett er enige med feminismen – slik den burde være.

Deres forståelse av feminister ligner på beskrivelser av andrebølgefeministene, og mange oppfatter dem som sinte og mannehatende. 

[Gavekort]

Kassettspiller skrev (Akkurat nå):

Be dama di om å lese denne masteroppgaven her.

Tror du virkelig at mer krangling og mer argumenter er løsningen her?

[Kassettspiller]

Gavekort skrev (3 minutter siden):

Tror du virkelig at mer krangling og mer argumenter er løsningen her?

Hvis hun etter å ha lest dette fremdeles vil krangle, anser jeg det som en tapt sak. Men jeg tenker at det av og til kan være lettere å forstå andres perspektiv når man får lese litt for seg selv, i stedet for å krangle med kjæresten sin.

[Reg2000]

8 minutes ago, Kassettspiller said:

Begrepet feminisme har blitt ødelagt på blant annet av hvordan noen som identifiserer seg som feminister oppfører seg, samt medienes fremstilling av feminisme. Når jeg hører ordet feminist, så ser jeg for meg en mannehater.

Begrepet er vel heller "ødelagt" av sosiale medier der man later som om de ytterst få ekstremistene i Ottar er representative for feminister flest, og har laget et ekstremt kunstig fiendebilde av hva en feminist er.