Kjæresten reagerer på at jeg ikke kaller meg feminist

[Gjest 3082d...ae3]

Reg2000 skrev (1 minutt siden):

Begrepet er vel heller "ødelagt" av sosiale medier der man later som om de ytterst få ekstremistene i Ottar er representative for feminister flest, og har laget et ekstremt kunstig fiendebilde av hva en feminist er. 

Og det er antifeministiske krefter som står bak dette.

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

[Gavekort]

Kassettspiller skrev (5 minutter siden):

Hvis hun etter å ha lest dette fremdeles vil krangle, anser jeg det som en tapt sak. Men jeg tenker at det av og til kan være lettere å forstå andres perspektiv når man får lese litt for seg selv, i stedet for å krangle med kjæresten sin.

Å spre sin politiske doktrine og være kompromissløs er et særdeles dårlig samlivsråd, og er derfor TS er her i utgangspunktet.

Man får ingen langvarige forhold med den mentaliteten.

[qualbeen]

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 timer siden):

Forøvrig fascinert over hvor ulike opplevelser du virker ut til å ha, om du kun er 10 år eldre enn meg.

Husk på at jeg vokste opp uten sosiale medier og "alternative nyheter". 

Da jeg var ung fikk vi etterhvert internett, men det var nesten ingen onde hensikter der. Vi måtte jo ha noen moderatorer på IRC såklart, men det handlet kun om ufin oppførsel og mobbete gruppe-mentalitet, ikke troll-fabrikker som prøver å destabilisere vesten. 

Det brukes mye ressurser på å skape splid og uro internt i vesten. Land med store befolkninger på utsiden av vesten, har et sterkt ønske om å bevise hvor dårlig vesten er stilt. Det er viktig at vi går i tuppene på hverandre. Ergo pushes alternative nyheter, og rare forestillinger, svært sterkt! 

😢

 

--

Bytt ut ordet "kvinnekamp" eller "feminisme" med "likestilling", så er dere kanskje stort sett enige? Dere er sikkert ikke enige om alle detaljer? Men det store bildet kan dere kanskje enes om?

Personlig skulle jeg ønske du fikk et mer nyansert og hyggeligere syn på ordet "feminisme". At du ikke lot deg påvirke av splittende krefter. Du er ikke alene om å ha misforstått hva begrepet betydde, og snart er jeg kanskje i mindretall med å beholde min tolkning av begrepet? Sånn sett kunne sikkert jeg begynt å snakke om likestilling for lengst, men ... jeg er nå engang blitt glad i begrepet, og har ingen manne-fiendtlige holdninger iblandet. Tvert imot!

Endret tirsdag kl 22:15 av qualbeen

[AtterEnBruker]

Grunnen til at så få tør å kalle seg feminister idag, er stort sett fordi mange ikke har lyst til å bli sett på som "den" personen.

Den politisk korrekte gledesdreperen

Og det skyldes i stor grad propaganda som har knyttet feminisme til sådan.

Diverse filmer, sitcom-episoder og tegneserier som fremstiller feminister og aktivister generellt som overhysteriske, overivrige, impulsive, supersinte, overfladiske selvgode pamper, osv. Diverse memes, og klipp tatt ut av kontekst. Alle disse tenketanker og nettposter om de gangene man møtte en aktivist som bare oppførte seg såååååååååå cringe. Selvfølgelig uten aktivistenes vinkling på saken.

Man får ikke lyst til å være en forkjemper for likestilling og egalitærisme hvis det betyr at man får et stempel som en "politisk korrekt gledesdreper". Man vil heller bli sett på som "den kule badassen som snakker fra levra". Og det hviler en kognitivt konstruksjon om at det kan man ikke oppnå ved å kjempe for egalitære verdier. Den kognitive konstruksjonen er selvfølgelig falsk og mulig å demontere. Men det trengs det organisert tiltak til.

 

Og så har man dette narrativet om at feminismen har utspilt sin rolle og at likestillingen er "oppnådd".

Det er desverre så langt fra sannheten som man kan komme. Det er en skikkelig kjip, stygg og dritskummel reaksjonær bølge i hele den vestlige verden, og evt, utenfor, som tar sikte på å utradere alle progressive fremskritt samfunnet har tatt de siste 80 årene minst. Og som alltid er det propaganda og forfølgelseskompleks som trollbinder massene til å oppfatte egalitærisme som en trussel mot deres levesett. Man ser det i avisartikler om "menn som føler at de ikke kan være menn p.g.a. feminisme". Og årsaken til deres oppfatning av dette skyldes i skummelt stor grad propaganda fra sosiale medier.

Det burde vært en egen føkkings skolelinje om dette, helst på ungdomsskolen.

[Kassettspiller]

Gavekort skrev (4 minutter siden):

Å spre sin politiske doktrine og være kompromissløs er et særdeles dårlig samlivsråd, og er derfor TS er her i utgangspunktet.

Man får ingen langvarige forhold med den mentaliteten.

Å forstå og respektere hverandres meninger er en positiv egenskap å ha, spesielt i et forhold. 

Begge to burde vise forståelse for hverandre og kunne være enige om å være uenige om begrepsbruken.

[fredrik2]

1 minute ago, AtterEnBruker said:

Grunnen til at så få tør å kalle seg feminister idag, er stort sett fordi mange ikke har lyst til å bli sett på som "den" personen.

Den politisk korrekte gledesdreperen

Og det skyldes i stor grad propaganda som har knyttet feminisme til sådan.

Diverse filmer, sitcom-episoder og tegneserier som fremstiller feminister og aktivister generellt som overhysteriske, overivrige, impulsive, supersinte, overfladiske selvgode pamper, osv. Diverse memes, og klipp tatt ut av kontekst. Alle disse tenketanker og nettposter om de gangene man møtte en aktivist som bare oppførte seg såååååååååå cringe. Selvfølgelig uten aktivistenes vinkling på saken.

Man får ikke lyst til å være en forkjemper for likestilling og egalitærisme hvis det betyr at man får et stempel som en "politisk korrekt gledesdreper". Man vil heller bli sett på som "den kule badassen som snakker fra levra". Og det hviler en kognitivt konstruksjon om at det kan man ikke oppnå ved å kjempe for egalitære verdier. Den kognitive konstruksjonen er selvfølgelig falsk og mulig å demontere. Men det trengs det organisert tiltak til.

 

Og så har man dette narrativet om at feminismen har utspilt sin rolle og at likestillingen er "oppnådd".

Det er desverre så langt fra sannheten som man kan komme. Det er en skikkelig kjip, stygg og dritskummel reaksjonær bølge i hele den vestlige verden, og evt, utenfor, som tar sikte på å utradere alle progressive fremskritt samfunnet har tatt de siste 80 årene minst. Og som alltid er det propaganda og forfølgelseskompleks som trollbinder massene til å oppfatte egalitærisme som en trussel mot deres levesett. Man ser det i avisartikler om "menn som føler at de ikke kan være menn p.g.a. feminisme". Og årsaken til deres oppfatning av dette skyldes i skummelt stor grad propaganda fra sosiale medier.

Det burde vært en egen føkkings skolelinje om dette, helst på ungdomsskolen.

Negativa holdningar till feminism och annat kan man också få genom att läsa för eksempel dina inlägg.

Är så trött på når folk sier att så gått som all kritik för for eksempel feminism beror på social media propaganda istället för att diskutera sak.  

[Gjest 3082d...ae3]

AtterEnBruker skrev (2 minutter siden):

Og så har man dette narrativet om at feminismen har utspilt sin rolle og at likestillingen er "oppnådd".

Eller enda verre. "At likestillingen har gått for langt".

 

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

[Kakkelfant]

Det er greit å være feminist, men når det skal krangles om og prakkes på andre, da melder jeg meg ut. Og hva med å bli kalt homofob fordi du ikke vil feire pride? Hvorfor i alle dager finner du deg i et slikt forhold, der du åpenbart og stadig vekk blir "raked over the coals" som de sier i Amerika?

 

Endret tirsdag kl 22:39 av Kakkelfant

[qualbeen]

Kakkelfant skrev (24 minutter siden):

Det er greit å være feminist, men når det skal krangles om og prakkes på andre, da melder jeg meg ut. Og hva med å bli kalt homofob fordi du ikke vil feire pride? Hvorfor i alle dager finner du deg i et slikt forhold, der du åpenbart og stadig vekk blir "raked over the coals" som de sier i Amerika?

 

Ble vedkommende kalt homofob? Det gikk meg i så fall hus forbi. Drøyt!

Hva betyr det forresten «å ikke ville feire pride»? Menes det at man aktivt nekter å delta på sosiale happenings man har fått en innbydelse på, eller menes kun at man holder seg hjemme mens ukjente mennesker går i tog -- uten at man legger noe politisk budskap i det?

Dersom hun vil se på toget: hadde det vært krevende å stå ved hennes side, og sett på sammen med henne?

Dersom hun vil delta aktivt i toget, da?

Det er nemlig ekstremt stor forskjell fra å være aktiv motkjemper av Pride, til å mene at Pride ikke behøves lengre (i Norge!), til å anerkjenne Pride uten å møte opp aktivt selv, til å både anerkjenne og selvfølgelig delta på Pride, eller til og med være aktiv forkjemper for Pride og rettigheter for LHBGQ++-bevegelsen.

Jeg klarer ikke å gjøre meg opp noen formening om hvor hverken han eller hun ligger på skalaen vedr Pride. 🫤😉

Endret tirsdag kl 23:04 av qualbeen

[Maabren]

Feminisme og pride får være opp til kvar enkelt, men slik denne dama framstår hadde eg heller valgt singeltilværelse. Minner litt om alternative som blir snurt når man ikkje er der sjølv. 

[Fatninja]

Jeg fikk en god del pepper fordi jeg ikke ville feire kvinnedagen.  Det var en av grunnene til at det ble pause i forholdet faktisk.   Men nå har det gått seg til etter at jeg krevde feiring og gaver på mannedagen, men hun husker aldri når den er uansett, så da har jeg sluppet å bry meg om den forbanna kvinnedagen de siste åra 

Menn har det generelt verst i samfunnet vårt.  Det er på tide med fokus på likestilling og fokus på hvordan gjøre gutter til mannfolk som kvinner faktisk vil ha.  Jeg er så graute lei av kvinnedag, pride og alt anna meningsløst gnål.

Nå må vi ruste opp og fokusere på forsvar og det er disse tingene som må stå i fokus.  

Jeg feirer 17. mai.  Det får faenmeg være nok.  Det er en dag som feirer alle som bor i Norge, uavhengig av kjønn, rase eller seksuelle preferanser.

 

[Selfuniverse]

Jeg glemte å legge til at du TS kan fortelle sannheten til din kjære.

Det har kanskje kommet frem i ymse slag i krangler, men dette er ikke noe man formidler i en krangel.

Når det er fred, så kan du rolig og fredelig, på en ikke truende måte, si at du synes dere har ett (veldig) bra forhold, men at det som har hendt i det siste har gjort deg ukomfortabel.

Hvis hun eksploderer, og spør om du bare vil avslutte forholdet, eller at det kanskje bare er best at dere avslutter forholdet... Så er det ille, men god informasjon om hvordan livet med denne kvinnen ser ut til å bli videre.

Hvis hun spør "Hvordan er det ukomfortabelt?", Så er det mye bedre. Men kanskje ikke hvis det blir sagt i en sint tone.

Hvis hun gjør noe enda mer positivt, som å uttrykke at hun forstår deg, eller tilogmed fortelle sannheten om at det har vært ukomfortabelt for henne også, så er dere godt på vei til å bygge ett enda bedre og nært forhold.

Konflikt trenger ikke å være synonymt med problem. Det kan være en utmerket situasjon for å forstå hverandre bedre og knytte seg enda nærmere. Kassetspiller har allerede kommet meg i forkjøpet med noe lignende.

[qualbeen]

Fatninja skrev (7 timer siden):

Menn har det generelt verst i samfunnet vårt.

Jeg er ikke interessert i å delta i en konkurranse om hvem som har det verst.

Fokus på hvem som har det verst, hjelper ikke noen. 

Uansett hvilket problem du måtte ha, så vil det alltid være en eller annen som har det akkurat litt verre enn deg. Det betyr ikke at ditt problem ikke er relevant for deg. 

Dersom vi må slutte å løse problemer til folk som ikke har det absolutt verst, ja, da får vi ikke mye progresjon i samfunnet vårt. 

Hilsen mann, 40, som på ingen måte har det ille. Forstår ikke helt hva jeg skulle slitt med. Hvis jeg er representativ for de som har der verst i samfunnet, ja da står det virkelig godt til. For jeg har det ypperlig! Trives godt som mann, jeg, ville ikke byttet det ut med noen andre kjønn..!

[Gavekort]

Kassettspiller skrev (10 timer siden):

Å forstå og respektere hverandres meninger er en positiv egenskap å ha, spesielt i et forhold. 

Begge to burde vise forståelse for hverandre og kunne være enige om å være uenige om begrepsbruken.

På hvilken måte er det å fortsette kveruleringen "å vise forståelse"? Om 100% enighet om alt er en forutsetning for at forholdet skal funke så kommer ikke forholdene dine til å vare lenge.

Uenigheter oppstår hele tiden, og å fortelle hvordan du kan vinne over partneren din i en uenighet er et horribelt samlivsråd.

[Gjest 3082d...ae3]

qualbeen skrev (54 minutter siden):

Hilsen mann, 40, som på ingen måte har det ille. Forstår ikke helt hva jeg skulle slitt med. Hvis jeg er representativ for de som har der verst i samfunnet, ja da står det virkelig godt til. For jeg har det ypperlig! Trives godt som mann, jeg, ville ikke byttet det ut med noen andre kjønn..!

Jeg tror nok heller at du er representativ for "menn flest". Vi vet noe om hva noen menn sliter med (som du også nevnte i ditt første, gode innlegg). Og vi vet noe om den systematiske diskriminering og nedvurdering av kvinner over lang tid pga patriarkalske strukturer. (som dessverre enda henger igjen).

Endel menn yngre enn deg har kanskje vanskeligheter med å sette seg inn i denne systematiske samfunnsstrukturen (som kvinner enda opplever,  men ikke i like sterk grad som da du og jeg vokste opp). Fordi de føler at de Blir forbigått av kvinner. Ikke fordi det er en fordel å være kvinne, men fordi muligheter fra startgropa er mye mer lik nå, og at kvinner i større grad ser ut til å utnytte dette. Som f.eks jobbe bevisst frem mot en høyere utdanning.

Det er likevel slik at kvinner trekker det korteste strået generelt vil jeg si. De er oftere sykemeldte, blir oftere uføre (kan ha noe med den ekstra belastningen av det 3 skiftet å gjøre, skader etter fødsel, eller hvordan kroppen oppfører seg i overgangsalderen). De henger etter lønnsmessig (spesielt hvis de får barn), blir nedvurdert / diskriminert ved ansettelse fordi de er gravid eller at det forventes at de blir mer borte fra jobben fordi det er en forventning i samfunnet om at kvinner blir mer hjemme med barn enn menn), de blir oftere minstepensjonister (dette kommer nok til å gå i riktig retning / bli redusert nå når kvinner faktisk er ute i jobb i mye større grad). De blir oftere utsatt for alvorlig vold og partnerdrap, oftere voldtatt.

Så ja. Jeg skjønner veldig godt at du føler deg priviligert som tilhører gruppen "menn flest ". Men, som du selv sier,  man må ikke slutte å jobbe med noens problemer bare fordi det er noen andre som har det verre. Vi må sette fokus på å løse både kvinners og menns problemer. Både de som er individuelle,  og de som man møter på fordi man har et bestemt kjønn.

Slik jeg leser TS så trenger han å sette seg mer inn i hvorfor kjæresten tenker som hun gjør. Det virker på meg som om han stenger hennes følelser ute,  lukker seg for dem, og egentlig ikke bryr seg om dem. Han skal selvsagt få ha sine egne meninger rundt temaet. Men med en litt mer nysgjerrighet og åpenhet i forhold til henne, så kanskje det vil bli lettere for henne også å forstå hvor han kommer fra, og hvorfor han mener som han gjør. Kanskje de kan forstå hverandre og godta at de er forskjellige.

 

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

[Gjest 92aa4...a0b]

14 hours ago, Guest 8a3d4...f35 said:

Du trenger ikke å kjenne deg igjen i frykten. Men du trenger å forstå at den er der. Jeg antok at du formulerte deg dårlig, men skrev den korte novellen uansett i tilfelle. Det er ikke så mye mer dere begge kan gjøre, enn å forstå hverandre situasjoner. 

Den ampre stemningen kommer av åpenbare kommunikasjonsproblemer. Tror noen andre her også skrev det, dette er et "dere" problem, ikke et "hun" problem. Jeg syns du fremstiller det som om at hun er problemet her. Tenker ikke at du er problemet heller. Dere har et kommunikasjonsproblem. 

Som feminist selv som ikke kjenner seg igjen i din tolkning så ja, jeg syns tolkningen din er veldig spesiell. Det er som å tolke kreft som noe annet enn en sykdom. Mente ikke å være nedlatende, men for å tydeliggjøre mitt poeng - jeg ser at du er uinteressert i å endre ditt synspunkt, så jeg legger den ballen død. Når svaret til @qualbeen ikke nådde gjennom, så klarer ikke jeg det heller.  

Det er kjempe fjernt for meg, at noen ikke vil støtte hva kvinnekampen var og hva den fortsatt er. Støtter du virkelig ikke for eksempel dette? Det er kvinnekamp. Helt ekstremt viktig og modig kvinnekamp. 

Leser posten din igjen nå, og jeg begynner å skjønne kjæresten din. Det du skriver om vold mot kvinner-kampanjen er litt spesielt, og igjen, du danner egne bilder i hodet uten å se på fakta. Vold mot kvinner-kampanjer er ikke ute etter å straffe menn, men å hjelpe kvinner... At du ser på alt som et angrep mot mannen, høres ikke helt bra ut. 

Vær så uenig som du vil, men du har nå fått noen synspunkter, som trolig er ukomfortable også. La være å avskriv meg som hysterisk, slem, stygg feminist, men heller noen med et synspunkt som kanskje kan hjelpe deg på riktig vei. Reflekter litt rundt det.  

Lykke til med kjæresten og ha det fint. 

Anonymous poster hash: 8a3d4...f35

Jeg er ikke uenig i at det er et oss-problem. Jeg har lyst å endre min atferd til å bedre imøtekomme henne, men jeg kommer ikke til å forandre mine synspunkt på hva som er reelle samfunnsproblem og hva som er tåkelegging av viktige debatter. Jeg er også åpen for at jeg og dem jeg debatterer med er offer for ikke-vestlig/russisk propaganda som sikkert har gjort at jeg ser feminismen i et mer negativt lys enn jeg trenger å gjøre. Men det er åpenbart ikke kun jeg som har det problemet med begrepet "feminisme".

For meg er det viktig å skille mellom kvinnekamp i Norge og kvinnekamp i verden. Jeg og min kjæreste lever i Norge så det jeg har skrevet er med utgangspunkt i Norge. Jeg er helt for å kjempe for kvinners rettigheter i resten av verden og er enig i at mange kvinner lever i undertrykkende, patriarkalse samfunn.

Jeg er ikke i veldig stor grad opplyst om hvilke argumenter vold mot kvinner-kampanjer bruker, så jeg kan ikke gi gode argumenter mot de. Jeg tenker det er naturlig å ville søke rettferdighet for det som har skjedd av urett mot en selv, så er det også slik at i noen tilfeller er en skikkelig uheldig. Jeg tenker veldig ofte at 80% av resultatene får du med 20% av innsatsen, og det fremstår utopisk og ressurssløsende å ha en nullvisjon angående vold mot kvinner. Du har dog ikke snakket noe om en nullvisjon, så det er en stråmann fra min side. Jeg håper kvinnedagen kan opplyse meg litt, nå som jeg faktisk står i en aktiv debatt om dette. Jeg tror min litt pragmatiske tenking kan virke krenkende når jeg veier mengde vold "mot kvinner" opp mot økonomi/ressurser.

14 hours ago, Boing_80 said:

Please, please, please! Ikke engang finn på å la deg vippe av pinnen nå. Om du ikke vil feire Pride så er det noe du velger og det må hun respektere. Men hvis hun ikke kan godta det så må du ta et valg; vil du fortsette eller gå på akkord med deg selv? Tenk deg at allerede nå så klarer hun ikke å godta deg for den du er. Neste gang finner hun feil ved foreldrene dine og krever at du skal slutte å ha kontakt med de. Vil du godta det?

Slik du skriver så høres det ut som at du ikke er ute etter å forandre henne, men hun tar seg den friheten. Tenk nøye over hva du har foran deg. Hva sier magefølelsen din?

Magefølelsen sier at hvis jeg ikke ser at hun også gir etter på noen ting, all den tid jeg har også tidligere snakket om at vi nok må gjøre kompromisser i fremtiden, så vil det ta slutt. For eksempel vil hun kjøpe all mat økologisk om vi flytter sammen, men jeg vil ikke bruke mye mer penger på mat enn nødvendig men har sagt at vi kan velge noen produkter som er viktige for henne å kjøpe økologisk. Årsak er at jeg har et inntrykk av at en del økologisk mat ikke er vesentleg bedre for oss eller for planeten, men koster vesentlig mer. Er villig til å ta en faglig debatt med henne om det, hvis hun ikke tolker mine argumenter i verste mening.

13 hours ago, Guest 3082d...ae3 said:

Du ble sammen med ei jente ja, ikke en dame eller kvinne. Det viser holdningen din om hvordan du ser på kvinner i forhold til menn. Hvilken klang hadde det gitt deg om noen kalte deg for gutt i stedet for mann?

 

Jeg er ganske sikker på at det er flere homofile som heller ikke feirer pride. På samme måte som at mange kvinner ikke feirer kvinnedagen. (meg selv inkludert).

 

Det er flere homofile som har samme oppfatningen, at det kan bli litt i overkant mye.

 

Feminismen er kvinnekamp og likestilling, så her tar du rett og slett feil.

 

Det er ikke sikkert at hun tror at du vil ta fra kvinner rettigheter,  men at du ikke helt forstår den kamp kvinner har stått i lenge, og fremdeles står i.

Du har virkelig ingen aning... Ja, menn har også problemer som må jobbes med. Men de er ikke i nærheten av hva kvinner må slite med.

 

Okay. Fortell det til kvinner som lever på skjult adresse eller som har blitt skadet for livet eller drept av sin partner eller ekspartner. 🙄

----

Jeg kunne gått videre og kommentert resten av innlegget ditt,  men når du skriver slik som dette, så er det ikke noe poeng.

Jeg avslutter med at du bør ta til deg @qualbeen sitt innlegg.

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

Takk for at du påpeker at jeg refererer til menn som menn og kvinner som jenter. Litt interessant, men tror det henger sammen med at samfunnsidealet for menn ofte er å bli Mann med stor M, mens for kvinner er idealet i større grad å være jente eller ivareta sin ungdommelighet. Kan være jeg er på bærtur, kunne utdypet langt mer, men det blir en solid avsporing.

Qualbeen sitt innlegg var greit det, men jeg syns ikke det adresserte argumentene jeg har brukt ovenfor min kjæreste og som jeg skrev om i åpningsinnlegget. Qualbeen sitt innlegg ble mer en beskrivelse av hvilke bra ting feminismen har gjort, og som jeg er enig i, men det endrer ikke mitt synspunkt at tiden kanskje er inne for å ta avstand fra begrepet "feminisme", da nettopp av grunner som jeg har beskrevet i hovedinnlegget mitt. Ser også flere andre i tråden er enig med meg at ordet er negativt ladet. Det i seg selv er et argument for å heller bruke andre ord. Med mindre vi på dette forumet kun er en haug med utskudd :-)

13 hours ago, Gavekort said:

Det er et godt begrep som er "å bevare husfreden". Om du ikke er veldig plaget av hennes meninger så kan du enkelt og greit bare gi etter, eller i hvert fall anerkjenne hennes ståsted. Om du finner deres forhold verdifullt på andre måter så kan det kanskje være ok å prøve å finne enighet og forståelse i hverandre, selv om du kanskje må svelge noen kameler.

Jeg er selv en hardbarka debattant og pragmatiker som står på mine prinsipper, men om jeg kjenner jeg brenner broer med folk jeg liker veldig godt så er jeg ikke så veldig opptatt av å overbevise dem om hvem som har rett. Enkelte ting kan være dealbreakere, men med mindre jeg begynner å tvile på moralen demmes så kan jeg fint leve med å fokusere på de gode kvalitetene.

Takk, jeg skal forsøke å svelge noen kameler fremover. Det hjelper egentlig å høre her på forumet at jeg ikke er helt på jordet, da jeg ofte føler det slik i diskusjoner med henne og hennes "alle vennene mine er enige med meg", men nå kan jeg stå tryggere på mitt. Noen folk her inne mener tilsynelatende at jeg har koko meninger, men det får så være.

Jeg tror mye av grunnen til at jeg sliter med å svelge kameler er at jeg ofte opplever den tolerante venstresiden som så veldig intolerant. Da føler jeg veldig for å sette de på plass fordi den intoleransen er så polarisende og jeg tror det er en av de vesentlige driverne blant f.eks. unge menn sin høyredreining. Og det føles personlig når jeg har sett pappa og venner blitt høyreekstreme med åra.

Jeg er dog trygg på at vi begge ønsker likestilling og et godt samfunn for både menn og kvinner, men har levd ulike liv og er uenige om ståa i dag, og derav også virkemidlene vi må ha med oss. Ville det vært rart å debattere disse tingene skriftlig fremfor muntlig? Lettere å holde seg saklig og gi gode argumenter skriftlig. Så kanskje heller fokusere på å ha det fint sammen på det muntlige.

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

[Zepticon]

Problemet her er nok at hun er veldig opptatt av merkelapper og posering. Altså, det viktige er ikke hva du mener, men hva du viser. Jeg støtter homofiles rettigheter, og kvinnekampen for likestilling 100%. Men jeg vil aldri deltatt på Pride, eller støtte Pride på noen måte. Det samme gjelder kvinnedagsarrangementer på 8. mars.

Dette fører til at en del folk mister gangsynet helt. Spesielt for Pride er ironien voldsom når en gruppe som kjemper for at alle skal være seg selv, krever 100% konformitet omkring Pride, og her er det helt svart-hvitt. Dette kravet til konformitet og angrepene på folk som støtter homofile men ikke Pride er hovedgrunnen til at jeg aldri vil ha noe med Pride å gjøre.

Det samme gjelder feminismen, men i mindre grad. Om jeg får tyn av feminister for å ikke kalle meg feminist, selv om jeg deler 99% av verdigrunnlaget, så vil jeg i hvertfall ikke ha noe med dem å gjøre. Jeg godtar ikke at folk krever at jeg skal ha merkelapp på meg. Spesielt når alle disse kjemper for å bli kvitt sine egne merkelapper og stereotyper.

[Zepticon]

Gjest 92aa4...a0b skrev (5 minutter siden):

Jeg tror mye av grunnen til at jeg sliter med å svelge kameler er at jeg ofte opplever den tolerante venstresiden som så veldig intolerant. Da føler jeg veldig for å sette de på plass fordi den intoleransen er så polarisende og jeg tror det er en av de vesentlige driverne blant f.eks. unge menn sin høyredreining. Og det føles personlig når jeg har sett pappa og venner blitt høyreekstreme med åra.

Dette er jeg 100% enig i. Vi som er moderat venstreside MÅ IKKE la disse nissene som lever helt i woke-bobla få styre showet. Det vil medføre polarisering og et sammenbrudd i samfunnskontrakten. Jeg er temmelig sikker på at denne intolerante venstresiden dytter like manke inn i høyreekstremisme som høyresiden gjør, kanskje mer.

[Atib Azzad]

Bare siden det gjøres til et argument at mange bærer på en oppfatning om feminisme som noe negativt, ikke kaller seg feminist, og opplever feminister som mannshatere, viser jeg til en undersøkelse som finner at feministers holdninger til menn, ikke var mer negative enn menns holdninger til menn:

An important comparative benchmark was established in Study 6, which showed that feminist women's attitudes toward men were no more negative than men's attitudes toward men.
We term the focal stereotype the misandry myth in light of the evidence that it is false and widespread.

[...]Examination of attitudes toward women showed that while both groups (feminister & ikke-feminister) displayed attitudes toward women that were positive in absolute terms, feminists’ attitudes toward women were more positive than nonfeminists.
Importantly, feminists’ positivity toward women and men were positively correlated: the warmer they felt toward women, the warmer they also felt toward men, contradicting any notion that feminists’ ingroup love for women translates to outgroup hate for men

[...]Nonetheless, the researchers found that both feminists and non-feminists incorrectly believed that feminists hold negative attitudes toward men.
In other words, the stereotype of feminists being anti-men persists even within feminist circles. The researchers hope their findings will help set the record straight.

“The present findings disconfirm a trope that deters women from feminism, and which is widely used to delegitimize it,” they write in the study results.
Indeed, the notion that feminists hate men is one of the primary reasons women hold back from declaring themselves feminists.

 

Christina Scharff, a lecturer at King’s College, interviewed young German and British women and concluded, “I found associations of the term ‘feminism’ with man-hating, lesbianism or lack of femininity was a key factor in rejections of the label ‘feminist’.”

 

https://journals.sagepub.com/doi/full/10.1177/03616843231202708

[VifteKopp]

AtterEnBruker skrev (12 timer siden):

Grunnen til at så få tør å kalle seg feminister idag, er stort sett fordi mange ikke har lyst til å bli sett på som "den" personen.

Mulig, men det er nok også en motreaksjon mot den identitetspolitiske bølgen hvor veldig mange er svært opptatt av å gi seg selv en merkelapp for å signalisere at de tilhører riktig stamme. Det være seg feminist, anti-rasist, pro-israeler, sosialist, ateist, nasjonalist, et cetera.  

Men mange vil ikke være en del av en gruppe, selv om de deler mange av gruppens meninger, og jo mer gruppen krever i form av synlige støtteerklæringer, jo mer avsky føler man for den. 

(Det minner meg om den fabelaktige Seinfeld-episoden hvor Kramer går i en marsj mot AIDS, men siden han nekter å ha på seg en nål på jakkeslaget, så blir han overfalt av de andre rasende deltakerne)

Så, for å spore dette tilbake til trådens tema, så virker det som om trådstarter er sammen en person som har et stort behov for å signalisere tilhørighet til noen spesifikke grupper (ved å kalle seg selv feminist og gå i Pride-tog). Siden trådstarter nekter å signalisere samme tilhørighet - selv om de deler mange av de samme meningene - kan det hende hun føler at han samtidig nekter å signalisere tilhørighet til henne. Dette skaper en utrygghet i henne, og dermed oppstår kranglene.