Kjæresten reagerer på at jeg ikke kaller meg feminist

[Gjest 92aa4...a0b]

Jeg, mann 30, ble kjæreste med ei jente i høst. Hun er et par år yngre. Vi har hatt det mye fint sammen, men i det siste er vi låst i mange krangler. Ting jeg har sagt til henne som har såret henne veldig er at jeg ikke feirer pride og at jeg ikke er feminist. 

At jeg ikke feirer pride ble en hel kveld med krangling. Hun tolker meg som at jeg er homofob når jeg sier det, og som at jeg sårer henne og hennes venner fordi hun har homofile venner som har hatt det tøft. Grunnen til at jeg ikke feirer pride er at jeg ikke ser poenget med at det skal være en kampsak for meg, noen kampsaker kan andre ta, jeg har andre kampsaker jeg brenner for. I mellomtiden tenker jeg folk får elske hvem de vil og har ingen problemer med verken homofile menn eller kvinner som gjør det mennesker gjør. You do you. En ting som ble en uenighet som er verdt å nevne er at jeg har et inntrykk av at pride er litt prangende og tar veldig stor plass, og føler jeg ikke trenger noen offentlige fremvisninger av kjærlighet. Dette er på lik linje som med heterofile par og at jeg syns det er litt kleint når en gutt og jente kliner i offentligheten. Jeg bruker dog generelt ekstremt lite tid på å tenke over eller bry meg om pride.

Feminismen er en annen sak. Jeg sa til henne at jeg ikke er feminist, og det har ført til mange diskusjoner. For henne betyr feminismen kvinnekamp og likestilling. For meg betyr det kvinnekamp. Jeg forstår oppriktig ikke hvorfor man skal si "feminisme" når man mener "likestilling", men kan akseptere at det for henne betyr noe annet enn for meg. Videre syns jeg det er skikkelig vanskelig. Jeg støtter alt feminismen har gjort for likestilling av kvinner og at de har fått stemmerett og like muligheter til å lykkes i livet som oss menn. Jeg har alltid tenkt på kvinner som like kompetente og flotte mennesker som de mennene jeg kjenner. Men, når jeg sier jeg ikke er feminist, så tror kjæresten min tilsynelatende umiddelbart at jeg vil ta fra kvinner rettigheter.

Så hvorfor sier jeg at jeg ikke er feminist? For meg føles det litt som feminismen har utspilt sin rolle i form av kvinnekamp, og at vi nå er på et sted hvor menn sine problemer er minst like store som kvinner sine. For meg virker det som pendelen er i ekvilibrium og er i ferd med å svinge lenger ut enn den burde, og kan potensielt utløse motreaksjoner som vil potensielt gjøre at kvinners sak svekkes. Jeg er fremdeles for å forske på kvinnehelse eller tilrettelegge for at gravide kvinner skal ha det enklere i jobb, men må også anerkjenne at det er f.eks. forståelig at kvinnehelse har blitt forsket mindre på tidligere da det rett og slett er enklere å forske på menn pga. vi ikke har noen syklus. Jeg er selv forsker og vet hvordan man ønsker å kontrollere for færrest mulige variabler.

Jeg ønsker å også stille meg selv i et litt dårlig lys, i den grad jeg ikke allerede har gjort det: jeg sliter en del med innføring av samtykkelov, da jeg frykter flere justismord. Jeg har også lite forståelse for feministers kampanjer mot vold mot kvinner. Verken jeg eller noen jeg kjenner er tilbøyelige til å utøve vold mot kvinner, tror jeg i alle fall, og det fremstår som en kampanje som går inn for å straffe menn hardere, selv når menn allerede blir straffet hardere enn kvinner for samme forbrytelse. Det skal være sagt at jeg er veldig for å straffe voldsutøvelse, men jeg trodde dette allerede skjer? Kanskje er jeg bare lite opplyst.

Mitt aller største problem og hovedårsak til at jeg sliter med å kalle meg feminist er at jeg opplever en mistillit og fiendlighet fra feminister. Jeg har datet en del, og leser også mye på diverse nettfora, og noe som går igjen hos mange er den umiddelbare skepsisen jeg blir møtt med så snart jeg ikke er en del av inn-gruppen deres. Akkurat det har jo skjedd med kjæresten min også, at jeg ikke vil kalle meg feminist gjør at hun tror jeg er kvinnehater eller vil ta fra henne og venninners rettigheter, eller at jeg er Andrew Tate-fan. At jeg ikke er Pride-forkjemper gjør at hun tror jeg vil ta fra homofiles rettigheter. Denne typen holdning blir jeg møtt med gang på gang, og jeg mister respekten for de som gruppe pga. så mange individer som utviser manglende evne til nyansering. Hadde de møtt meg spørrende og ønsket å forstå meg, så hadde ting vært knall, men det har aldri skjedd. De vil heller hoppe til konklusjoner om hvem jeg er, og jeg har jo etterhvert falt i samme fellen og antar stort sett at feminister later som de er forståelsesfulle og inkluderende, helt til du sier du ikke er feminist.  Dette er generelt et trekk jeg observerer mye blant dem langt på venstresiden, de ønsker å fremstå inkluderende/lite diskriminerende og så plutselig antar de det verste om deg. Jeg ønsker vel å ta avstand fra det hykleriet ved å ta avstand fra feminismen som begrep, selv om jeg støtter de fleste sakene deres. 

Litt bakgrunn. Hun er oppvokst sentralt i storby med stort hus og mye penger. Foreldre med mye penger og kulturell kapital, typisk øvre middelklasse. Vennene hennes er alle byfolk. Jeg er oppvokst i arbeiderklassen på bygda, og omgås vel folk fra alle samfunnslag. Vi er begge høyt utdannede og jobber i tekniske stillinger i akademia. Der hun er oppvokst med at foreldrene sier at hun som jente må jobbe hardere enn broren sin for å nå like langt (som jo gjaldt for hennes foreldre, det fornekter jeg ikke), så er jeg oppvokst med en pappa som er en av sliterne "på gulvet" som har sett lite til sine mannlige privilegier. Og generasjonen jeg er en del av så har jeg inntrykk av at kvinner i Norge er i praksis likestilte i den forstand at begge kjønn har signifikante utfordringer men at ingen av kjønnene sine utfordringer vesentlig overgår det andre kjønnet

Jeg hadde aldri trodd mine relativt moderate, men fortsatt venstresidemeninger, skulle bli årsaken til at jeg og kjæresten holder på å gå fra hverandre og blir stadig mer splittet. Det jeg lurer mest på er om jeg er helt på jordet eller hvordan folk håndterer denne typen diskusjoner i forholdet sitt? Jeg holder på å gå på veggen for jeg prøver støtt og stadig å strekke ut en hånd og si at grunnen til at vi opplever disse tingene så ulikt er at hun har levd et helt annet liv enn meg som attraktiv, rik jente med alt det betyr av fordeler og ulemper som er typiske for disse, og jeg som en relativt uattraktiv mann (frem til de siste årene) med alt av fordeler og ulemper... Det er naturlig at vi har ulike følelsesmessige reaksjoner og jeg kan rett og slett ikke forstå den frykten hun føler for menn etter alt av ekkel oppførsel hun har opplevd, på samme måte som hun ikke forstår hvor utrolig ensomt det er når ingen jenter er på noen måte interessert i å date deg eller ha sex med deg over flere år. Det er liksom aldri nok, jeg MÅ tilsynelatende være enig i at likestillingsloven skal særlig sikte å bedre kvinners posisjon i samfunnet, jeg MÅ tolke ordet feminisme på samme måten som henne og omtale meg som feminist...

Hvordan håndterer dere folk der ute slikt? Snart er jo også kvinnedagen, den kan bli spennende for oss.

 

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

[frohmage]

Gjest 92aa4...a0b skrev (3 minutter siden):

Hvordan håndterer dere folk der ute slikt?

Vi kan jo poste en tråd i "Politikk og samfunn", men der får vi heldigvis ikke poste som "gjest".

[Gargantua]

Virker som hun prøver å kue deg fullstendig, samt gaslighte deg. Dump henne.

[Gjest 92aa4...a0b]

6 minutes ago, frohmage said:

Vi kan jo poste en tråd i "Politikk og samfunn", men der får vi heldigvis ikke poste som "gjest".

Jeg lurte egentlig på om jeg burde poste den der. Så var det praktisk å poste som anonym og det jeg egentlig lurer mest på er hvordan håndtere et slikt forhold. Bør kanskje også starte en tråd i "Politikk og samfunn".

 

4 minutes ago, Gargantua said:

Virker som hun prøver å kue deg fullstendig, samt gaslighte deg. Dump henne.

I så fall tror jeg ikke det er av vond vilje, har aldri møtt noen som er så forståelsesfull mot meg utenom dette feminist/pride-greiene da.

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

[Gjest 66aeb...4a1]

Bra med en sparringspartner. Bare så lenge det er saklig. Dere må klarer å legge det til siden og være glad i hverandre ellers er neppe forholdet liv laga

Anonymous poster hash: 66aeb...4a1

[Martelè]

Hun kvalifiseres som en kverulant. Kan jeg spør deg om du på dette punktet, føler at den siste tiden din sammens med henne, er bedre enn å være singel?

[Gargantua]

4 minutes ago, Guest 92aa4...a0b said:

I så fall tror jeg ikke det er av vond vilje, har aldri møtt noen som er så forståelsesfull mot meg utenom dette feminist/pride-greiene da.

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

Gaslighting kan være både ondsinnet eller gjort ubevisst. Ondsinnet gaslighting er bevisst manipulasjon for å kontrollere, forvirre eller undergrave en annen person. Dette skjer ofte i destruktive relasjoner, på arbeidsplasser eller i psykologisk maktspill. Ubevisst gaslighting skjer når noen avviser eller undergraver en annens opplevelse uten å mene det vondt. Det kan skyldes forsvarsmekanismer, manglende selvinnsikt eller en uvillighet til å akseptere andres perspektiv.

Uansett prøver hun å få deg til å føle deg dårlig pga helt legitime meninger, og undergrave din integritet.

[Gjest 3082d...ae3]

Gjest 92aa4...a0b skrev (31 minutter siden):

Det jeg lurer mest på er om jeg er helt på jordet

Ja, ut fra hvordan du skriver så høres det slik ut. Og dere fremstår  ikke som en bra match. Det fungerer dårlig med folk som har så grunnleggende forskjellige holdninger. 

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

[Camlon]

Dere er ikke kompatible, så på lang sikt bør du slå opp. Bare tenk på når dere får barn og har helt forskjellige ideer om hvordan man skal oppdra barn. 

Og kommentaren om at hun må jobbe hardere enn menn viser at hun trolig har en offermentalitet. Uansett om det er riktig eller ikke, så har hun fått mye større fordeler av å bli født i en rik familie.

[Gjest aa1dd...2e2]

Høres ut som du har blitt sammen med X'en min. Merk deg at jeg sa X.

Anonymous poster hash: aa1dd...2e2

[Gavekort]

Jeg tror ikke det er "kjæresten reagerer på at jeg ikke er feminist" men "vi er uenige om feminisme". Jeg leste emnetittel og trodde dette var en situasjon der du stilte deg passiv til feminismen, men når jeg leser innlegget ditt så virker det ut som du er ganske kompromissløs og opptatt av dette emnet selv.

Så om du vil forsøke å redde forholdet så ville jeg først og fremst begynt med å innse at det er et dere-problem, ikke et henne-problem. Politisk uenighet trenger ikke å være en dealbreaker, men her så høres det ut som en av dere må gi seg.

[qualbeen]

Jeg bemerker meg at betydningen av ordet "feminist", over flere år, blir forsøkt nedgradert. 

Noen forsøker å gjøre om feminisme til et negativt ladet begrep. 

For meg, mann 40, er dette svært merkelig. Jeg er vokst opp med en svært positiv betydning av feminisme. Det handlet om likestilling, og det å gi kvinner like muligheter som menn har.

Da jeg vokste opp, slet samfunnet fortsatt med "gutteklubben" i næringslivet, og det var generelt langt flere muligheter for oss gutter og menn. 

 

• Husarbeid var den gang ansett som kvinnfolkarbeid
• Pappaer fulgte aldri i barnehage eller til skole, da jeg var liten 
• Samfunnet forventet at mor var helt eller delvis hjemme (full barnehagedekning fantes ikke)
• Kvinner tjente selvfølgelig dårligere enn menn
• Færre kvinner enn menn tok høyere utdanning
• Da jeg ble født hadde far krav på nøyaktig 0 fridager. Niks nada! Til gjengjeld fikk mor en mye lengre og behageligere fødselspermisjon på sykehus, enn i dag.
• Slettes ikke uvanlig at denne generasjonens pensjonister besto av HAN med grei pensjon, HENNE som minstepensjonist
• Store økonomiske forskjeller, samt stigma for å være "alenemor" gjorde det vrient for den kvinnelige part av et parforhold å initiere brudd.

 

Heldigvis har samfunnet endret seg. Fighten nyttet! Allerede tidlig 90-tall (eller var det seint 80-tall?) begynte kvinner å få økonomisk og sosial mulighet til å forlate dårlige menn. (Og selvfølgelig motsatt!) 

For oss menn er det jo kjipt at fri vilje kan få kvinnfolket til å forlate oss. Nå må vi plutselig ta oss litt sammen? 🫤 Men for kvinnen er det fantastisk. 

 

For meg er ordet feminisme fortsatt knyttet til den positive delen av kvinnekamp. Altså de deler av samfunnet hvor vi prøver å utligne forskjeller mellom kjønnene, og gi hverandre like muligheter. 

Feminisme og kvinnekamp handler ikke om å redusere mannens betydning til lavere enn 50%. Kvinners lønnskamp betyr eksempelvis ikke at de ønsker å tjene mer enn oss menn. De vil ha like muligheter! (Nyere statistikk viser at lønnsforskjell mellom kjønnene omsider er nærmest neglisjerbart, når man sammenligner like jobber og arb.oppgaver — riktignok er typiske tradisjonelle kvinneyrker dårligere betalt enn mer mannsdominerte bransjer, men det er tema til en annen tråd.)

 

Hvorfor feminisme prøver å gjøres om til noe negativt forstår jeg ikke. Hva får gutter og menn igjen fra å distansere seg fra kvinners kamp?

Tror vi at menn får det bedre, og blir bedre forstått ovenfor våre utfordringer, ved å gå til krig mot kvinnene? 🤯

Det er en rekke områder gutter og menn i dag sliter med. Løsningen på disse problemene løses best ved forståelse. Å fjerne seg fra feminisme, og å la være å forstå hva kvinner har slitt med, vil være noe av det dummeste vi hann-kjønn kan gjøre! Vi må spille på lag. Vi må få sympati. Vi må samarbeide. Og vi skal ikke løse våre problemer ved å kommandere kvinnen tilbake til kjøkkenbenken, eller redusere de til en fødemaskin! 

• Gutter sliter mer enn jenter på enhetsskolen
• Gutter faller bakpå mtp høyere utdanning
• Menn blir som oftest forfordelt i barnefordelingssaker
• Menn som ikke innser viktighet av kvinnekamp sliter på dating-fronten (neida, dette var bare noe jeg fant på i forbifarten)

[Gjest 3082d...ae3]

qualbeen skrev (7 minutter siden):

Jeg bemerker meg at betydningen av ordet "feminist", over flere år, blir forsøkt nedgradert. 

Noen forsøker å gjøre om feminisme til et negativt ladet begrep. 

For meg, mann 40, er dette svært merkelig. Jeg er vokst opp med en svært positiv betydning av feminisme. Det handlet om likestilling, og det å gi kvinner like muligheter som menn har.

Da jeg vokste opp, slet samfunnet fortsatt med "gutteklubben" i næringslivet, og det var generelt langt flere muligheter for oss gutter og menn. 

 

• Husarbeid var den gang ansett som kvinnfolkarbeid
• Pappaer fulgte aldri i barnehage eller til skole, da jeg var liten 
• Samfunnet forventet at mor var helt eller delvis hjemme (full barnehagedekning fantes ikke)
• Kvinner tjente selvfølgelig dårligere enn menn
• Færre kvinner enn menn tok høyere utdanning
• Da jeg ble født hadde far krav på nøyaktig 0 fridager. Niks nada! Til gjengjeld fikk mor en mye lengre og behageligere fødselspermisjon på sykehus, enn i dag.
• Slettes ikke uvanlig at denne generasjonens pensjonister besto av HAN med grei pensjon, HENNE som minstepensjonist
• Store økonomiske forskjeller, samt stigma for å være "alenemor" gjorde det vrient for den kvinnelige part av et parforhold å initiere brudd.

 

Heldigvis har samfunnet endret seg. Fighten nyttet! Allerede tidlig 90-tall (eller var det seint 80-tall?) begynte kvinner å få økonomisk og sosial mulighet til å forlate dårlige menn. (Og selvfølgelig motsatt!) 

For oss menn er det jo kjipt at fri vilje kan få kvinnfolket til å forlate oss. Nå må vi plutselig ta oss litt sammen? 🫤 Men for kvinnen er det fantastisk. 

 

For meg er ordet feminisme fortsatt knyttet til den positive delen av kvinnekamp. Altså de deler av samfunnet hvor vi prøver å utligne forskjeller mellom kjønnene, og gi hverandre like muligheter. 

Feminisme og kvinnekamp handler ikke om å redusere mannens betydning til lavere enn 50%. Kvinners lønnskamp betyr eksempelvis ikke at de ønsker å tjene mer enn oss menn. De vil ha like muligheter! (Nyere statistikk viser at lønnsforskjell mellom kjønnene omsider er nærmest neglisjerbart, når man sammenligner like jobber og arb.oppgaver — riktignok er typiske tradisjonelle kvinneyrker dårligere betalt enn mer mannsdominerte bransjer, men det er tema til en annen tråd.)

 

Hvorfor feminisme prøver å gjøres om til noe negativt forstår jeg ikke. Hva får gutter og menn igjen fra å distansere seg fra kvinners kamp?

Tror vi at menn får det bedre, og blir bedre forstått ovenfor våre utfordringer, ved å gå til krig mot kvinnene? 🤯

Det er en rekke områder gutter og menn i dag sliter med. Løsningen på disse problemene løses best ved forståelse. Å fjerne seg fra feminisme, og å la være å forstå hva kvinner har slitt med, vil være noe av det dummeste vi hann-kjønn kan gjøre! Vi må spille på lag. Vi må få sympati. Vi må samarbeide. Og vi skal ikke løse våre problemer ved å kommandere kvinnen tilbake til kjøkkenbenken, eller redusere de til en fødemaskin! 

• Gutter sliter mer enn jenter på enhetsskolen
• Gutter faller bakpå mtp høyere utdanning
• Menn blir som oftest forfordelt i barnefordelingssaker
• Menn som ikke innser viktighet av kvinnekamp sliter på dating-fronten (neida, dette var bare noe jeg fant på i forbifarten)

Herlig innlegg, og så sant 🥰

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

[Gjest 8a3d4...f35]

Gjest 92aa4...a0b skrev (51 minutter siden):

jeg kan rett og slett ikke forstå den frykten hun føler for menn etter alt av ekkel oppførsel hun har opplevd

 

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

Kan du utdype dette litt? Hvorfor skjønner du ikke at hun er skeptisk til menn etter å ha opplevd mye ekkel oppførsel? 

Se for deg at du opplever gjentatte ganger at menn tar på deg uten at du syns det er greit, at de måler deg med blikket og slikker seg rundt leppene, at de sier til deg at de har lyst å knulle deg til du blir blå og at du snakker med en mann men alt han gjør er å glo på bulen i buksa di. Forestill deg at du bare går tur og at en mann kommer opp til deg og sjekker deg opp, du vil gå men når du prøver å gå så kommer han etter deg eller fysisk holder deg igjen fordi han "bare vil snakke". Forestill deg at du får bilde etter bilde av peniser på snapchat eller instagram dms, forestill deg at du danser med kompisene dine på byen og en mann tar deg rundt hoftene og presser ståpikken sin mot rumpa di. Og så til slutt, noe veldig ubehagelig; forestill deg at en mann vil ha sex med deg men du vil ikke. Og du kommer deg ikke der ifra. Så du blir voldtatt. 

Nå, fortell meg, hva er det du ikke forstår? Er det urealistisk? Tror du ikke på at det skjer? Tror du alle mennesker er gjennomgående gode og aldri gjør noe slemt? Tror du voldtekter er "scam" og at mennene som voldtar er offer? Tror du det når det er en annen mann som blir voldtatt? Og la meg spytte inn at kvinner kan også voldta, og de utøver også overgrep og vold. Men det er en kjent sak at det dukker opp "jammen jeg ville bare blitt glad for oppmerksomhet fra en kvinne jeg, og jeg vil ha sex så det går fint!!!". Derfor ber jeg det sette deg inn i situasjonen til en kvinne vs. mann. Husker når det var en sak i media, om en kvinne som hadde voldtatt en gutt i skolealder. Det var flere kommentarer på sosiale medier fra andre gutter av typ "bro lever drømmen".

Nå aner jeg ikke hva kjæresten din har opplevd, men jeg liker ikke hvordan du omtaler henne. Rik og attraktiv, mens du er uattraktiv. Det er en åpenbar bitterhet her, og jeg tror at du på grunn av manglende oppmerksomhet fra motsatte kjønn, ikke klarer å forstå at hun syns oppmerksomhet fra sitt motsatte kjønn kan være ubehagelig. Det er ikke bra. 

Jeg er skeptisk til menn. Jeg har vonde traumer i bagasjen. Trolig ødelagt sexliv og kjærlighetsliv for alltid. Det tror du nok sikkert ikke på, men det får bare være. 

Tenk litt mer, for en dag kan det hende du får en datter, og den skjønne jenta di kommer nok til å oppleve ekle ting. Jeg kjenner ikke en eneste dame som ikke har hatt ubehagelige opplevelser med menn.

Da er det fint å ha en pappa som passer på og som også tror på henne om noe skulle gå galt. 

Empati er ikke vanskelig. Det å ikke ha sjans på det motsatte kjønn, og ikke få sex på flere år, det er noe som er trist og sårt for deg. Dette har ikke jeg vansker med å forstå i det hele tatt, men at dette kommer opp i samme avsnitt, som en slags sammenligning, det forstår jeg ikke, da det er to ulike opplevelser som handler om helt, helt forskjellige ting. Blir som at jeg skal fortelle en mann om mine traumer og så sier han til meg at han ikke skjønner helt for han har ikke hatt sex på 10 år. Hva? 

Anonymous poster hash: 8a3d4...f35

[qualbeen]

Glemte å nevne det i sted, men jeg definerer (fremdeles) meg selv som feminist. Og jeg heier på feminisme. Og kvinnekamp. 

Men så er jeg altså 40 og ikke i 20-30-åra. Jeg har aldri latt meg forlede av amøber som Tate, og har muligens en helt annen forståelse av disse begrepene enn dagens yngre menn?

Spørsmål til din bedre (evnt kranglende?) halvdel: hvordan definerer hun feminisme? Hva legger hun i ordet? Hvor langt strekker kvinnekamp seg for henne? Hva synes hun om problemstillinger typisk gjeldene for gutter og menn? 

Dersom dere langt på vei er enige, men bruker forskjellige ord og begreper på de samme verdiene: hva kommer det av? Hvem av dere har feil forståelse av begrepet? Evnt. begge? 

Er det mulig å finne en enighet om hva disse begrepene kan bety, og at man er enig i at «innenfor din forståelse av ordet så er ...», og «innenfor min forståelse, så er ...»?

[Gjest 8a3d4...f35]

I Norge kan vi kvinner velge hvordan vi ønsker å leve livet vårt. I mange andre land i verden kan ikke kvinner det. 

Vil for alltid støtte kvinnekamp. Spesielt for de stakkars kvinnene i Afghanistan, Iran, Kongo og flere andre land hvor mulighetene er sterkt begrenset og hvor de lever under kontroll av andre. Måtte de en dag bli like heldige som meg og andre vestlige kvinner, som har et valg, og som har status som mennesker. Hadde det ikke vært for de sinte damene for veldig lenge siden, så hadde ikke jeg sittet her jeg gjør nå, og verden hadde vært et helt annet sted. Noe jeg alltid vil være takknemlig for, og om man mener at kvinnekamp og feminisme er en vits, da vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Det er bare trist. 

Anonymous poster hash: 8a3d4...f35

[Gjest 3082d...ae3]

Gjest 8a3d4...f35 skrev (2 minutter siden):

I Norge kan vi kvinner velge hvordan vi ønsker å leve livet vårt. I mange andre land i verden kan ikke kvinner det. 

Vil for alltid støtte kvinnekamp. Spesielt for de stakkars kvinnene i Afghanistan, Iran, Kongo og flere andre land hvor mulighetene er sterkt begrenset og hvor de lever under kontroll av andre. Måtte de en dag bli like heldige som meg og andre vestlige kvinner, som har et valg, og som har status som mennesker. Hadde det ikke vært for de sinte damene for veldig lenge siden, så hadde ikke jeg sittet her jeg gjør nå, og verden hadde vært et helt annet sted. Noe jeg alltid vil være takknemlig for, og om man mener at kvinnekamp og feminisme er en vits, da vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Det er bare trist. 

Anonymous poster hash: 8a3d4...f35

Siden du er anonym og man ikke får likt kommentaren din. Jeg liker kommentaren din. 

Anonymous poster hash: 3082d...ae3

[Gjest 92aa4...a0b]

1 hour ago, Camlon said:

Dere er ikke kompatible, så på lang sikt bør du slå opp. Bare tenk på når dere får barn og har helt forskjellige ideer om hvordan man skal oppdra barn. 

Og kommentaren om at hun må jobbe hardere enn menn viser at hun trolig har en offermentalitet. Uansett om det er riktig eller ikke, så har hun fått mye større fordeler av å bli født i en rik familie.

Offermentalitet vet jeg ikke. Jeg tror ikke hun er noe verre enn meg. Er litt bekymret for at hennes idealisme på noen områder kan bli svært vanskelig i barneoppdragelse, ja.

49 minutes ago, Gavekort said:

Jeg tror ikke det er "kjæresten reagerer på at jeg ikke er feminist" men "vi er uenige om feminisme". Jeg leste emnetittel og trodde dette var en situasjon der du stilte deg passiv til feminismen, men når jeg leser innlegget ditt så virker det ut som du er ganske kompromissløs og opptatt av dette emnet selv.

Så om du vil forsøke å redde forholdet så ville jeg først og fremst begynt med å innse at det er et dere-problem, ikke et henne-problem. Politisk uenighet trenger ikke å være en dealbreaker, men her så høres det ut som en av dere må gi seg.

Hva legger du i å gi seg? Å gi seg i diskusjonen iblant? Vi har forsøkt å gjøre det, men tror du har rett i at vi begge er nok ganske kompromissløse og idealistiske på våre måter. Vi begge reagerer på noe den andre sier, og så fortsetter det sånn i evigheten for begge skal ha siste ordet. Føler litt på at vi kanskje må øve på følelsesregulering mest av alt, så vi klarer å legge fra oss de følelsene av å måtte få siste ordet.

47 minutes ago, qualbeen said:

Jeg bemerker meg at betydningen av ordet "feminist", over flere år, blir forsøkt nedgradert. 

Noen forsøker å gjøre om feminisme til et negativt ladet begrep. 

For meg, mann 40, er dette svært merkelig. Jeg er vokst opp med en svært positiv betydning av feminisme. Det handlet om likestilling, og det å gi kvinner like muligheter som menn har.

Da jeg vokste opp, slet samfunnet fortsatt med "gutteklubben" i næringslivet, og det var generelt langt flere muligheter for oss gutter og menn. 

 

• Husarbeid var den gang ansett som kvinnfolkarbeid
• Pappaer fulgte aldri i barnehage eller til skole, da jeg var liten 
• Samfunnet forventet at mor var helt eller delvis hjemme (full barnehagedekning fantes ikke)
• Kvinner tjente selvfølgelig dårligere enn menn
• Færre kvinner enn menn tok høyere utdanning
• Da jeg ble født hadde far krav på nøyaktig 0 fridager. Niks nada! Til gjengjeld fikk mor en mye lengre og behageligere fødselspermisjon på sykehus, enn i dag.
• Slettes ikke uvanlig at denne generasjonens pensjonister besto av HAN med grei pensjon, HENNE som minstepensjonist
• Store økonomiske forskjeller, samt stigma for å være "alenemor" gjorde det vrient for den kvinnelige part av et parforhold å initiere brudd.

 

Heldigvis har samfunnet endret seg. Fighten nyttet! Allerede tidlig 90-tall (eller var det seint 80-tall?) begynte kvinner å få økonomisk og sosial mulighet til å forlate dårlige menn. (Og selvfølgelig motsatt!) 

For oss menn er det jo kjipt at fri vilje kan få kvinnfolket til å forlate oss. Nå må vi plutselig ta oss litt sammen? 🫤 Men for kvinnen er det fantastisk. 

 

For meg er ordet feminisme fortsatt knyttet til den positive delen av kvinnekamp. Altså de deler av samfunnet hvor vi prøver å utligne forskjeller mellom kjønnene, og gi hverandre like muligheter. 

Feminisme og kvinnekamp handler ikke om å redusere mannens betydning til lavere enn 50%. Kvinners lønnskamp betyr eksempelvis ikke at de ønsker å tjene mer enn oss menn. De vil ha like muligheter! (Nyere statistikk viser at lønnsforskjell mellom kjønnene omsider er nærmest neglisjerbart, når man sammenligner like jobber og arb.oppgaver — riktignok er typiske tradisjonelle kvinneyrker dårligere betalt enn mer mannsdominerte bransjer, men det er tema til en annen tråd.)

 

Hvorfor feminisme prøver å gjøres om til noe negativt forstår jeg ikke. Hva får gutter og menn igjen fra å distansere seg fra kvinners kamp?

Tror vi at menn får det bedre, og blir bedre forstått ovenfor våre utfordringer, ved å gå til krig mot kvinnene? 🤯

Det er en rekke områder gutter og menn i dag sliter med. Løsningen på disse problemene løses best ved forståelse. Å fjerne seg fra feminisme, og å la være å forstå hva kvinner har slitt med, vil være noe av det dummeste vi hann-kjønn kan gjøre! Vi må spille på lag. Vi må få sympati. Vi må samarbeide. Og vi skal ikke løse våre problemer ved å kommandere kvinnen tilbake til kjøkkenbenken, eller redusere de til en fødemaskin! 

• Gutter sliter mer enn jenter på enhetsskolen
• Gutter faller bakpå mtp høyere utdanning
• Menn blir som oftest forfordelt i barnefordelingssaker
• Menn som ikke innser viktighet av kvinnekamp sliter på dating-fronten (neida, dette var bare noe jeg fant på i forbifarten)

Man ser jo i dag at blant unge så er menn svært mye lengre til høyre enn kvinner. Jeg er jo ikke imot noen av tingene du sier, men har en helt annen tolkning av selve begrepet "feminisme" enn deg. Jeg håper det er tydelig nok fra hovedinnlegget. Kanskje er det fordi jeg er så mye på internett, men tolkningen jeg har av feminisme er det mange som deler og man kan ikke kimse av det, all den tid ord har betydning.

Forøvrig fascinert over hvor ulike opplevelser du virker ut til å ha, om du kun er 10 år eldre enn meg.

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

[Gjest 8a3d4...f35]

Gjest 92aa4...a0b skrev (1 minutt siden):

Man ser jo i dag at blant unge så er menn svært mye lengre til høyre enn kvinner. Jeg er jo ikke imot noen av tingene du sier, men har en helt annen tolkning av selve begrepet "feminisme" enn deg. Jeg håper det er tydelig nok fra hovedinnlegget. Kanskje er det fordi jeg er så mye på internett, men tolkningen jeg har av feminisme er det mange som deler og man kan ikke kimse av det, all den tid ord har betydning.

Forøvrig fascinert over hvor ulike opplevelser du virker ut til å ha, om du kun er 10 år eldre enn meg.

Anonymous poster hash: 92aa4...a0b

Kan jeg foreslå å lese litt faktabøker og se dokumentarer angående feminisme, i stedet for å tolke det ut ifra sosiale medier og ting du blir fortalt? 

Vi lever i en tid hvor vi har tilgang på god informasjon og kunnskap. Bruk det, i stedet for å danne ditt eget virkelighetsbilde. Du er vel ikke vaksinemotstander og tror vel heller ikke at jorden er rund, eller? 

Anonymous poster hash: 8a3d4...f35

[Gjest 25cfd...df9]

Hver gang det blir en tullete krangel så bare sier du at du ikke gidder p diskutere og tar deg en tur ut hvis dere bor sammen. Da lærer hun at hun ikke kan drive med bullshit . Bor dere ikke sammen så ikke kommuniser på noen dager . Heter " soft next"

Anonymous poster hash: 25cfd...df9