PTSD hos kvinne og forhold

[Gjest 7fc65...d47]

Halloen!
Jeg har hatt "talking stage" med ei dame i 3 måneder nå og det kan se ut til at det går mot noe seriøst.
Fant nylig ut at hun har PTSD (vet ikke i hvor 'stor grad' det er: da jeg prøver å holde det lett og flørtende nå i starten).
Er dette noe jeg burde styre unna når jeg ser etter noe langvarig? Er det vanskelig å være i ett forhold med noen som har PTSD?

er selvfølgelig leit og trist osv., men jeg orker ikke kvinner med altfor tung bagasje lengre. vi er begge i 30 årene og ønsker noe seriøst. hun har 1 barn fra før

Ser helst etter svar fra noen som har erfaring, datet/vært sammen med noen med PTSD-lidelse.
 

Anonymous poster hash: 7fc65...d47

[Boing_80]

En kvinne med barn fra før av, er du klar for det? Du bør vite mer om henne. Før du vet ordet av det kan du komme i kryssilden mellom henne og en eks. som er grunnen til hennes PTSD. Tenk litt med topplokket også selv om følelsene går amok.

Endret tirsdag kl 13:52 av Boing_80

[The Avatar]

Det er fristande å stille oppfølgingsspørsmålet: kor langt er eit tau?

PTSD kjem i heile spekteret, frå alvorleg PTSD med flashbacks, sinne og mareritt, til litt mildare PTSD som gjer at ein unngår enkelte situasjonar og plassar, har søvnvanskar, osv. 

Korleis dette utspeler seg i din situasjon kan være veldig varierande. Hennar PTSD kan gi utslag med alt frå heilt minimale ting som at ho vil sove med soveromsdøra litt på gløtt til den meir ekstreme varianten der ho kan bråvokne om natta og være livredd.

Sidan ho er ute og dater så er det tydeleg at ho i det minste ikkje har den typen PTSD som gjer at ho isolerer seg og unngår folk.

[leticia]

Jeg hadde holdt meg unna enhver form for kjente psykiske problemer. Også med tanke på at du kanskje ser for deg en fremtid hvor du skal få egne barn med personen.

https://illvit.no/mennesket/studie-av-gener-viser-at-ptsd-kan-vare-arvelig

[Kassettspiller]

Gjest 7fc65...d47 skrev (2 timer siden):

Er dette noe jeg burde styre unna når jeg ser etter noe langvarig? Er det vanskelig å være i ett forhold med noen som har PTSD?

Går hun i behandling?

Det varierer veldig hvor krevende det kan være å leve med en partner som har PTSD. Derfor er det viktig å finne ut mer om situasjonen.
Hvis man går i behandling, så er det stor sjanse for at man kan bli mye bedre i løpet av relativt "kort" tid (omtrent 1 år), noe som du bør ta med i vurderingen.

https://www.ptsdnor.no/om-ptsd/

Det vil imidlertid variere hvor krevende det er å være i et slikt forhold, siden PTSD-symptomer varierer både i grad og type. Hvor mye det vil påvirke deg er det ingen som kan svare på basert på den lille informasjonen du har gitt.

leticia skrev (1 time siden):

Jeg hadde holdt meg unna enhver form for kjente psykiske problemer. Også med tanke på at du kanskje ser for deg en fremtid hvor du skal få egne barn med personen.

https://illvit.no/mennesket/studie-av-gener-viser-at-ptsd-kan-vare-arvelig

For et motbydelig og fordomsfullt råd.

Man kan leve et godt liv til tross for slike utfordringer, men det er viktig at vi prioriterer å få et godt behandlingstilbud og at man sprer kunnskap om psykisk helse. Slike holdninger i ditt innlegg sprer feilinformasjon og bidrar bare til mer stigmatisering. Jeg er redd slike holdninger bidrar til at folk ikke oppsøker hjelp. Det er utrolig diskriminerende å si at man bør holde seg unna noen bare fordi de har en psykisk sykdom.

PTSD er til en viss grad arvelig, men i bunn og grunn har vi alle gener som kan gi oss ulike svakheter. Dessuten må det oppstå en traumatiserende hendelse for at PTSD skal bli utløst. Heldigvis blir mange mye bedre eller til og med helt friske fra PTSD med behandling.

Hilsen en som har en psykisk sykdom ved navn OCD.

Endret tirsdag kl 16:14 av Kassettspiller

[Duriello]

Kassettspiller skrev (16 minutter siden):

For et motbydelig og fordomsfullt råd.

Man kan leve et godt liv til tross for slike utfordringer, men det er viktig at vi prioriterer å få et godt behandlingstilbud og at man sprer kunnskap om psykisk helse. Slike holdninger i ditt innlegg sprer feilinformasjon og bidrar bare til mer stigmatisering. Jeg er redd slike holdninger bidrar til at folk ikke oppsøker hjelp. Det er utrolig diskriminerende å si at man bør holde seg unna noen bare fordi de har en psykisk sykdom.

Hun sier ikke at TS skal/bør gjøre det, kun at hun selv gjør dette. Og det er hennes rett.

Jeg sliter selv tidvis med psyken, og skjønner godt at det er ett rødt flagg, selv om det kan gå helt fint og.

Ellers enig.

[Gjest 3901a...379]

Talking stage i 3 mnd - LØP

Barn fra før - LØP

PTSD - LØP

Anonymous poster hash: 3901a...379

[Kassettspiller]

Duriello skrev (59 minutter siden):

Hun sier ikke at TS skal/bør gjøre det, kun at hun selv gjør dette. Og det er hennes rett.

Jeg sliter selv tidvis med psyken, og skjønner godt at det er ett rødt flagg, selv om det kan gå helt fint og.

Ellers enig.

Og det er et indirekte råd om å følge det samme, spesielt med tanke på at hun trekker frem at PTSD kan være arvelig, som en slags skremsel for å være sammen med henne og kanskje få barn i fremtiden.

Vi vet lite om sykdomsforløpet hennes og hvordan dette kan påvirke TS i et forhold, men det man vet er at PTSD varierer veldig fra person til person. For alt vi vet, så kan TS få en fantastisk relasjon med henne,og det er ikke nødvendigvis vanskelig å være i et forhold med noen som har PTSD.

Så når TS spør: "Er dette noe jeg burde styre unna når jeg ser etter noe langvarig?", anser jeg svaret "Jeg hadde holdt meg unna enhver form for kjente psykiske problemer" for et direkte råd til TS.

Jeg mener det er helt innafor å si ifra, spesielt siden TS står overfor en viktig avgjørelse.

Endret tirsdag kl 17:21 av Kassettspiller

[Duriello]

Det kan gå bra, det kan ende i forferdelse. Det vet vi ikke. Ergo kommentar om rødt flagg.

Det er uansett bedre at TS får input fra fler en bare "yes-men".

 

[Gjest b04bb...4e5]

La henne være og gi henne muligheten til å finne en mann som ikke ser på henne som en jobb og som vil bruke tid på å lære seg henne å kjenne og forstå. Hun trenger en forståelsesfull, tålmodig og god partner, og basert på det faktum at du stiller dette spørsmålet her og måten du formulerer deg på, er ikke du mannen for henne. 

Anonymous poster hash: b04bb...4e5

[Gjest 7fc65...d47]

TS her / takker for svar alle sammen!
 

Boing_80 skrev (På 4.3.2025 den 14.52):

En kvinne med barn fra før av, er du klar for det? Du bør vite mer om henne. Før du vet ordet av det kan du komme i kryssilden mellom henne og en eks. som er grunnen til hennes PTSD. Tenk litt med topplokket også selv om følelsene går amok.

Det vet man vel ikke før man prøver? Har ikke datet/vært sammen med noen som har egne barn enda, og har ikke barn selv. Hu har barnet 50%. Ja, er jo det jeg prøver, å tenke rasjonelt selvom jeg føler at jeg liker henne veldig godt.
 

The Avatar skrev (På 4.3.2025 den 15.10):

Det er fristande å stille oppfølgingsspørsmålet: kor langt er eit tau?

PTSD kjem i heile spekteret, frå alvorleg PTSD med flashbacks, sinne og mareritt, til litt mildare PTSD som gjer at ein unngår enkelte situasjonar og plassar, har søvnvanskar, osv. 

Korleis dette utspeler seg i din situasjon kan være veldig varierande. Hennar PTSD kan gi utslag med alt frå heilt minimale ting som at ho vil sove med soveromsdøra litt på gløtt til den meir ekstreme varianten der ho kan bråvokne om natta og være livredd.

Sidan ho er ute og dater så er det tydeleg at ho i det minste ikkje har den typen PTSD som gjer at ho isolerer seg og unngår folk.

Godt poeng. Jeg vet ikke hvor langt ett tau er, heheh!

Ja skjønner, kan jo hende hennes situasjon ikke er så ille. Men er for tidlig å spørre/grave om dette føler jeg, jeg prøver å holde det "lett og ledig"/gøy i starten, skal ikke være alvorlig. Men jeg vinner vel ut etterhvert,, kanskje..
 

leticia skrev (På 4.3.2025 den 15.18):

Jeg hadde holdt meg unna enhver form for kjente psykiske problemer. Også med tanke på at du kanskje ser for deg en fremtid hvor du skal få egne barn med personen.

https://illvit.no/mennesket/studie-av-gener-viser-at-ptsd-kan-vare-arvelig

Nei jeg har sagt til hu at jeg ikke selv ønsker å få flere barn, men at jeg absolutt godtar at henne har barn fra før.

 

Kassettspiller skrev (På 4.3.2025 den 17.03):

Går hun i behandling?

Det varierer veldig hvor krevende det kan være å leve med en partner som har PTSD. Derfor er det viktig å finne ut mer om situasjonen.
Hvis man går i behandling, så er det stor sjanse for at man kan bli mye bedre i løpet av relativt "kort" tid (omtrent 1 år), noe som du bør ta med i vurderingen.

https://www.ptsdnor.no/om-ptsd/

 

Det vet jeg ikke. Er vel ikke noe man spørr om i starten av dating fasen..
Skal finne ut mer ja, men må ta det litt over tid tenker jeg.
 

Duriello skrev (På 4.3.2025 den 18.26):

Det kan gå bra, det kan ende i forferdelse. Det vet vi ikke. Ergo kommentar om rødt flagg.

Det er uansett bedre at TS får input fra fler en bare "yes-men".

 

Helt enig i det siste du skriver her, trenger ærlige svar, helst fra folk med erfaring fra slikt forhold..
 

Gjest b04bb...4e5 skrev (På 4.3.2025 den 19.53):

La henne være og gi henne muligheten til å finne en mann som ikke ser på henne som en jobb og som vil bruke tid på å lære seg henne å kjenne og forstå. Hun trenger en forståelsesfull, tålmodig og god partner, og basert på det faktum at du stiller dette spørsmålet her og måten du formulerer deg på, er ikke du mannen for henne. 

Anonymous poster hash: b04bb...4e5

Jeg ser jo ikke på henne som "jobb" / når sa jeg dette? Jeg spurte bare hvor vanskelig dette kan være å være i ett forhold med. Jeg er absolutt forståelsesfull og kan være veldig tålmodig, men jeg har vært i forhold med damer med psykiske lidelser før (f.eks. bipolar, medisinert), og det har ikke alltid vært så lett å deale med. Man må tenke LITT på seg selv også, er du ikke enig?

Anonymous poster hash: 7fc65...d47

[Tussi]

leticia skrev (På 4.3.2025 den 15.18):

Jeg hadde holdt meg unna enhver form for kjente psykiske problemer. Også med tanke på at du kanskje ser for deg en fremtid hvor du skal få egne barn med personen.

https://illvit.no/mennesket/studie-av-gener-viser-at-ptsd-kan-vare-arvelig

Tja, det kan være en genetisk sårbarhet for å utvikle ptsd ved traumer,.Men traumene son utløser ptsd er uansett ikke arvelig

[leticia]

Tussi skrev (10 minutter siden):

Tja, det kan være en genetisk sårbarhet for å utvikle ptsd ved traumer,.Men traumene son utløser ptsd er uansett ikke arvelig

Selvsagt kan ikke traumene arves,  men sårbarheten for å utvikle egne er der uansett.

Jeg tenkte også generelt på dette med arvelighet og psykiske lidelser.

https://illvit.no/medisin/sykdommer/alle-psykiske-sykdommer-har-samme-rot

Jeg tror også de fleste helst vil inngå et forhold med friske personer (både fysisk og psykisk). For det er faktisk mer jobb med å være sammen med en syk. (Og også for den syke selv). Det er nok endel som tenker at de skal forbli single fordi de har mer enn nok med seg selv og egen sykdom. Men man kan jo være heldig og møte på noen likevel da, som ser hele mennesket og ikke sykdommen din. Men det er nok endel vanskeligere. (Også avhengig av funksjonsgraden).

Når det gjelder TS, så må nesten han selv føle på hva han kan takle. Han virker veldig usikker ut fra egen tidligere erfaring. 

Gjest 7fc65...d47 skrev (30 minutter siden):

Jeg ser jo ikke på henne som "jobb" / når sa jeg dette? Jeg spurte bare hvor vanskelig dette kan være å være i ett forhold med. Jeg er absolutt forståelsesfull og kan være veldig tålmodig, men jeg har vært i forhold med damer med psykiske lidelser før (f.eks. bipolar, medisinert), og det har ikke alltid vært så lett å deale med. Man må tenke LITT på seg selv også, er du ikke enig?

Jeg støtter deg i tanken om å tenke litt på seg selv også. Jeg har erfaring fra et forhold med en psykisk syk person, ikke samme diagnose som dette her, men borderline pluss et par andre diagnoser, men hver diagnose og hver person er forskjellig, så hvor ille det er finner du ikke ut før du har kommet godt i gang med forholdet.

Ønsker deg det beste 🥰

 

[Tussi]

leticia skrev (3 minutter siden):

Selvsagt kan ikke traumene arves,  men sårbarheten for å utvikle egne er der uansett.

Jeg tenkte også generelt på dette med arvelighet og psykiske lidelser.

https://illvit.no/medisin/sykdommer/alle-psykiske-sykdommer-har-samme-rot

Jeg tror også de fleste helst vil inngå et forhold med friske personer (både fysisk og psykisk). For det er faktisk mer jobb med å være sammen med en syk. (Og også for den syke selv). Det er nok endel som tenker at de skal forbli single fordi de har mer enn nok med seg selv og egen sykdom. Men man kan jo være heldig og møte på noen likevel da, som ser hele mennesket og ikke sykdommen din. Men det er nok endel vanskeligere. (Også avhengig av funksjonsgraden).

Når det gjelder TS, så må nesten han selv føle på hva han kan takle. Han virker veldig usikker ut fra egen tidligere erfaring. 

Jeg støtter deg i tanken om å tenke litt på seg selv også. Jeg har erfaring fra et forhold med en psykisk syk person, ikke samme diagnose som dette her, men borderline pluss et par andre diagnoser, men hver diagnose og hver person er forskjellig, så hvor ille det er finner du ikke ut før du har kommet godt i gang med forholdet.

Ønsker deg det beste 🥰

 

Jeg er svært uenig i at alle psykiske lidelser har samme rot. Det er svært mye forskning som tyder på at veldig mye er miljørelatert. Og et ensidig fokus på genetisk arv gjør at pasientens opplevelser i livet blir bagatellisert. 

[leticia]

Tussi skrev (5 minutter siden):

Jeg er svært uenig i at alle psykiske lidelser har samme rot. Det er svært mye forskning som tyder på at veldig mye er miljørelatert. Og et ensidig fokus på genetisk arv gjør at pasientens opplevelser i livet blir bagatellisert. 

Arv og miljø er i et samspill med hverandre.

[Tussi]

leticia skrev (Akkurat nå):

Arv og miljø er i et samspill med hverandre.

Selvsagt