Singel vs forhold..Hvorfor misunner man hverandre?

[Gjest 3529f...d09]

Okei det blir kanskje for bredt og generelt å si man misunner hverandre uansett.
Det må vel litt mer til før det skal bli noe.😅

Men hvordan har det seg at partene tilsynelatende misunner hverandre overraskende ofte.

Single som ser på par og misunner det de har.
Par som ser på single og misunner den personen.

Hvorfor klarer vi ikke å lage et bedre "system" i samfunnet

Er det ikke litt "teit" at vi har det sånn ?

 

Misunnelse er der uansett, vi kan late som og fortelle oss selv det vi må for at vi har det bedre med oss selv og for noen funker nok det helt fint.

Men generelt, og normalt? idk..tror vi misunner hverandre mye for det vi tror vi vil ha i hverdagen.
men hvis du tenker litt på det.
Du sitter der som sliten småbarnsforelder, ser venner som er singel leve man selv vil og gjøre som de vil.
Og vice versa, som single ser du småbarnsforeldre vennene dine "bygge" en familie og vil gjøre som de.

Burde det bare vært så enkelt at man kunne bytte plass i ønsket periode? Er det "kuren" til misunnelse?

Anonymous poster hash: 3529f...d09

[Lyckliga gatan]

Aldri misunt single folk jeg,  verken mens jeg var i forhold, eller nå mens jeg er single selv. 

Tror prosentandelen som ønsker et forhold er høyere enn folk som trives så veldig greit med å være single. 

Skulle derimot ØNSKE at jeg kunne trives bedre som single... men dessverre må jeg si at jeg ser få fordeler ved det. Fint  om noen kan skrive noe om alle fordelene ved å være single 😄 sånn at jeg kan føle meg litt bedre 

[leticia]

Har du noe "bevis" som underbygger dette. Eller er det bare egne følelser og egen sjalusi som kommer frem her?

Misunnelse av hva andre har som man selv mangler er egentlig bare menneskelig.

Jeg kan ikke huske noen gang å ha vært sjalu på par da jeg var singel   eller på single når jeg har vært i forhold. Men... jeg må ærlig innrømme at det ikke var spesielt kjekt å se folk som var synlig gravide i perioden etter at jeg selv hadde mistet et foster i en abort. Det handlet vel heller ikke om sjalusi tror jeg, men en forsterker, en påminnelse av hva man selv hadde mistet.

Spesielt det å være singel kan kanskje dra frem denne følelsen (forsterkeren) i folk. At man har så lyst på et forhold, at man føler at alle rundt er i lykkelige forhold. Slik er det nødvendigvis ikke. Det å være foreldre trenger heller ikke å være en bremsekloss for å "gjøre som man vil". Man må bare planlegge litt mer, og så er det viktig at begge i forholdet får sine behov utenfor forholdet dekket. F.eks med fritidsaktiviteter, reiser o.l.

Å "bytte plass" er ikke en realistisk løsning. Å jobbe med seg selv og være fornøyd med hva man har, altså innse hva man kan og hva man ikke kan gjøre noe med, er den beste løsningen slik jeg ser det.

[leticia]

Lyckliga gatan skrev (35 minutter siden):

Aldri misunt single folk jeg,  verken mens jeg var i forhold, eller nå mens jeg er single selv. 

Tror prosentandelen som ønsker et forhold er høyere enn folk som trives så veldig greit med å være single. 

Skulle derimot ØNSKE at jeg kunne trives bedre som single... men dessverre må jeg si at jeg ser få fordeler ved det. Fint  om noen kan skrive noe om alle fordelene ved å være single 😄 sånn at jeg kan føle meg litt bedre 

Kanskje denne artikkelen kan hjelpe deg til å føle deg bedre?

https://www.klikk.no/sexogsamliv/fem-fordeler-med-a-vaere-singel-6960852

[Stripete]

Er sjeldent misunnelig. Kan ikke huske sist. Er det noe jeg har lært så er det at man kjenner aldri noens liv fullstendig, så det å misunne et menneske er bortkastet tid. Man ser bare det gode og flotte en person har, som man selv ikke har - uten å vite om alle de dårlige sidene og belastningene personen kan ha. 

Jeg tror kuren til misunnelse er å vite med seg selv at man glorifiserer i stor grad, og vet lite om hvordan gresset er på den andre siden. Det ser kanskje grønt ut, men det er ikke uvanlig at jorden er full i dritt. Jeg tror også at misunnelse kommer av grådighet, samt manglende takknemlighet. 

Er personlig takknemlig og glad for at jeg er singel, hadde jeg ønsket å endre på det så hadde jeg gjort det. Jeg misunner ikke andre som har kjæreste eller er gift. For meg er ikke det å gifte seg et mål, og jeg er glad for at jeg kan velge det bort. 

Å misunne andre er litt teit, ja. Det er bortkastet energi. Kommer ikke noe godt ut av det. Om man sliter med mye misunnelse trenger man en "reality check". 

[trn100]

I perioder av livet så langt har jeg vært single og har vært litt misunnelig på de som ikke er det. I andre perioder av livet har jeg vært sammen med noen og savnet å være singel! 😉

Nå er jeg hva som visstnok kalles "særbo"? Dvs. jeg har en kjæreste jeg ikke bor sammen med og vi har det begge helt fantastisk!

Vi kan være sammen når vi vil og fra hverandre når vi føler for det, samtidig som vi slipper å være avhengige av hverndre! 🙂

[leticia]

trn100 skrev (5 minutter siden):

I perioder av livet så langt har jeg vært single og har vært litt misunnelig på de som ikke er det. I andre perioder av livet har jeg vært sammen med noen og savnet å være singel! 😉

Nå er jeg hva som visstnok kalles "særbo"? Dvs. jeg har en kjæreste jeg ikke bor sammen med og vi har det begge helt fantastisk!

Vi kan være sammen når vi vil og fra hverandre når vi føler for det, samtidig som vi slipper å være avhengige av hverndre! 🙂

Høres fint ut, og dette blir nok mer og mer vanlig. Iallefall hvis man er 50 + og skal starte kjærlighetslivet på ny.

[trn100]

leticia skrev (4 minutter siden):

Høres fint ut, og dette blir nok mer og mer vanlig. Iallefall hvis man er 50 + og skal starte kjærlighetslivet på ny.

Friheten til å stå opp når man selv ønsker en helgemorgen er helt fantastisk, og så ta en telefon og spørre om vi skal gå ut å spise en bedre middag sammen på kvelden! 🙂

Så hjelper man selvsagt og støtter hverandre når man har det vanskelig.

[leticia]

trn100 skrev (Akkurat nå):

Friheten til å stå opp når man selv ønsker en helgemorgen er helt fantastisk, og så ta en telefon og spørre om vi skal gå ut å spise en bedre middag sammen på kvelden! 🙂

Så hjelper man selvsagt og støtter hverandre når man har det vanskelig.

Jeg skjønner følelsen - men man kan også kjenne på dette selv om man bor sammen . Det spørs hvordan man innretter seg inne i hjemmet, hvordan man respekterer hverandre osv.

Jeg tenker det er fordeler og ulemper med det meste, også det å være særbo. Men man må finne den løsningen som er best for en selv (og hvor kjæresten er enig, såklart).

[trn100]

leticia skrev (12 minutter siden):

Jeg skjønner følelsen - men man kan også kjenne på dette selv om man bor sammen . Det spørs hvordan man innretter seg inne i hjemmet, hvordan man respekterer hverandre osv.

Jeg tenker det er fordeler og ulemper med det meste, også det å være særbo. Men man må finne den løsningen som er best for en selv (og hvor kjæresten er enig, såklart).

Selvsagt, og hos oss er det altså helt gjensidig, men som du sier har det selvsagt med alder og erfaringer å gjøre!

[leticia]

trn100 skrev (2 minutter siden):

Selvsagt, og hos oss er det altså helt gjensidig, men som du sier har det selvsagt med alder og erfaringer å gjøre!

Nettopp. Om ikke så alt for lenge (april) så reiser f.eks jeg alene på en 4 ukers ferie. Logistikken på det ville vært mye vanskeligere for 20 år siden, (selv om også det hadde gått fint, er ikke sååå mye verre enn folk som f.eks jobber i nordsjøen). 

[Duriello]

Regner med at noens "stalkere" dukker opp innen.. Tja.. La oss si 20 minutter? 😉

 

 

Edit* Skjedde ikke, men de dukker nok opp etterhvert. 😄

Endret 2 timer siden av Duriello

[herzeleid]

Gjest 3529f...d09 skrev (5 timer siden):

 

Du sitter der som sliten småbarnsforelder, ser venner som er singel leve man selv vil og gjøre som de vil.
Og vice versa, som single ser du småbarnsforeldre vennene dine "bygge" en familie og vil gjøre som de.

Anonymous poster hash: 3529f...d09

Jeg tror kanskje ikke misunnelse er helt riktig ord. Mange med travle familieliv kan nok ta seg selv i å tenke at det hadde vært deilig å spontant kunne gå og ta den utepilsen med venner eller legge ut på en reise de ikke får tid til, men jeg tror likevel de færreste er misunnelige i den forstand at de ønsker "ensligheten", ikke oppnår den og ikke unner andre den. Eller som ordboken sier "føler bitterhet overfor andres hell eller lykke". 

Så tror jeg det er menneskelig å kjenne på en form for savn etter det en ikke har, ofte uten at en egentlig ønsker det, men jeg tror likevel det oftere handler mer om at å oppnå det en ønsker stort sett innebærer å ofre noe annet mer enn at en misunner andre. 

[FrihetensRegn]

En ting som er rart: damer ønsker ikke menn som er single, men de er interessert i menn som har det fint sammen med andre damer. Dette merket jeg allerede i tenårene, der ingen jenter var interessert i meg om jeg gikk alene, men så fort jeg var i et forhold så var de plutselig veldig hypp på meg. Jeg gikk fra å sitte alene på bussen til plutselig å ha andre jenter enn min kjæreste sittende i nabosetet og prøve seg. Veldig snålt. Det har kanskje med at man blomstrer litt mer og er mer glad og utadvendt når man går sammen med noen.

Positive ting jeg opplever de tidene jeg er singel: man bestemmer alt selv og slipper unødvendig drama og slitsomme sosiale aktiviteter. Man kan kjøpe det man vil uten å dele på pengene. Man kan være sammen med det motsatte kjønn uten sjalusi og drama 

Positive ting ved å ha noen å dele livet med: muligens et mer aktivt liv, mer sosialt, man kan dele på utgiftene ved ekteskap/samboerskap, et reisefølge, større nettverk, noen å dele og fortelle om alt mulig.