Psykose i familien og håndtering

[Gjest 78af3...5fc]

Hei. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne med denne posten, men i hovedsak skriver jeg for å høre om det er noen der ute i samme situasjon som kanskje kan fortelle litt om hvordan man håndterer dette. 

Jeg fikk nylig en telefon fra et akuttpsykiatisk akuttmottak da jeg var satt opp som min brors nærmeste pårørende. Det viser seg da han har hatt en psykotisk plutselig hendelse som involverer vold og drapsforsøk på nære relasjoner. Det er mye mye mer informasjon her, men kommer ikke til å skrive alt i detaljer, mest for å beskytte vedkommende. Det hele endte med stort oppbud av politi, helse og naboer som måtte hjelpe til, kombinert med et rasert hus. Dette kom helt ut av det blå. 

Jeg bor 3 timer unna, vi har skilte foreldre, men det er nå jeg som er bindeleddet, kommunikasjonsportalen. Det viste seg også at han hadde endret meg til nærmeste pårørende for kun noen dager siden, så jeg tar avgjørelsene på hans vegne. 

Det som er nå er at jeg ikke aner hvordan jeg skal i det hele tatt begynne å håndtere dette. Jeg har forsøkt å komme i kontakt med min terapeut (er i behandling for angstproblemert), men pga ferie er det lite ressurser der (men de prøver veldig hardt å få til noe). 

Per nå sitter jeg på jobb, prøver å være med andre mennesker, prøver å få noe normalitet samtidig som jeg sitter som sentralbordet for hele familien. 

Er det noen der ute som har vært i en likende situasjon som kan fortelle litt om hvordan de har klart å håndtere dette? Jeg er ikke ute etter noen fasit, men enellerannen pekepinn på hvordan man kommer seg igjennom eller ihvertfall begynner å håndtere det? 

Beklager rotete post, men sånn ble det dessverre.  

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[panzerwolf]

Du kan høre med mottaket der han er om de har en sosionom du kan snakke med. Har han noe barn?

Bare så du er klar over det - han kan like fort endre nærmeste pårørende til noen andre. Derfor kan det være lurt at du er vurderer å være nøktern i hva du deler videre slik at du fortsatt kan være bindeleddet. 

Men antagelig så vil du uansett få mer informasjon ila noen dager når han (forhåpentligvis) ikke på mottak lenger men overført til en avdeling.

Husk også å ta vare på deg selv oppe i dette. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er tilgjengelig for alle sammen hele døgnet. Ta pauser i skogen.

[Gjest 78af3...5fc]

1 minute ago, panzerwolf said:

Du kan høre med mottaket der han er om de har en sosionom du kan snakke med. Har han noe barn?

Bare så du er klar over det - han kan like fort endre nærmeste pårørende til noen andre. Derfor kan det være lurt at du er vurderer å være nøktern i hva du deler videre slik at du fortsatt kan være bindeleddet. 

Men antagelig så vil du uansett få mer informasjon ila noen dager når han (forhåpentligvis) ikke på mottak lenger men overført til en avdeling.

Husk også å ta vare på deg selv oppe i dette. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er tilgjengelig for alle sammen hele døgnet. Ta pauser i skogen.

Ja det er jeg klar over. Det som er er at han har reist til foreldre i forkant av hendelsen på en litt uvanlig måte. Altså et uvanlig mønster. Han kom dit for å slappe av da han var helt tappet for krefter, men jeg har forstått i ettertid at han ikke ville være alene. 

Takk for omtanken, jeg tenker alt for mye praktisk akkurat nå, så forsøker å ta meg noen turer i ny og ne. 

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[Gjest 78af3...5fc]

En annen vanskelig ting her er at jeg sitter her med en gravid kone i dårlig form som også er sterkt preget av det her, samtidig som jeg er veldig langt fra resten av familien. Jeg har en stygg uvane av å prøve å være der for alle/fikse alt selv, så det er en holdning som skal legges langt vekk i en skuff. 

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[Gjest 78af3...5fc]

4 hours ago, panzerwolf said:

Du kan høre med mottaket der han er om de har en sosionom du kan snakke med. Har han noe barn?

Bare så du er klar over det - han kan like fort endre nærmeste pårørende til noen andre. Derfor kan det være lurt at du er vurderer å være nøktern i hva du deler videre slik at du fortsatt kan være bindeleddet. 

Men antagelig så vil du uansett få mer informasjon ila noen dager når han (forhåpentligvis) ikke på mottak lenger men overført til en avdeling.

Husk også å ta vare på deg selv oppe i dette. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke er tilgjengelig for alle sammen hele døgnet. Ta pauser i skogen.

Han har ikke barn nei. Jeg endte selv opp hos fastlegen i dag da det rett og slett ble litt for mye.

Samtidig har jeg fått muligheten til å ringe han i ettermiddag, noe jeg vil men samtidig gruer meg veldig til. Etter det blir det noen dager offline.

Han er forøvrig nå vedtatt til tvungent psykisk helsevern, noe han selv ønsker.

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[Donkey Kong]

Det er uklart hva du mener med å håndtere dette.

Tenker du for din egen del? I så tilfelle tenker jeg at fastlege, eventuelt behandleren du er i kontakt med, er et godt sted å begynne. Fastlege kan bistå med sykmelding, samtaleterapi og eventuelle henvisninger.

Tenker du på vegne av din bror? Du nevner drapsforsøk, så jeg vil tro han er siktet for dette? Er han pågrepet og plassert på institusjon som varetektssurrogat (straffeprosessloven § 188 andre og tredje ledd?) I så tilfelle vil han ha en forsvarer som bevarer hans rettigheter i dette sporet. Du kan om ønskelig innhente et fritak fra din bror vedr. taushetsplikt for forsvarer og få mer informasjon der.

Tenker du på din brors øvrige forpliktelser, slik som regninger og lignende kan du snakke med ham. Muligens får han bistand på institusjonen sin.

[Gjest 78af3...5fc]

1 minute ago, Donkey Kong said:

Det er uklart hva du mener med å håndtere dette.

Tenker du for din egen del? I så tilfelle tenker jeg at fastlege, eventuelt behandleren du er i kontakt med, er et godt sted å begynne. Fastlege kan bistå med sykmelding, samtaleterapi og eventuelle henvisninger.

Tenker du på vegne av din bror? Du nevner drapsforsøk, så jeg vil tro han er siktet for dette? Er han pågrepet og plassert på institusjon som varetektssurrogat (straffeprosessloven § 188 andre og tredje ledd?) I så tilfelle vil han ha en forsvarer som bevarer hans rettigheter i dette sporet. Du kan om ønskelig innhente et fritak fra din bror vedr. taushetsplikt for forsvarer og få mer informasjon der.

Tenker du på din brors øvrige forpliktelser, slik som regninger og lignende kan du snakke med ham. Muligens får han bistand på institusjonen sin.

I hovedsak nå tenker jeg på meg selv mentalt. Han er vedtatt tvangsinnlagt i behandling nå, så hva som skjer der videre er nå litt uklart, men han ønsker behandling selv. Med drapsforsøk så mener jeg her angrep hvor han har uttrykt at han ønsker om å drepe, men hva den rettslige prosessen her blir videre er uklart. Det er ihvertfall psykose uten tvil. Og helt uanmeldt. Det eneste jeg vet nå er at det foreligger en anmeldelse fra politiet.

Jeg har snakket med fastlege, og min egen behandler er tilbake fra ferie neste uke. Det er bare så enormt mye tanker, bilder, "what ifs.. "osv som er vanskelig å legge fra seg.

Jeg skal ta telefonen i ettermiddag, og etter det må jeg ha litt avstand noen dager. Han har heldigvis valgt å legge til en forelder til som pårørende, jeg ikke står som den alene akkurat nå.

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[Donkey Kong]

Jeg tenker det er helt normalt at du får en sterk reaksjon. Kanskje litt panikk. Men det virker som du håndterer dette riktig. Du oppsøker profesjonell hjelp. Jeg tenker det er lurt å få dette litt på avstand og i mellomtiden ha gode folk rundt seg. Lykke til.

[Gjest 78af3...5fc]

1 minute ago, Donkey Kong said:

Jeg tenker det er helt normalt at du får en sterk reaksjon. Kanskje litt panikk. Men det virker som du håndterer dette riktig. Du oppsøker profesjonell hjelp. Jeg tenker det er lurt å få dette litt på avstand og i mellomtiden ha gode folk rundt seg. Lykke til.

Ja, han har nå på egenhånd lagt til mor som pårørende nr 2, så det letter også litt på skuldrene. Samtidig har nå begge foreldrene mine beordret meg ut på båltur ut i skogen med mobilen avskrudd.

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[leticia]

Gjest 78af3...5fc skrev (18 minutter siden):

Ja, han har nå på egenhånd lagt til mor som pårørende nr 2, så det letter også litt på skuldrene. Samtidig har nå begge foreldrene mine beordret meg ut på båltur ut i skogen med mobilen avskrudd.

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

Dette er kanskje ikke det lureste med en gravid kone i dårlig form? Men de har rett i at å koble litt av kan være lurt.

Tenker på deg TS. Slike ting kan være svært vanskelig å håndtere i akuttfasen. Men med litt oversikt og etter at du får landet litt så går nok kaosfølelsene seg litt til, selv om dette vil prege hele familien i lang tid.

💖

[totto1989]

Hold ut TS. Det her er det ingen fasit på, og en utrolig tung situasjon, men ta en dag av gangen og pust med magen.

Endret torsdag kl 16:23 av totto1989

[Gjest 78af3...5fc]

5 minutes ago, leticia said:

Dette er kanskje ikke det lureste med en gravid kone i dårlig form? Men de har rett i at å koble litt av kan være lurt.

Tenker på deg TS. Slike ting kan være svært vanskelig å håndtere i akuttfasen. Men med litt oversikt og etter at du får landet litt så går nok kaosfølelsene seg litt til, selv om dette vil prege hele familien i lang tid.

💖

Takk for hyggelig svar. Det med skogturen var nok ikke ment bokstavelig, men jeg forstår veldig godt tanken bak det. Dog bor jeg vegg i vegg med skogen, så er heller ikke umulig.

Jeg bet det blir bedre, det er bare alle de uvisse som tynger nå. Hvordan fremtiden blir osv. Veldig mye tunge tanker som er litt vanskelig å legge fra seg.

Nå venter jeg på en telefon ila kvelden som jeg ikke aner hvordan blir.

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[leticia]

Gjest 78af3...5fc skrev (2 minutter siden):

Takk for hyggelig svar. Det med skogturen var nok ikke ment bokstavelig, men jeg forstår veldig godt tanken bak det. Dog bor jeg vegg i vegg med skogen, så er heller ikke umulig.

Jeg bet det blir bedre, det er bare alle de uvisse som tynger nå. Hvordan fremtiden blir osv. Veldig mye tunge tanker som er litt vanskelig å legge fra seg.

Nå venter jeg på en telefon ila kvelden som jeg ikke aner hvordan blir.

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

Jeg skjønner det. Nå vet ikke jeg hvor god relasjon du hadde til broren din i utgangspunktet. Men det er viktig å huske på at du ikke er ansvarlig verken for din brors psykose eller for handlingen han gjorde da han var under psykosen. Du må fortsette å leve ditt liv så godt du kan. 🩷

Det viktigste er at han får hjelp og blir friskest mulig. Det kan høres ut fra hvordan du beskriver det at dette ikke blir en fengselsdom, men tvungen behandling i helsevesenet.

Håper det blir en ok telefonsamtale, at ting kan falle litt mer på plass for deg. For som du sier, så er det å ikke vite som er det aller verste.

[Gjest 78af3...5fc]

1 minute ago, leticia said:

Jeg skjønner det. Nå vet ikke jeg hvor god relasjon du hadde til broren din i utgangspunktet. Men det er viktig å huske på at du ikke er ansvarlig verken for din brors psykose eller for handlingen han gjorde da han var under psykosen. Du må fortsette å leve ditt liv så godt du kan. 🩷

Det viktigste er at han får hjelp og blir friskest mulig. Det kan høres ut fra hvordan du beskriver det at dette ikke blir en fengselsdom, men tvungen behandling i helsevesenet.

Håper det blir en ok telefonsamtale, at ting kan falle litt mer på plass for deg. For som du sier, så er det å ikke vite som er det aller verste.

Den har vært litt av og på, men alt i alt bra. Jeg sitter med en følelse av at han endret til meg som pårørende mtp eventuelle avgjørelser som må tas el.l. bare en magefølelse da vi har snakket veldig åpent med hverandre om alt mulig de siste årene.

Ingen jeg har snakket med har sagt noe om siktelse, men jeg vet det foreligger en anmeldelse ihvertfall, men en dag av gangen. Nå skal telefonen tas i kveld, så noen dager med litt avstand. Jeg føler tilogmed for å reise på jobb i morgen (om jeg sover nogenlunde greit i natt).

Jeg skal ikke grave i noenting i samtalen, men det blir kun for å si at vi støtter han, selvom det blir vanskelog for enkelte helt i begynnelsen. Men alt med tiden.

Takk for all omtanke og varme tanker. Dere er gode.

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[leticia]

Gjest 78af3...5fc skrev (44 minutter siden):

Jeg føler tilogmed for å reise på jobb i morgen (om jeg sover nogenlunde greit i natt).

Da har du mulighet for å få tankene over på noe annet  

Gjest 78af3...5fc skrev (45 minutter siden):

Jeg skal ikke grave i noenting i samtalen, men det blir kun for å si at vi støtter han, selvom det blir vanskelog for enkelte helt i begynnelsen.

Det kan være greit å skille tydelig på at dere støtter han, men ikke handlingene. Det er viktig å ha noen som bryr seg når man har det vanskelig  

[Gouldfan]

Gjest 78af3...5fc skrev (8 timer siden):

Hei. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne med denne posten, men i hovedsak skriver jeg for å høre om det er noen der ute i samme situasjon som kanskje kan fortelle litt om hvordan man håndterer dette. 

Jeg fikk nylig en telefon fra et akuttpsykiatisk akuttmottak da jeg var satt opp som min brors nærmeste pårørende. Det viser seg da han har hatt en psykotisk plutselig hendelse som involverer vold og drapsforsøk på nære relasjoner. Det er mye mye mer informasjon her, men kommer ikke til å skrive alt i detaljer, mest for å beskytte vedkommende. Det hele endte med stort oppbud av politi, helse og naboer som måtte hjelpe til, kombinert med et rasert hus. Dette kom helt ut av det blå. 

Jeg bor 3 timer unna, vi har skilte foreldre, men det er nå jeg som er bindeleddet, kommunikasjonsportalen. Det viste seg også at han hadde endret meg til nærmeste pårørende for kun noen dager siden, så jeg tar avgjørelsene på hans vegne. 

Det som er nå er at jeg ikke aner hvordan jeg skal i det hele tatt begynne å håndtere dette. Jeg har forsøkt å komme i kontakt med min terapeut (er i behandling for angstproblemert), men pga ferie er det lite ressurser der (men de prøver veldig hardt å få til noe). 

Per nå sitter jeg på jobb, prøver å være med andre mennesker, prøver å få noe normalitet samtidig som jeg sitter som sentralbordet for hele familien. 

Er det noen der ute som har vært i en likende situasjon som kan fortelle litt om hvordan de har klart å håndtere dette? Jeg er ikke ute etter noen fasit, men enellerannen pekepinn på hvordan man kommer seg igjennom eller ihvertfall begynner å håndtere det? 

Beklager rotete post, men sånn ble det dessverre.  

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

Det eneste tror jeg er at du blir Verge og styrer økonomien hans, men om dere blir enige så kan han få offentlig verge også.

Men det blir billigere "for ham" om du tar jobben og budgett.

Så må han ha medisiner da, men det regner jeg med de har gjort alt.

[Gjest 78af3...5fc]

3 minutes ago, Gouldfan said:

Det eneste tror jeg er at du blir Verge og styrer økonomien hans, men om dere blir enige så kan han få offentlig verge også.

Men det blir billigere "for ham" om du tar jobben og budgett.

Så må han ha medisiner da, men det regner jeg med de har gjort alt.

Vedtaket om tvungen behandling er fattet, så behandling er igang allerede.

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[Gjest 78af3...5fc]

Bare deler med alle som har svart at en 30 minutters telefonsamtale er overstått, og skuldrene er litt nede. Mye skyldfølelse, men en overraskende klar stemme som er veldig innstilt på å ta imot all hjelp fremover.

Nå er det å prøve å få koordinert en levering av snus, da det er helt uaktuelt at jeg overfører penger til noen der (han har mistet telefon og bankkort) 🫡

Men alt i alt er det babyskritt i riktig retning.

Anonymous poster hash: 78af3...5fc

[leticia]

Godt å høre TS 🥰

[Gjest 78af3...5fc]

Da fortsetter jeg å dele litt her, ikke så mye for det jeg har et så stort behov om å fortelle om dette til hele verden, men fordi det føles veldig godt å få noe ned på "papir". Også litt i det håp om kanskje litt input fra andre som er/har vært i samme situasjon, forsåvidt på begge sider. 

Ting har absolutt roet seg litt. Min bror er flyttet (skjedde på veldig kort varsel) til der han skal motta behandling. Jeg selv var på jobb i går, og følte først på at skuldrene ble senket når jeg fikk beskjeden, litt at nå er den verste "logistikken" over. Samtidig rett i etterkant kom en enorm tristhet/sorg. Det er så mye som gjenspiller seg i hodet. Stemmen hans i telefonen, bilder av forløpet, hvordan det har utartet seg. Det er så enormt at jeg går med en enorm klump i magen hele tiden. Jeg er veldig klar over at dette rett og slett er noe en må igjennom, men jeg tror ærlig talt aldri jeg har følt meg så sliten i hele mitt liv (og det inkluderer dødsfall i nær familie osv). 

Vi har allerede snakket om besøk, og det er tydelig at han ønsker meg som et litt "knutepunkt/kontaktperson" nå de første dagene inntil han er klar for å snakke med andre. Jeg føler meg også klar for å besøke han når han måtte være klar for det. Jeg fikk spørsmål om det var greit vi snakket litt hver kveld (på telefon) nå de første dagene, og selvom jeg var innstilt på å ta noen dager fri klarer jeg ikke si nei til det, men lovte å si ifra om det var for mye (på hans initiativ). 

Det er samtidig oppi det her så utrolig godt at han ønsker behandlingen selv, selvom det hele er så bunnløst trist. Jeg sitter med en så enorm følelse av at han ikke har fortjent dette. Den får meg til å begynne å grine hver bidige gang den dukker opp. 

Det dukker opp litt mer og mer informasjon om ting i forkant osv, så det er en intern kamp av og til å ikke begynne å spekulere, om eksterne faktorer også, men skal ikke inn på det her. 

Min far ser allerede fremover, om hvordan vi gjør ting den dagen han kommer "hjem", og mor har meldt seg ut noen dager (planlagt). Alle prøver å få litt normalitet i hverdagen, men det er veldig tungt av og til.   

 Om noen leste dette til slutten så håper jeg det ikke var for rotete. Det bare føltes veldig riktig å få skrevet litt. 

Ønsker dere alle en god helg!

Anonymous poster hash: 78af3...5fc