Trenger råd og tips om eksisterende vennekrets

[Gjest ad448...329]

Jeg har ikke så mange gode venner. Mest bekjent men de jeg har foreløpig kontakt med nå har jeg hatt en del konflikter med. Ikke så mye nå lenger siden jeg har begynt å gi faen, men jeg merker stor slitasje. Kan begynne med han første:

-Han er 41 år og bor nå på østlandet med damen. Jeg har kjent han siden barndommen. Hang mye med han før, men etter 2012 da han var sammen med en annen dame, da flyttet han til Steinkjer. Etter det så har jeg bare truffet han 1-2 ganger i året. I sommer og julaften. Det som er spesielt med han er at han er en lystløgner. Vet ikke om han lyger så mye nå siden jeg kan ikke bekrefte historien hans. Men han tar kontakt med meg hver dag på messenger og sender meg memes. Ja 41 år og har fortsatt rølpehumor. Kjenner jeg er drittlei av det.

-Den andre kameraten min er 38 år. Han har ikke jobb og en del psykiske og fysiske plager. Han liker å gå på byen og drikke. Han kan finne på å ringe til meg nesten hver dag og klage på tilstanden hans. Jeg er en god lytter, men av og til kan det bli litt for mye? 

Det er de to jeg har mest kontakt med. Har tre andre kompiser til men de har familie og opptatt med sitt. 

Hva synes dere jeg skal gjøre? Prøve å bli kjent med nye folk og til slutt bare akseptere at vi har vokst fra hverandre? 

Anonymous poster hash: ad448...329

[Cyrio]

Livet er en eneste lang serie av relasjoner. 

Det er utrolig kult om man klarer å holde kontakten med gamle barndomsvenner osv, men det er dessverre få som får,det til. 

Alt fra interndrama til karrierevalg/flytting endring av sivilstatus og unger motarbeider oss alle, samtidig som det er let tå vokse fra hverandre. 

Personlig ville jeg bare flyti med så lenge det er "ok" men om det er slitsomt ville jeg faset meg selv sakte ut. 

Dukker alltid opp nye bekjentskaper også 🙂

[Kakkelfant]

Jeg ville ikke holdt ut med slike "venner", du må huske på det at man skal bære på mye skit gjennom livet, så det beste er å kvitte seg med det man kan som ikke er ens eget.

Endret 10 timer siden av Kakkelfant

[leticia]

At du skriver om dette her forteller meg at du egentlig har svaret selv.

"Vennene" på 41 og 38 år som du har mest kontakt med gir deg mest negatitivitet og de har du vokst ifra. Resten har etablert seg med familie,  og det er helt naturlig da at familien blir prioritert over venner.

Det høres ut som du selv er enslig siden du ikke snakker noe om egen familie. Det gjør det ekstra vanskelig. Hvis alle kamerater har barn så er det enklere å treffe de som er i tilsvarende situasjon.

De vi har hatt mest kontakt med i voksen alder er folk vi har truffet via barnas fritidsaktiviteter.

Det kan være vanskelig å skaffe nye bekjentskaper i voksen alder. Men det skader ikke å prøve. Kanskje du har noen eller kan tenke deg å begynne med noen fritidsaktiviteter hvor det er mulig å treffe folk?

 

[Gjest ad448...329]

leticia skrev (4 timer siden):

Det høres ut som du selv er enslig siden du ikke snakker noe om egen familie. Det gjør det ekstra vanskelig. Hvis alle kamerater har barn så er det enklere å treffe de som er i tilsvarende situasjon.

 

Hei trådstarteren her som svarer. Ja jeg er enslig selv. 

Anonymous poster hash: ad448...329

[leticia]

Gjest ad448...329 skrev (2 minutter siden):

Hei trådstarteren her som svarer. Ja jeg er enslig selv. 

Anonymous poster hash: ad448...329

Det virket slik fra hvordan du skreiv. Men kunne det vært en løsning å forsøke å finne en kjæreste? Eller anser du det som uaktuelt? Da har du iallefall noen å tilbringe dagene sammen med