Gjest 361aa...152 Skrevet torsdag kl 21:11 Del Skrevet torsdag kl 21:11 Vet jeg kommer til å få slengbemerkninger om å slutte å sutre og kom deg ut. Meld deg inn i dit og datten. JA, jeg vet alt om hva jeg må gjøre for å ha kanskje en sjanse for å få oppleve kjærligheten. Men det gjør vondt å bare gå på butikken og se glade par, spesielt i valentinesday. Å se gutter og jenter holder hendene til hverandre. At de får oppleve å få elske og bli elsket. Misunneligheten slår til og det knyter seg inni meg at jeg feller tårer når jeg går alene hjem. Såvidt jeg kan huske, så har dette vært i nesten alle mitt voksenliv. Det jeg ber om å se fra min og mange andre menn sin sider av saken. Det er ikke så lett som mange av dere tror det er å bare gjøre sånn og sånn, så kommer resultatet. Er ikke så sikkert en del som slenger dritt om oss ensomme hadde taklet en sånn situasjon vi er i. Hilsen en ungkar på 42 år fra Vestlandet. Anonymous poster hash: 361aa...152 Lenke til kommentar
Krig og fred Skrevet torsdag kl 21:20 Del Skrevet torsdag kl 21:20 Ja, livet kan være vanskelig. Og veldig ofte er det grunnet ting utenfor vår kontroll. Men det som er innenfor vår kontroll er hva slags tanker vi velger å ha i hodet. Du nevner misunnelse, det ville jeg ha jobbet med. Hvis du heller velger å glede deg på vegne av de som har funnet kjærligheten, så tror jeg du vil få det bedre med deg selv. Grunnen til at du har så mange negative tanker er fordi du kjemper i mot, og vil ikke innse sannheten. At du er den du er. Akkurat som jeg er den jeg er. Hvis du velger den lyse siden av livet, så vil livet bli bedre. Hvis du velger å holde på mørke tanker og den mørke siden av livet, vil du for all tid bli plaget av disse tankene og følelsene, som er dine egne. 1 1 Lenke til kommentar
Neffi Skrevet torsdag kl 21:43 Del Skrevet torsdag kl 21:43 Enig med @Krig og fred her. Vi velger våre tanker selv. Når jeg ble alene for gud vet hvor lenge siden (sikkert før krigen), så var jeg deppa en stund, men så valgte jeg å snu på tankene. Og fra det nye perspektivet så har jeg det helt supert alene. Vokser på alle nivåer og kan forutsi dagene mine, som er et direkte resultat av hva jeg selv finner på. Når man forteller seg selv slike offer-tanker som at man ikke får det til osv, så ser man ikke virkeligheten lengre. Disse parene som du ser på butikken lever helt andre liv enn det par-livet som du forestiller deg i dine fantasier. Forhold er ikke noe bedre enn alene-tilværelsen. Svært mange par viser fram et perfekt liv når de er blant folk, mens bak lukkede dører er de både ensom, ulykkelig og redd. Noe å tenke på... 3 Lenke til kommentar
leticia Skrevet torsdag kl 21:50 Del Skrevet torsdag kl 21:50 (endret) . Endret akkurat nå av leticia 3 Lenke til kommentar
Maabren Skrevet torsdag kl 22:51 Del Skrevet torsdag kl 22:51 Vil påstå at ts glemmer å leve livet sitt pga gnager-problem. Minner meg på at eg har eit gnager-problem i garasjen. Men ja, løysinga er uannsett ei god felle... 2 Lenke til kommentar
Kakkelfant Skrevet torsdag kl 23:37 Del Skrevet torsdag kl 23:37 Misunnelse og bitterhet, å sitte og synes synd på seg selv mens tårene triller - det er ikke spesielt attraktivt, og dermed har man laget en negativ feedback loop av hele situasjonen. Det er bare du som kan gjøre noe med dette, og den jobben begynner i deg selv. 3 Lenke til kommentar
Gjest 361aa...152 Skrevet 22 timer siden Del Skrevet 22 timer siden Jeg er OP av tråden. Vet hva jeg må gjøre og det er å jobbe med meg selv som alle dere sier. Jeg uttrykker bare hvordan jeg føler inni meg. Anonymous poster hash: 361aa...152 Lenke til kommentar
Stripete Skrevet 22 timer siden Del Skrevet 22 timer siden Jeg føler med deg, men misunnelsen må du prøve å legge fra deg. Den tilføyer ikke livet ditt noe godt. I stedet for å tenke negativt om at andre holder hender og har det fint, tenk at det sannsynligvis vil være deg en dag, om du kontinuerlig jobber mot et bedre liv og en versjon av deg selv du trives nok med til å ta sjanser og prøve deg frem til du finner det du vil ha. Å finne den såkalte kjærligheten er ikke en lett sak, det er ikke sikkert alle du ser som holder hender faktisk elsker hverandre og har det så fint som du tror. Å glorifisere noe du vet lite om vil ikke hjelpe situasjonen din i det hele tatt. Lenke til kommentar
Gjest 361aa...152 Skrevet 21 timer siden Del Skrevet 21 timer siden Stripete skrev (18 minutter siden): Jeg føler med deg, men misunnelsen må du prøve å legge fra deg. Den tilføyer ikke livet ditt noe godt. I stedet for å tenke negativt om at andre holder hender og har det fint, tenk at det sannsynligvis vil være deg en dag, om du kontinuerlig jobber mot et bedre liv og en versjon av deg selv du trives nok med til å ta sjanser og prøve deg frem til du finner det du vil ha. Å finne den såkalte kjærligheten er ikke en lett sak, det er ikke sikkert alle du ser som holder hender faktisk elsker hverandre og har det så fint som du tror. Å glorifisere noe du vet lite om vil ikke hjelpe situasjonen din i det hele tatt. OP her igjen. Er ikke sånn at misunnelsen min fører til hat. På den ene siden så er jo jeg glad for deres vegner. Men samtidig er jeg også misunnelig, men ikke på en vondt måte. Når jeg har aldri vært i et forhold før, blir det automatisk at jeg tenker å være i et forhold er noe fantastisk. Å bli elsket og få lov å elske tilbake igjen. Det er det jeg vil oppleve. Anonymous poster hash: 361aa...152 Lenke til kommentar
Gjest b9bd5...dfa Skrevet 21 timer siden Del Skrevet 21 timer siden Enda en post av samme person. Hva er det du søker egentlig her egentlig? Du vet hva du må gjøre, gjør det. Anonymous poster hash: b9bd5...dfa Lenke til kommentar
Stripete Skrevet 21 timer siden Del Skrevet 21 timer siden Gjest 361aa...152 skrev (19 minutter siden): OP her igjen. Er ikke sånn at misunnelsen min fører til hat. På den ene siden så er jo jeg glad for deres vegner. Men samtidig er jeg også misunnelig, men ikke på en vondt måte. Når jeg har aldri vært i et forhold før, blir det automatisk at jeg tenker å være i et forhold er noe fantastisk. Å bli elsket og få lov å elske tilbake igjen. Det er det jeg vil oppleve. Anonymous poster hash: 361aa...152 Men jeg syns du snakker om dette som om det er noe alle opplever, og det stemmer ikke. Men du ser disse når du er ute. Du ser ikke de kvinnene og mennene som sitter inne og føler på nøyaktig det samme som deg. Det er flere enn du aner på verdensbasis som sliter med ensomhet og vansker når det kommer til kjærlighet og dating, så du er i det minste ikke alene om det. Lenke til kommentar
Gjest 361aa...152 Skrevet 15 timer siden Del Skrevet 15 timer siden Stripete skrev (5 timer siden): Men jeg syns du snakker om dette som om det er noe alle opplever, og det stemmer ikke. Men du ser disse når du er ute. Du ser ikke de kvinnene og mennene som sitter inne og føler på nøyaktig det samme som deg. Det er flere enn du aner på verdensbasis som sliter med ensomhet og vansker når det kommer til kjærlighet og dating, så du er i det minste ikke alene om det. OP her igjen. Du har rett at ikke alle opplever det lenge i forholdet, men første gangen de dater og nettopp blitt kjæreste så får de forsmaken på det jeg vil også oppleve. Å bli forelsket som leder til å elske og bli elsket tilbake. Anonymous poster hash: 361aa...152 Lenke til kommentar
leticia Skrevet 15 timer siden Del Skrevet 15 timer siden (endret) . Endret 7 minutter siden av leticia Lenke til kommentar
Boing_80 Skrevet 15 timer siden Del Skrevet 15 timer siden (endret) Gjest 361aa...152 skrev (20 timer siden): Vet jeg kommer til å få slengbemerkninger om å slutte å sutre og kom deg ut. Meld deg inn i dit og datten. JA, jeg vet alt om hva jeg må gjøre for å ha kanskje en sjanse for å få oppleve kjærligheten. Men det gjør vondt å bare gå på butikken og se glade par, spesielt i valentinesday. Å se gutter og jenter holder hendene til hverandre. At de får oppleve å få elske og bli elsket. Misunneligheten slår til og det knyter seg inni meg at jeg feller tårer når jeg går alene hjem. Såvidt jeg kan huske, så har dette vært i nesten alle mitt voksenliv. Det jeg ber om å se fra min og mange andre menn sin sider av saken. Det er ikke så lett som mange av dere tror det er å bare gjøre sånn og sånn, så kommer resultatet. Er ikke så sikkert en del som slenger dritt om oss ensomme hadde taklet en sånn situasjon vi er i. Hilsen en ungkar på 42 år fra Vestlandet. Anonymous poster hash: 361aa...152 Du må vite at det er flere som føler på noe av det samme som deg. Inklusive undertegnede. Men jeg har akseptert at jeg ikke lenger er en ung mann og er heller ikke på de arenaene der man treffer folk. Så jeg har funnet triveligheten i mitt eget selskap. Gamer, leser bøker, lager nye matretter og trener. Har endog gitt opp dating fordi jeg verken orker eller klarer "spillet". Ikke ta for mye kontakt, ikke ta for lite kontakt, alt er visst røde flagg osv. Slikt gidder jeg ikke lenger. Men jeg skjønner at behovene til andre kan og er ofte annerledes enn mine. Så jeg tror nesten at du blir nødt til å starte med deg selv, kjipt nok som det høres ut som. Nytter liksom ikke å være misunnelig på andre fior livet blir bare bittert da. Da blir man så fokusert på det man ikke har at gleden over det en faktisk har blir minimalisert. Du har liksom ikke noe annet valg enn å starte med deg selv. Livet er ikke en serie med lettvinte løsninger. Det må jobbes for ting. For min egen del har jeg tenkt følgende: - jeg er takknemlig for å ha mat bordet, ikke sulte og kunne spise meg mett - jeg er takknemlig for klærne og skoene jeg har - jeg er takknemlig for å ha egen bolig (selv om den er liten) - jeg er takknemlig for å ha en fulltidsjobb og som er relevant til utdannelsen min innen helsefag - jeg er takknemlig for at jeg tross alt har en frisk kropp (fikk hjerteinfarkt og diabetes for nesten 3 år siden. Er fremdeles sjokkert) - jeg er takknemlig for at livet har gitt meg så mange spark at jeg har krefter og psyken til å møte nye problemer/utfordringer osv. - jeg er takknemlig for at jeg har en stå på vilje (den kom ikke av seg selv) - jeg er takkknemlig for å ha Allah i mitt liv (jeg er muslim) - jeg er takknemnlig for å bo i et land som har gitt meg muligheter så kjærligheten min til Norge er veldig stor - jeg er takknemlig for at jeg ikke er avhengig av noen Alt dette gir meg perspektiv. Og der jeg er i livet pr.d.d er jeg lite villig til å ofre selvstendigheten min for noe eller noen. Inntil du ikke merker den selv så vil du fortsette å lide og perspektivene dine vil være smale. Jeg håper at du gir deg selv sjansen til å ta tilbake kraften i ditt liv. Den er der, men du er kanskje ikke klar over det. Hilsen en ungkar på 44 år fra Innlandet. Endret 15 timer siden av Boing_80 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå