Glyfosat - hva er sant?

[sjamanen]

Er det noen på forumet her som har greie på plantevernmidler?

Temaet om plantevernmidler er ikke noe nytt, men i lys av endringene i verden så øyner man nå håp for at mer radikale stemmer skal vinne frem og at vi endelig skal få satt skikkelig lys på hva disse midlene vi sprayer på maten vi spiser gjør med oss. Youtubeklippet under får meg til å ville slutte å spise enhver form for konvensjonell mat på flekken. Overreagerer jeg?

Jeg er selvfølgelig veldig skeptisk til det å bryte inn i naturens økosystem på denne måten og er overbevist om at det er skadelig for mennesker. Men det jeg lurer på er hvordan det er mulig å komme frem til så forskjellige konklusjoner som disse to:

 

vs:

 

https://www.mattilsynet.no/planter-og-dyrking/plantevernmidler/sporsmal-og-svar-om-glyfosat

 

Hvordan kan "hennes" historie være så radikalt annerledes enn det mattilsynet tilsynelatende forteller oss?

 

[nebrewfoz]

23 hours ago, sjamanen said:

hva disse midlene vi sprayer på maten vi spiser gjør med oss

Glyfosat blir ikke sprayet på maten vi spiser.
Det bli brukt mot ugress på jordet i perioden før såing og etter innhøsting.

[leifeinar]

Lenge siden jeg leste om dette, mulig ting er anderledes nå. Kritikken handler mye om innhøstings teknikker. I enkelte land så sprøytes avlinger med Glyfosfat slik at kun avling blir igjen, dette forenkler inhøsting.  Mye av GMO forskning er faktisk for at en plante skal være imun mot Glyfosfat og la seg høste enklest.

[BadCat]

Det er nok mye vi ikke vet om, selv her i Norge. Vi liker å tro at vi er bedre og flinkere.

 

Quote

Funn av glyfosat i vannprøver

Glyfosat er et aktivt stoff som brukes i flere ugrasmidler. Preparater med glyfosat er de mest brukte ugrasmidlene i Norge, blant annet middelet Roundup. I landbruket brukes slike midler særlig mot kveke ved ensidig korndyrking, men også i andre kulturer og ved fornying av eng. I årene 2013-2017 ble det i snitt brukt 310 tonn glyfosat, av et gjennomsnittlig forbruk på nærmere 559 tonn av ugrasmidler totalt (Mattilsynet 2018). Glyfosat inngår ikke i søkespekteret for vannanalysene i overvåkingsprogrammet etter 2004. I hele perioden er bare 92 prøver analysert for rester av glyfosat, hvorav 85 av dem inneholdt slike rester, dvs. 92 %. Fra høsten 2016 blir prøver fra to av feltene også analysert for glyfosat (Bechmann m.fl. 2017).   

Quote

I jordbær ble 97 % av arealet sprøytet, for eplearealet var dette tallet 85 %. Hvete var den kornarten som ble mest sprøytet, og hele 97 % av høsthvetearealet ble sprøytet. I potet ble 95 %, i løk 76 % og i gulrot 82 % av arealene dette året sprøytet. Stråforkorter ble brukt på 75 % av høsthvetearealet (Aarstad & Bjørlo 2019)

Kanskje partisk siden det er fra et nettsted om økologisk landbruk, men likevel.

https://www.agropub.no/fagartikler/kjemiske-sproytemidler-mer-enn-plantevern#:~:text=Omfang av bruk i Norge,i 2021 var 880 tonn.

[sjamanen]

nebrewfoz skrev (På 21.2.2025 den 14.25):

Glyfosat blir ikke sprayet på maten vi spiser.
Det bli brukt mot ugress på jordet i perioden før såing og etter innhøsting.

Det er vel kanskje naivt å tro at dette ikke tas opp i mat når det så etterpå vokser mat der?

For min del er det ganske åpenbart at det ikke finnes noen snarveier eller "fri lunsj" i naturen. Alt har en kostnad, alt har en pris.

Men jeg skulle gjerne også likt å se vitenskapen bekrefte det fra sin side, selvom jeg strengt tatt ikke tror det er nødvendig.

[sjamanen]

leifeinar skrev (På 21.2.2025 den 16.30):

Lenge siden jeg leste om dette, mulig ting er anderledes nå. Kritikken handler mye om innhøstings teknikker. I enkelte land så sprøytes avlinger med Glyfosfat slik at kun avling blir igjen, dette forenkler inhøsting.  Mye av GMO forskning er faktisk for at en plante skal være imun mot Glyfosfat og la seg høste enklest.

Ja det siste her er hun Swan inne på. Det er temmelig absurd.

[nebrewfoz]

42 minutes ago, sjamanen said:

Det er vel kanskje naivt å tro at dette ikke tas opp i mat når det så etterpå vokser mat der?

Glyfosat tas opp av plantenes grønne deler (blader + stilk) når det blir sprayet på dem.

Planter som gror opp av den samme jorden etterpå vil ikke bli eksponert for glyfosat på samme måte.

[nebrewfoz]

44 minutes ago, sjamanen said:

Ja det siste her er hun Swan inne på. Det er temmelig absurd.

Ingen av disse glyfosat-resistente plantene brukes i norsk matproduksjon. Jeg vet ikke om det en gang er lov å importere mat som er basert på disse plantene til Norge.

[Kakkelfant]

Det finnes i roundup som selges av monsanto (har vel blitt kjøpt opp av tyske bayer) som igjen er de samme som utviklet og solgte Agent Orange for USA under vietnamkrigen (tuftet på krigsforbrytere, med andre ord). Det er også de samme nissene som låser bønder inne med steriliserte frø (plantene vokser opp en gang og dør) slik at bonden skal komme i et avhengighetsforhold og må kjøpe nye frø hvert år.

Her kan du lese mer om faenskapet:

https://hemali.no/helse/glyfosat-mye-verre-enn-antatt/

[James G]

Kakkelfant skrev (13 minutter siden):

Det finnes i roundup som selges av monsanto (har vel blitt kjøpt opp av tyske bayer) som igjen er de samme som utviklet og solgte Agent Orange for USA under vietnamkrigen (tuftet på krigsforbrytere, med andre ord). Det er også de samme nissene som låser bønder inne med steriliserte frø (plantene vokser opp en gang og dør) slik at bonden skal komme i et avhengighetsforhold og må kjøpe nye frø hvert år.

Her kan du lese mer om faenskapet:

https://hemali.no/helse/glyfosat-mye-verre-enn-antatt/

Dette er pseudovitenskap og konspirasjonsteori. Uavhengig av Monsanto og GMO, må bønder i Kina og Russland også kjøpe frø hvert år.

For tiden er kommersielle frø tilgjengelig på markedet generelt "hybride" arter. Denne typen er ikke et vanlig frø, men et førstegenerasjons frø som er skapt ved å krysse to forskjellige plantesorter gjennom kunstig avlsteknologi.

Hybridfrø kombinerer ofte fordelene til begge foreldrene, som sykdomsresistens, tørkeresistens og høy avkastning. I dag har hybridavl blitt svært vanlig i landbruksproduksjonen. Mange avlinger som mais og ris dyrkes for eksempel med hybridfrø.

Imidlertid har hybridfrø med utmerkede egenskaper også sine egne "mangler". Fordelene med hybridfrø er bare spesielt fremtredende i første generasjon, men ved andre generasjon forsvinner ofte disse fordelene, og noen problemer kan til og med oppstå.

Sparer du frø og fortsetter å plante, kan avlingene som dyrkes neste år få problemer som lavt utbytte, ujevn plantehøyde, dårlig fruktkvalitet og alvorlige sykdommer og skadeinsekter.

Dette er fordi egenskapene til hybridfrø er separert, arv og mutasjon fører til at egenskapene til neste generasjon ikke lenger er stabile, noe som resulterer i ujevn ytelse. 

[Kakkelfant]

28 minutes ago, James G said:

Dette er pseudovitenskap og konspirasjonsteori.

Nøyaktig hva er det du mener er pseudovitenskap og konspirasjonsteori? At Monsanto tidligere har "fanget" bønder i USA med sine genmodifiserte og spesialtilpassede frø som en markedsstrategi? Eller var det den bloglinken til dr. philos biolog Iver Mysterud?

[James G]

Kakkelfant skrev (2 timer siden):

Nøyaktig hva er det du mener er pseudovitenskap og konspirasjonsteori? At Monsanto tidligere har "fanget" bønder i USA med sine genmodifiserte og spesialtilpassede frø som en markedsstrategi? Eller var det den bloglinken til dr. philos biolog Iver Mysterud?

Frø fra samme merke og sort som selges av kommersielle frøselskaper har generelt svært like genetiske typer, gjennom kontrollert avl for å sikre ensartethet i egenskaper som avling, sykdomsresistens, veksttid og fruktstørrelse. Også, kommersiell frøproduksjon innebærer streng kvalitetskontroll, genetisk testing og sertifisering for å sikre minimal genetisk variasjon innenfor en spesifikk sort.

Nesten identiske genotyper betyr at egenskapene til deres neste generasjon vil drive, og utmerkede genkombinasjoner kan ikke alltid overføres.

Det samme fenomenet forekommer hos andre arter.

Det er bare grunnleggende genetikk, hvorfor får du det til å høres ut som en magisk trylleformel?

 

 

[Kakkelfant]

1 hour ago, James G said:

Det er bare grunnleggende genetikk, hvorfor får du det til å høres ut som en magisk trylleformel?

Jeg tror du har misforstått, det jeg sa var at monsanto drev med dette i amerika tidligere som en bevisst markedstrategi for å låse kundene inne. Dette var en god stund siden når de aller fleste andre (utenfor USA) drev med naturlige frø. Jeg har ikke peiling på frø i dag og hva som er standard prosedyre, min kommentar gikk på å belyse monsantos etikk og moral. Lykke til med doktorgraden i frø, jeg bryr meg ikke en døyt om den slags.

[sjamanen]

James G skrev (16 timer siden):

Frø fra samme merke og sort som selges av kommersielle frøselskaper har generelt svært like genetiske typer, gjennom kontrollert avl for å sikre ensartethet i egenskaper som avling, sykdomsresistens, veksttid og fruktstørrelse. Også, kommersiell frøproduksjon innebærer streng kvalitetskontroll, genetisk testing og sertifisering for å sikre minimal genetisk variasjon innenfor en spesifikk sort.

Nesten identiske genotyper betyr at egenskapene til deres neste generasjon vil drive, og utmerkede genkombinasjoner kan ikke alltid overføres.

Det samme fenomenet forekommer hos andre arter.

Det er bare grunnleggende genetikk, hvorfor får du det til å høres ut som en magisk trylleformel?

 

 

Det er vanskelig å forstå hvorfor det er pseudovitenskap eller konspirasjon dette med låsing av bønder til egne frø, basert på en reduksjonistisk analyse av genvitenskap som du leverer her. Med det mener jeg ikke at det er irrelevant, men det svarer ikke på tema.

La oss trekke dette helt tilbake til start: Hvorfor kan ikke markedet bare selge akkurat de frøene man vil, og hvorfor kan ikke bønder bare kjøpe det de vil?

[Kakkelfant]

15 minutes ago, sjamanen said:

Det er vanskelig å forstå hvorfor det er pseudovitenskap eller konspirasjon dette med låsing av bønder til egne frø, basert på en reduksjonistisk analyse av genvitenskap som du leverer her. Med det mener jeg ikke at det er irrelevant, men det svarer ikke på tema.

La oss trekke dette helt tilbake til start: Hvorfor kan ikke markedet bare selge akkurat de frøene man vil, og hvorfor kan ikke bønder bare kjøpe det de vil?

Polemikere har en iboende trang til å skulle "vinne" i debatten, dermed tenker jeg han så sitt snitt til å avspore debatten på slik måte at han kunne snakke utdypende om denne genetikken, noe han helt åpenbart har god greie på.

Poenget mitt var ikke frøene og deres egenskaper, det var monsantos holdning og oppførsel.

Jeg tenker det i stor grad handler om markedsstrategi og profitt - på samme måte som Apple gjerne vil låse kundene til sine egne løsninger og standarder. Det er forbrukerfiendtlig og kan nok også i stor grad gå på bekostning av både helse og miljø.

Naturlig jordbruk er også skadelig på sin måte, men tar vare på både naturen og mennesker på en måte som det industrialiserte jordbruket bare kan forsøke å etterape. Se på ultraprosessert mat kontra økologisk mat, det kan være vanskelig å i det hele tatt kalle det ultraproduserte mat lenger.

Løsningen på befolkningskrisen er ikke mer mat, det er mindre mennesker på sikt. Det ville også gi rom for et bærekraftig og naturlig jordbruk med påfølgende økologiske produkter.

Det er nok en utopisk tanke, at vi mennesker skulle legge til rette for et fornuftig og bærekraftig samfunn, vi blir nok å fortsette akkurat som før - å kjøre på det remmer og tøy holder for å maksimere utbytte og profitt.

[rozon]

19 hours ago, Kakkelfant said:

Nøyaktig hva er det du mener er pseudovitenskap og konspirasjonsteori? At Monsanto tidligere har "fanget" bønder i USA med sine genmodifiserte og spesialtilpassede frø som en markedsstrategi? Eller var det den bloglinken til dr. philos biolog Iver Mysterud?

Jeg vektlegger denne setningen fra linken din: Tekstene ble først publisert i Helsemagasinet VOF i 2019 og ble bearbeidet av Hemali mars 2023.

Iver sine utsagn har høy troverdighet. Dog er det for tidkrevende å finne ut hva som er bearbeidet materiale og hvilken kontekst det vendes til. Det skal også sies at Iver også i utgangspunktet ikke er objektiv i denne saken, ei heller er Hemali objektiv.

Så har vi slike sensasjonelle oppslag: Fra 1974 – da de kom på markedet i USA – til 2014 økte bruken mer enn 250 ganger bare i USA.

Når et nytt stoff introduseres så vil selvsagt bruken øke. Setningen kan lettere forstås med et usagn som at når du var 5 år hadde du 50 kroner og når du ble 35 år hadde du 250 ganger mer, altså 12500,-. Det er en snedig måte å skrive på når du vil sensasjonere noe.

Like sensasjonspresentert er mengden 136000 tonn... Som blir "bare" 0.82 kg per hektar.

Når det gjelder fanging og genmodifisering så er det konspirasjonsteori. Monsanto produserte GMO-frø som var tilpasset en effektiviseringsmodell for landbruk basert på at planter tålte mye glyfosat og man brukte derfor mye glyfosat for å forenkle landbruket. Dette er innafor en kapitalistisk tankegang regnet som helt normal business. Det er ingen skjulte motiver, kun penger. Alt skjedde innenfor det daværende regelverket. 

[sjamanen]

rozon skrev (9 minutter siden):

Jeg vektlegger denne setningen fra linken din: Tekstene ble først publisert i Helsemagasinet VOF i 2019 og ble bearbeidet av Hemali mars 2023.

Iver sine utsagn har høy troverdighet. Dog er det for tidkrevende å finne ut hva som er bearbeidet materiale og hvilken kontekst det vendes til. Det skal også sies at Iver også i utgangspunktet ikke er objektiv i denne saken, ei heller er Hemali objektiv.

Så har vi slike sensasjonelle oppslag: Fra 1974 – da de kom på markedet i USA – til 2014 økte bruken mer enn 250 ganger bare i USA.

Når et nytt stoff introduseres så vil selvsagt bruken øke. Setningen kan lettere forstås med et usagn som at når du var 5 år hadde du 50 kroner og når du ble 35 år hadde du 250 ganger mer, altså 12500,-. Det er en snedig måte å skrive på når du vil sensasjonere noe.

Like sensasjonspresentert er mengden 136000 tonn... Som blir "bare" 0.82 kg per hektar.

Når det gjelder fanging og genmodifisering så er det konspirasjonsteori. Monsanto produserte GMO-frø som var tilpasset en effektiviseringsmodell for landbruk basert på at planter tålte mye glyfosat og man brukte derfor mye glyfosat for å forenkle landbruket. Dette er innafor en kapitalistisk tankegang regnet som helt normal business. Det er ingen skjulte motiver, kun penger. Alt skjedde innenfor det daværende regelverket. 

Monsanto må jo gjerne genmodifisere så mye de vil og hvis noen fritt vil kjøpe det, så må de gjerne få lov til det. Det er mitt utgangspunkt. Vel og merke i den grad bøndene står overfor frie markedsregulerte valg og ikke som følge av Monsantos eller de andre selskapenes posisjon i markedet tvinges til å kjøpe deres frø. Sånne bindinger eksisterer også i frie kapitalistiske systemer.
Det jeg ønsker å ettergå er i hvilken grad eller hvorvidt disse selskapene "tvinger" bønder til å bruke disse frøene. Det er en påstand jeg har hørt gjentatte ganger, men jeg husker ikke lenger argumentasjonen for hvorfor det er slik.

Samtidig er dette også et sidespor (et veldig relevant et) for hovedtemaet for denne tråden, og det er hvorvidt det overhodet er forsvarlig å bruke Glyfosat til sprøyting. Til nå er det fremlagt argumentasjon (uten dokumentasjon) for at glyfosat ikke tas opp i maten. Jamfør Nebrewfoz sitt innlegg lenger opp.

Av ren skjær magefølelse/erfaring/forståelse av naturen som helhet gjennom et levd liv, er jeg derimot svært skeptisk til enhver form for snarvei eller "fri lunsj" som det sprøytemidler representerer. Det går simpelthen ikke an å manipulere naturlige prosesser. Og da sikter jeg til hele systemet, ikke deler av systemet. Det betyr, at ved å bruke slike snarveier som sprøytemidler representerer må ha en motsatt effekt et eller annet sted i systemet slik at systemets energikonservering opprettholdes. Dette er både fysikk, kjemi og filosofi på en gang. Og da blir spørsmålet, hva er denne kostnaden?
For meg er det egentlig ikke så viktig å vite hva denne kostnaden er. Jeg kjenner i mitt indre at det er feil.
Jeg kjenner at å rokke ved naturlige prosesser på denne måten er feil. Det blir som å asfaltere naturen, og så innføre joggesko med demping for å kompensere for frafallet av naturlig demping. Joggesko (unaturlig demping) som produseres av olje som vi pumper opp og på den måten forverrer ubalansen i systemet med CO2 i atmosfæren, osv. osv. osv.
For meg er det idioti å avvise denne typen kunnskap bare fordi jeg ikke kan dokumentere det.

Vårt moderne samfunn har en ekstrem trang til reduksjonisme og det å skulle dokumentere alt mulig rart. For å sette det på spissen, man trenger ikke 100 "peer-reviewed-articles" for å påstå at det ikke er bra å banke barna sine.

Men for å imøtegå alle disse reduksjonistene, så er det greit at de som har krefter til det imøtegår de med vitenskap. Jeg er overbevist om at vitenskapen vil komme til samme konklusjon.

[nebrewfoz]

12 minutes ago, sjamanen said:

Det jeg ønsker å ettergå er i hvilken grad eller hvorvidt disse selskapene "tvinger" bønder til å bruke disse frøene. Det er en påstand jeg har hørt gjentatte ganger, men jeg husker ikke lenger argumentasjonen for hvorfor det er slik

Bønder som kjøpte såkorn fra Monsanto ble fortalt at de ikke hadde lov til å holde av en del av avlingen til såkorn (for neste sesong), slik de var vant til fra gammelt av. De kunne altså ikke produsere sitt eget såkorn med utgangspunkt i (genmodifisert) såkorn fra Monsanto.

Løsningen kunne altså vært å skaffe såkorn fra noen andre enn Monsanto, der det ikke var noen sånne begrensninger, men noen foretrakk å benytte Monsanto-såkorn (som kanskje ga større avling) , for deretter å protestere mot begrensningene - som de tidligere hadde gått med på. (Hvorvidt noen ble "lurt" i denne prosessen vet jeg ikke.)

Ingen ble tvunget til å bruke såkorn fra Monsanto.

[nebrewfoz]

23 minutes ago, sjamanen said:

Til nå er det fremlagt argumentasjon (uten dokumentasjon) for at glyfosat ikke tas opp i maten. Jamfør Nebrewfoz sitt innlegg lenger opp.

Ville en henvisning til en nettside hos amerikanske landbruksmyndigheter ha overbevist deg? Neppe. Du får google selv og se om du finner en kilde du kan stole på.

[rozon]

21 hours ago, sjamanen said:

Det jeg ønsker å ettergå er i hvilken grad eller hvorvidt disse selskapene "tvinger" bønder til å bruke disse frøene. Det er en påstand jeg har hørt gjentatte ganger, men jeg husker ikke lenger argumentasjonen for hvorfor det er slik.

Kun økonomisk. Naboen får 125% mer avling med 75% innsats type - tallene er oppdiktet.

20 hours ago, nebrewfoz said:

Bønder som kjøpte såkorn fra Monsanto ble fortalt at de ikke hadde lov til å holde av en del av avlingen til såkorn (for neste sesong), slik de var vant til fra gammelt av. De kunne altså ikke produsere sitt eget såkorn med utgangspunkt i (genmodifisert) såkorn fra Monsanto.

Om de så gjorde dette så ville det ikke gitt samme resultat som året før, for "fiksen" går ut av arvematerialet.

21 hours ago, sjamanen said:

Samtidig er dette også et sidespor (et veldig relevant et) for hovedtemaet for denne tråden, og det er hvorvidt det overhodet er forsvarlig å bruke Glyfosat til sprøyting. Til nå er det fremlagt argumentasjon (uten dokumentasjon) for at glyfosat ikke tas opp i maten. Jamfør Nebrewfoz sitt innlegg lenger opp.

Hovedproblematikken er glyfosat i vann, og siden den ikke brytes ned særlig er endepunktet i vann. Da fortsetter den oppover i næringskjeden. Forsvarlig? Ikke kompetent til å si.

21 hours ago, sjamanen said:

Det går simpelthen ikke an å manipulere naturlige prosesser.

Vi gjør jo det hele tiden. Utfordringen er når man gjør dette uten å erkjenne at man ikke kan si noe om slutteffektene, men skal presse en bestemt oppfatning ned over hode på folk så ender det ofte verre enn hvis man gjør noe med full transparans. Eksempelvis fra norsk historie så har vi asbest og tobakk. 

21 hours ago, sjamanen said:

Jeg kjenner at å rokke ved naturlige prosesser på denne måten er feil

Kommer ann på hvor du setter grensen. Skal du forby ibuprofen og paracetamol fordi de påvirker bakteriene i kloakken? For meg er det viktigere med åpenhet og kunnskapsdeling, og at valget gjøres bevisst med en retrettmulighet. Hvis et tiltak aldri lar seg reversere så bør bevisbyrden for systematisk effekt være strengere.

21 hours ago, sjamanen said:

Joggesko (unaturlig demping) som produseres av olje som vi pumper opp og på den måten forverrer ubalansen i systemet med CO2 i atmosfæren

Vi produserer ikke olje, og det å ta opp olje er i seg selv ikke CO2 påvirkende. Det er først når hydrokarboner brytes ned, gjerne med forbrenning, det dannes CO2. Så således kan man ikke si at den syntetiske gummien i sålene påvirker CO2 regnskapet uten en videre undersøkelse av prosessen.

Det er også feil å anta at tiden vi lever i har den stabile balansen på CO2 - husk at under juraperioden som varte i omtrent 56 millioner år så var CO2 nivåene mellom 1000 og 2500 ppm (mot dagens 420 ppm og økende). Mennesket er ikke midtpunktet for jorden, vi eksisterer her bare akkurat nå relativt tilfeldig. Derimot kommer plasten vi etterlater oss til å bli værende en stund etter siste menneske dør.

21 hours ago, sjamanen said:

Vårt moderne samfunn har en ekstrem trang til reduksjonisme og det å skulle dokumentere alt mulig rart. For å sette det på spissen, man trenger ikke 100 "peer-reviewed-articles" for å påstå at det ikke er bra å banke barna sine.

Velger å se bort fra eksemplet ditt, men peer-review er eneste måte å sikre at vitenskapen kan bekreftes. Det er nettopp mangel på slike checks and balances som fører til at folk tror jorden er flat. Det er også sterk korrelasjon til eksempelvis Maga og religion - man tror på ting som ikke kan bevises.

Ikke alt er like nyttig, og det burde klart vært noen "voksne" hjemme som avgjorde litt mer hvilken forskning som skulle få grants. Dessverre er det forskere der ute som driver med forskning vi ikke trenger, fordi avgjørende elementer ikke forstår hva det forskes på og blir overbevist av sensasjonell snakk. Kort sagt, for mange dumme folk har for mye penger.