Å ha en mor som ikke forstår en dritt

[Gjest 9738c...36f]

quantum skrev (12 minutter siden):

Her er du inne på noe tror jeg. Det høres ut som din mor har rådet deg til å gå til lege og psykolog, og du føler det implisitt medfører at hun mener det er noe galt med deg. Her er det to viktige poenger:

• Det at du kan ha utbytte av å snakke med en psykolog betyr ikke at det er noe galt med deg. Du kan heller tenke på det som å hyre en PT fordi du syns det går litt trått med progresjonen  på helsestudio.
• Med en psykolog har du ikke all den bagasjen du har med foreldre, venner, partner, kolleger osv. osv. Kanskje din mor mener det er noe galt med deg når hun råder deg til å søke psykologhjelp, kanskje det bare er noe du føler fordi det er din mor og dere har en strevsom relasjon fra før av. En psykolog er en proff samtalepartner uten bagasje som ser deg for den du er. Det er det ikke alle du har en relasjon til fra før av som klarer så bra bestandig.

Når det er sagt så fins det psykologer og så fins det psykologer. Jeg ville kontaktet flere for å finne en som "virker" med deg, jeg tror ikke nødvendigvis det blir god match på første forsøk. Gi det tre sjanser før du kanskje kan vurdere om forventningene dine skal justeres eller om du kan finne på noe annet. For min del har jeg ikke gått til psykolog noen gang, men til en gestaltterapeut jeg fikk anbefalt, et par ganger når livet har vært litt drøyt. Gestalt-terapi-teknikkene synes jeg er kjempesnåle så vi hadde bare noen vanlige "psykolog-aktige" timer som jeg hadde stort utbytte av. Det fins sikkert mange andre alternativer som andre kan anbefale også, så kan du jo tenke på det og finne ut hva som høres best ut for deg.

Jo men jeg skjønner liksom ikke hva den psikoloden skal hjelpe meg med. Skal jeg gå til en psykolog og fortelle at jeg er ulykkelig forelsket og lei av å gå arbeidsledig? Det eneste psyloloden vil råde meg til er å trene og gå turer, være sosial og spise sunt. Alle de tingene gjør jeg for min fysiske og mentale helse.

En psykolog kan ikke skaffe meg jobb og kjæreste. Jeg tror det eneste som vil hjelpe meg er å få en jobb og få nye kollegaer og kansje venner gjennom jobb også. Og kansje jeg treffer en fyr i jobbsammenheng og for alt jeg vet.

Det jeg mener er at mamma liksom sa: " er det derfor du ikke orker å komme hit på besøk fordi du sover dårlig pga at du liker en du ikke får og er deppa fordi du ikke har en jobb?".

Og etter det angret jeg på at jeg sa det.

Jeg tror ikke det er spesifikt pga denne ene fyren at jeg er deppa. Men jeg har ikke vært intim med noen på flere år og savner virkelig en å ha det godt med og det å ha en kjæreste generelt. Ogdp føler jeg at jeg bruker unldbe mye tid på å falle for feil menn gang på gang.

Såkalte bad guys.

Og jeg tenker mye på at jeg snart er for gammel til å få barn. Og mamma minner meg hele tiden på det og sier hun håper jeg treffer noen snart og får barn. 

Men jeg skulle nok heller bare sagt at jeg fremdeles var sliten etter å ha bøet syk og ikke nevnt at jeg har hatt en depressiv periode med lite mat og søvn 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

[Svein M]

Det med din mor. Det er ikke alle som klarer så godt å vise medfølelse. Også er det ganske vanlig dette at de kommer med en del velmente råd. Jeg tenker på: gå til legen, gå til psykolog, osv.

Det er fint om du tenker at det er godt ment, og at hun vil deg godt.

[Gjest 9738c...36f]

Svein M skrev (30 minutter siden):

Jeg er litt opptatt av hva en gjør om dagene. Du sier at du trener og det er en veldig bra ting. Også sier du at du ikke har jobb nå og søker jobb. Og det tenker jeg er en viktig ting i livet å finne en jobb. Så det er viktig at du gjør det du kan for at det skal lykkes. Når det gjelder sosiale ting som å bli kjent med nye folk og kanskje tilogmed en kjæreste så må en være på plasser der slik kontakt kan oppstå. Det er vel mindre festing når en er 38 og eldre enn det er vanlig i alder 18 til 37. Ting å gjøre på fritid bør en tenke på.

Ja. Jeg er sjelden eller så si aldri ute på byen mer og er for gammel til å gå på privat fester med ungeommene liksom. 

Jeg har ingen venner å feste med lengre. Vi er liksom blitt voksne. Hender jeg og ei venninne tar en tur ut en sjelden gang i ny og ne men jeg føler at jeg aldri treffer noen ute på byen.

Tror det er større mulighet for å treffe noen på treningssenteret eller på Rema. 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

[Gjest 9738c...36f]

Svein M skrev (4 minutter siden):

Det med din mor. Det er ikke alle som klarer så godt å vise medfølelse. Også er det ganske vanlig dette at de kommer med en del velmente råd. Jeg tenker på: gå til legen, gå til psykolog, osv.

Det er fint om du tenker at det er godt ment, og at hun vil deg godt.

Ja. Jeg vet at det er godt ment. Men jeg føler at det er tull å gå til psykolog for sånne ting som det er helt normalt å deppe over. Alle mennesker kan bli deprimerte av å gå for lenge uten jobb og bli avvist flere ganger på rad man blir forelsket i noen. Da kan livet føltes meningsløst.

Men jeg tror ikke det hjelper meg en dritt å si det til en psykolog. Psykologen kan ikke endre på mitt liv. Det eneste jeg kan gjøre er å gjøre det som er bra for meg og søke jobb.

Nå skal jeg innunder nav i mars så da blir jeg sikkert utplassert i jobb eller blir skaffet en jobb. 

Jeg har prøvd å presse på nav og få fortgang i ventetidn min med å komme til samtale med veileder men har måttet vente tre måneder 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

[Gjest 5ece8...5c3]

Bare vær litt realistisk på datingmarkedet.   Når du er 38 år, så har du 2 år igjen før det er for sent å få barn.  Fruktbarheten din allerede nå er nok godt på hell.  Du er også arbeidsledig.  Damer i dag blir bombardert på nett med bekreftelse på hvor fantastiske de er og sikter høyt over det de reelt sett er verd i en sånn sammenheng.  Mannfolk blir konfrontert med de brutale realitetene ved å f.eks være lavtlønnet på datingmarkedet.   De mest ettertraktede mannfolkene får nesten all oppmerksomhet fra damer og har ikke noe behov for å være trofaste, eller de har skaffet seg en partner tidlig i livet.

Online dating er ikke noe jeg unner min verste fiende.

 

Anonymous poster hash: 5ece8...5c3

[Blåbær]

Jeg er litt uenig i det mange her sier. Alle bør ha noen man skal kunne betro seg til og få råd. I og med at du ikke har slike venner eller en partner, så din mor beste. Men det er ikke normalt, men det er bra å kunne snakke med noen.

Og du gjorde ett feil valg ved å avslutte jobben din før du fikk en ny. Og nå trenger du ikke bruke tid på å dagdrømme om en person men heller som du allerede gjør, trene, meld deg inn i frivillige organisasjoner og bli kjent med nye folk men ikke med baktanke om å få deg en kjæreste men heller å bli kjent med folk og kanskje bygge opp selvtilliten. Å sitte hjemme og drive dank er ikke bra for psyken eller helsa, og man blir ikke akkurat mer attraktiv for potensielle beilere heller.

Endret i går, 10:54 av Blåbær

[quantum]

Gjest 9738c...36f skrev (1 minutt siden):

Jo men jeg skjønner liksom ikke hva den psikoloden skal hjelpe meg med. Skal jeg gå til en psykolog og fortelle at jeg er ulykkelig forelsket og lei av å gå arbeidsledig? Det eneste psyloloden vil råde meg til er å trene og gå turer, være sosial og spise sunt. Alle de tingene gjør jeg for min fysiske og mentale helse.

En psykolog kan ikke skaffe meg jobb og kjæreste. Jeg tror det eneste som vil hjelpe meg er å få en jobb og få nye kollegaer og kansje venner gjennom jobb også. Og kansje jeg treffer en fyr i jobbsammenheng og for alt jeg vet.

Det jeg mener er at mamma liksom sa: " er det derfor du ikke orker å komme hit på besøk fordi du sover dårlig pga at du liker en du ikke får og er deppa fordi du ikke har en jobb?".

Og etter det angret jeg på at jeg sa det.

Jeg tror ikke det er spesifikt pga denne ene fyren at jeg er deppa. Men jeg har ikke vært intim med noen på flere år og savner virkelig en å ha det godt med og det å ha en kjæreste generelt. Ogdp føler jeg at jeg bruker unldbe mye tid på å falle for feil menn gang på gang.

Såkalte bad guys.

Og jeg tenker mye på at jeg snart er for gammel til å få barn. Og mamma minner meg hele tiden på det og sier hun håper jeg treffer noen snart og får barn. 

Men jeg skulle nok heller bare sagt at jeg fremdeles var sliten etter å ha bøet syk og ikke nevnt at jeg har hatt en depressiv periode med lite mat og søvn 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

Jøss, ante ikke at man trenger sju års utdannelse for å fortelle folk at de skal gå seg en tur og spise fem om dagen? Men ja, det fins de psykologene også. Samt sikkert de som er enda værre. 

Det virker som du står litt fast i livet ditt og ikke har noen samtalepartner i nettverket ditt som kan hjelpe deg med å komme videre. Da kan du ta noen grep for å komme deg videre likevel, og ett slikt kan være å "kjøpe" seg en slik samtalepartner. Ikke sikkert du finner en som virker på første forsøk. Ikke gi opp. Det vil koste penger, men vil også kunne være verdt det.  En bra slik samtalepartner, f.eks. i form av en psykolog, kan hjelpe deg med å forstå hvorfor du har "satt deg fast" og hjelpe deg med å komme videre. Alternativt kan man velge at det er nytteløst og forbli på det stedet man er, i livet. Å få seg en jobb tror jeg også vil hjelpe en god del, kanskje det er alt du trenger, men du kommer nå likevel hit og ber om råd. Og du forteller du bare faller for bad-boys. Forstår du selv hvorfor det er slik at du repeterende faller for feil menn? Kan det tenkes en psykolog, en som ikke drømmer om å bli ernæringsfysiolog, kan hjelpe deg å finne ut av det, montro? Det betyr ikke at det er noe "galt" med deg, men du må jo ha stilt deg selv spørsmålet om hvorfor det blir sånn gang på gang, og det virker ikke helt som du vet hva du kan gjøre med det?


 

[Selfuniverse]

2 hours ago, Guest 9738c...36f said:

Selfølgelig har jeg hatt kjærester

Hvordan gikk det med ditt/dine tidligere forhold?

[quantum]

Blåbær skrev (12 minutter siden):

I og med at du ikke har slike venner eller en partner, så din mor beste.

Eventuelt værste... det vet vi ikke. 

[Selfuniverse]

37 minutes ago, Guest 9738c...36f said:

En psykolog kan ikke skaffe meg jobb og kjæreste.

En terapeut eller psykolog kan hjelpe til med å grave opp i hvordan livet ditt har blitt slik det har blitt. Dette kan være veldig lærerikt. Jeg vet om veldig mange som har hatt god nytte av å snakke om livet sitt med profesjonelle, slik at livet generelt forbedres betraktelig.

Jeg har også hatt svært god nytte av å sette livet i nye perspektiver, som det er usannsynlig at jeg hadde greid på egenhånd.

Endret i går, 11:04 av Selfuniverse

[Gjest 9738c...36f]

quantum skrev (4 minutter siden):

Jøss, ante ikke at man trenger sju års utdannelse for å fortelle folk at de skal gå seg en tur og spise fem om dagen? Men ja, det fins de psykologene også. Samt sikkert de som er enda værre. 

Det virker som du står litt fast i livet ditt og ikke har noen samtalepartner i nettverket ditt som kan hjelpe deg med å komme videre. Da kan du ta noen grep for å komme deg videre likevel, og ett slikt kan være å "kjøpe" seg en slik samtalepartner. Ikke sikkert du finner en som virker på første forsøk. Ikke gi opp. Det vil koste penger, men vil også kunne være verdt det.  En bra slik samtalepartner, f.eks. i form av en psykolog, kan hjelpe deg med å forstå hvorfor du har "satt deg fast" og hjelpe deg med å komme videre. Alternativt kan man velge at det er nytteløst og forbli på det stedet man er, i livet. Å få seg en jobb tror jeg også vil hjelpe en god del, kanskje det er alt du trenger, men du kommer nå likevel hit og ber om råd. Og du forteller du bare faller for bad-boys. Forstår du selv hvorfor det er slik at du repeterende faller for feil menn? Kan det tenkes en psykolog, en som ikke drømmer om å bli ernæringsfysiolog, kan hjelpe deg å finne ut av det, montro? Det betyr ikke at det er noe "galt" med deg, men du må jo ha stilt deg selv spørsmålet om hvorfor det blir sånn gang på gang, og det virker ikke helt som du vet hva du kan gjøre med det?


 

Ja nei stemmer nok det. Jeg falt ikke for bad boys når jeg var ung . Da falt jeg for skikkelige ordentlig snille menn med livet på stell men de var ikke interessert i forhold med meg.

Erter jeg bikket 20 har jeg blitt helt vill etter maskuline og tøffe menn, pikenes Jens og bodybuildere med tatoveringer,. band vokalister, krininelle osv.. 

Jeg har begynt å synes at vanlige menn er kjedelige og tenner mer på bad boys fordi de er spennende. Dømmer om å finne en bad boy som bare har looken men det ikke er en ekte bad boy. Jeg synes det er så sexy med den looken bare. 

Men de trenger ikke nødvendigvis å være utro og dårlige mennesker selv om de har muskler og tatoveringer 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

[Gjest 9738c...36f]

Selfuniverse skrev (10 minutter siden):

Hvordan gikk det med ditt/dine tidligere forhold?

Det gikk veldig fint. Jeg er fremdeles sammen med alle xne mine 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

[quantum]

Gjest 9738c...36f skrev (15 minutter siden):

Ja nei stemmer nok det. Jeg falt ikke for bad boys når jeg var ung . Da falt jeg for skikkelige ordentlig snille menn med livet på stell men de var ikke interessert i forhold med meg.

Erter jeg bikket 20 har jeg blitt helt vill etter maskuline og tøffe menn, pikenes Jens og bodybuildere med tatoveringer,. band vokalister, krininelle osv.. 

Jeg har begynt å synes at vanlige menn er kjedelige og tenner mer på bad boys fordi de er spennende. Dømmer om å finne en bad boy som bare har looken men det ikke er en ekte bad boy. Jeg synes det er så sexy med den looken bare. 

Men de trenger ikke nødvendigvis å være utro og dårlige mennesker selv om de har muskler og tatoveringer 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

Med unntak av de direkte kriminelle og pikenes Jens så finner du vel alle slags typer blant de gutta der? Man kan være good-guy selv om man er maskulin? Det kan være et lite gap mellom dine preferanser for menn her og hvaslags person som kan bli en god far for barn(a) du ønsker deg, muligens? Kanskje det er det du egentlig vet selv også, innerst inne, og at det er derfor det ikke blir noen langvarige forhold for deg med disse bad-boys'ene? Da må kanskje den litt mer rasjonelle siden ved deg (som du muligens har arvet noe av fra din mor, tross alt?) ta et lite oppgjør med din romantiske side, så du får prioritert riktig i forhold til de målene du har i livet (barn). Det er vel egentlig dette du skriver selv også, man trenger ikke være en drittsekk selv om man har tatovering osv. 

Endret i går, 11:19 av quantum

[Selfuniverse]

5 minutes ago, Guest 9738c...36f said:

Det gikk veldig fint. Jeg er fremdeles sammen med alle xne mine

Jeg ser at du velger sarkasme når du svarer meg. Det kan det være flere grunner til. Kanskje bare jeg som har for dårlig formulerte spørsmål. Beklager i såfall. Jeg og alle andre her vil at du skal få ett bra liv. Og vi kan kanskje greie å hjelpe deg på veien dit.

Hva var det som gjorde at dine tidligere forhold ble avsluttet?

Er det noe mønster som går igjen, eller var det forskjellige grunner hver gang?

[Gjest 9738c...36f]

Selfuniverse skrev (6 minutter siden):

Jeg ser at du velger sarkasme når du svarer meg. Det kan det være flere grunner til. Kanskje bare jeg som har for dårlig formulerte spørsmål. Beklager i såfall. Jeg og alle andre her vil at du skal få ett bra liv. Og vi kan kanskje greie å hjelpe deg på veien dit.

Hva var det som gjorde at dine tidligere forhold ble avsluttet?

Er det noe mønster som går igjen, eller var det forskjellige grunner hver gang?

Var forskellige grunner.

En av dem sleit med rus blant annet 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

[Mr. Spaceworld]

Selfuniverse skrev (5 minutter siden):

Jeg ser at du velger sarkasme når du svarer meg. Det kan det være flere grunner til. Kanskje bare jeg som har for dårlig formulerte spørsmål. Beklager i såfall. Jeg og alle andre her vil at du skal få ett bra liv. Og vi kan kanskje greie å hjelpe deg på veien dit.

Hva var det som gjorde at dine tidligere forhold ble avsluttet?

Er det noe mønster som går igjen, eller var det forskjellige grunner hver gang?

Du skal ikke beklage noen ting her. TS virker veldig passiv aggressiv. Folk setter av tid her for å prøve å hjelpe og flere får sarkastiske svar noe som for det første er vanskelig å lese som sarkasme og for det andre er respektløst

[Gjest 9738c...36f]

Mr. Spaceworld skrev (1 minutt siden):

Du skal ikke beklage noen ting her. TS virker veldig passiv aggressiv. Folk setter av tid her for å prøve å hjelpe og flere får sarkastiske svar noe som for det første er vanskelig å lese som sarkasme og for det andre er respektløst

Det er fordi jeg føler at folk er ute etter å ta meg her inne. Som noen skal ha det til at det er min skyld at forholdene jeg har vært i ikke fungerte 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

[Mr. Spaceworld]

Jeg skjønner det er lett å tenke sånn, men prøv heller å snu det. Tenk at vi ønsker bare å hjelpe. Om du går inn å forventer at vi skal "ta" deg så vil du fort lese alle svarene som at vi faktisk gjør det når det kanskje ikke stemmer.

Og mitt lille tips. Skal du bruke sarkasme i tekstform er du helt nødt til å faktisk skrive /s eller /sarkasme for det er helt umulig å lese sarkasme

[quantum]

Gjest 9738c...36f skrev (10 minutter siden):

Det er fordi jeg føler at folk er ute etter å ta meg her inne. Som noen skal ha det til at det er min skyld at forholdene jeg har vært i ikke fungerte 

Anonymous poster hash: 9738c...36f

Vi må komme litt forbi den tanken der, det er vel ingen her som er ute etter å ta deg, men det kan likevel hende du må tåle å høre ting du ikke liker sånn umiddelbart. Dessuten setter folk varierende pris på sarkasme, ironi, svart humoer osv. Jeg syns det funker strålende i mange sammenhenger (ihvertfall for meg ), men kanskje ikke her?

Når det gjelder forholdene dine så virker det heller som du velger partnere du vet ikke vil fungere. Da kan du avslutte det akkurat når du vil selv uten at det blir "din skyld". Trenger ikke være noe bevisst valg bak strategien, kanskje er det en forsvarsmekanisme. Bare en tanke fra min side utifra hva du skriver, påstår ikke det er en sannhet. 

 

Endret i går, 11:47 av quantum

[Simen1]

En sånn tiltaksløshet-depresjon kan ta lang tid å komme ut av. Det er liksom ikke noe kvikk fiks. På den andre siden har du klokka som tikker. Hvis du skal ha barn så må du finne den indre kraften til å ta kraftige tak i livet. Gå ut og skaff en jobb, gå ut og skaff en mann eller kjøp donorsæd. Du har ikke tid til å få ut depresjonen på vanlig tidkrevende måte nå. Rått og brutalt sagt, men seriøst, det finnes vel egentlig ikke noen alternativer dersom målet er å få barn. Så uansett hvor lite sympatisk jeg virker, så er jeg egentlig bare konstruktiv og staker ut den eneste reelle veien til barn. Det poenget kan jeg vel få?

Videre, så får du neppe hjelp av hverken legen, psykologen eller mora di til å bli gravid, så det er bokstavelig talt borktastet tid. Du må ta tak og finne løsningene på bagrunn av indre motivasjon. Svelge noen kameler og gå dørstokkmila. Gå ut av komfortsonen.

Endret i går, 11:50 av Simen1