Hvordan kan man klare seg greit økonomisk i dag?

[Salvesen.]

Camlon skrev (5 minutter siden):

🤦‍♂️

Det er inkludert avdrag, jeg spesifiserte gjeldsrenter. Les så går det fint:)

[Camlon]

3 hours ago, Salvesen. said:

Det er inkludert avdrag, jeg spesifiserte gjeldsrenter. Les så går det fint:)

Avdrag er penger som kan brukes i fremtiden, ikke nå. Man må ha økonomi til å betale for avdrag og renter.

Og du tar feil uansett om vi inkluderer avdrag eller ikke. Du sa aldri 10400 minus fradrag. Du sa først noen få tusen og så 6500 og så ble du sint og kom med drittkasting når du ble korrigert.

Først skrev du

3 hours ago, Salvesen. said:

Quote

Du får ikke 2 millioner kroner i lån for noen få tusen i måneden.

Jo det får en, i gjeldsrenter.

Så skrev du

3 hours ago, Salvesen. said:

Quote

Hvordan skal gjeldsrenter gi deg et lån på 2 millioner for et par tusen?

Ca 6500 etter fradrag.

Og så ble du sint, ga et nytt tall på 7400 (som fortsatt var feil) og prøvde å spre en løgn om at jeg trodde lånekostnadene var på 20K, når det var de månedlige totalkostnadene for et par uten ekstra rom å få et barn i Oslo og beholde sin levestandard.

3 hours ago, Salvesen. said:

Om du ser på din egen link koster det 9500. Så må en fjerne skatt, da er en på 7400. Sorry bommet 900 kroner… du startet med 20k og jeg er useriøs? Ok🤣

du er helt LOST!

Endret 18. februar av Camlon

[Simen1]

Tussi skrev (På 17.2.2025 den 21.15):

Problemet til ts er at hun har barn, da  å hun nesten ha milioninntekt for å kunne kjøpe. De pleier å kutte ca 500 000 per barn ? Tror jeg i lånebeløp... selv om man bruler de samme kostnadene på å leie som å kjøpe. Spiller ingen rolle

Det er derfor man må kjøpe først, få barn etterpå. Bankene legger opp til at det må gjøres i den rekkefølgen.

Ellers så må vi huske at hun antagelig har fått bøtter og spann med penger fra eksen i løpet av studietiden, som med litt planlegging burde vært lagt av, sammen med noe av de oppsparte midlene fra jobben ved siden av studiene, til egenkapital.

[Baranladion]

Simen1 skrev (7 timer siden):

Det er derfor man må kjøpe først, få barn etterpå. Bankene legger opp til at det må gjøres i den rekkefølgen.

Det føles litt bakvendt, det betyr i praksis at man må kjøpe større enn man trenger. Det er vel brått prisdrivende dersom folk skal kjøpe ett rom mer enn man trenger. 
Det smarte, og vel fornuftige på mange måter er å kjøpe akkurat det man trenger så sentralt man klarer, for så å selge og flytte mer usentralt når barnet kommer. Man reduserer da boligutgiftene for å ha råd til barn. 

 

[The Avatar]

Baranladion skrev (45 minutter siden):

Det føles litt bakvendt, det betyr i praksis at man må kjøpe større enn man trenger.

Eg er einig i det. Det stemmer nok likevel at det mest økonomiske er å ta utdanning, få ein jobb, få barn og gå ut i permisjon, kome tilbake i jobb og bygge karriere derifrå. Samtidig så er ikkje dette like gunstig reint kompetansemessig sidan ein bør skaffe seg yrkeserfaring medan utdanninga er fersk. Det er mykje lettate å sprette tilbake fagleg sett når du har fått jobbe nok til å bli fagleg trygg. 

[Simen1]

Baranladion skrev (43 minutter siden):

Det føles litt bakvendt, det betyr i praksis at man må kjøpe større enn man trenger. Det er vel brått prisdrivende dersom folk skal kjøpe ett rom mer enn man trenger. 
Det smarte, og vel fornuftige på mange måter er å kjøpe akkurat det man trenger så sentralt man klarer, for så å selge og flytte mer usentralt når barnet kommer. Man reduserer da boligutgiftene for å ha råd til barn. 

Nei, det er utrolig viktig for å komme inn på boligmarkedet at man er barnløs i det øyeblikket man søker og får innvilget lån. Dvs. det spiller ingen rolle om dama er gravid i 8. måned så lenge man kan krysse av for ingen barn i det øyeblikket lånet innvilges*. Barn bør helst bo på foreldrenes rom det første leveåret. Deretter spiller det liten rolle om det har eget rom eller bor på foreldrenes rom fra ca 1-4-5 år avhengig av hvor trygt barnet føler seg på eget rom, behov for bleieskift om natta etc. Så man trenger egentlig ikke å skaffe et ekstra rom før barnet vokser litt til. Når man trenger det ekstra rommet så er det viktig at man eier en bolig fra før når man skal kjøpe en ny. Det vil si, ikke gå rett fra å være leietaker til å kjøpe 3-roms eller større, men prioritere 2-roms før man går videre. Får man barn tett kan det lønne seg å gå rett fra 2-roms til 4-roms eller ennå større.

* Kravene til innvilgelse av lån skjer på bagrunn av situasjonen i øyeblikket lånet innvilges. Kravene trenger ikke å være oppfylt dagen etterpå for eksempel, eller året etter, eller året før. Kravene skal kun være oppfylt i et øyeblikk.

[obygda]

Madridista1212 skrev (På 17.2.2025 den 16.02):

Hvordan skal kommende generasjon klare seg økonomisk? 

Bare en liten utblåsning. 

Vel ,jeg arbeidet 1 år på fabrikk, og tok militæret på ett år etter videregående - sparte masse penger her. Den erfaringen ga meg nok motivasjon til først ta 5 års universitetsutdannelse hvor jeg faktisk også klarte å spare penger mens jeg studerte - så når jeg var ferdig utdannet så hadde jeg penger nok til å kjøpe..men jeg kjøpte ikke noe - leide kun. Så når jeg ble 28 så kjøpte jeg meg en enkel leilighet - min første. Den bodde jeg i til jeg var ca 33..sparte hele tiden alle årene i denne enkle leiligheten..flyttet igjen og kjøpte en enkel borettslagsleilighet sammen med samboer - vi to klarte da å kjøpe denne boretttslagsleiligheten uten å ta opp gjeld - vi hadde begge spart opp egenkapital. Vi var altså gjeldfrie begge to i en alder av ca 33. Ingen av oss har hatt eller har dyre vaner. Jeg valgte selv å studere videre mens jeg var i fast jobb. Vi fikk senere barn og bygde hus og hadde gjeld på dette i ca 10 år før vi igjen ble gjeldfrie. Vi har alltid levd enkelt og relativt billig - og jeg tror nøkkelen for å kunne oppnå det vi gjorde er nettopp å akseptere et enkelt liv selv om man tjener godt og arbeider hardt.  Vi tjener nå millioner og har som sagt null gjeld - vi kunne ikke vært der vi er i dag uten å forsake mye, svært mye i mange,mange år..og den livsstilen vi har bygget opp gjør oss svært økonomisk robuste for fremtiden. Vi kjøper fortsatt first price - handler det meste på tilbud. Vi reiser lite, og vi eier f.eks ikke hytte eller andre dyre formuesverdier ut over en enkel bolig. Jeg tror veldig mye handler om å ta grep over eget liv - ha stålkontroll på økonomien og de valg man tar. Som tidligere aktiv idrettsuøver så lærte jeg en viktig ting i livet - og det er at det  ikke finnes noen snarveier og at man må lage og følge planer - og at det eneste man trenger er et klart hode og vilje til å følge dem - og tenk positivt - ikke la deg påvirke av hva alle andre har råd til eller bruker penger på - ikke bry deg om sosial status eller status symboler

[Salvesen.]

Simen1 skrev (51 minutter siden):

Nei, det er utrolig viktig for å komme inn på boligmarkedet at man er barnløs i det øyeblikket man søker og får innvilget lån. Dvs. det spiller ingen rolle om dama er gravid i 8. måned så lenge man kan krysse av for ingen barn i det øyeblikket lånet innvilges*. Barn bør helst bo på foreldrenes rom det første leveåret. Deretter spiller det liten rolle om det har eget rom eller bor på foreldrenes rom fra ca 1-4-5 år avhengig av hvor trygt barnet føler seg på eget rom, behov for bleieskift om natta etc. Så man trenger egentlig ikke å skaffe et ekstra rom før barnet vokser litt til. Når man trenger det ekstra rommet så er det viktig at man eier en bolig fra før når man skal kjøpe en ny. Det vil si, ikke gå rett fra å være leietaker til å kjøpe 3-roms eller større, men prioritere 2-roms før man går videre. Får man barn tett kan det lønne seg å gå rett fra 2-roms til 4-roms eller ennå større.

* Kravene til innvilgelse av lån skjer på bagrunn av situasjonen i øyeblikket lånet innvilges. Kravene trenger ikke å være oppfylt dagen etterpå for eksempel, eller året etter, eller året før. Kravene skal kun være oppfylt i et øyeblikk.

Tja det kommer litt an på, at jeg har barn påvirker ikke mine låne muligheter. Men det kan gjøre det. 

[trn100]

Camlon skrev (På 18.2.2025 den 10.28):

Hadde noen gjort det samme som deg i dag, kunne de kanskje fått 200 000 kroner ekstra i banken. Det holder fint til TikTok-vann til 100 kroner, men langt ifra til en typisk startbolig i Oslo fra 90-tallet, som i dag koster 10 millioner kroner. Vi har gjort det billig å kjøpe luksus, fordi de lages i fattige land, men dyrt å kjøpe nødvendigheter. Det synes jeg ikke er positivt, gjør du?

Og glem sympati. Norge går ikke rundt uten at folk får barn. Hvis vi stadig gjør det vanskeligere for folk å etablere seg, vil fruktbarheten fortsette å falle, og flere vil havne utenfor arbeidslivet.

 

Det handler jo om prioriteringer nå som før, og hvis man regner 200.000 over 5 år som peanuts er det bare en bekreftelse på at noe er galt?

[trn100]

Et annet lite poeng til alle som sliter med inflasjon og renteøkningene fra Norges Bank.

Grunnen til at rentene ikke går ned skyldes i hovedsak at NB ikke klarer å få ned forbruket hos nordmenn, derfor må den holdes på et høyt nivå.

Det handler selvsagt også om offentlig forbruk, men i sum er altså problemet vi ikke får bukt med at vi bruker for mye penger!

Det er ikke på noen måte alle som har masse penger å bruke, men noen har mye mer enn andre...

[Cyrio]

Hver gang folk klager over hvor godt det var for de gamle "før i tiden" så sammenligner de forrige generasjon ved målstreken opp mot seg selv når de stiller ved startstreken. 

 

Jeg var også litt kritisk når jeg var yngre, var demotiverende at mesteparten av penga gikk til lån og div utgifter. Har jobba meg gjennom nok helligdager, helger og kvelder til å nå være helt motsatt. 

Er på ingen måte rik, men har det ganske komfortabelt og har ikke særlig dårlig samvittighet for det. 

For å ta husboblen, ja de "gamle" levde godt på den. 

Sjekk samtidig hvor mye du kunne tjent om du hadde lagt inn egenkapitalen din i DnB teknologi eller tilsvarende fond for 10 år siden. 

Det er lett å dra en hel generasjon under samme kam, men på Lik linje som at du ble sett rart på om du (som tilhører arbeiderklassen) satte alle penga i tekfond for ti år siden, så ble du ansett som stormannsgal om du la for mye penger i bolig for 40 år siden. 

Nå viser det seg i begge tilfeller at man kanskje ikke skulle brydd seg så mye om hva alle andre mener. 🙂

Neste generasjon igjen kommer sikkert til å lese om kryptomillionærer og tro at samtlige av oss som lever nå har lagt av penger til både bitcoins og etherium.. 🙂

[The Avatar]

Cyrio skrev (12 timer siden):

Det er lett å dra en hel generasjon under samme kam, men på Lik linje som at du ble sett rart på om du (som tilhører arbeiderklassen) satte alle penga i tekfond for ti år siden, så ble du ansett som stormannsgal om du la for mye penger i bolig for 40 år siden.

Hadde ein berre hatt ei tidsmaskin så hadde vi nok vært rike heile gjengen.
Før bustadprisane gjekk veldig mykje opp så var hus og leilegheiter for dei aller fleste meir som ein bruksgjenstand å rekne, at bustad kunne være investeringsobjekt oppdaga det store fleirtalet alt for seint.

Før bustadprisane gjekk i været så kosta ei lita leilegheit på sentral stad omtrent det doble av ei vanleg inntekt, dette gjorde at det for dei fleste var nok å låne 2x årsinntekta si om dei skulle kjøpe åleine og 1x om dei var to. Dette gjorde det relativt enkelt å skaffe nødvendig finansiering. Rentenivået var mykje høgare på denne tida, men samtidig så var også skattefrådraget mykje større. Eg har sett artiklar der det har blitt rekna på det og ein har konkludert med at den effektive renta reelt sett har vært forholdsvis lik heile vegen. Til dømes når ein på 80 talet hadde 15% rente på huslånet så er det veldig høg rente men om ein tek med i reknestykket at ein fekk trekke frå 70% av rentekostnadane så tilsvarer det ei lånerente på 5-6% i dag når vi berre får trekke frå litt over 20% av rentekostnaden på skatten.

I etterpåklokskapens lys så burde alle kjøpt fleire eller dyrare bustadar, men den primære grunnen til at folk flest ikkje turte å spekulere i dette var at fordi renta var så høg så var ein heilt avhengig av at politikarane opprettholdt eit høgt skattefrådrag for å kunne betjene lånet. For dei aller fleste så medførte dette for stor risiko, for sjølv om det kanskje var urealistisk at politikarane hadde snudd 180° på kort tid så var konsekvensen ved å miste huset og bli gjeldsslave såpass høge at det var få som turte å spekulere i dette.

I tillegg til høgt skattefrådrag på rentekostnadar så hadde ein også gode ordningar med husbanklån som sikra at veldig mange kunne få bygd seg ein bustad i nøktern standard. For å hindre misbruk av ordninga så var husbanklånhus underlagt mange reguleringar på blant anna kort stort ein fekk bygge. Ein fekk ikkje bygge større enn kva som var nødvendig.
I dag er det nok mange som kanskje angrar på at dei ikkje tøyde strikken, det var ein del som fekk husbanklån som bygde hus med full takhøgde i kjellaren og til og med takoppløft for å få større areal. Det var likevel ikkje heilt risikofritt, og mange turte rett og slett ikkje å jukse med dette i frykt for å miste husbanklånet. Det som var frekke nok nyter godt av dette i dag når dei kan selge einebustaden sin med større areal, fleire soverom, og lovleg opphaldsrom/utleigedel i kjellaren.