Hvordan komme seg ut av en depresjon

[Kakkelfant]

Det går an å skille bort følelsene ihvertfall til en viss grad. Det vil si at man ikke trenger å føle seg sånn eller slik for å få gjennomført noe.

Akkurat nå er det 12 minus grader ute og jeg må på butikken for å handle matvarer. Jeg har ikke lyst til å reise, og det er en stemme inne i meg som hvisker noe om å utsette det til helgen fordi da skal det bli varmere - jeg anerkjenner den følelsen, reiser meg opp og går på butikken avlikevel.

Det jeg har gjort nå er å ta kontrollen intelektuellt sett, og ikke gi "styringen" til følelsene mine.

Jeg er ikke følelsene mine, men følelsene er bra å ha for å f.eks. avgjøre rett og galt osv - de må aldri få ta over styringen på meg og livet mitt.

Jeg er frontal pannelappen, der logikken og organisering/planlegging foregår, inkludert alle følelsene i bakgrunnen av dette.

Følelsene er der for å assistere intellektet, ikke omvendt.

[Gjest cd959...b74]

Skandinav skrev (40 minutter siden):

Wtf?

Belaste velferden med sykemelding etter kjærlighetssorg er en forbanna uting. Som skattebetaler blir jeg oppriktig sint av slik. Ulønnet permisjon er ok, men over mitt døde lik at mine unger skal ta sg betalt fri for kjærlighetssorg.

Og så Remeron.. Nei, nei og atter nei til medikamentell behandling av reaktiv depresjon sekundært til en sosial hendelse som kjærlighetssorg. Ingen regler uten unntak, kan vurderes hvis det har gått seks måneder uten lys i tunnelen. 

TS lider av mangel på søvn og mat så vil ikke TS fungere godt på jobben. Avhengig av jobb så kan det være direkte farlig. Remeron og sykemelding kan få vedkommende raskere tilbake til jobb på en trygg og produktiv måte. Jeg er selv arbeidsgiver og har vært borti en sånn situasjon med en yngre ansatt for noen år tilbake. Når den ansatte først åpnet seg om problemene på sin fritid så skjønte jeg hvordan det gikk utover jobben. Min jobb var å få vedkommende raskest mulig tilbake, produktiv og trygg. Dette var mine råd og de fungerte bra den gangen. Den ansatte har senere takket meg for en så forståelsefull reaksjon. Det har tydelig styrket hans tillit og loyalitet her hos oss.

Anonymous poster hash: cd959...b74

[Skandinav]

Gjest cd959...b74 skrev (9 minutter siden):

Jeg er selv arbeidsgiver [...] å få vedkommende raskest mulig tilbake, produktiv

Jepp...

[Gjest a409b...486]

Gjest cd959...b74 skrev (32 minutter siden):

TS lider av mangel på søvn og mat så vil ikke TS fungere godt på jobben. Avhengig av jobb så kan det være direkte farlig. Remeron og sykemelding kan få vedkommende raskere tilbake til jobb på en trygg og produktiv måte. Jeg er selv arbeidsgiver og har vært borti en sånn situasjon med en yngre ansatt for noen år tilbake. Når den ansatte først åpnet seg om problemene på sin fritid så skjønte jeg hvordan det gikk utover jobben. Min jobb var å få vedkommende raskest mulig tilbake, produktiv og trygg. Dette var mine råd og de fungerte bra den gangen. Den ansatte har senere takket meg for en så forståelsefull reaksjon. Det har tydelig styrket hans tillit og loyalitet her hos oss.

Anonymous poster hash: cd959...b74

Så bra ❤️ vi er forskjellige og alt kommer ann på situasjonen. Om man bare er ulykkelig forelsket i noen man ikke får kommer man lettere over d enn hvis det blir ett skikkelig brudd.

Jeg for min del hadde hatt det bedre med en jobb nå så jeg slapp å sitte hjemme å sture.

Men hadde jeg vært sønderknust og grått hele tiden hadde det jo vært vanskelig å gå på jobb.

Anonymous poster hash: a409b...486

[Kakkelfant]

5 hours ago, Guest a409b...486 said:

Jeg for min del hadde hatt det bedre med en jobb nå så jeg slapp å sitte hjemme å sture.

De følelsene du nå har er jo der for en grunn - du skal prosessere de, og vokse på den oppgaven. Det er en del av modnings prosessen vi alle går igjennom, noen vokser på det mens andre har en uheldig tilnærming og krymper.

Om du kan, i din nåværende "elendige" tilstand, finne noe å være takknemlig for.  Da vil du jo være på rett vei.

Og har du ikke egentlig alt å være takknemlig for? Du fikk oppleve denne vakre kjærligheten til henne, bare ved å være til velsignet hun deg på denne måten med sin eksistens. Det er virkelig noe å ta med seg videre i livet, og være takknemlig for.

Om du kan la dette bli din vind i seilene, da vil du ikke bare vokse på det, men også kanskje tenne en gnist i deg selv, en gnist som er svært så vakker.

En gnist av ett minne av henne og den kjærligheten hun velsignet deg med?

 

Endret tirsdag kl 23:26 av Kakkelfant