Sluttavtale med taushetsklausul - ugyldig?

[Gjest 33995...fed]

På Dagsrevyen i går var det en reportasje om at toppkirurger på Rikshospitalet hadde akseptert en sluttavtale i forbindelse med konflikt med ledelse. I forbindelse med dette, hentet NRK inn en ekspert: Jon Wessel-Aas i Advokatfirmaet Glittertind som «En av Norges ledende advokater på ytringsfrihet» og det han sa om sluttavtaler med taushesklausul var: «Jeg kan si som jurist at de klausulene ikke er verdt papiret de er skrevet på. Altså arbeidsgiver kan ikke håndheve dem.»

Advokaten sa at mange misforstår konfidensialitetsklausuler. Du kan ha taushetsplikt som lovpålagt taushetsplikt om pasientforhold, men ikke om forhold rundt egen sluttavtale. Han sa at det var "dobbelt stygt". Både at du tar med slike klausuler som ikke har noen gyldighet, men to at det faktisk fungerer slik at folk kan kviere seg for å snakke med media, om ting de bør snakke om, og ting som vi bør vite om.

Det advokaten sier, ser ut til å være basert på Grunnloven § 100.

---

Så, det jeg lurer på er: Er alt dette sant? Kan jeg dele med andre omstendighetene rundt min egen sluttavtale selv med taushetsklausul, som hvorfor ledelsen ville ha meg ut og hva jeg fikk i økonomisk kompensasjon? Min sak er heldigvis ikke den samme alvorlige saken, men jeg føler også at det ville vært for dumt å ikke fortelle om det til venner, kolleger og familie. Alle andre kolleger som aksepterte sluttavtale har også vært helt tause i forbindelse med saken og har ikke sagt noe.

I Kilde: DN Juss En taushetsklausul kan være gull verdt skrevet av Marianne Klausen og Preben H. Mo, advokater i Advokatfirmaet Føyen står det derimot noe helt annet: 

Quote

Det snakkes om at statens penger brukes til å kneble ytringsfriheten og at det er et problem for demokratiet. Det kan godt være tilfelle i noen saker. Vår erfaring er likevel at en taushetsklausul kan hjelpe statlige virksomheter til å komme ut av en skadelig prosess som påvirker virksomhetens mulighet til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

En taushetsklausul kan derfor ikke bare ses på som en ulempe, men kan være verdt sine penger i gull.

Jeg forstår ikke dette i det hele tatt fordi det er to helt motstridende meninger, men er poenget at man velger å ikke benytte ytringsfriheten sin etter å ha skrevet under på denne sluttavtalen med taushetsklausul fordi dette er det beste for alle parter?

Jeg er ikke ute etter noe skittkasting, konflikt i offentlig media eller å bruke ressurser på anklager/påstander som tilhører fortiden som de advokatene beskriver her i DN, men bare å oppklare hva som skjedde til de jeg kjenner og dermed ikke offentlig. Jeg kan heller ikke se noe i avtalen som gjør at arbeidsgiver kan håndheve dette med taushet slik som Jon Wessel-Aas sa til NRK. Det verste de evt. kunne ha gjort mot meg er nok å kreve tilbake den økonomiske kompensasjonen, men det kan de vel heller ikke gjøre.

Anonymous poster hash: 33995...fed

[Penny]

Generelt vil jeg anbefale folk å anta at Marianne Klausen tar feil frem til det motsatte er bevist. 

Når det er sagt, hele innlegget ser ut til å være veldig lite konkret. De bestrider ikke at loven (offentlighetsloven, ikke grunnloven) når det kommer til stykket overkjører evt klausuler en offentlig virksomhet (eller annen virksomhet omfattet av offentlighetsloven) måtte finne på å skrive inn i en sluttavtale. Det virker snarere som et forsøk på å si at taushetsklausuler kan gjøre ting mindre vondt for mange hvis partene frivillig velger å forholde seg til taushetsklausuler som altså ikke er bindende.

[del_diablo]

Det advokatene i Føyen  sier er ikke det som står der sort på hvitt, derimot står det mellom linjene at ledelsen er livredd for at man skal eskalere til media. Men er det ille nok, er det nok et poeng å ta sluttpakke, hysjpenger, vente på utbetaling, og så lekke det til media. Selv om vi har "bla bla bla, lite fagmiljø", "tillitsbrudd" og bla bla bla.

[krikkert]

Man kan gi avkall på ytringsfriheten, herunder kan man avtale å gi avkall på ytringsfriheten. Dette er utgangspunktet.

Et slikt avkall/en slik avtale kan være ugyldig av de samme grunnene enhver annen avtale kan være ugyldig - svik, urimelighet, tvang, osv. Men bindinger på ytringsfrihet kan også være ugyldige fordi hensynene som begrunner ytringsfriheten blir satt til side. Man kan på en måte si at samfunnets interesse i ytringsfriheten din er sterkere enn din egen interesse i å selv bestemme over om du skal gi avkall på den eller ikke.

I offentlig sektor er de allmenne prinsippene enda sterkere. Her stemmer det ganske greit at en slik klausul i beste fall er en oppfordring.

Så har man spørsmålet om hva som skjer hvis man bryter avtalen. Motparten kan ikke uten videre gå fra sin side av avtalen - det forutsetter at avtalebruddet er et vesentlig mislighold slik at det er objektivt urimelig at motparten forholder seg til avtalen. Her vil det være relevant hva slags brudd det er snakk om. Å ta med seg avtalen til en advokat vil antagelig aldri regnes som et brudd i det hele tatt. Å fortelle om situasjonen i psykologisk behandling, heller ikke. Man må vurdere hvilke legitime interesser taushetsklausulen skal verne, og om bruddet går ut over disse interessene, og i hvilken grad.

[The Avatar]

Gjest 33995...fed skrev (På 16.2.2025 den 19.19):

Så, det jeg lurer på er: Er alt dette sant? Kan jeg dele med andre omstendighetene rundt min egen sluttavtale selv med taushetsklausul, som hvorfor ledelsen ville ha meg ut og hva jeg fikk i økonomisk kompensasjon? Min sak er heldigvis ikke den samme alvorlige saken, men jeg føler også at det ville vært for dumt å ikke fortelle om det til venner, kolleger og familie. Alle andre kolleger som aksepterte sluttavtale har også vært helt tause i forbindelse med saken og har ikke sagt noe.

Det blir kanskje eit ikkje-svar, men det kjem heilt ann på kva som er grunnlaget for din tausheitsklausul. 

Når advokatfirmaet seier at slike klausular kan være til hjelp for statlege verksemder, så sikter dei nok mot oppseiingssaker der det er uklart om årsaken held rettsleg sett. Det å då tilby sluttpakke kan være økonomisk fornuftig framfor å enten la tilsettigsforholdet fortsette i det uendelege, eller å bruke mykje arbeidstid på å ta saka i arbeidsretten utan garanti for å vinne fram. For staten er det sjølvsagt ikkje ønskeleg at slike sluttavtalar blir offentleg kjent, då det kan få andre til å spekulere i at det kan være pengar å hente om ein berre er "problematisk" nok på jobben. 

Ein typisk grunn til å tilby sluttpakke mot å frivillig avslutte arbeidsforholdet er når ein tørr å argumentere mot leiinga, men utan å motarbeide dei beslutningane som blir tatt. Då vil ein fort gjere seg uønska, men samtidig vil det truleg ikkje utgjere sakleg grunnlag for oppseiing. 

Om du kan fortelle den eigentlege grunnen til vennar og kollegaer kjem heilt ann på. Du kan nok strekke strikken ganske langt, men det er ikkje gitt at du kan blankt ignorere tausheitsklausulen. Du står nok friare til å fortelle dette til nære vennar enn du står til å informere alle kollegaene dine.