Hvilke yrker eller hobbier er en no-go for deg?

[skaftetryne32]

knopflerbruce skrev (28 minutter siden):

Det er ingen personangrep i det du siterer, så denne "hvis"-en din kan du stappe en viss plass. Du får lese det jeg skriver, og ikke finne på ting å argumentere mot.

Så du skriver ikke at jeg ikke kan norsk og at jeg innbiller meg ting ? Og det var du som flyttet målstolpen når du senere la til kriterier, jeg har heller ikke laget noen stråmenn, så det er en løgn fra din side. 

[RRhoads]

leticia skrev (3 timer siden):

Man kan selvsagt gjøre ting fordi man liker å holde på med det. (Jeg tror faktisk de fleste av oss er der). Men man kan selvsagt ønske å bli best mulig i det man holder på med likevel.

Så har vi de av oss som har et helt sykt vinnerinstinkt og satser på elitenivå. Det må også være lov. Det er tross alt prestasjoner som dette resten av befolkningen heier frem. (Med unntak av de som lar seg styre av egen sjalusi og ønsker at folk skal mislykkes).

Jeg er helt enig der. Vil legge til at hvis man skal satse på elitenivå, så er det nødvendig at det er betalt, hvis vi skal inn på trådens tema. Det tar mye tid å komme på elitenivå. 

[RRhoads]

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Det du tenker er ikke logisk holdbart. Å skape noe er det motsatte av å være kjedelig. Å sitte og konsumere, derimot, ER kjedelig. Å være passiv er åpenbart mer kjedelig enn å være aktiv.

Mestringsfølelsen finner som regel deg i de settingene, er min erfaring. Og, du liker den følelsen, fordi det er sånn mennesker er skrudd sammen. Men nå snakker jeg ikke om mestringsfølelse a la "skolesliter fikk til to enkle oppgaver i mattetimen og slapp å føle enda et nederlag", men om den følelsen av mestring du får når du kommer på noen ekstra gode ideer som du får lyst til å gjøre noe med. Ideene som løser en oppgave som ikke hadde noen åpenbar løsning.

Vet ikke om du fikk med deg at jeg skrev "enhver" før "hobby". 

 

[leticia]

.

Endret 6 timer siden av leticia

[Salvesen.]

leticia skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg vet hvor mye tid og penger som ligger bak for å komme seg på elitenivå. Jeg vet også at endel aktiviteter / idretter ikke er så godt betalt selv om man er best. Se på f.eks Solfrid Koanda.

Om en satser på elite nivå så er det nok få som ser på dette som en hobby. De har gjerne en "jobb" på siden for å tjene penger til å overleve. Men den ekte jobben er sporten eller hva de driver på med på elitenivå. 

[leticia]

.

Endret 6 timer siden av leticia

[Salvesen.]

leticia skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg ville nok ikke kalle det for hobby jeg heller  Jeg vet ikke helt om jeg er enig med deg i at den ekte jobben er sporten, ikke hvis den ikke drar inn så mye penger at man kan leve kun av den. Det blir mer som å ha 2 jobber egentlig. 

Jeg tror egentlig utøveren hadde blitt ganske forbanna om en kaldte det hobby når de presterte på elite nivå 😛

Tja, om en ser på innsatsen så er det garantert "hobbyen" som får majoriteten og på den måten tenker jeg at det er den "ekte jobben" eller der jobben blir gjort At en selger forsikring på kveldstid for å ha nok til proteinpulver er bare en nødvendighet 😛

[Hansien]

Lidenskap er vel mer korrekt for noen som utfører en hobby på et elitenivå, uten at inntektene nødvendigvis er der.

[leticia]

.

Endret 6 timer siden av leticia

[frohmage]

Gjest 2f036...cf2 skrev (På 12.2.2025 den 17.26):

Er der noen yrker, hobbier og interesserer du mener diskvalifiserer daten din og ikke vil fortsette med dem? Få høre hvorfor

Anonymous poster hash: 2f036...cf2

Det er nedtur om hun selger sex, bibler eller bitcoin.

[Neffi]

Hansien skrev (På 19.2.2025 den 13.34):

I det øyeblikket en hobby, altså en aktivitet jeg driver med for å slappe av og koble vekk i fra hverdagens mas og kjas, forventes å være atter en aktivitet jeg skal sette med dypt inn i for å forsvares så tror jeg rett og slett det er et klart signalt til at min tid er verdt mer enn det den personen er i livet mitt.

Men her peker du jo litt på problemet hvor eksempelvis gaming kan være et rødt flagg.

Når folk bruker det som en virkelighetsflukt framfor å løse problemene sine. Da grenser det til misbruk. Samme når man drikker alkohol for å rømme fra noe/kunne slappe av. Eller om man aktiverer seg vekk ifra tanker, fremfor å nøste opp i tankene. Da styres jo aktiviteten av frykt for noe. Ganske kipt om folk gamer fordi de er redd, og de blir neppe mindre redd av å skyve slikt unna.

Har man orden på livet sitt, eller jobber med å få orden på livet sitt, på en seriøs måte, så klarer man å slappe av uten stimuli. Man er på et indre godt sted, fordi man gjør så godt en kan, og det er ikke noe der man trenger å flykte ifra.

Er jo i grunn samme hva aktiviteten går ut på. Mange ønsker seg stabile medmennesker, som klarer å koble av med egen mental styrke og selvregulering. (og det er vel kanskje også det som menes, når det pekes mot at gaming er en gutte-ting som man vokser av seg. At man vokser og får selvkontroll på følelser og tanker, og ikke trenger en virkelighetsflukt som voksen.)

Endret i går, 15:25 av Neffi
la til en parantes

[skaftetryne32]

Neffi skrev (40 minutter siden):

Mange ønsker seg stabile medmennesker, som klarer å koble av med egen mental styrke og selvregulering. (og det er vel kanskje også det som menes, når det pekes mot at gaming er en gutte-ting som man vokser av seg. At man vokser og får selvkontroll på følelser og tanker, og ikke trenger en virkelighetsflukt som voksen.)

Hadde dette vært sant for majoriteten av den voksne befolkningen så tror jeg ikke underholdningsindustrien hadde vært så stor som den er. Det er nok ganske mange som kunne kuttet ut all virkelighetsflukt, og bare levd et 100 aktivt uteliv sånn som våre forfedre, men svært få velger akkurat det, de foretrekker virkelighetsflukten, de fortrekker en film. At gaming er drittsekken i underholdningsindustrien er nok mye fordi det fremdeles er forholdsvis nytt, så nytt at mange fremdeles sier det er en greie for tenåringer, umodne mannebarn og generelt kjipe typer.

Et media eksempel på en typisk gamer 🤣👇

Socrates mente at å lese bøker svekket hukommelsen og ga oss ikke forståelse eller den samme innsikt som man fikk ansikt til ansikt, gjorde oss dummere og sløvere, det er egentlig det eksakt samme argumentet som er blitt brukt om hver eneste underholdningsnyvinning noensinne, inkludert gaming, vi trenger noen nyvinninger til så gaming kan bli stuereint 😉  

[Neffi]

@skaftetryne32 Jeg bare påpeker intensjonen. Altså, hva som får folk til å rømme. For man kan rømme inn i noe av positive årsaker også! Eksempelvis hvis man spiller fordi det er gøy og spennende. Eller leser bøker fordi man ønsker å lære. Det er årsaken som er poenget, ikke aktiviteten, og man kan si det samme om alle aktiviteter.

At gaming har fått et skittent rykte sånn sett, er jo fordi det i store samfunnsperspektiver har lammet en hel generasjon, eksempelvis i asia. Hvor mange menn spiller bort livene sine til et nivå man kan sammenligne med å leve i en simulering. Simuleringsteoriene har jo også vært et tema innen filosofi. Spørsmålet startet med om vi ville valgt å leve i en simulering hvis den angivelig kunne oppfattes som smertefri og perfekt. I disse dager har spørsmålet gitt oss svaret, og vi slipper å gruble på det.

[Hansien]

Neffi skrev (1 time siden):

Men her peker du jo litt på problemet hvor eksempelvis gaming kan være et rødt flagg.

Nei, jeg peker ikke på problemet med folk som må bruke sitt respektive medium som virkelighetsflukt for problemer de ikke greier å håndtere. Jeg skrev om hvilke syn jeg har på personer som hadde prøvd å sette krav til mine vaner/holdninger rundt en hobby. Må jeg endre en hobby fra det jeg liker med den til det en annen person mener må være et minstekrav, spesielt når det da ilegger mer arbeid denne hobbyen, så skjønner jeg selv hva som er mest verdt i mitt liv.

 

[skaftetryne32]

Neffi skrev (1 minutt siden):

er jo fordi det i store samfunnsperspektiver har lammet en hel generasjon

Såpass ? Har du dokumentasjon ?

 

Neffi skrev (1 minutt siden):

Hvor mange menn spiller bort livene sine til et nivå man kan sammenligne med å leve i en simulering.

Enten så jobber de, eller så er de rike, eller noen støtter denne aktiviteten, uansett så er det jo noen valg involvert, og kanskje noen diagnoser, det er mange som av forskjellige årsaker velger å isolere seg, gaming er bare en av mange aktiviteter de kan sløse bort tiden med. 

 

[fredrik2]

Kommit en del merkliga inlägg i tråden men inte så förvånande heller. Förstår ikke varför en del så gärna vill sätta andra i bås och komma med påstander om att de gör fel och sånt. Kanske ironiskt så är det en del uttpreglade feminister som verkar ha väldigt mye fördommar om andra. 

Hobbyer och fritidsyselsättningar kan ju både vara noe man verkligen brinner för och gör väldigt seriöst och något som man gör för at slappa av fra resten av livet. Är vel bara ett fåtal som klarar av att prestera på topp hela dygnet (og då går nog många av de också tillslut in veggen).  

[Comma Chameleon]

Neffi skrev (4 timer siden):

Men her peker du jo litt på problemet hvor eksempelvis gaming kan være et rødt flagg.

Når folk bruker det som en virkelighetsflukt framfor å løse problemene sine. Da grenser det til misbruk. Samme når man drikker alkohol for å rømme fra noe/kunne slappe av. Eller om man aktiverer seg vekk ifra tanker, fremfor å nøste opp i tankene. 

Er enig der, men når man er inne på det så må man da også se på

1: Antall timer på Sosiale Medier
2: Antall timer der man ser på Reality TV eller annen brainrot tv/film.

Jeg er en som synes overdreven gaming ikke er bra, men jeg setter det absolutt i samme bås som overdreven bruk av TikTok og Instagram. Og ser man på statistikkene som kommer fram i media så er det mange som bruker mer tid på telefonen og love island-drit enn det folk gamer.

[Martelè]

Comma Chameleon skrev (2 minutter siden):

Er enig der, men når man er inne på det så må man da også se på

1: Antall timer på Sosiale Medier
2: Antall timer der man ser på Reality TV eller annen brainrot tv/film.

Jeg er en som synes overdreven gaming ikke er bra, men jeg setter det absolutt i samme bås som overdreven bruk av TikTok og Instagram. Og ser man på statistikkene som kommer fram i media så er det mange som bruker mer tid på telefonen og love island-drit enn det folk gamer.

Ikke bare det, men damene som "ser på" slik søppel, gjør det egentlig ikke 🤔 de har serien rullende på TVen mens de surfer på mobilen

[Dr.Peedee]

leticia skrev (På 13.2.2025 den 0.00):

Uffda, jeg traff visst et sårt punkt her. Ja, kvinner over 30 som følger med på influensere går i samme kategori hos meg. 

Årsaken til at jeg kaller det en tenåringsgreie er fordi mine egne gutter holdt på med det da de var  tidlig i tenårene. Men de vokste det av seg før de ble myndige. 

EDIT: Og vi kan vel la være å bruke USA som referansepunkt? 

Vokste det av seg?? Høres ut som de hadde en sykdom eller hadde ett eller annet syndrom.  Ja ja, jeg har gamet i... var det rundt 1980-ish jeg begynte tro... Fortsatt en givende hobby  Og ikke minst sosialt. Så, holdt på å game i 45 år... 56 år nå så rekker vel neppe 45 år til. Men blir i hvert fall til jeg dauer. Du får kalle det en tenåringsgreie siden det du vet om hobbyen er fra dine egne barn. Vi lever vel alle i vår egen boble kanskje.  Så blant mange av de jeg omgås så ... det games. Og vi er "gamle". 

Så du nevnte sårt punkt, jeg har ikke lest alle kommentarene fra de andre her. Men i så fall dem om det. Er da ikke noe å bry seg om, tenker jeg da. Men så skal jeg ikke ut på datingmarkedet heller.   

Jeg kom forresten på noe ... den oppfatningen om at gaming er for barn og tenåringer, den forsvant hos den voksne befolkningen fra midten av 90-tallet og utover. Dette blant annet fordi spillene ble stadig mer komplekse, bedre muligheter for bra grafikk, større lagringskapasiet osv... gjorde at spillene kunne rette seg også til det voksne publikumet. Og samtidig ble de første gamerne selv voksne og fikk barn. Aldersgrenser på spill ble innført, akkurat som med film. Og de,  altså de nå voksne gamerne, fortsatte å spille.. Spillindustrien vokste seg etter hvert større en filmbransjen. Og flere og flere skuespillere tok roller i spill. Uansett - da forsvant den holdningen. 1995 og utover. Hvorfor har den dukket opp igjen nå så lenge etter den ble borte, altså hvorfor ser jeg at noen nå (spesielt kvinner) si at gaming er for barn og tenåringer? Virker veldig rart. 

[Comma Chameleon]

Å "vokse det fra seg" kan jo bety flere ting

1. At de har andre interesser de finner mer interessant/givende og slutter med gaming på et naturlig vis.
2. At holdningen til foreldrene (Leticia her) har hatt mot gaming har vært tydelig nok til at de føler de "må" slutte med de, eller får en underliggende holdning om at voksne ikke skal spille spill. Barn blir tross alt ekstremt påvirket av foreldrene.
3. Å spille spill er noe reservert for barn og unge og noe alle bør vokse fra seg.

Leticia mener jo absolutt det er nummer 3, men jeg mener at det er 1 eller 2. Og at holdningen til Leticia fører til nummer 2 som igjen kan føre til nummer 1.