Vil du stå opp mot den nazistiske oppblomstringen eller se en annen vei?

[Maabren]

3 hours ago, Boing_80 said:

Huff, huff og atter huff!

Kan du reflektere rundt hvilke faktorer som førte til at IQ-skåren over tid ble høyere i Norge, spesielt etter andre verdenskrig? Forklaringen din er dessverre minimalistisk og bærer preg av mangelfulle kunnskaper om IQ.

Korleis kom du fram til at eg forklarer noko som helst om IQ i mitt svar til Tussi?

"Å tro mennesket er skapt i guds bilde er eit veldig godt døme på kvasivitenskap. Evolusjon og biologi er dog vitenskap. Noko av den utviklinga inna evolusjon og biologi ser vi i at mennesker har variasjoner som er tilpassa miljøet nett som alle andre dyr-arter på jorda. Bilde drar dog variasjonen ut av kontekst da det er minst 7 millioner år sidan mennesket starta på si eiga utviklingsgrein nett som aper starta på si."

Greier du å lese at teksten handler om kvasivitenskap og vitenskap? Eller er det noko av det eg skriver som er feil? Korleis finner du noko om IQ i denne teksten???

[Boing_80]

Dudeliduu skrev (14 timer siden):

Serien "Hjernevask" av Harald Eia er en god start.
Problemet er ikke mindre i dag, men har heller vokst. Folk evner ikke lengre å forstå at folkegrupper fra forskjellige steder i verden har større genetiske ulikheter enn forskjellen mellom en golden retriever og en pit bull.

I områder (store deler av Afrika) hvor man kun har hatt to sesonger i tusenvis av år har det ikke vært noen kamp om overlevelse, og derfor har det heller ikke vært behov for den evolusjonære utviklingen man har hatt behov for andre steder.

For folk fra Midt-Østen er ikke forklaringen like rett frem, men der er det enkelt å se at stammekulturen de har og alltid drar med seg er brutalt ødeleggende for hvilket som helst land de kommer til.

At den går ned er enkel løgn å ta deg i... Noe Rozon allerede har gjort.
Ungdomskriminalitet er svært mye større problem enn folk flest forstår. For kun en brøkdel av de ungdommene kommer seg ut av denne kriminalitetsspiralen når de vokser opp.

Eneste grunn til at det ikke er større problem i Norge som helhet er fordi det er for det meste begrenset til Byene på Østlandet. Når prosentandelen etniske minoriteter øker en plass; øker også kriminaliteten lineært med det.

Og kritikken hopper vi bukk over.

https://www.nrk.no/kultur/eia-intervjuet-omstridt-raseforsker-1.7040583

https://www.utrop.no/live-plus/18597/

https://www.nrk.no/kultur/mente-kranieform-viste-iq-1.7076598

https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2011/01/14/iq-boller/

Endret 12. februar av Boing_80

[Boing_80]

Maabren skrev (1 time siden):

Korleis kom du fram til at eg forklarer noko som helst om IQ i mitt svar til Tussi?

"Å tro mennesket er skapt i guds bilde er eit veldig godt døme på kvasivitenskap. Evolusjon og biologi er dog vitenskap. Noko av den utviklinga inna evolusjon og biologi ser vi i at mennesker har variasjoner som er tilpassa miljøet nett som alle andre dyr-arter på jorda. Bilde drar dog variasjonen ut av kontekst da det er minst 7 millioner år sidan mennesket starta på si eiga utviklingsgrein nett som aper starta på si."

Greier du å lese at teksten handler om kvasivitenskap og vitenskap? Eller er det noko av det eg skriver som er feil? Korleis finner du noko om IQ i denne teksten???

Har sendt deg PM med forklaring

Til alle andre: i ren iver siterte jeg feil kommentar. Intelligens er et tema jeg interesserer meg veldig for og blir irritert når folk misbruker begrepet for egen vinning. Maabren var altså ikke den jeg skulle sitere, men Dudeliduu. Sorry for glippen.

Endret 12. februar av Boing_80

[Boing_80]

Dudeliduu skrev (11 timer siden):

1. IQ er genetisk.
Som mer eller mindre alt annet... Det betyr ikke at det er 100% genetisk. Men det betyr at det er 100% korrelasjon mellom genetikk og IQ.
Det er blant annet en grunnene til at de rikeste svarte i USA har like høy SAT score som de fattigste hvite.
Og det er en grunn til at Ashkenazi jøder har høyest.
Det har alltid vært sånn, og det vil alltid være sånn
https://www.jbhe.com/features/53_SAT.html
 

Fra samme artikkel du refererer til:

Clearly, one of the main factors in explaining the SAT racial gap is that black students almost across the board are not being adequately schooled to perform well on the SAT and similar tests. Public schools in many neighborhoods with large black populations are underfunded, inadequately staffed, and ill equipped to provide the same quality of secondary education that is offered in predominantly white suburban school districts.

A number of reasons are advanced to explain the large and persisting black-white SAT scoring gap. Sharp differences in family incomes are a major factor. Always there has been a direct correlation between family income and SAT scores. For both blacks and whites, as income goes up, so do test scores.

 

In 2006, 24 percent of all black SAT test takers were from families with annual incomes below $20,000. Only 4 percent of white test takers were from families with incomes below $20,000. At the other extreme, 8 percent of all black test takers were from families with incomes of more than $100,000. The comparable figure for white test takers was 31 percent.

But there is a major flaw in the thesis that income differences explain the racial gap. Consider these observable facts from The College Board�s 2006 data on the SAT:

• Whites from families with incomes of less than $10,000 had a mean SAT score of 993. This is 130 points higher than the national mean for all blacks.
• Whites from families with incomes below $10,000 had a mean SAT test score that was 17 points higher than blacks whose families had incomes of more than $100,000.

 

In some, if not many, cases, black schoolchildren are taught by white teachers who have low opinions of the abilities of black kids from the moment they enter the classroom. These teachers immediately write off black students as academic inferiors and do not challenge them sufficiently to achieve the skills necessary to perform well on standardized tests.

Black students may be subject to what Stanford psychology professor Claude Steele calls �stereotype vulnerability.� Steele contends that black students are aware of the fact that society expects them to perform poorly on standardized tests. This added pressure put upon black students to perform well in order to rebut the racial stereotype in fact makes it more difficult for them to perform well on these tests.

Endret 12. februar av Boing_80

[Maabren]

9 hours ago, Boing_80 said:

Har sendt deg PM med forklaring

Til alle andre: i ren iver siterte jeg feil kommentar. Intelligens er et tema jeg interesserer meg veldig for og blir irritert når folk misbruker begrepet for egen vinning. Maabren var altså ikke den jeg skulle sitere, men Dudeliduu. Sorry for glippen.

Den er grei.

[Dudeliduu]

Boing_80 skrev (16 timer siden):

Det er ikkke noe å bli usikker på fordi jeg har allerede skrevet hvorfor jeg mener at du ikke vet så mye om IQ. Tussi er helt på nett med det hun skriver.

Hvorfor du skal reflektere over faktorer som påvirker IQ? Fordi det du skriver er mangelfullt og skremmende lik eugenikken (sier ikke at du snakker om rasehygiene). Javisst spiller en arv og miljø en rolle, men det er mye mer som ligger til grunn for utviklingen av IQ (hva skjer med talent som ikke foredles?). Kanskje vil du si at det kun er psykologer som kan teste slikt? Det er slik, men testresultatene drøftes alltid med en nevropsykolog eller psykolog med testkompetanse. Det er en grunn til at det innhentes både anamnestiske opplysninger og komparentopplysninger fra pårørende osv. Likeså må man være bevisst på faktorer som kan påvirke selve testsituasjonen. Hvis en person fra før sliter med sosial angst så kan vedkommende i en testsituasjon prestere dårligere enn om angsten ikke var tema. Sier det noe om testpersonens evner om vi kun tar utgangspunkt i IQ-skåren?

En evnenivåtest som WAIS-4 er sensitiv for skolegang og vil ikke si så mye annet enn hva som er kognitive styrker og svakheter hos en person (sier lite om personlighet eller EQ). Å få en høye global skåre (GI) sier lite. Det er ofte den skåren folk nevner når de forteller om å ha tatt en IQ-test. En skåre på for eks. 120 som er over gjennomsnittet sier lite om hva personen skåret på deltestene. Da må man gå nærmere inn på disse som går ut på praktiske oppgaver og teoretiske deler. En person som har hatt lite skolegang vil sannsynlig prestere lavere på den teoretiske delen, men kan gjøre det bra på den praktiske. Men selv der må man ofte på gruppenivå (normgrupper) for å finne signifikante forskjeller. Så global skåre sier lite. Deltestene gir mer informasjon og gruppenormeringen sier noe om hva andre i samme aldersgruppe har prestert. Med WAIS-4 er bare en av mange tester og det gjøres ofte flere tester for å sammenlikne resultatene. 

Det vet jeg fordi jeg har testet pasienter for evnenivå der jeg jobber. Derfor er jeg ganske sikker på at du ikke er så kjent med begrepet når du kun trekker inn arv og miljø som hovedfaktorer (det er i alle fall slik det virker ut fra det du skriver).

Dere som velger å lukke øyne og ører har alltid samme argumentasjon:
"Vennligst glem at arv har noe å si her. Fokuser heller på disse aspektene"
Hver bidige gang er det en ubehagelig tanke for slike som dere, og derfor ønsker dere å dvele minst mulig på faktumet at arv er svært viktig.

Det er hundrevis av forskjellige evnetester. Du har garantert en grunn til at du drar frem WAIS-4, fordi den har nettopp en svakhet du kan argumentere for. Hadde du vært ærlig fra første stund, så ville du fokusert på noe annet.
Man kan enkelt lage evnetester der skolegang har minimalt å si. Man kan også lage evnetester for barn som akkurat har startet på skolen.

Hjernen er derimot et organ som hele tiden utvikler seg av bruk, slik at skolegang (og det at man bruker hjernen til vanskelige oppgaver) vil uansett ALLTID ha en positiv effekt på f.eks IQ som voksen. Så da har vi i det minste én god forklaring på hvorfor blant annet samtlige Afrikanske land har langt lavere IQ enn vestlige land. Dersom du av en eller annen grunn er uenig i det også må du i så fall forklare....

Det du derimot velger å gjøre her er å late som om arv er neglisjerbart når det faktisk er den STØRSTE faktoren på IQ (Ikke eneste faktor).
Jeg er glad for at du drar frem EQ, fordi forskjellene er enda klarere og verre der.

Psykologi er en myk vitenskap. Samme med alle andre antropologiske retninger. Mye av det er dessverre svada, fordi det ikke kan testes med to streker under svaret. Da er det enkelt å lage grupperinger som er overbevist om det ene eller det andre.
Det er kun hjernefysikk og biologi som er relevant her. Hvor raskt neurologiske koblinger dannes og hvor raskt de kan brukes. Hvordan man kan åpne riktige minner på kommando osv osv osv.

På samme måte som Red Frostraven: Slutt å stille hundrevis av forskjellige diffuse og ugjennomtenkte spørsmål midt inne i en vegg med tekst. Da vil du ikke få svar.

Endret 13. februar av Dudeliduu

[Dudeliduu]

Tussi skrev (18 timer siden):

Mitt syn på makroevolusjon er irrelevant,  men jeg tror mennesket er skapt i Guds bilde, og sånn kvasivitenskap ala dette (som jeg får et sniff av) er bare ja, latterlig,  kilde er på bildet.

H is bildet er upassende beklager jeg, jeg synes tankegangen på bilde er upassende.

Det er små, svært små, forskjeller mellom menneskegrupper, og at de "ikke har trengt å utvikle seg" i Afrika,  ja syk tanke

Det forklarer jo mye, når den argeste motstander ikke engang forstår evolusjon fordi han/hun er en religiøs skrulle.

[Tussi]

Dudeliduu skrev (34 minutter siden):

Det forklarer jo mye, når den argeste motstander ikke engang forstår evolusjon fordi han/hun er en religiøs skrulle.

Heller religiøs skrullete enn kvasivitenskapelig nazi-eugenikk

[DukeNukem3d]

Jeg er mer bekymret for den økende islamiseringen. At islamister som Muhammed-hijab sine twitter-kontoer er ekstremt populære og nær en halv million følgere. Han prater åpent om at han håper muslimene skal ta over Europa (Aurabia-teorien, men innenfra). Og at diverse muslimske ledere som Erdogan tydeligvis jobber for det "Muslimer få flere barn: fremtiden i Europa er deres!"

Og at venstresiden er fryktelig naive iforhold til denne problemstillingen. Mange iranere begynner å bli mer og mer bekymret og legger ut video der de prater om det. Fordi det var dette som skjedde i deres eget land, venstresiden og islamistene samarbeidet om å komme til makten og med en gang islamistene kom til makten så sparket de vekk de nyttige idiotene fra venstresiden. Og nå ser de tendenser til at vi gjør samme feil her i Europa og at Islam vokser frem (med alt det vonde det bærer med seg)

At det finnes noen få nazist-tapere der ute og denne patetiske marsjen i 2022 (der det stort sett møtte opp svensker av de få som kom) det er nå så. Men det er et problem som ser ut til å holde seg på et minimums-nivå. Islamisme er et voksende problem, derfor er jeg mer bekymret for det.

Endret 13. februar av DukeNukem3d

[Dudeliduu]

Tussi skrev (5 minutter siden):

Heller religiøs skrullete enn kvasivitenskapelig nazi-eugenikk

Denne samtalen burde vel egentlig vært i tråden om kreasjonisme mot evolusjon.
For jeg skjønner ikke helt hvordan du mener at Golden Retrievere er skapt slik gud ønsket det på tidlig 1900-tallet.

[Tussi]

Dudeliduu skrev (13 minutter siden):

Denne samtalen burde vel egentlig vært i tråden om kreasjonisme mot evolusjon.
For jeg skjønner ikke helt hvordan du mener at Golden Retrievere er skapt slik gud ønsket det på tidlig 1900-tallet.

Nei, det er i absolutt riktig tråd, det handler om å stå opp mot nazi-retorikk, ikke evolusjon. 

Edit: selv om jeg ser at evolusjon gir rasister det de tror er gode argumenter....

Og religiøse rasister tror de har gode argumenter religiøst sett. Jeg har undersøkt dette,  og det er noe latterlig bullshit. Men det var artig da, å se hvor dumme folk kan bli

Endret 13. februar av Tussi

[DukeNukem3d]

Jeg må dessverre si at hendelser som dette (uansett hva som ligger bak) ikke lenger er "sjokkerende". Det er nesten mer sjokkerende hvis det går en stund uten at det skjer. Dessverre!

https://www.nettavisen.no/nyheter/bil-skal-ha-kjort-inn-i-folkemengde-i-m-nchen/s/5-95-2285287

[rozon]

1 hour ago, Dudeliduu said:

Hjernen er derimot et organ som hele tiden utvikler seg av bruk, slik at skolegang (og det at man bruker hjernen til vanskelige oppgaver) vil uansett ALLTID ha en positiv effekt på f.eks IQ som voksen. Så da har vi i det minste én god forklaring på hvorfor blant annet samtlige Afrikanske land har langt lavere IQ enn vestlige land. Dersom du av en eller annen grunn er uenig i det også må du i så fall forklare....

Første setning er korrekt. Hjernen utvikler seg gjennom bruk, og skolegang og mentale utfordringer kan ha en positiv effekt på kognitive ferdigheter, inkludert IQ.

Den neste setningen er delvis korrekt. Normalt er ikke score fra en test direkte overførbar mellom kulturer. Det eksisterer kulturfair tester, men disse er begrensede. Hvis to personer fra forskjellige kulturer tar samme test, vil en forskjell i resultatene ikke nødvendigvis reflektere reelle kognitive forskjeller, men også kulturelle, miljømessige og sosioøkonomiske forskjeller. Disse faktorene kan påvirke IQ, men de reflekterer ikke iboende eller genetiske forskjeller mellom grupper.

Det er også verdt å nevne at verdien av å studere geometriske figurer eller andre abstrakte oppgaver på en IQ-test kan oppleves som mindre relevant i en annen kulturell kontekst. For eksempel kan en afrikaner oppfatte slike oppgaver som mindre viktige i sitt daglige liv sammenlignet med andre ferdigheter eller kunnskaper som er mer direkte nyttige i deres egen kultur. Dette kan påvirke insentivet til å prestere godt på testen, noe som igjen kan påvirke resultatet uten at det nødvendigvis reflekterer reelle kognitive forskjeller.

Det er vanskelig å likestille alle disse faktorene fullstendig, og det er lite sannsynlig at det vil bli enighet om at det finnes signifikante kognitive forskjeller mellom etniske grupper basert på iboende egenskaper. Konsensus innen vitenskapen er at eventuelle forskjeller hovedsakelig skyldes miljømessige og sosioøkonomiske faktorer, ikke genetiske.

 

[rabler]

4 hours ago, Dudeliduu said:

Dere som velger å lukke øyne og ører har alltid samme argumentasjon:
"Vennligst glem at arv har noe å si her. Fokuser heller på disse aspektene"
Hver bidige gang er det en ubehagelig tanke for slike som dere, og derfor ønsker dere å dvele minst mulig på faktumet at arv er svært viktig.

Det er hundrevis av forskjellige evnetester. Du har garantert en grunn til at du drar frem WAIS-4, fordi den har nettopp en svakhet du kan argumentere for. Hadde du vært ærlig fra første stund, så ville du fokusert på noe annet.
Man kan enkelt lage evnetester der skolegang har minimalt å si. Man kan også lage evnetester for barn som akkurat har startet på skolen.

Hjernen er derimot et organ som hele tiden utvikler seg av bruk, slik at skolegang (og det at man bruker hjernen til vanskelige oppgaver) vil uansett ALLTID ha en positiv effekt på f.eks IQ som voksen. Så da har vi i det minste én god forklaring på hvorfor blant annet samtlige Afrikanske land har langt lavere IQ enn vestlige land. Dersom du av en eller annen grunn er uenig i det også må du i så fall forklare....

Det du derimot velger å gjøre her er å late som om arv er neglisjerbart når det faktisk er den STØRSTE faktoren på IQ (Ikke eneste faktor).
Jeg er glad for at du drar frem EQ, fordi forskjellene er enda klarere og verre der.

Psykologi er en myk vitenskap. Samme med alle andre antropologiske retninger. Mye av det er dessverre svada, fordi det ikke kan testes med to streker under svaret. Da er det enkelt å lage grupperinger som er overbevist om det ene eller det andre.
Det er kun hjernefysikk og biologi som er relevant her. Hvor raskt neurologiske koblinger dannes og hvor raskt de kan brukes. Hvordan man kan åpne riktige minner på kommando osv osv osv.

På samme måte som Red Frostraven: Slutt å stille hundrevis av forskjellige diffuse og ugjennomtenkte spørsmål midt inne i en vegg med tekst. Da vil du ikke få svar.

Masse udokumenterte og idiotiske påstander her ja.

IQ-tester lages og brukes av psykologer så du kan ikke på den ene siden påstå at IQ-tester viser noe den ikke viser og på den andre siden påstå at vitenskapen bak IQ-testene er svada.

"Hjernefysikk!" og biologi har ingen mulighet for å måle IQ, EQ eller dumskapen du fremviser her.

IQ-tester måler ikke absolutt kunnskap eller evner og kan ikke sammenlignes fra land til land og kan heller ikke brukes på tvers av landegrensene.

[Boing_80]

Dudeliduu skrev (På 13.2.2025 den 12.09):

Dere som velger å lukke øyne og ører har alltid samme argumentasjon:
"Vennligst glem at arv har noe å si her. Fokuser heller på disse aspektene"
Hver bidige gang er det en ubehagelig tanke for slike som dere, og derfor ønsker dere å dvele minst mulig på faktumet at arv er svært viktig.

Det er hundrevis av forskjellige evnetester. Du har garantert en grunn til at du drar frem WAIS-4, fordi den har nettopp en svakhet du kan argumentere for. Hadde du vært ærlig fra første stund, så ville du fokusert på noe annet.
Man kan enkelt lage evnetester der skolegang har minimalt å si. Man kan også lage evnetester for barn som akkurat har startet på skolen.

Hjernen er derimot et organ som hele tiden utvikler seg av bruk, slik at skolegang (og det at man bruker hjernen til vanskelige oppgaver) vil uansett ALLTID ha en positiv effekt på f.eks IQ som voksen. Så da har vi i det minste én god forklaring på hvorfor blant annet samtlige Afrikanske land har langt lavere IQ enn vestlige land. Dersom du av en eller annen grunn er uenig i det også må du i så fall forklare....

Det du derimot velger å gjøre her er å late som om arv er neglisjerbart når det faktisk er den STØRSTE faktoren på IQ (Ikke eneste faktor).
Jeg er glad for at du drar frem EQ, fordi forskjellene er enda klarere og verre der.

Psykologi er en myk vitenskap. Samme med alle andre antropologiske retninger. Mye av det er dessverre svada, fordi det ikke kan testes med to streker under svaret. Da er det enkelt å lage grupperinger som er overbevist om det ene eller det andre.
Det er kun hjernefysikk og biologi som er relevant her. Hvor raskt neurologiske koblinger dannes og hvor raskt de kan brukes. Hvordan man kan åpne riktige minner på kommando osv osv osv.

På samme måte som Red Frostraven: Slutt å stille hundrevis av forskjellige diffuse og ugjennomtenkte spørsmål midt inne i en vegg med tekst. Da vil du ikke få svar.

Ja, det stemmer at det er mange IQ-tester, men WAIS-4 følger en tradisjon av tester som er godt normerte og godt utprøvde. IQ-tester har en lang  historie, men spesielt i det amerikanske forsvaret ble disse brukt for å selektere soldater til ulike stillinger. Sammen med MMPI-2 er det et solid testmateriale å ta av.

Du har delvis rett i at nevrofysikken og biologi er av relevans. Men nei, ikke helt. Den biospsykosiale ble utviklet da den medisinske modellen kom for kort i forståelse av det kompleks mennesket fra det enda mer kompliserte miljøet. Nevrovitenskapen kan i dag bevise det Freud kun hadde teori om, nemlig speilnevroner. 

Du etterlyser en forklaring. La meg dele noen notater jeg brukte i forbindelse med et fremlegg under internundervisningen på jobben min.

TLDR; IQ-begrepet er langt mer komplisert enn det mange vil ha det til. Å ta IQ-test online og tro at en er supersmart er bare en måte å lure seg selv på. 

-------------------------------------------------------------------------

- I løpet av de siste 200 årene har økonomisk utvikling og bedringer stort sett vært drevet av teknologiske innovasjoner (for eks. lyspæren, telefonen, bilen, datamaskiner). I tillegg er samfunnene blitt stadig mer kompliserte og det kreves stadig mer av enkeltindividet som skal både orientere og tilpasse seg.

- Innenfor kognitiv psykologi har mange forskere vært interesserte i å finne fellestrekk ved hvordan vi går frem når vi løse problemer av ulik art. Andre forskere har vært opptatte av hvilke tankefeil vi er tilbøyelige til å gjøre i situasjoner der vi blir bedt om å vurdere eller ta beslutninger.

- Jean Piaget: prøvde å kartlegge regelemessigheter i hvordan intelligens utviklet seg hos barn. Argumenterte for biologiske, bestemte stadier fra fødselen til den ferdig utviklede intelligensen. 

- Lev Vygotskij: fremhevet betydningen av kultur og miljø, og beskrev den intellektuelle utviklingen som et resulat av interaksjoner mellom barnets biologiske forutsetninger og kulturelle faktorer.

- Historisk sett var det større interesse for regelmessigheter og mindre fokus på individuelle forskjeller (generell psykologi).Innenfor differensialpsykologien har man vært opptatt av individuelle forskjeller (for eks. personlighetspsykologien). Men disse «skolene» utfyller hverandre fordi de fleste psykologiske egenskaper både har fellesstrekk og forskjeller.  

- Charles Darwin: forstod hvilke mekanismer som driver evolusjonen. Et hovedpoeng i teorien hans var at forskjeller mellom individer i en art er en nødvendig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for at evolusjon kan finne sted. Før hans tid ble variasjon sett på som avvik fra det ideelle eller essensielle. Altså siktet all forskning før hans tid mot å finne regelmessigheter som er felles for alle mennesker. 

- Når det gjelder de underliggenede regelmessighetene for arv fra den ene generasjonen til den neste, var Darwin på villspor. Gregor Mendel publiserte sine funn om arveregelmessighetene i 1865, seks år etter at Darwin publiserte verket Artenes opprinnelse. En vanlig forestilling før Mendels funn var at arv ble overført gjennom blodet (blodsbånd, kongelig blod osv).

- De første intelligenstestene ble laget av Francis Galton (fetteren til Darwin), og han har gitt viktige bidrag til forskjellige vitenskaper. 

- Hadde stor interesse for arbeidet til Darwin og var opptatt av individuelle forskjeller, særlig intelligens, og var overbevist om at intelligens er arvelig. Bare i noen få tilfeller viet han miljøet betydning. 

- Galtons fikk innvirkning på datidens politiske tenkning og samfunnsmessige forhold i form av en bevegelse, eugenikk (= god avstamning). Utgangspunktet for denne bevegelse var at mange mente at de «naturlige» seleksjonsmekanismene blir satt ut eller delvis satt ut av spill i mange samfunn. Derfor måtte man intervenere for å «hjelpe» naturen. Målsetningen var å øke andelen av «verdifulle» individer på bekostning av de mindre «verdifulle». 

- Eugenikk ble ansett som vitenskap, men betegnelsen er ikke berettiget i dag (Galton antok at den klassen han tilhørte, den engelske overklassen, var den mest betydningsfulle. Likeså var han overbevist om at kvinner var mennene intellektuelt underlegne). 

- Eugenikk kom i historien til å gjenspeile seg i samfunnslivene på slutten på 1800-tallet. For eks. ble kriminalitet, drukkenskap og epilepsi betraktet som uønskede og genetisk bestemte som kunne reguleres med eugeniske tiltak (tvangssterilisering, institusjonalisering).

- På starten av forrige århundre var psykisk utviklingshemning et av hovedkriteriene for eugenisk intervensjon. Det ble ikke gjort intelligenstesting, men «diagnosen» ble stilt uten vitenskapelig grunn. 

- Motstemmer fantes i form av behaviorister, blant annet John B. Watson, men han og tilhengerne og senere etterfølgere har hatt minimal innflytelse på debatten omkring eugenikk.

- Intellligensbegrepet: «En meget generell mental kapasitet som, blant andre ting, innbefatter evnen til å resonnere, planlegge, løse problemer, tenke abstrakt forstå kompliserte ideer og rask læring og evnen til å lære av erfaring. Det er ikke bare boklig lærdom eller en snever akademisk ferdighet, eller bare ferdigheter til å ta tester i sin alminnelighet. Det er heller en bredere og mer dyptgående kapasitet til å forstå omgivelser, skjønne poenger, se sammenhenger og finne ut hvordan man skal handle i gitte situasjoner (Gottfredson, 1997; oversatt av Sundet).

- Intelligens er ikke noe vi kan observere, men som vi slutter oss til ut fra observasjoner av hva folk gjør (atferd). Slikt sett er intelligens knyttet til prestasjoner (for eks. idrett, musikk, håndverk osv). 

- Intelligens blir som oftest knyttet til skoleprestasjoner og andre prestasjonsformer som gjerne knyttes til tenkeevne.

- Noen mennesker er flinke med tall, men har svake ferdigheter i språk, mens andre er flinke i språk og forholdsvise svake i matematikk. Atter andre er sterke i både språk og matematikk, noe er svake i begge deler. Hvordan kan det ha seg?

- En idè om generell intelligens inndeler den i to deler: flytende intelligens (fluid) og krystallisert intelligens (crystallized). 

- Flytende intelligens: kapasiteten til å tenke logisk samt å resonnere og evnen til å løse nye problemer. Dette innebærer evner til å analysere nye problemer, identifisere mønstre og trekke logiske slutninger (Ravens matrisetest).

- Krystallisert intelligens: et reservoar av etablert kunnskap og ferdigheter som gjenspeiles i mengden av generell kunnskap og ordforråd. Bestemmes av utdanning og annen erfaring. De fleste deltestene i Weschler-testene regnes som indikatorer på krystallisert intelligens, mens noen av deltestene i utførelsesdelen kan være egnet for å være indikator på flytende intelligens (for eks. terningmønstre i WAIS-IIII).

- Disse intelligenstypene henger sammen. En vanlig tankegang er at flytende intelligens er en av forutsetningene for krystallisert intelligens. De som har høye skårer på flytende intelligens, vil ha bedre forutsetninger for å lære de kunnskapene som inngår i krystallisert intelligens. 

- I 1987 publiserte forskeren og statsviteren James Flynn at gjennomsnittlig IQ er høyere blant de som tilhører nye fødselskull enn dem som ble født i tidligere generasjoner. I dag blir dette kalt for Flynn-effekten. 

- For eks. fant man ut at soldater under andre verdenskrig hadde en gjennomsnittlig IQ som var 14 IQ-poeng høyere enn soldatene under første verdenskrig. Den gangen ble forandringene sett på som uinteressante konsekvenser av bedre skoler og andre fremskritt. 

- Flynn dokumenterte at fremgangen fra generasjon til generasjon var mest synlig på tester som ikke hadde noen åpenbar likhet med skoleferdigheter, og dermed ble fenomenet tatt på alvor. 

- Flynn-effekten er påvist i 30 land og mange av disse ligger i den industrialiserte og økonomisk velutviklede delen av verden. Blant disse er USA og en lang rekke europeiske land, inkludert Norge, Sverige og Danmark.

- I de senere årene har antall land økt: Kina, Japan, Sør-Korea, Australia, Brasil, Argentina og Israel. Den har også økt i land som ikke regnes som en del av den industrialiserte verden: Kenya, Sudan, Saudi Arabia, India, Tyrkia og Den Dominikanske republikk. Det antas at flere land vil oppleve Flynn-effekten i årene som kommer. 

- Hvis man snudde Flynn-effekten og regnet seg til tilbake til hvordan de som levde for 100 år siden ville prestert på en intelligenstest i dag, ville en forandring på 3 IQ-poeng hvert tiår som tilsvarte en IQ-skåre på 100 den gangen, være IQ-skåre 70 i dag. Betyr det at folk flest for 100 år siden var å regne som psykisk utviklingshemmede?

- For å finne forklaringer må vi se hvilke krav som ble stilt og hvilke ferdigheter som var viktige for å fungere i samfunnslivet for 100 år siden.

- Samfunnsforandringene var relativt små for folk flest. De fleste levde i en verden der problemene man møtte var forholdsvis små for folk flest. Man lærte seg ett sett med ferdigheter for å utføre oppgaver. Teoretisk kunnskap som man lærte i skolen var unyttig og irrelevant i dagliglivet. Folk flest var skeptiske til mangeåring skolegang som berøvet foreldrene for hardt tiltrengt arbeidskraft.

- I en norsk sammenheng utviklet landet seg fra å være et land med mye fattigdom og store sosiale forskjeller til å bli et land med relativt høy levestandard for flest, og mindre sosiale forskjeller. 

- Forbedringer i helsevesenet, større bevissthet blant foreldrene om hva som er sunt når man er gravid, bevisst satsning på å heve nivået blant de svakeste elevene i skolen, og større interesse blant foreldrene for barnas utdanning, bedre ernæring (særlig blant de fattige). 

- De første intelligenstestene ble utviklet i Frankrike like etter forrige århundreskifte. Hovedfigur: Alfred Binet.

- Fikk i oppdrag å utvikle prøver som gjorde det mulig å identifisere elever med lærevansker med behov for spesialundervisn.

-  Utviklet en intelligenstest sammen med Theophile Simon, 30 ledd som var ordnet etter stigende vanskelighetsgrad.

- Binet la sttor vekt på at prestasjonene forbedret seg med økende alder. Han spurte lærerne om gjennomsnittet på de ulike alderstrinnene og med basis i det lanserte han begrepet mental alder. 

- Binet-skalene er nå erstattet av Weschler-skalaene.

- Hvordan måle intelligens når definisjoner ikke gir noen klare regler for hvordan man kan måle en generell kapasitet?

- IQ er i virkeligheten en betegnelse på prestasjoner på intelligenstester. Prestasjonene er normative.

- Kvotient sikter til at IQ kan beregnes ut fra forholdet mellom mental alder og individets fysiske alder. 

- IQ er ikke en fast størrelse som ikke kan endre seg selv om den er relativ stabil gjennom voksen alder. Endringer skjer oftest i tidlig ung alder hos barn som kommer fra hjem som støtter barnet, og der det er fravær av straff. 

- IQ-skårer er ikke nøyaktige mål, men heller estimater. 

- Normafordelingskurven i forhold til WAIS-III:
100+/- IQ-poeng tilsvarer intervallet mellom en IQ på 85 og en IQ på 115, omfatter 68% av befolkningen. Altså har 68% en IQ mellom 85 og 115. 84% vil ha lavere IQ enn 115. 16% av befolkningen  har en IQ på 115 eller mer. 2% av befolkningen vil ha en IQ på 130. Det er bare 0,1% som har IQ på 145 eller mer. 

- Weschler-skalaene måler kun et begrenset nivå av evner, og variabler som anses som «intelligente» er utenfor rekkevidden til de fleste intelligenstester. Ingen test eller batteri kan gi det helhetlige bildet, men kun måle enkelte funksjonsområder. IQ er således et estimat på testpersonens nåværende funksjonsnivå. 

- Mange mennesker med høy IQ-skåre oppnår lite eller ingenting i livet. Høy IQ er ikke en garanti for suksess, men betyr at en viktig forutsetning er til stede. 

- Personer med lav IQ-skåre har ofte flere begrensninger, og med tanke på å predikere atferd, blir ofte mer nøyaktig. Men det kan hende at personer med gjennomsnittlig eller under gjennomsnittet IQ-skåre kan inneha store ferdigheter når det gjelder mellommenneskelige forhold eller emosjonell intelligens som kan de kompensere med. 

 

Kilder:
https://www.adlibris.com/nb/bok/hva-er-intelligens-9788215023335
(Jon Martin Sundet (f. 1941) er professor emeritus i psykologi fra universitetet i Oslo)

https://www.adlibris.com/no/e-bok/compendium-of-neuropsychological-tests-9780199731015
(The Second Edition of this well-known Compendium has been considerably expanded and updated. It contains new chapters on test selection administration and preparation of the client; report writing and the informing interview; executive functions; occupational interest and aptitude; and malingering and symptom validity testing. The first four chapters focus on history taking, test selection, profiling of test results, report writing, and informing the client. The remaining thirteen chapters contain nearly all the tests covered in the first edition plus almost the same number of new ones. Some of the new tests are: Kaufman-Brief Intelligence Test, Mini-Mental State Examination, Wechsler Individual Achievement Test, Design Fluency Test, California Verbal Learning Test, and Boston Diagnostic Aphasia Test. For each test, the authors provide a thorough description, source and price, instructions for administration, duration, scoring procedures, normative data, and validity information. They also discuss special tests and clinical techniques in examining the functional integrity of brain regions. The volume does not limit itself to the adult age range, but includes all the norms available for pediatric and gerontological populations, as well as neuropsychological tests developed specifically for children)

 

Endret 14. februar av Boing_80

[Dudeliduu]

Boing_80 skrev (17 timer siden):

Ja, det stemmer at det er mange IQ-tester, men WAIS-4 følger en tradisjon av tester som er godt normerte og godt utprøvde. IQ-tester har en lang  historie, men spesielt i det amerikanske forsvaret ble disse brukt for å selektere soldater til ulike stillinger. Sammen med MMPI-2 er det et solid testmateriale å ta av.

Du har delvis rett i at nevrofysikken og biologi er av relevans. Men nei, ikke helt. Den biospsykosiale ble utviklet da den medisinske modellen kom for kort i forståelse av det kompleks mennesket fra det enda mer kompliserte miljøet. Nevrovitenskapen kan i dag bevise det Freud kun hadde teori om, nemlig speilnevroner. 

Du etterlyser en forklaring. La meg dele noen notater jeg brukte i forbindelse med et fremlegg under internundervisningen på jobben min.

TLDR; IQ-begrepet er langt mer komplisert enn det mange vil ha det til. Å ta IQ-test online og tro at en er supersmart er bare en måte å lure seg selv på. 

-------------------------------------------------------------------------

- I løpet av de siste 200 årene har økonomisk utvikling og bedringer stort sett vært drevet av teknologiske innovasjoner (for eks. lyspæren, telefonen, bilen, datamaskiner). I tillegg er samfunnene blitt stadig mer kompliserte og det kreves stadig mer av enkeltindividet som skal både orientere og tilpasse seg.

- Innenfor kognitiv psykologi har mange forskere vært interesserte i å finne fellestrekk ved hvordan vi går frem når vi løse problemer av ulik art. Andre forskere har vært opptatte av hvilke tankefeil vi er tilbøyelige til å gjøre i situasjoner der vi blir bedt om å vurdere eller ta beslutninger.

- Jean Piaget: prøvde å kartlegge regelemessigheter i hvordan intelligens utviklet seg hos barn. Argumenterte for biologiske, bestemte stadier fra fødselen til den ferdig utviklede intelligensen. 

- Lev Vygotskij: fremhevet betydningen av kultur og miljø, og beskrev den intellektuelle utviklingen som et resulat av interaksjoner mellom barnets biologiske forutsetninger og kulturelle faktorer.

- Historisk sett var det større interesse for regelmessigheter og mindre fokus på individuelle forskjeller (generell psykologi).Innenfor differensialpsykologien har man vært opptatt av individuelle forskjeller (for eks. personlighetspsykologien). Men disse «skolene» utfyller hverandre fordi de fleste psykologiske egenskaper både har fellesstrekk og forskjeller.  

- Charles Darwin: forstod hvilke mekanismer som driver evolusjonen. Et hovedpoeng i teorien hans var at forskjeller mellom individer i en art er en nødvendig (men ikke tilstrekkelig) betingelse for at evolusjon kan finne sted. Før hans tid ble variasjon sett på som avvik fra det ideelle eller essensielle. Altså siktet all forskning før hans tid mot å finne regelmessigheter som er felles for alle mennesker. 

- Når det gjelder de underliggenede regelmessighetene for arv fra den ene generasjonen til den neste, var Darwin på villspor. Gregor Mendel publiserte sine funn om arveregelmessighetene i 1865, seks år etter at Darwin publiserte verket Artenes opprinnelse. En vanlig forestilling før Mendels funn var at arv ble overført gjennom blodet (blodsbånd, kongelig blod osv).

- De første intelligenstestene ble laget av Francis Galton (fetteren til Darwin), og han har gitt viktige bidrag til forskjellige vitenskaper. 

- Hadde stor interesse for arbeidet til Darwin og var opptatt av individuelle forskjeller, særlig intelligens, og var overbevist om at intelligens er arvelig. Bare i noen få tilfeller viet han miljøet betydning. 

- Galtons fikk innvirkning på datidens politiske tenkning og samfunnsmessige forhold i form av en bevegelse, eugenikk (= god avstamning). Utgangspunktet for denne bevegelse var at mange mente at de «naturlige» seleksjonsmekanismene blir satt ut eller delvis satt ut av spill i mange samfunn. Derfor måtte man intervenere for å «hjelpe» naturen. Målsetningen var å øke andelen av «verdifulle» individer på bekostning av de mindre «verdifulle». 

- Eugenikk ble ansett som vitenskap, men betegnelsen er ikke berettiget i dag (Galton antok at den klassen han tilhørte, den engelske overklassen, var den mest betydningsfulle. Likeså var han overbevist om at kvinner var mennene intellektuelt underlegne). 

- Eugenikk kom i historien til å gjenspeile seg i samfunnslivene på slutten på 1800-tallet. For eks. ble kriminalitet, drukkenskap og epilepsi betraktet som uønskede og genetisk bestemte som kunne reguleres med eugeniske tiltak (tvangssterilisering, institusjonalisering).

- På starten av forrige århundre var psykisk utviklingshemning et av hovedkriteriene for eugenisk intervensjon. Det ble ikke gjort intelligenstesting, men «diagnosen» ble stilt uten vitenskapelig grunn. 

- Motstemmer fantes i form av behaviorister, blant annet John B. Watson, men han og tilhengerne og senere etterfølgere har hatt minimal innflytelse på debatten omkring eugenikk.

- Intellligensbegrepet: «En meget generell mental kapasitet som, blant andre ting, innbefatter evnen til å resonnere, planlegge, løse problemer, tenke abstrakt forstå kompliserte ideer og rask læring og evnen til å lære av erfaring. Det er ikke bare boklig lærdom eller en snever akademisk ferdighet, eller bare ferdigheter til å ta tester i sin alminnelighet. Det er heller en bredere og mer dyptgående kapasitet til å forstå omgivelser, skjønne poenger, se sammenhenger og finne ut hvordan man skal handle i gitte situasjoner (Gottfredson, 1997; oversatt av Sundet).

- Intelligens er ikke noe vi kan observere, men som vi slutter oss til ut fra observasjoner av hva folk gjør (atferd). Slikt sett er intelligens knyttet til prestasjoner (for eks. idrett, musikk, håndverk osv). 

- Intelligens blir som oftest knyttet til skoleprestasjoner og andre prestasjonsformer som gjerne knyttes til tenkeevne.

- Noen mennesker er flinke med tall, men har svake ferdigheter i språk, mens andre er flinke i språk og forholdsvise svake i matematikk. Atter andre er sterke i både språk og matematikk, noe er svake i begge deler. Hvordan kan det ha seg?

- En idè om generell intelligens inndeler den i to deler: flytende intelligens (fluid) og krystallisert intelligens (crystallized). 

- Flytende intelligens: kapasiteten til å tenke logisk samt å resonnere og evnen til å løse nye problemer. Dette innebærer evner til å analysere nye problemer, identifisere mønstre og trekke logiske slutninger (Ravens matrisetest).

- Krystallisert intelligens: et reservoar av etablert kunnskap og ferdigheter som gjenspeiles i mengden av generell kunnskap og ordforråd. Bestemmes av utdanning og annen erfaring. De fleste deltestene i Weschler-testene regnes som indikatorer på krystallisert intelligens, mens noen av deltestene i utførelsesdelen kan være egnet for å være indikator på flytende intelligens (for eks. terningmønstre i WAIS-IIII).

- Disse intelligenstypene henger sammen. En vanlig tankegang er at flytende intelligens er en av forutsetningene for krystallisert intelligens. De som har høye skårer på flytende intelligens, vil ha bedre forutsetninger for å lære de kunnskapene som inngår i krystallisert intelligens. 

- I 1987 publiserte forskeren og statsviteren James Flynn at gjennomsnittlig IQ er høyere blant de som tilhører nye fødselskull enn dem som ble født i tidligere generasjoner. I dag blir dette kalt for Flynn-effekten. 

- For eks. fant man ut at soldater under andre verdenskrig hadde en gjennomsnittlig IQ som var 14 IQ-poeng høyere enn soldatene under første verdenskrig. Den gangen ble forandringene sett på som uinteressante konsekvenser av bedre skoler og andre fremskritt. 

- Flynn dokumenterte at fremgangen fra generasjon til generasjon var mest synlig på tester som ikke hadde noen åpenbar likhet med skoleferdigheter, og dermed ble fenomenet tatt på alvor. 

- Flynn-effekten er påvist i 30 land og mange av disse ligger i den industrialiserte og økonomisk velutviklede delen av verden. Blant disse er USA og en lang rekke europeiske land, inkludert Norge, Sverige og Danmark.

- I de senere årene har antall land økt: Kina, Japan, Sør-Korea, Australia, Brasil, Argentina og Israel. Den har også økt i land som ikke regnes som en del av den industrialiserte verden: Kenya, Sudan, Saudi Arabia, India, Tyrkia og Den Dominikanske republikk. Det antas at flere land vil oppleve Flynn-effekten i årene som kommer. 

- Hvis man snudde Flynn-effekten og regnet seg til tilbake til hvordan de som levde for 100 år siden ville prestert på en intelligenstest i dag, ville en forandring på 3 IQ-poeng hvert tiår som tilsvarte en IQ-skåre på 100 den gangen, være IQ-skåre 70 i dag. Betyr det at folk flest for 100 år siden var å regne som psykisk utviklingshemmede?

- For å finne forklaringer må vi se hvilke krav som ble stilt og hvilke ferdigheter som var viktige for å fungere i samfunnslivet for 100 år siden.

- Samfunnsforandringene var relativt små for folk flest. De fleste levde i en verden der problemene man møtte var forholdsvis små for folk flest. Man lærte seg ett sett med ferdigheter for å utføre oppgaver. Teoretisk kunnskap som man lærte i skolen var unyttig og irrelevant i dagliglivet. Folk flest var skeptiske til mangeåring skolegang som berøvet foreldrene for hardt tiltrengt arbeidskraft.

- I en norsk sammenheng utviklet landet seg fra å være et land med mye fattigdom og store sosiale forskjeller til å bli et land med relativt høy levestandard for flest, og mindre sosiale forskjeller. 

- Forbedringer i helsevesenet, større bevissthet blant foreldrene om hva som er sunt når man er gravid, bevisst satsning på å heve nivået blant de svakeste elevene i skolen, og større interesse blant foreldrene for barnas utdanning, bedre ernæring (særlig blant de fattige). 

- De første intelligenstestene ble utviklet i Frankrike like etter forrige århundreskifte. Hovedfigur: Alfred Binet.

- Fikk i oppdrag å utvikle prøver som gjorde det mulig å identifisere elever med lærevansker med behov for spesialundervisn.

-  Utviklet en intelligenstest sammen med Theophile Simon, 30 ledd som var ordnet etter stigende vanskelighetsgrad.

- Binet la sttor vekt på at prestasjonene forbedret seg med økende alder. Han spurte lærerne om gjennomsnittet på de ulike alderstrinnene og med basis i det lanserte han begrepet mental alder. 

- Binet-skalene er nå erstattet av Weschler-skalaene.

- Hvordan måle intelligens når definisjoner ikke gir noen klare regler for hvordan man kan måle en generell kapasitet?

- IQ er i virkeligheten en betegnelse på prestasjoner på intelligenstester. Prestasjonene er normative.

- Kvotient sikter til at IQ kan beregnes ut fra forholdet mellom mental alder og individets fysiske alder. 

- IQ er ikke en fast størrelse som ikke kan endre seg selv om den er relativ stabil gjennom voksen alder. Endringer skjer oftest i tidlig ung alder hos barn som kommer fra hjem som støtter barnet, og der det er fravær av straff. 

- IQ-skårer er ikke nøyaktige mål, men heller estimater. 

- Normafordelingskurven i forhold til WAIS-III:
100+/- IQ-poeng tilsvarer intervallet mellom en IQ på 85 og en IQ på 115, omfatter 68% av befolkningen. Altså har 68% en IQ mellom 85 og 115. 84% vil ha lavere IQ enn 115. 16% av befolkningen  har en IQ på 115 eller mer. 2% av befolkningen vil ha en IQ på 130. Det er bare 0,1% som har IQ på 145 eller mer. 

- Weschler-skalaene måler kun et begrenset nivå av evner, og variabler som anses som «intelligente» er utenfor rekkevidden til de fleste intelligenstester. Ingen test eller batteri kan gi det helhetlige bildet, men kun måle enkelte funksjonsområder. IQ er således et estimat på testpersonens nåværende funksjonsnivå. 

- Mange mennesker med høy IQ-skåre oppnår lite eller ingenting i livet. Høy IQ er ikke en garanti for suksess, men betyr at en viktig forutsetning er til stede. 

- Personer med lav IQ-skåre har ofte flere begrensninger, og med tanke på å predikere atferd, blir ofte mer nøyaktig. Men det kan hende at personer med gjennomsnittlig eller under gjennomsnittet IQ-skåre kan inneha store ferdigheter når det gjelder mellommenneskelige forhold eller emosjonell intelligens som kan de kompensere med. 

 

Kilder:
https://www.adlibris.com/nb/bok/hva-er-intelligens-9788215023335
(Jon Martin Sundet (f. 1941) er professor emeritus i psykologi fra universitetet i Oslo)

https://www.adlibris.com/no/e-bok/compendium-of-neuropsychological-tests-9780199731015
(The Second Edition of this well-known Compendium has been considerably expanded and updated. It contains new chapters on test selection administration and preparation of the client; report writing and the informing interview; executive functions; occupational interest and aptitude; and malingering and symptom validity testing. The first four chapters focus on history taking, test selection, profiling of test results, report writing, and informing the client. The remaining thirteen chapters contain nearly all the tests covered in the first edition plus almost the same number of new ones. Some of the new tests are: Kaufman-Brief Intelligence Test, Mini-Mental State Examination, Wechsler Individual Achievement Test, Design Fluency Test, California Verbal Learning Test, and Boston Diagnostic Aphasia Test. For each test, the authors provide a thorough description, source and price, instructions for administration, duration, scoring procedures, normative data, and validity information. They also discuss special tests and clinical techniques in examining the functional integrity of brain regions. The volume does not limit itself to the adult age range, but includes all the norms available for pediatric and gerontological populations, as well as neuropsychological tests developed specifically for children)

 

Som jeg startet med å si; er WAIS ikke god å bruke, fordi forskjellen mellom de med og uten skolegang vil være for stor. Men du ignorerer det og bruker fremdeles WAIS i ALL argumentasjon du har fordi du ikke kan møte noen av de andre punktene mine.

Oppgaven du har skrevet virker som noen i førsteklasse på universitetet kunne lagd. Med andre ord, totalt uten noe ny kunnskap eller faktisk forståelse på temaet.

Nevrofysikken er langt bedre nå enn det den var for bare ti-femten år siden fordi vi nå har en helt annen forståelse og oppløsning på hva det er vi ser av aktivitet, hvorfor og hvordan. Å dra frem historie i dette temaet for mange tiår siden blir for dumt. Jeg fatter ikke at dere ikke forstår deres egne svake poenger når dere understreker poengene deres med at en eller annen glup fyr for hundre år siden (eller mer) hadde mer eller mindre riktig på mange temaer.

Personer i Afrika har generelt mye lavere IQ og EQ.
Rike svarte i USA har generalt lik IQ som superfattige hvite i USA.

Vi er forskjellige, og vi må ta vare på forskjellen. Å Ikke innse forskjeller er like skadelig som nazi-eugenetikk i seg selv.

rabler skrev (19 timer siden):

Masse udokumenterte og idiotiske påstander her ja.

IQ-tester lages og brukes av psykologer så du kan ikke på den ene siden påstå at IQ-tester viser noe den ikke viser og på den andre siden påstå at vitenskapen bak IQ-testene er svada.

"Hjernefysikk!" og biologi har ingen mulighet for å måle IQ, EQ eller dumskapen du fremviser her.

IQ-tester måler ikke absolutt kunnskap eller evner og kan ikke sammenlignes fra land til land og kan heller ikke brukes på tvers av landegrensene.

Latterlig.

[Tussi]

Dudeliduu skrev (16 minutter siden):

Vi er forskjellige, og vi må ta vare på forskjellen. Å Ikke innse forskjeller er like skadelig som nazi-eugenetikk i seg selv.

Men det du kommer med er nazi-eugenikk... svarte er dummere enn hvite, hva blir da neste? Sterilisering av svarte kvinner? Obsann det har skjedd. 

Frata svarte stemmeretten basert på tester? Har visst skjedd det også...

Endret 14. februar av Tussi

[rabler]

19 minutes ago, Dudeliduu said:

Latterlig.

Det som er latterlig er dine udokumenterte og idiotiske påstander og eugenikkretorikk.

[Boing_80]

Dudeliduu skrev (9 timer siden):

Som jeg startet med å si; er WAIS ikke god å bruke, fordi forskjellen mellom de med og uten skolegang vil være for stor. Men du ignorerer det og bruker fremdeles WAIS i ALL argumentasjon du har fordi du ikke kan møte noen av de andre punktene mine.

Oppgaven du har skrevet virker som noen i førsteklasse på universitetet kunne lagd. Med andre ord, totalt uten noe ny kunnskap eller faktisk forståelse på temaet.

Nevrofysikken er langt bedre nå enn det den var for bare ti-femten år siden fordi vi nå har en helt annen forståelse og oppløsning på hva det er vi ser av aktivitet, hvorfor og hvordan. Å dra frem historie i dette temaet for mange tiår siden blir for dumt. Jeg fatter ikke at dere ikke forstår deres egne svake poenger når dere understreker poengene deres med at en eller annen glup fyr for hundre år siden (eller mer) hadde mer eller mindre riktig på mange temaer.

Personer i Afrika har generelt mye lavere IQ og EQ.
Rike svarte i USA har generalt lik IQ som superfattige hvite i USA.

Vi er forskjellige, og vi må ta vare på forskjellen. Å Ikke innse forskjeller er like skadelig som nazi-eugenetikk i seg selv.

Latterlig.

Det latterlige er at du ikke vil innrømme at du begår en av vitenskapens største fy fy feil, dens fundamentale essens. Nemlig at du fremstår skråsikker. Det bryter med filosofien bak den vitenskapelige fremgangsmåte. Nemlig at det er konstant usikkerhet (designet) og denne usikkerheten motiverer til videre forskning. Og "svaret" finnes ikke fordi det alltid er progresjon og med tilgang til bedre teknologi gjør man konstant nye funn. Men ny kunnskap bygger på den gamle. 

“Whenever a theory appears to you as the only possible one, take this as a sign that you have neither understood the theory nor the problem which it was intended to solve.”
- Karl Popper

“A theory that explains everything, explains nothing”
- Karl Popper

Du forstår heller ikke at sosioøkonomiske faktorer spiller en betydelig rolle.

Har du tenkt at verdensbildet kunne ha vært annerledes om den industrielle revolusjonen ikke hadde startet i England? Og ikke minst hva gjorde at den nettopp startet der?

Har du sett på kritikken mot den artikkelen du la ut for noen poster siden? I den er det redegjort for en rekke faktorer som kan forklare forskjeller i IQ i det amerikanske samfunnet. Den delen har du enten ikke lest eller hoppet bukk over.

Du sier mye om manglende forståelse hos oss andre i denne tråden. Men du har ikke begrunnet synet ditt særlig tydelig heller. Jeg har i alle fall belegg for det jeg skriver og har lagt ved referanser til kildematerialet. Du har trolig Googlet og linket til den første og beste artikkelen du kunne finne og som liknet på noe av det du mente. Men har du vært kildekritisk? Ikke som jeg kan lese. Et godt argument får frem essensen av det du mener, men gjør seg også tilgjengelig for kritikk. Helt etter Karl Poppers ånd.

WAIS-3/4 er to av de beste validerte testene og er derfor nevnt (WAIS-3 er utgått). Men det er åpenhet rundt begrensningene deres. Det skrev jeg noe om i kommentaren min. Det eneste du gjør er å falsifisere påstandene (uten dekkende argumenter) til oss andre ved å konstant avspore.

Å være intelligent innebærer også å være åpen for ny kunnskap, og en villighet til å endre sine synspunkter når bedre forklaringer/bevis/funn eksisterer. For alt annet er det personligheten og kognitive feil som slår inn. Kildekritikk er også noe som har med intelligens å gjøre. Hva hjelper det at du er ekstremt dyktig med terningmønstre dersom evnen til å resonnere er svak? 

Endret 14. februar av Boing_80

[Tussi]

Dudeliduu skrev (1 time siden):

i er forskjellige, og vi må ta vare på forskjellen. Å Ikke innse forskjeller er like skadelig som nazi-eugenetikk i seg selv.

La oss anta, for diskusjonen skyld at du har rett. Hva mener du med å ta vare på forskjellen? Og hva er løsningen?

Etter mitt syn, hvis noen grupper som genetisk har dårligere kognisjon, lavere IQ kan forbedre denne ift hva utgangspunktet er, med god undervisning, god ernæring? Gode sosioøkonomiske forhold, har vi ikke da en plikt til å gi disse et så godt utgangspunkt som mulig?

Er utgangspunktet ditt at dette er en forskjell vi ikke skal søke å minimalisere, eller vil du støtte disse med så godt livsgrunnlag som mulig?

Hva er svaret ditt? Hvordan skal vi som samfunn forholde seg til en slik forskjell,  særlig sett i det perspektiv at ikke-hvite er en økende gruppe globalt, regionalt og lokalt?

Endret 14. februar av Tussi