Paradokset med «snakk om det» terapi.

[thomas-the_train]

Paradokset med «snakk om det» terapi.

I en moderne æra,
så er vi oppfordret til «å snakke om problemet X»,
men på en bestemt måte;
Som er indre drama.

Moderne psykologi vil si at å oppklare en situasjon er rensende,
hvorav spm er fokusert på problematiske områdene først og fremst,
og gå i detaljerte samtaler der.
«hva føler du nå...» etc.

På et punkt så har den moderne æra respektert følelser så mye,
at psykologer har tatt på seg oppgaven å helbrede våre følelser,
til innerst av ego-roten vår.
Alle blir hørt emosjonelt,
og derav krenke kulturen startet.
I tillegg blir feks en diagnose av typen «konflikt skyhet» gitt en person.

Spør man hvem som blir såret i et menneske,
så skjer det mest i vårt ego,
koblet til vår æres og stolthets følelse,
og målet er å få vår egen stolthet tilbake som før.

Så psykologene dyrker følelser som det fineste en kultur har i seg,
og respekterer følelser som noe større enn tankens logiske slutninger,
Selv når logiske slutninger vinner hver gang i bevisføring.

i dag skal følelser bli tatt hensyn til framfor empirisk bevist logikk,
tross at logikk går rett til kjernen av løsningen,
mens følelser er blitt selvmotsigelsens forretning.

Paradokset skjer dog når virkeligheten møter oss i døren,
og vi finner ut at
«oj, kanskje problemet blir større jo mer vi snakker om problemer?».

å snakke for mye rundt et problem,
blir selve problemet.
man kommer seg ikke videre,
og baker problemet sitt inn i fremtiden.
en identitet om du vil,
et fri-kort.
(influensere har gjort det til et trade-mark)

å peke på essensen av en løsning,
er saklig og viktig,
men ikke ut i fra et ego-drama og ego-fiksing som uttrykk.

ens indre drama forsvinner ikke ved å ta på seg mer indre drama.
eneste man kan gjøre først er å feie for egen dør;
rense seg selv for sin indre drama,
og møte verden på en vennligere måte,
villig til å begrave strids øksen sin(der fornuftens grenser går).

og på slutten av dagen,
innse at krig skjer fordi indre drama overføres til ytre drama,
der hver part bekrefter hverandres drama som relevant.