Dystymi, anhedoni, erfaringer

[Gjest d7227...467]

Jeg veit man ikke skal drive selvdiagnostisering, men nå sitter jeg her og leser om "dystymi" og "anhedoni", og jeg kjenner meg så igjen. 

Jeg tok høyere utdanning for mange år siden, men trakk på skuldrene for hver A (og det var mange av dem). Jeg jobbet hardt for å klare det, men det ga meg ingenting innvendig. Samme det, liksom. 

Jeg fikk jobb, kjøpte leilighet, nå har jeg faktisk familie og barn også, men selv det har egentlig ikke vekket noe særlig med følelser i meg. 

Jeg drar ikke på ferier. Det gir meg ingenting. Jeg driver ikke med noe på fritiden. Hvorfor skal jeg? Bursdager, julaften, alle merkedager? Betyr ikke noe. Jeg står opp om morgenen, jobber, gjør nødvendig husarbeid og følger opp barn, og legger meg. Helgene er like, bare at jeg ikke er på jobb. 

Jeg har vært sånn i mange, mange år, men når jeg leser om disse to diagnosene skjønner jeg at det kanskje ikke er helt normalt å være sånn... Så likegyldig. 

Jeg er ikke noe fan av medisiner. Tsbkeb på å ta piller for å påvirke tankemønsteret mitt høres skummelt og uaktuelt ut. 

Men, er det noen som har erfaringer med disse sinnstilstandene, og har kommet ut av det? 

Anonymous poster hash: d7227...467

[Selfuniverse]

Hvordan var familielivet hjemme når du var barn? (2-17 år)

[Skandinav]

Gjest d7227...467 skrev (11 timer siden):

er det noen som har erfaringer med disse sinnstilstandene

Ja, jeg har erfaring med dystymi.

Ut fra din beskrivelse av deg selv, er du i stand til å finne kilder til symptombeskrivelser. I søken på "har jeg en lidelse", er noen feller når man leser om ikke objektivt målbare helsetilstander. Det er også vanskelig å på egen hånd objektivt veie symptomene mot hverandre på en korrekt måte.

Derfor vil jeg anbefale deg å oppsøke helsehjelp. Hvis du har penger til privat bistand eller god bedriftshelsetjeneste, ta den veien. Det er bare kvalifisert helsepersonell som i dialog med deg kan diagnostisere deg, og ikke minst utføre differensialdiagnostikk.

Ellers er dystymi en vanlig forekommende helsetilstand. I stort sett alle kjenner til en person med dystymi uten at man er klar over det. Hun der som aldri smiler. Han som virker konstant ulykkelig.
Det som er skummelt med dystymi, er at lidelsen uten forvarsel raskt (2-4 uker), i noen tilfeller kan utvikle seg til en akutt tilstand. Ofte legger ikke heller omgivelsene merke til det.