Livskrise!! Hjelp!

[Mr. Glue]

Hei! Som tittelen tilsier er jeg i en liten krise med tanke på hva jeg skal gjøre med studier, jobb og utdanning..🥴

Er 27 år og blir ferdig med en master i sivilingeniør fra ntnu. Jeg har hele mitt liv egentlig hatt lyst til å bli lege, og kjenner langt inn i sjela at jeg ikke vil jobbe i industri eller som siving. Fagfeltet jeg har valgt (bioteknologi) er et svakt marked i Norge og få jobber med en lønn som heller ikke er like sterk som andre siving.
Jeg har gode nok karakterer til å komme inn hvor jeg vil i Norge på medisin. 
 

Hva gjør jeg? Det økonomiske er et problem. Jeg har 1 år igjen av studielån. Vurderer å kombinere studiene med jobb (kanskje en phd). Noen som studerer medisin som kan si om dette er mulig?

Er jeg for gammel?

Er dette mulig? Siden jeg har master i biotek, vil mye av pensumet til medisin komme greit! Har hatt mye biokjemi, mikrobiologi, tissue engineering etc etc

Har jeg virkelig kastet bort 5 år av livet mitt på å bli siving?

Er dette økonomsin gunstig?

 

[Milhouse85]

Du er 27 år. Dette er et luksusproblem. Det er langt fra en "livskrise". Nesten tvert i mot.

- Du er ung.
- Du har snart en master fra en av Norges mest anerkjente studiesteder. 
- Du har gode karakterer til å gjøre hva-du-vil.

Alt er mulig. Du er allerede kjent med tilværelsen som student og som du selv nevner, er mye av det du allerede nå har lært - fremdeles relevant. 

Den eneste utfordringen, slik jeg ser det. Er den økonomiske delen.

Eier du leilighet? Hvor i landet bor du? Du har allerede en god utdannelse, som vil gi deg en god start-lønn. Jeg hadde vurdert å jobbe noen år, før du hopper over på legestudiet. Da kan du bygge deg opp en grei kapital, som erstatning for ordinært stipend. Kanskje finne noen legater eller andre støtteordningen om mulig.

Jeg kjenner veldig mange som tar et nytt studie i 30-åra.

Livskrise derimot? På ingen måte! Luksusproblem! Absolutt. 

Men hva gjør at du heller vil bli lege? Hva slags lege har du lyst å bli? Innen forskning kanskje? 
 

[joandreas]

Bedre gjøre ferdig utdannelsen når man er kommet så langt. litt sent og snu.

ville egentlig kalle det bortkastet å ombestemme seg da man aldri gjør perfekt valg.

Spoiler

 

 

Man vil jobbe veldig mye som lege og man vil ha ansvar for pasientene.

mye psykiske plager i sånne yrker grunnet det.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/fastlegene-jobber-55-timer-i-uka/9723889/

Endret 1. februar av joandreas

[Mr. Glue]

Milhouse85 skrev (8 timer siden):

Du er 27 år. Dette er et luksusproblem. Det er langt fra en "livskrise". Nesten tvert i mot.

- Du er ung.
- Du har snart en master fra en av Norges mest anerkjente studiesteder. 
- Du har gode karakterer til å gjøre hva-du-vil.

Alt er mulig. Du er allerede kjent med tilværelsen som student og som du selv nevner, er mye av det du allerede nå har lært - fremdeles relevant. 

Den eneste utfordringen, slik jeg ser det. Er den økonomiske delen.

Eier du leilighet? Hvor i landet bor du? Du har allerede en god utdannelse, som vil gi deg en god start-lønn. Jeg hadde vurdert å jobbe noen år, før du hopper over på legestudiet. Da kan du bygge deg opp en grei kapital, som erstatning for ordinært stipend. Kanskje finne noen legater eller andre støtteordningen om mulig.

Jeg kjenner veldig mange som tar et nytt studie i 30-åra.

Livskrise derimot? På ingen måte! Luksusproblem! Absolutt. 

Men hva gjør at du heller vil bli lege? Hva slags lege har du lyst å bli? Innen forskning kanskje? 
 

Eier ikke leilighet, og bor foreløpig i Trondheim. Har egt lyst å bli lege så fort som mulig.. men aner ikke hvordan jeg skal løse det økonimsk…

kunne tenke meg alle legeyrkene egt

[Milhouse85]

joandreas skrev (4 timer siden):

Bedre gjøre ferdig utdannelsen når man er kommet så langt. litt sent og snu.

ville egentlig kalle det bortkastet å ombestemme seg da man aldri gjør perfekt valg.

  Vis skjult innhold

 

 

Man vil jobbe veldig mye som lege og man vil ha ansvar for pasientene.

mye psykiske plager i sånne yrker grunnet det.

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/fastlegene-jobber-55-timer-i-uka/9723889/

Det blir for enkelt å si at en leges arbeid er synonymt med det å være fastlege.

En lege kan undersøke, diagnosere, behandle/forebygge - samt gi oppfølgning og rådgivning. Man kan praktisere "litt av alt" med direkte pasientansvar, slik som fastleger gjør. Eller velge en spesialisering der man utfører en eller flere slike oppgaver. Eller; man kan være helt på utsiden av pasienten - og jobbe med akademisk, pedagogisk og lignende. Som forsker m.m.

Det er 30 000 + leger i Norge.
Bare 5 400 av disse er fastleger. 

At "alle" leger er overarbeidet blir feil å si. Man velger ofte selv hva man gjør det til.

Mr. Glue skrev (2 minutter siden):

Eier ikke leilighet, og bor foreløpig i Trondheim. Har egt lyst å bli lege så fort som mulig.. men aner ikke hvordan jeg skal løse det økonimsk…

kunne tenke meg alle legeyrkene egt

"alle legeyrkene"
Syns heller du bør sette deg litt inn i hva det betyr å være lege. 
Hvorfor ønsker du å bli lege i grunn? Fordi det gir status? Penger?

[Mr. Glue]

Milhouse85 skrev (27 minutter siden):

Det blir for enkelt å si at en leges arbeid er synonymt med det å være fastlege.

En lege kan undersøke, diagnosere, behandle/forebygge - samt gi oppfølgning og rådgivning. Man kan praktisere "litt av alt" med direkte pasientansvar, slik som fastleger gjør. Eller velge en spesialisering der man utfører en eller flere slike oppgaver. Eller; man kan være helt på utsiden av pasienten - og jobbe med akademisk, pedagogisk og lignende. Som forsker m.m.

Det er 30 000 + leger i Norge.
Bare 5 400 av disse er fastleger. 

At "alle" leger er overarbeidet blir feil å si. Man velger ofte selv hva man gjør det til.

"alle legeyrkene"
Syns heller du bør sette deg litt inn i hva det betyr å være lege. 
Hvorfor ønsker du å bli lege i grunn? Fordi det gir status? Penger?

Har tenkt på yrket siden ungdomsskolen. Vet veldig godt hva det innebærer å være lege. Jeg poengterte at jeg synes alle spesialiseringene virker spennende. Kanskje ikke så mye i akutten. 
 

jeg vil bli lege grunner spennende fagfelt, spennende arbeidsoppgaver og pasientkontakt. Følelsen av å kunne bidra i fremste rekke. Men samtidig ha det faglige standpunktet til å kunne ta viktige avgjørelser