BPA, ansatt og nær slekt. Spørsmål om norsk lov.

[slagelsedt]

Kan en som er nær slekt, nærstående til arbeidsleder/bruker i BPA ordning be ansatt assistent om å gå hjem fra jobben? 

Jeg håper på et godt svar, gjerne med link til en side som forklarer dette fra norsk lovgivning. 
 

[Skandinav]

Ja, hvem som helst kan be en assistent om å gå hjem fra jobben. Det er lovfestet i Grunnloven § 100 

Det er hva som skjer etter denne ytringen som vi må vurdere lovligheten av. Men da må du utdype situasjonen mye mer da konteksten er alt for vag. Vi trenger en beskrivelse av helsetilstanden til tjenestemottakeren, inkludert samtykkekompetansen? Hvilke handlinger fra assisenten som førte til at vedkommende ble bedt om å gå hjem fra jobben? Hvilken konkret bistand var assistenten tilstede for å yte? Er denne nære slektningen utpekt som nærmeste pårørende? Hvilken helsetilstand har denne nære slektningen?

[slagelsedt]

Skandinav skrev (15 timer siden):

Ja, hvem som helst kan be en assistent om å gå hjem fra jobben. Det er lovfestet i Grunnloven § 100 

Det er hva som skjer etter denne ytringen som vi må vurdere lovligheten av. Men da må du utdype situasjonen mye mer da konteksten er alt for vag. Vi trenger en beskrivelse av helsetilstanden til tjenestemottakeren, inkludert samtykkekompetansen? Hvilke handlinger fra assisenten som førte til at vedkommende ble bedt om å gå hjem fra jobben? Hvilken konkret bistand var assistenten tilstede for å yte? Er denne nære slektningen utpekt som nærmeste pårørende? Hvilken helsetilstand har denne nære slektningen?

Tjenestemottakeren er samtykkekompetent og mentalt oppegående som oss andre. Tjenestemottakeren er arbeidsleder i sin ordning. Den nære slektningen er utpekt som nærmeste pårørende, men hadde ingen stilling i ordningen på angivelig tidspunkt da den assistenten ble bedt om å gå hjem. Handlingene som assistenten har gjort ikke akseptable. 

[Skandinav]

Tjenestemottakeren som er"oppegående som oss andre" kan når som helst be assistenten om å avslutte sine arbeidsoppgaver og fjerne seg. Tjenestemottakeren har rett til dette da BPA er en helse- og omsorgstjeneste link og link og således til enhver tid er frivillig å motta. (Assistenten bør i dette tilfellet raskt sørge for at hendelsen blir dokumentert, gjerne med en signatur fra tjenestemottakeren).

Tjenestemottakeren har rett til å utpeke en nærmeste pårørende link. Når tjenestemottakeren er "oppegående som oss andre", har det ikke noe å si om denne personen er slektning eller ikke.
Det er bare når en tjenestemottaker selv samtykker, eller når vedkommende mangler samtykkekompetanse (også midlertidig), som nærmeste pårørende er gitt hjemmel til å kreve medvirkning i helse- og omsorgstjenester som ytes link. Dette skal tjenesteyteren ha blitt gjort kjent med, f.eks ved en fullmaktserklæring.

Siden du er så knapphendt med konteksten blir det vanskelig å helt nøyaktig vise til noe mer enn det generelle. Vi vet jo ikke om du er student som sitter med oppgaveskrivning, tjenestemottakeren, slektningen, assistenten, saksbehandler i kommunen, klagebehandler i Uloba, etc.
Det er mange gråsoner ut fra hvilken rolle man har i hendelsen.

[Orion666]

Skandinav skrev (På 1.2.2025 den 10.02):

Ja, hvem som helst kan be en assistent om å gå hjem fra jobben. Det er lovfestet i Grunnloven § 100 

Denne paragrafen dreier seg om ytringsfrihet og har ingen relevans for temaet.

[Skandinav]

Orion666 skrev (5 timer siden):

Denne paragrafen dreier seg om ytringsfrihet og har ingen relevans for temaet.

Din kommentar har heller ingen relevans for temaet. Men vi har jo ytringsfrihet. 

Med det utgangspunkt som TS stilte spørsmålet, ble temaet om en person kunne yttre sitt syn til en annen person. Mitt svar var det enkleste svaret med hensikt å utfordre til nødvendigheten av å presentere flere faktiske forhold. Ellers måtte man ha skrevet en mindre forelesning om lovligheten ut fra en rekke mulige tenkbare scenarier, noe som ville vært tidkrevende og forvirrende.

Nå som TS har lagt frem noe mer fakta, har det vært mulig å i hvert fall snevre det inn noe. Hvis TS kan komme med ytterligere faktum i saken, vil det bli mulig å være enda mer nøyaktig.

Endret 2. februar av Skandinav

[Orion666]

Skandinav skrev (1 time siden):

Med det utgangspunkt som TS stilte spørsmålet, ble temaet om en person kunne yttre sitt syn til en annen person. Mitt svar var det enkleste svaret med hensikt å utfordre til nødvendigheten av å presentere flere faktiske forhold.

Dette har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Ingenting.

[Skandinav]

Orion666 skrev (6 minutter siden):

Dette har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Ingenting.

Beskriv hvorfor. Jeg er åpen for korrigering.

[slagelsedt]

Det handler om vedkommende som ba assistenten om å gå hjem fra har beslutningsmyndighet til det. Vedkommende som gjorde det var ikke ansatt med en stilling i ordningen. 

[Orion666]

slagelsedt skrev (6 minutter siden):

Det handler om vedkommende som ba assistenten om å gå hjem fra har beslutningsmyndighet til det. Vedkommende som gjorde det var ikke ansatt med en stilling i ordningen. 

Her har du svaret, @Skandinav. Dette handler om fullmakter. Dersom dette dreier seg om ytringsfrihet, dreier absolutt alt seg om ytringsfrihet.

(Spoiler: Det dreier seg IKKE om ytringsfrihet).

[Skandinav]

slagelsedt skrev (35 minutter siden):

Det handler om vedkommende som ba assistenten om å gå hjem fra har beslutningsmyndighet til det. Vedkommende som gjorde det var ikke ansatt med en stilling i ordningen. 

Takk for utdypningen. Så ditt egentlige spørsmål var: Kan en som er nær slekt, nærstående til arbeidsleder/bruker i BPA ordning kreve ansatt assistent om å gå hjem fra jobben?

Svar: Nei.

Men med dine senere tilleggsopplysninger: "Tjenestemottakeren er samtykkekompetent og mentalt oppegående som oss andre. [...] Den nære slektningen er utpekt som nærmeste pårørende [...].

Svar: Ja. Nærmeste pårørende har her en rett til å medvirke ved utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. Siden BPA er nettopp dette, kan en nærmeste pårørende hevde seg som fullmektig og kreve at bistanden straks avsluttes og således be assistenten om å fjerne seg tjenestemottakeren.
 

Orion666 skrev (26 minutter siden):

Her har du svaret, @Skandinav. Dette handler om fullmakter. Dersom dette dreier seg om ytringsfrihet, dreier absolutt alt seg om ytringsfrihet.

Takk for korrigering. Dumme meg som trodde at "Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt [...] individets frie meningsdannelse" i denne sammenhengen kunne bety at misfornøyde pårørende kunne gi uttrykk for sitt misnøye med hvordan omsorgstjenester utøves, men at helsepersonell ikke trenger å legge vekt ved det.

Endret 4. februar av Skandinav

[Orion666]

Skandinav skrev (40 minutter siden):

Takk for korrigering. Dumme meg som trodde at "Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt [...] individets frie meningsdannelse" i denne sammenhengen kunne bety at misfornøyde pårørende kunne gi uttrykk for sitt misnøye med hvordan omsorgstjenester utøves, men at helsepersonell ikke trenger å legge vekt ved det.

Det er ingen som er blitt hindret i å ytre seg her. Det at man ikke vinner fram med sitt syn eller ikke er blitt gitt fullmakt til beslutninger betyr ikke at man ikke har ytringsfrihet. 
Selv om man har ytringsfrihet kan man ikke kreve at hele verdens danser etter ens pipe.

[Skandinav]

Orion666 skrev (3 timer siden):

Selv om man har ytringsfrihet kan man ikke kreve at hele verdens danser etter ens pipe.

Som jo er hele poenget mitt.

Men jeg forstår nå at mitt første svar - "Ja, hvem som helst kan be en assistent om å gå hjem fra jobben.", ikke ble forstått med den ironiske undertonen (til dels semisatirisk), som var ment. Jeg lærer nok aldri at ironi fungerer dårlig på et forum da man ikke ser sitt publikum (Svein Sæter, "Humor er alvorlig" 2006)

[Orion666]

Skandinav skrev (1 time siden):

Men jeg forstår nå at mitt første svar - "Ja, hvem som helst kan be en assistent om å gå hjem fra jobben.", ikke ble forstått med den ironiske undertonen (til dels semisatirisk), som var ment.

Da er vi altså enig i at Grunnloven §100 om ytringsfrihet ikke er relevant i denne saken. Tenk så mye tid vi kunne spart!

[krikkert]

For å kunne gi noen et påbud, dvs. ilegge noen en plikt til å gjøre noe, må man ha et rettslig grunnlag for å gjøre dette.

I BPA-ordningen er det rettslige grunnlaget for å "be en assistent om å gå hjem" en utøvelse av arbeidsgiverfunksjonen. Det er kun arbeidsleder som har denne funksjonen - pårørende eller nærmeste pårørende har ingen rett til å utøve arbeidsgiverfunksjoner.

Man kan hypotetisk sett se for seg en form for nødmyndighet, men det er sjelden veldig praktisk.

[slagelsedt]

krikkert skrev (2 timer siden):

For å kunne gi noen et påbud, dvs. ilegge noen en plikt til å gjøre noe, må man ha et rettslig grunnlag for å gjøre dette.

I BPA-ordningen er det rettslige grunnlaget for å "be en assistent om å gå hjem" en utøvelse av arbeidsgiverfunksjonen. Det er kun arbeidsleder som har denne funksjonen - pårørende eller nærmeste pårørende har ingen rett til å utøve arbeidsgiverfunksjoner.

Man kan hypotetisk sett se for seg en form for nødmyndighet, men det er sjelden veldig praktisk.

Tusen takk for godt svar. Har du noe skriftlig å vise til? Hvis en BPA ordning itillegg har en medarbeidsleder, har da denne personen beslutningsmyndighet til å gjøre det uten samtykke fra arbeidsleder? 

[Skandinav]

krikkert skrev (4 timer siden):

I BPA-ordningen er det rettslige grunnlaget for å "be en assistent om å gå hjem" en utøvelse av arbeidsgiverfunksjonen. Det er kun arbeidsleder som har denne funksjonen - pårørende eller nærmeste pårørende har ingen rett til å utøve arbeidsgiverfunksjoner.

Dette er det generelle utgangspunktet. Men det finnes helt klart en rekke unntak. 

 

slagelsedt skrev (2 timer siden):

Har du noe skriftlig å vise til? Hvis en BPA ordning itillegg har en medarbeidsleder, har da denne personen beslutningsmyndighet til å gjøre det uten samtykke fra arbeidsleder? 

Jeg foreslår at du leser her: link se spesielt kap 3

[krikkert]

slagelsedt skrev (3 timer siden):

Tusen takk for godt svar. Har du noe skriftlig å vise til? Hvis en BPA ordning itillegg har en medarbeidsleder, har da denne personen beslutningsmyndighet til å gjøre det uten samtykke fra arbeidsleder? 

Dette er ulovfestet kontraktsrett, så det finnes ingenting skriftlig å vise til. En medarbeidsleder har den myndighet som vedkommende har fått tildelt. Om dette inkluderer adgangen til å bortvise en underordnet medarbeider kommer an på tildelingen.