Må ut av ensomheten

[Gjest ff234...95e]

Hei 

Jeg har bare et par spørsmål som jeg håper noen kan svare på.

Jeg har selv slitt med å finne kjærligheten på nytt etter et stygt samlivsbrudd som nesten tok livet av og eskalerte til en litt destruktiv livssituasjon (rus), men har klart å komme meg på bena og vært nykter i snart 10 år, men det å bli nykter igjen har resultert i en grusom ensomhet som selvfølgelig har gått utover psyken, men jeg tror dette trigges mest av å være så mye alene,  for ikke har jeg mitt gamle nettverk (de fra før rusen) og selvfølgelig ikke rusnettverket mitt heller lenger,.

Jeg har nærmeste familie men jeg føler meg nesten mer ensom sammen med de.

Sønnen min er bekymret for meg og syntes det er trist at jeg er ensom, familien har også delt sine tanker om det og jeg har tilogmed blitt spurt om jeg er homofil, å hadde det enda vært så enkelt, men det er jeg ikke.

Det begynner bli trist å møte i familie selskap der alle har både partner og familie...

Men det er vanskelig å møte noen på nytt når man er voksen, ufør og har denne bakgrunnen jeg har dratt med meg.

Jeg ser ikke preget ut, mange tror nesten ikke på meg når jeg forteller hvordan jeg har levd, og godt er det, jeg ser vel heller noe yngre ut enn jeg er og det er ikke altid like gøy, men sliter heldigvis ikke negative tanker om utseende, det er heller bakgrunnen min jeg sliter med å forholde meg til

Jeg stoler heller ikke veldig lett på det motsatte kjønn, de gangene jeg har vært i nærheten av å kunne opprette relasjon (noe som riktignok er lenge siden nå) så har jeg trukket meg unna og brutt kontakten kun av redsel for at jeg skal ende opp som den som blir forlatt etter at jeg har fortalt hvordan livet mitt er.

Jeg VET at folk har fordommer både mot rusmisbrukere og uføre, så er ikke rart skepsisen sitter løst....men både rus og det å bli ufør kan ha 1000 årsaker, men det er få som tar seg tid til å bry seg om det etter at de har satt stempelet.

Det jeg egentlig lurer på, er det noen andre her i min situasjon? Har dere løst dette og i såfall hvordan?

Å jeg hører gjerne fra dere andre om dere har noen tips?

Med tanke på hvor jeg legger ut dette innlegget regner jeg med det sikkert kommer noe ufine svar men heller her enn kvinneguiden 😂

Men velger å poste anonymt av åpenbare grunner.

 

Mvh 

Anonymous poster hash: ff234...95e

[leticia]

Hei du 🙂

Så bra at du har kommet deg ut av rusen og greid deg uten rus i 10 år. Du har all grunn til å være stolt av deg selv.

Men, som du er inne på så har du dessverre et dårlig utgangspunkt med tanke på å finne en livspartner.

Som kvinne selv så hadde det vært totalt uaktuelt å gått inn i et forhold med noen som har rusproblemer (men det kunne ha funket hvis som i ditt tilfelle det er lenge siden rusen var en del av hverdagen).

Men så kommer uførheten inn da. Som du nevner så er det mange forskjellige årsaker til at man kan være ufør. Det er ikke selve uførheten, men årsaken til den som hadde vært en no-go for min del. Dvs fysiske handikap hadde vært lettere å godta enn noen som var uføre pga psyken eller rus. I tillegg så ønsker jeg ikke en som er ufør pga at jeg trenger mye alenetid, og å ha en som trasker hjemme hele dagene hadde rett og slett ikke funket. (Det er ikke nødvendigvis slik at uføre er hjemme hele tiden, men sannsynligheten for det er større når man ikke er i arbeid).

Men... det er ikke dermed sagt at det ikke finnes noen der ute for deg. Nå sier du ikke noe om årsaken til uførheten (det er kanskje pga den tidligere rusen)? Hvis det ikke er et fysisk handikap du har så kanskje du kan melde deg på noen fritidsaktiviteter hvor du kan møte kvinner slik at de blir kjent med deg for den du er nå, uten at de trenger tenke på hvem du var før? Noen prøver seg på datingapper med varierende suksess (kanskje ikke den beste løsningen med ditt utgangspunkt), mens andre igjen søker lykken utenfor Norges grenser. 

Jeg ønsker deg lykke til, og kanskje det kan være en løsning å ikke trekke seg unna og bryte kontakten slik du har gjort tidligere. Da får du iallefall ikke noe forhold. 

🩷