Gjest b64ad...2ec Skrevet 30. januar Del Skrevet 30. januar Jeg overveier juridisk bistand,og er i gang med å undersøke mange saker i forbindelse med min fars bortgang. Min søster eier halvdelen af boligen, og bor i den. Hvis jeg velger å beholde ( forutsatt at jeg ikke kjøpes ut eller eiendommen selges ) min del, kan jeg oppkreve husleie ( som tilsvarer min eierandel ) fra min søster? Anonymous poster hash: b64ad...2ec Lenke til kommentar
Zepticon Skrevet 30. januar Del Skrevet 30. januar (endret) Jeg sliter litt med å se hvorfor søsteren din skal være interessert i å leie fra deg, i steden for å bruke de samme pengene på å betjene et lån for å kjøpe deg ut. Men jeg er faktisk usikker på om du kan nekte en medeier å benytte husrommet, gitt at medeieren bidrar likt på alle utgifter og vedlikehold. Endret 30. januar av Zepticon 2 Lenke til kommentar
bzzlink Skrevet 30. januar Del Skrevet 30. januar Nei du kan ikke kreve husleie, men dere kan jo avtale hva dere vil. Eide din søster 50% og far 50% av leiligheten hver før hans bortgang? Eller eide din far leiligheten 100% før sin bortgang? 1 Lenke til kommentar
Utflytter1998 Skrevet 30. januar Del Skrevet 30. januar bzzlink skrev (1 time siden): Nei du kan ikke kreve husleie, men dere kan jo avtale hva dere vil. Eide din søster 50% og far 50% av leiligheten hver før hans bortgang? Eller eide din far leiligheten 100% før sin bortgang? Det er en 50/50 fordeling, hvor begge eier en del av hele eiendommen, så min andel innebærer faktisk også en del av hele eiendommen, ikke leilighetene separat.... Lenke til kommentar
Utflytter1998 Skrevet 30. januar Del Skrevet 30. januar bzzlink skrev (1 time siden): Nei du kan ikke kreve husleie, men dere kan jo avtale hva dere vil. Eide din søster 50% og far 50% av leiligheten hver før hans bortgang? Eller eide din far leiligheten 100% før sin bortgang? Er det noe du vet, rent juridisk ? Lenke til kommentar
Rune_says Skrevet 30. januar Del Skrevet 30. januar (endret) Høres ut som om skifte ikke er foretatt ennå. Du kan kreve skifte - dvs at boligen selges. (Hvis faren var eneste eier) Kan gjøres i minnelighet (det vanlige) der det undersøkes om en eller flere arvinger vil forhandle om å kjøpe og gjøre opp via avtale/advokat. Alternativt ut på åpne marked og netto salgsfortjeneste (dvs minus evt lån, omkostninger) fordeles på arvingene. Kompliserende faktorer er evt særkullsbarn, tidligere avtaler/uskiftet bo etter ektefelle, tinglyste rettigheter din søster eventuelt har til å kunne bo der så lenge hun lever o.l. Mange muligheter og mange fallgruber, så noen kr på advokat kan være vel anvendte penger. Endret 30. januar av Rune_says Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 30. januar Del Skrevet 30. januar Utgangspunktet er at den som bruker en større andel av en eiendel enn det han eier selv (eier 50 % og bruker 100 %) plikter å svare markedsleie av den andelen vedkommende ikke bruker. Dette kan man se på som et utslag av sameigelova § 3 - hun har ikke krav på å bruke mer enn 50 % av boligen, skal hun bruke mer enn det må hun ha en avtale med deg om det. Ofte er det slik at den som bruker boligen også bærer 100 % av drifts- og vedlikeholdsutgifter. De 50 % av drift og vedlikehold som faller på din eierandel kan hun trekke fra i husleien. La oss ta et regneeksempel. Boligen har en markedsleie på 20k og har samlede drifts- og vedlikeholdsutgifter på 18k. Hun skal da i utgangspunktet betale deg 10k for sin andel, og du skal betale halvparten av utgiftene på til sammen 9k. Hvis hun bærer samtlige utgifter på 18k skal hun i stedet betale deg 1k. Merk at du vil kunne bli skattepliktig for leieinntekter. 2 Lenke til kommentar
arne22 Skrevet 2. februar Del Skrevet 2. februar (endret) Men søsteren kan vel komme unna alle krav ved å bare bo i og bruke bare halvparten av leiligheten, og i prinsipp la den andre halvparten stå tom og til disposisjon for den som eier den andre halvparten?! Hun har vel ikke boplikt i den delen av leiligheten som hun ikke eier, eller ..?! Har sett annonser for slike halve eierretter på finn.no. Skal tro om man da oppnår noen form for borett, hvis man kjøper halvparten, eller en eller annen brøk av en bolig? Tror faktisk jeg har sett 1/5 av eierrettighetene til en enebolig med 3 soverom til salgs. Quote § 3. Kvar av sameigarane har rett til å nytta sameigetingen til det han er etla eller vanleg brukt til, og til anna som høver med tida og tilhøva. Ingen må nytta tingen i større mon enn det som svarar til hans part, eller såleis at det uturvande eller urimeleg er til meins for nokon medeigar. Følger det virkelig med en borett, hvis man kjøper for eksempel halvparten av en eindom som allerde er bebodd?? Endret 2. februar av arne22 Lenke til kommentar
^fmj Skrevet 3. februar Del Skrevet 3. februar Kondolerer. Din søster eier da 75%, kan vanskelig se for meg at hun ikke vil ønske å kjøpe deg ut. Lenke til kommentar
Inge Rognmo Skrevet 3. februar Del Skrevet 3. februar (endret) arne22 skrev (På 2.2.2025 den 7.09): Følger det virkelig med en borett, hvis man kjøper for eksempel halvparten av en eindom som allerde er bebodd?? Det er jo en ganske åpenbar logisk konsekvens av både det sameieloven og Krikkert (som refererer til den) sier? Sitat Kvar av sameigarane har rett til å nytta sameigetingen til det han er etla eller vanleg brukt til, og til anna som høver med tida og tilhøva. (...) Ingen må nytta tingen i større mon enn det som svarar til hans part, eller såleis at det uturvande eller urimeleg er til meins for nokon medeigar. Kjøper du en 50% andel av noe som noen andre (bare) eier de resterende 50% av, så kan du naturligvis "nytta sameigetingen til det han er etla eller vanleg brukt til", men ikke "i større mon enn det som svarar til hans part" (dvs din, på samme måte som den andre eieren heller ikke kan bruke mer enn sin 50%) Nøyaktig hvordan man fordeler bruken, om man bytter på å bruke hele tingen halvparten av tiden, eller begge kan bruke 50 av tingen hele tiden, er opp til sameierene å bli enige om. Så er det riktignok et lite unntak til slutt der; om "såleis at det uturvande eller urimeleg er til meins (regner med det betyr ulempe, men var litt uvanlig nynorsk...) for nokon medeigar." Det som nok kan komme på bane i trådstarters tilfelle her etterhvert er (tvangs-)oppløsning av sameiet, jfr sameieloven §15, enten at søster krever å kjøpe ut trådstarter om hun har økonomi til det, eller at dere blir enige om å selge til noen andre og dele salgssummen ihht eierbrøken. Endret 3. februar av Inge Rognmo 1 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 3. februar Del Skrevet 3. februar arne22 skrev (På 2.2.2025 den 7.09): Men søsteren kan vel komme unna alle krav ved å bare bo i og bruke bare halvparten av leiligheten, og i prinsipp la den andre halvparten stå tom og til disposisjon for den som eier den andre halvparten?! Hun har vel ikke boplikt i den delen av leiligheten som hun ikke eier, eller ..?! Det er ikke slik sameigelovas andelssystem fungerer. Det du beskriver er en reell eierandel - man eier hver sin separate og identifiserbare del av en felles eiendel. Sameigelova bygger på at man har ideelle eierandeler. Eier man en leilighet sammen så eier man alle delene av den sammen. Hvert rom, hver spiker. Alle rom hun bruker 100 % bruker hun til fortrengsel for hans rettigheter, fordi han eier 50 % av alle rommene. 1 Lenke til kommentar
arne22 Skrevet 3. februar Del Skrevet 3. februar (endret) 3 hours ago, Inge Rognmo said: Så er det riktignok et lite unntak til slutt der; om "såleis at det uturvande eller urimeleg er til meins (regner med det betyr ulempe, men var litt uvanlig nynorsk...) for nokon medeigar." Ja, det var da en utrolig kronglete skrivemåte. "Vere til meins" betyr faktisk "å være til hinder". https://ordbokene.no/nob/nn/til meins Ser at sameielovens §14 som handler om "Bruksdeling" også gir den ene part rett til "skift og skipa.." (som kanskje betyr: "Gjennomføre et skifte og å få fastslått..") Forstår det slik at i det tilfellet som denne tråden handler om, så blir det helt rett det som @krikkert sier over at den som ikke bor i leiligheten kan kreve husleie, enten via avtale eller et skifte som omhandler bruksrett. Også en litt utdypende forklaring neders på siden her: https://jusinfo.no/tingsrett-statisk/sameie-2/sameiers-fysiske-radighet/ Endret 3. februar av arne22 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå