Mistenker at min far viser tegn til Demens.

[Gjest 449a7...598]

Har i noen år nå mistenkt at min far viser tegn til tidlig demens. Han er 68 år.
Det startet for 2-3 år siden da han begynte å glemme veldig basic ting på pc'en.
 

I det siste har det vært mer at han har utbrudd som ikke helt gjenspeiler hva man kan forvente at voksne folk.. Han blir utrolig fort sur på min mor for "småting". Han jobber for henne, og hvis hun påpeker at han gjør noe feil ( som han oftere gjør ) Så kan han en dag si " Aha. jamen da fikser jeg det " Mens neste dag er det " jamen se til helvette å spark meg da" også stormer han ut uten å si noe. 
Som regel er det at han tar det som enhver vanlig person og retter opp i det ( vi må rette opp i feilene i vår bransje) Også er det ingen som tenker noe mer på det..For feil skjer overalt hele tiden ,bare at han gjør det ekstra mye og det blir til tider frustrerende for min mor, han har trossalt jobbet her 10 år og "burde" egentlig kunne gjøre 3x så mye som han gjør ellers.

Også kommer det plutselig perioder hvor han ikke har noe for seg på flere uker, alt er "normalt" før det plutselig smeller igjen.

Jeg har tatt det opp med min mor flere ganger, hun tørr liksom ikke helt ta det steget enda..For i følge henne har han alltid vært litt "barnslig" og ikke flink til å regulere sinnet sitt.. Og joda, jeg husker jo godt at min far var mye sur i barndommen, men når han fikk pacemaker så endret han seg helt og ble mye roligere. Dette er vel nærmere 12-13 år siden han fikk også.   
Men! som jeg sier til min mor, det er greit det, men det er ikke vanlig å bli så sur for noe så smått..
Jeg skjønner jo fattern godt at han blir sinna, dersom han glemmer hvordan han gjør jobben sin,men vet samtidig at han bør vite hvordan han skal gjøre det, men så klarer han ikke ( typisk demens) Så blir det helt kok i toppen.

Broren min er helt på bakbeina, han virker mer redd for at det er sant da han er typen til å tro at vi kommer til å følge vår far i hans fotspor og derfor tryggere for han å tenke at det ikke er noe.. Så her får jeg lite hjelp.

Men! det er min mor jeg ønsker skal gjøre noe, jeg føler selv hun holder igjen..Når jeg sier det rett ut at hun må sjekke han så blir hun så ukomfortabel, nesten som ikke tørr fordi hun kanskje vet han kommer til å "klikke" hvis hun sier noe.
Jeg har foreslått at jeg kan være med når hun sier det, men hun sier bare " jeg vet ikke, jeg tror ikke det er noe. Det er bare du som ser etter noe å skylde på oppførselen hans "

Og selv om det er sant, så syntes jeg ikke at hun burde droppe en tur til legen for å sjekke.
Jeg vil si at min far er 98% "normal" enda.. Det er de få gangene hvor de rare hendelsene skinner gjennom. Og da tenker jeg jo også at det må jo bare være en god ting dersom man sjekker og det evt ikke er noe overhodet..Og vi må innse at min far bare har sinneproblemer, eller at han faktisk har noe, og man kan begynne å arbeide mot å gjøre det enklere.

Er det så ille? Jeg skjønner alt med verdighet og stolthet osv blant eldre..Er ikke morro at noen beskylder deg for å være dement liksom.

Men er det noen som har tips her?  Jeg har ingen som "støtter" opp utenom min samboer som sier " tjaa tror du det altså?" Men hun vil ikke blande seg for mye heller.

Anonymous poster hash: 449a7...598

[Gavekort]

Det er litt beklagelig å si, men om det kan være en trøst for deg så er det ikke noe akutt behov for å utrede demens. Det går bare en vei, og det viktige er at han har et godt støttenettverket rundt seg.

Men det er ikke uvanlig at hukommelsen begynner å skrante litt i den alderen, uten at det nødvendigvis trenger å være alzheimers. Sinnet kan være en naturlig reaksjon når man er forvirret og frustrert, og beste løsningen der er å gi litt mer hjelp.

[sporgesmaal]

Send begrunnet bekymringsmelding om helse til fastlege og kommune så tar de det videre om de ser samme varseltegn som deg.

Det personen over meg skriver er tull.

Det er akutt å utrede tegn på demens og personlighetsforandringer.

Er ikke symptomene utredet vet man ikke årsak, det kan være en svulst og det kan potensielt behandles. Andre årsaker like så.

[Trulss]

sporgesmaal skrev (5 timer siden):

Send begrunnet bekymringsmelding om helse til fastlege og kommune så tar de det videre om de ser samme varseltegn som deg.

Det personen over meg skriver er tull.

Det er akutt å utrede tegn på demens og personlighetsforandringer.

Er ikke symptomene utredet vet man ikke årsak, det kan være en svulst og det kan potensielt behandles. Andre årsaker like så.

Det er mange som opplever å ikke bli fulgt opp, og det er liten interesse å undersøke hos fastleger annet enn de kognitive testene som kan gjennomføres på legekontoret, selv ved alvorlig svikt blir man ikke videre undersøkt. Mange pårørende undres jo også på hva som er feil og om det kan være en arvelig årsak.

Du mener altså at dette er feil og at man har krav på ytterligere utredning?

[Kakkelfant]

Min mor fant far nede i stuen klokken 3 på natten, han satt og trykket random knapper på fjernkontrollen fordi han ikke skjønte hvordan han skulle få tv'en til å fungere, han gikk altså ned fra soverommet for å se tv i stuen når han har tv oppe på rommet.

Vi måtte ta fra han telefonen, han fikk kjemperegninger og ringte tilfeldige folk/tjenester for "å snakke litt med de", hva han skulle snakke om visste han ikke helt.

Bil er det bare å glemme, han forstår ikke lenger hvordan en bil fungerer og hvilke lover og regler som gjelder i trafikken.

Noen ganger husker han meg, men ikke hva jeg heter - for det meste tror han jeg er min bror (som han heller ikke husker navnet på).

90% av tilfellene jatter han med oss for å skjule at han ikke husker noen ting lenger, mest sannsynligvis fordi han synes det er flaut og skammer seg over å ikke fungere i toppen lengere (vi har sjekket med kontroll spørsmål, han rører og vaser i hytt og pine for å skjule tilstanden).

Til syvende og sist jatter vi med han en del, mest fordi han bare er et tynt skall av hva han var, og de små gledene betyr så mye for han nå.

Han blir værre og værre for hvert år som går, han tror han er på sykehus for å bli frisk slik at han kan komme hjem - vi har ikke hjerte til å fortelle han at han er på pleiehjem og sitter mest å venter på å dø.

Trist som faen hele greia, men slik er livet, og demensen.

Endret onsdag kl 20:12 av Kakkelfant

[Gjest 602cd...3c1]

Jeg er ikke trådstarter, men velger også å være anonym.

Min far er i samme aldersgruppe, og jeg var redd for demens for noen år siden.
Han var bare overtrøtt pga. prostata som hindret nattesøvn, kombinert med noe blodtrykksmedisiner som gjorde at han aldri fant komfortabel temperatur på soverommet. Tar nå kosttilskudd med lycopen for prostata og andre blodtrykksmedisiner. Han er mentalt frisk. Lettelse at han ikke har utviklet demens. Vurdert dette?

Anonymous poster hash: 602cd...3c1

[Trulss]

Gjest 602cd...3c1 skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke trådstarter, men velger også å være anonym.

Min far er i samme aldersgruppe, og jeg var redd for demens for noen år siden.
Han var bare overtrøtt pga. prostata som hindret nattesøvn, kombinert med noe blodtrykksmedisiner som gjorde at han aldri fant komfortabel temperatur på soverommet. Tar nå kosttilskudd med lycopen for prostata og andre blodtrykksmedisiner. Han er mentalt frisk. Lettelse at han ikke har utviklet demens. Vurdert dette?

Anonymous poster hash: 602cd...3c1

Det er ingen leger som endrer blodtrykksmedisiner dersom blodtrykket er velregulert, de skylder bare på alderen. Jeg mener en skikkelig utredning er nødvendig. Men dersom man bruker flere medikamenter og flere lidelser (noe eldre ofte har) blir som å lete etter nåla i høystakken.

[Gjest 602cd...3c1]

Enig i at trådstarters far bør utredes. Jeg nevner bare at symptomet kan ha andre årsaker.
Da min far fikk riktige medisiner ble han mye friskere.

Anonymous poster hash: 602cd...3c1

[sedsberg]

Høyt blodtrykk kan ha lignende symptomer som tidlig demens. Har hatt det selv.

Endret onsdag kl 21:13 av sedsberg

[Selfuniverse]

Demens er ikke nødvendigvis "starten på slutten". Mangel på rett informasjon, eller rett og slett feilinformasjon, gjør at denne sykdommen blir mye verre i samfunnet enn den trenger å være.

Kroppen trenger fett. Men det er viktig at det er av alle de gode fett typene. Jeg hadde mye å lære før om dette, og mange har mye å lære på dette området. Selv om det er en del som tror de vet det som trengs å vites om dette, så kan det faktisk være enda mere sjanse for at de har mye de kan lære.

Nedenfor er en lege som lister opp alle de viktigste punktene når det gjelder demens. Jeg har hatt kunnskap om dette i mange år, og har snakket med min far om det. Han var veldig kritisk til meg om det meste før, men har etterhvert kommet inn på samme spor, fordi resultatene taler for seg selv. Nå er han såpass fokusert på emner om helse at han har viktig informasjon å dele med meg også.

For de som synes at det er verdt å åpne opp horisonten og se videoene under, så lykke til etterpå med å prate med helsesystemet i Norge hvis du har noen du kjenner som blir tatt hånd om av dem. Jeg har prøvd det litt før, og det er ikke akkurat åpne armer man blir møtt med.

 

 

 

 

[NoBo]

Kanskje har din far allerede begynt å føle på det selv, også? Kanskje ikke bevisst men likevel? At noe ikke er helt som før?

Det er forståelig at din far kan oppleve demenslignende symptomer som en trussel mot hans selvfølelse. Å miste kontroll over egne tanker og minner kan være skremmende og føre til følelser av usikkerhet og sårbarhet. Det er ikke uvanlig at personer i denne situasjonen benekter symptomene, da det kan være en måte å beskytte seg selv på og opprettholde en følelse av normalitet. Frustrasjon og sinne kan være en del av bildet.

I tillegg til det om er nevnt av andre tidligere, så kan eldre rammes av såkalt Normaltrykkshydrocephalus (NPH) – Vannhode hos voksne, en tilstand som kan gi demenslignende symptomer men som er mulig å- og bør behandles. Kreft, hjernesvulst, depresjon og andre sykdommer. https://www.aldringoghelse.no/demens/fakta-om-demens/sjeldne-arsaker-til-demens/ har beskrivelse av disse tilstandene og flere.

Prøv å vinkle det positivt når du tar det opp igjen, at å finne ut av det kan gjøre at han (og dere) får mange gode år kontra år med usikkerhet og slitasje på topp og sjel.

[FrihetensRegn]

@Selfuniverse Dr. Eric Berg (er han egentlig en lege?) spammer for det meste ut videoer som sier det samme om og om igjen: sukker og karbohydrater er dårlig, fett og lavkarbo/keto er bra. At man kan endre diett for å bedre helsen er sant, jeg har selv vært på lavkarbo, men at man på magisk vis kan kurere, hindre eller bremse demens ved å følge hans kostholdsråd ser jeg på som pseudovitenskap.

[Kakkelfant]

34 minutes ago, FrihetensRegn said:

@Selfuniverse Dr. Eric Berg (er han egentlig en lege?) spammer for det meste ut videoer som sier det samme om og om igjen: sukker og karbohydrater er dårlig, fett og lavkarbo/keto er bra. At man kan endre diett for å bedre helsen er sant, jeg har selv vært på lavkarbo, men at man på magisk vis kan kurere, hindre eller bremse demens ved å følge hans kostholdsråd ser jeg på som pseudovitenskap.

Han er kiropraktor og ansett som en kvakksalver av mange fordi han slenger utav seg med udokumenterte påstander histen og pisten. Han har selvsagt også sin egen hærskare av følgere som sluker alt han sier rått uten å tygge.

[TheKims]

sedsberg skrev (1 time siden):

Høyt blodtrykk kan ha lignende symptomer som tidlig demens. Har hatt det selv.

Lavt blodtrykk kan også ha de det samme,

 

[leticia]

Ved første øyekast så virker det som om det som blir vanskeligst her trådstarter er å få far din til å få seg en legetime. 

Jeg lurer også på om du har vurdert om en eventuell udiagnostisert diabetes med manglende regulering av blodsukkeret kan være en årsak til din fars irritasjon / utbrudd? 

[Trulss]

Noen jeg kjenner ble innlagt etter en ulykke og det ble samtidig konstatert en betydelig kognetiv svikt. Det var ikke snakk om å få personen undersøkt selv om vedkommende lå på sykehus i lange tider som følge av andre skader etter ulykken. Det var så ille at pasienten måtte rett på sykehjem. Denne personen har aldri blitt fulgt opp av sin fastlege, og heller ikke legen på sykehjemmet eller sykehuset. Jeg synes det virker svært rart.

Pasienten er hjemme igjen etter ulykken og er svært surrete. Har mistet førerkortet og tør ikke lenger gå ut av huset. Klarer ikke lage mat eller vaske seg selv. I tillegg til ikke å ha fått undersøkt demenstegnene er legene også avvisende til å følge opp smerter etter ulykken da de mener det sitter i hodet. Pasienten selv er såpass demens at ulykken og sykehusoppholdet ikke huskes og at hoften++ er byttet kan ikke pasienten forstå.

Hva denne personen og deres pårørende har opplevd er en skam.

Har man ikke krav på å bli undersøkt, eller må man bare godta å bli avvist for få demensen utredet med et røntgenapparat?
Det brukes medisiner fra før som absolutt kan være en årssak/føre til forverring, men det er null respons fra fastlege.

Finnes det en instruks fastlegene skal følge når man henvender seg ang. mistanke om demens?

[el_cash]

1 hour ago, Trulss said:

Noen jeg kjenner ble innlagt etter en ulykke og det ble samtidig konstatert en betydelig kognetiv svikt. Det var ikke snakk om å få personen undersøkt selv om vedkommende lå på sykehus i lange tider som følge av andre skader etter ulykken. Det var så ille at pasienten måtte rett på sykehjem. Denne personen har aldri blitt fulgt opp av sin fastlege, og heller ikke legen på sykehjemmet eller sykehuset. Jeg synes det virker svært rart.

Pasienten er hjemme igjen etter ulykken og er svært surrete. Har mistet førerkortet og tør ikke lenger gå ut av huset. Klarer ikke lage mat eller vaske seg selv. I tillegg til ikke å ha fått undersøkt demenstegnene er legene også avvisende til å følge opp smerter etter ulykken da de mener det sitter i hodet. Pasienten selv er såpass demens at ulykken og sykehusoppholdet ikke huskes og at hoften++ er byttet kan ikke pasienten forstå.

Hva denne personen og deres pårørende har opplevd er en skam.

Har man ikke krav på å bli undersøkt, eller må man bare godta å bli avvist for få demensen utredet med et røntgenapparat?
Det brukes medisiner fra før som absolutt kan være en årssak/føre til forverring, men det er null respons fra fastlege.

Finnes det en instruks fastlegene skal følge når man henvender seg ang. mistanke om demens?

I dette tilfellet så bør pårørende ta kontakt med kommunens demenskoordinator, de kan ofte bistå og veilede også før diagnose er satt (selv om noen kommuner "krever" at diagnose må settes først). Dette er oftest veldig kompetente folk på sykdommen som vet godt hvordan videre utredning kan og bør gjøres.

[Kakkelfant]

Husk du kan alltid gå til privat lege, det koster en tusenlapp men da møter du en profesjonell aktør som tar pasienten på alvor. Det er altfor mye dårlige greier i det norske helsevesenet, mest pga måten det er organisert på (nærmest konstant underbemannet inntil systemsvikt)

Endret 16 timer siden av Kakkelfant

[Trulss]

Problemet er at det settes en åpenbar demensdiagnose, men det følger ikke noe videre utredning om det knyttes til bruk av legemidler, hjernesvulst eller andre sykdommer. Som pårørende og barn ville jeg tro at de også setter pris på å vite hva dette er. En fastlege har vel instrukser om hvordan behandle både det ene og det andre, men altså ikke demens?

[Gaea]

Gavekort skrev (På 29.1.2025 den 15.19):

Det er litt beklagelig å si, men om det kan være en trøst for deg så er det ikke noe akutt behov for å utrede demens. 

Ikke riktig. Ved tidlig nok utredning kan man sette i gang tiltak tidlig nok (tilpasning av leilighet og aktiviteter, hjelpemidler, trygghetstiltak), spesielt i og med at det er litt ventetid på å få denne type hjelp. Kjører personen bil i tillegg haster det ekstra mye å få utredet om det er forsvarlig å kjøre. 

OG: Det er lurt å utelukke evt andre årsaker enn demens slik at dette blir behandlet i tide. 

Å bli gammel er ikke ensbetydende med å få dårlig hukommelse, mange har grei hukommelse livet ut. Risikoen for demens øker med alder (som mange andre sykdommer) men langt ifra alle får demens.