Forelskelse er bare totalt unødvendig og noe forbanna tull.

[Gjest 3df35...e9a]

Før når jeg var yngre gikk jeg rundt å trodde at når man ble forelsket i noen var det en mening med det men jeg har hatt så msnfe meningsløse og ulykkelige forelskelser og jeg finner aldri en å dele livet med. De som er interessert i meg er ikke ikke min type of omvendt ellers så har det ikke funka med de d er gjensidig med fordi de egentlig ikke er klare for noe forhold pga at de har hatt ett røft liv som gjør at de har nok med seg selv og ikke vil ha barn.. ellers vil de børe ungkarer og bare den seksuelle biten.

Så jeg kjenner at jeg begynner å bli litt fortapt. Nå er jeg 38 år og kjærlighetslivet mitt til nå har bare vært surr og rør.

 

Og nå har jeg igjen blitt forelsket i en som ikke virker interessert i meg. Jeg tenker hva faen er vitsen.. det er jo helt meningsløst.

Og før når vi var unge og dumme trodde vi faen meg på klisjeer om at det var en mening bak det om man ble forelsket i noen.

Hvis Gud hadde fantes så skjønner jeg ikke hva som hadde vært meningen at mange folk må gå halve livet sitt og være ulykkelig forelsket i noen man ikke får gang på gang på gang.......

Seriøst.... Jeg kjenner nå at jeg er skikkelig lei meg,. sur og irritabel.. og jeg er helt frynsete i psyken min nå siden jeg ikke har sovet og spist normalt på en ukes tid pga at jeg er opphengt i en person som ikke fir meg noe respons.

En pwron jeg må se flere ganger i uka fordi han jobber der jeg trener.

Jeg er bstr så irritert på meg selv og lurer på hva som er meningen med livet.

Jeg er så frynsete og utslitt at jeg gråt i sta. Jeg blir så sliten når jeg ikke får sovet og spist normalt på noen dager og da må det ut til slutt. 

Jeg har ikke kjærlighetssorg over noen d ikke har vært noe med.

Jeg er bare så lei av at det aldri kan være min tur til å bli lykkelig.

Er det bare jeg som føler det sånn? 

Jeg føler at jeg aldri kommer til å finne den rette. 

Jeg kommer til å bli ensom resten av livet og ende opp med å bare ha masse katter og hunder og bli en evig barnløs crazy cat Woman.

 

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

[Milhouse85]

Åpenbart at du hittil har falt for "feil" type menn. 

Det er det ytre som selger (spenning, mystikk, ustedet, karisma, klær, fasade). 
Mens det er det indre som virkelig teller (holdninger, moral, verdier og personlighet).

Man kan lett bli betatt og tiltrukket av "bad boys" - noe mange, veeeldig mange damer blir. Det er jo spennende det, og kan fort endre i en forelskelse grunnet uforutsigbarheten, mystikken og spenningen bak personen.  Mens kvalitets-mannfolka, kanskje er litt "dølle og kjedelige" - men er kvalitet og hel ved på lang sikt. 

De dårlige nyhetene, er at i en alder av 38 år (jeg er selv 38 forresten) - så er de fleste mannfolka verd å ha, allerede okkupert. Det er ekstremt vanskelig å finne noe skikkelig når man man nærmer seg 40. 

Da er det bare en ting å gjøre.... senke kravene! 

Du er 38 år, men du skriver som noen tidlig i 20-åra.... dramatisk, emosjonelt og nedstemt/surt/bittert. 

No offence.... men for å være direkte. Kanskje på tide å vokse opp? Ta bedre, voksne - ekte - skikkelige valg?

 

[torbjornen]

 

[Gjest 3df35...e9a]

Milhouse85 skrev (2 minutter siden):

Åpenbart at du hittil har falt for "feil" type menn. 

Det er det ytre som selger (spenning, mystikk, ustedet, karisma, klær, fasade). 
Mens det er det indre som virkelig teller (holdninger, moral, verdier og personlighet).

Man kan lett bli betatt og tiltrukket av "bad boys" - noe mange, veeeldig mange damer blir. Det er jo spennende det, og kan fort endre i en forelskelse grunnet uforutsigbarheten, mystikken og spenningen bak personen.  Mens kvalitets-mannfolka, kanskje er litt "dølle og kjedelige" - men er kvalitet og hel ved på lang sikt. 

De dårlige nyhetene, er at i en alder av 38 år (jeg er selv 38 forresten) - så er de fleste mannfolka verd å ha, allerede okkupert. Det er ekstremt vanskelig å finne noe skikkelig når man man nærmer seg 40. 

Da er det bare en ting å gjøre.... senke kravene! 

Du er 38 år, men du skriver som noen tidlig i 20-åra.... dramatisk, emosjonelt og nedstemt/surt/bittert. 

No offence.... men for å være direkte. Kanskje på tide å vokse opp? Ta bedre, voksne - ekte - skikkelige valg?

 

Jo men det kan jo finnes folk med en bad boy look som er en bra fyr. Jeg har en greie for menn med muskler og tatoveringer og stylet hår. Særlig hvis de har mørkt hår i tillegg. Og ett litt søtt ansikt med snille øyne. 

 

Jeg tenner liksom ikke på de kjedelige mannfolka. Og det skal jo være en seksuell gnist der og . Jeg vil ikke ha ett kjedelig a4 forhold hvor sexen dabber av og man blir ett gammelt ektepar som bare bor sammen som venner til slutt.

Jeg vil ha et forhold hvor vi kan opprettholde en seksuell spenning og gnisten i mange år. 

 

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

[Gjest 3df35...e9a]

torbjornen skrev (4 minutter siden):

 

Det der har ikke jeg skrevet..ts 

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

[torbjornen]

Gjest 3df35...e9a skrev (2 timer siden):

Det der har ikke jeg skrevet..ts 

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

Då må eg beklage. Sidan opplysningane stemte overeins i begge trådane var eg sikker på at det var du som starta begge trådane.

[Gjest 3df35...e9a]

torbjornen skrev (1 time siden):

Då må eg beklage. Sidan opplysningane stemte overeins i begge trådane var eg sikker på at det var du som starta begge trådane.

Beklager leste feil. Synes det sto "vi trenger en kjekk fyr i resepsjonen".🤣. 

 

Men ja denne var min.

Men ja poenget med denne tråden her er at jeg ikke helt skjønner vitsen med at man alltid forelsker seg i de man ikke kan bli sammen med.

Jeg er generelt lei av det nå.

Jeg tror i hvertfall ikke noe på at det finnes noen rette for noen. Vi mennesker er også dyr og eneste grunnen til at vi blir forelsket er for at vi skal formere oss og ikke noe annet. 

 

Ser jo hvordan samfunnet er blitt i dag med folk som får barn med flere og ikke holder sammen livet ut lenger. Så kanskje jeg bare skal være glad for å være singel.

Jeg bare har det så mye bedre med meg selv når jeg ikke er forelsket.

 

Hver gang jeg blir forelska blir jeg dum og rar. Jeg pleier vanligvis å være en tøff og sterk person som har bein i nesa.

 

Når jeg blir forelsket blir jeg helt manisk og havner i en boble hvor jeg mister lysten til alt og sover og spiser dårlig.. og det skal liksom være en følelse man blir lykkelig av. Jeg skjønner ikke det.. når jeg er i forhold er jeg konstant redd for å bli såret og at det skal ryke.

Synes det er helt meningsløst 

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

[Kassettspiller]

Kanskje du får napp her? 🤔

https://www.diskusjon.no/topic/1939010-dere-menn-som-blir-valgt-bort-hvordan-velger-dere-å-leve-livene-deres/#comments

Poenget at det finnes menn der ute. Trenger ikke å gi opp.

[Gjest 3df35...e9a]

Kassettspiller skrev (1 minutt siden):

Kanskje du får napp her? 🤔

https://www.diskusjon.no/topic/1939010-dere-menn-som-blir-valgt-bort-hvordan-velger-dere-å-leve-livene-deres/#comments

Poenget at det finnes menn der ute. Trenger ikke å gi opp.

Jada men jeg har egentlig ikke troa på kjærligheten generelt er poenget mitt. Ikke han ene duden i resepsjonen 

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

[Kassettspiller]

Gjest 3df35...e9a skrev (1 minutt siden):

Jada men jeg har egentlig ikke troa på kjærligheten generelt er poenget mitt.

Så få troa på det

[Mr.M]

alt var lettere før i tiden da man hadde arrangerte ekteskap.

[Bing123]

Er det egentlig forelskelse når man ikke har snakka med mennesket en gang?

Ref den andre tråden. Du vet jo ingenting annet enn utseende og jobb-smilet.

[Gjest a8dab...14b]

Har ikke lykkes selv med å finne kjæreste. Jeg vil tro at det hjelper å være sosial og bli kjent med en del mennesker, også tørre å ta kontakt med de en ser en kan være interessert i.

Anonymous poster hash: a8dab...14b

[Gjest 3df35...e9a]

Bing123 skrev (14 minutter siden):

Er det egentlig forelskelse når man ikke har snakka med mennesket en gang?

Ref den andre tråden. Du vet jo ingenting annet enn utseende og jobb-smilet.

Har snakka med han flere ganger jeg da men ikke om at jeg liker han. Selvsagt kan man bli forelsket i noen man ofte møter på i birkel og få dagdrømmer og fantasier om en person man finner tiltrekkende. Om vi hadde passet sammen derimot kan jeg ikke vite. Og forelskelsen blir ofte mer intens når man fantaserer på avstand om noen man ikke kommer nærmere fordi man da blir mer tankefull. Sånn er det i hvertfall for meg.

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

[Krig og fred]

Begynn å les bøker. Utvid horisonten. Voks opp og bli mer moden. Kanskje nettet ditt blir større. 

[Kakkelfant]

Du må huske på at dette er en følelse, det er bare kjemikalier i skallen som går litt på høygir. Det betyr egentlig ingenting, og er nesten ikke mer enn en opplevd illusjon skapt av kjemikalier - det går over, slapp av og pust med magen.

Det beste du kan gjøre for deg selv er å gi styringen til kognisjonen i pannelappen, og distansere deg noe fra følelsene dine (men ikke for mye, det er også usunt).

Pannelappen er master, og følelsene server denne - på slikt vis kan du med letthet prosessere følelsene dine rutinemessig uten å bli "oppslukt" av de.

[Maabren]

Avstandsforelskelse trudde eg var noko man vokste fra seg i ungdomstida? 

Ville spurt personen(fyr i resepsjonen) rett ut om han er singel og om han kunne tenke seg å bli betre kjent med deg. Å gå rundt grøten er bortkasta tidsbruk. Få ut fingeren! 

[Bing123]

3 hours ago, Guest 3df35...e9a said:

Har snakka med han flere ganger jeg da men ikke om at jeg liker han. Selvsagt kan man bli forelsket i noen man ofte møter på i birkel og få dagdrømmer og fantasier om en person man finner tiltrekkende. Om vi hadde passet sammen derimot kan jeg ikke vite. Og forelskelsen blir ofte mer intens når man fantaserer på avstand om noen man ikke kommer nærmere fordi man da blir mer tankefull. Sånn er det i hvertfall for meg.

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

Joda hvis du har snakket litt så. Jeg skjønner hva du mener. Er jo ikke logisk og rasjonelt disse greiene her.

[Stripete]

Gjest 3df35...e9a skrev (På 29.1.2025 den 13.14):

Før når jeg var yngre gikk jeg rundt å trodde at når man ble forelsket i noen var det en mening med det men jeg har hatt så msnfe meningsløse og ulykkelige forelskelser og jeg finner aldri en å dele livet med. De som er interessert i meg er ikke ikke min type of omvendt ellers så har det ikke funka med de d er gjensidig med fordi de egentlig ikke er klare for noe forhold pga at de har hatt ett røft liv som gjør at de har nok med seg selv og ikke vil ha barn.. ellers vil de børe ungkarer og bare den seksuelle biten.

Så jeg kjenner at jeg begynner å bli litt fortapt. Nå er jeg 38 år og kjærlighetslivet mitt til nå har bare vært surr og rør.

 

Og nå har jeg igjen blitt forelsket i en som ikke virker interessert i meg. Jeg tenker hva faen er vitsen.. det er jo helt meningsløst.

Og før når vi var unge og dumme trodde vi faen meg på klisjeer om at det var en mening bak det om man ble forelsket i noen.

Hvis Gud hadde fantes så skjønner jeg ikke hva som hadde vært meningen at mange folk må gå halve livet sitt og være ulykkelig forelsket i noen man ikke får gang på gang på gang.......

Seriøst.... Jeg kjenner nå at jeg er skikkelig lei meg,. sur og irritabel.. og jeg er helt frynsete i psyken min nå siden jeg ikke har sovet og spist normalt på en ukes tid pga at jeg er opphengt i en person som ikke fir meg noe respons.

En pwron jeg må se flere ganger i uka fordi han jobber der jeg trener.

Jeg er bstr så irritert på meg selv og lurer på hva som er meningen med livet.

Jeg er så frynsete og utslitt at jeg gråt i sta. Jeg blir så sliten når jeg ikke får sovet og spist normalt på noen dager og da må det ut til slutt. 

Jeg har ikke kjærlighetssorg over noen d ikke har vært noe med.

Jeg er bare så lei av at det aldri kan være min tur til å bli lykkelig.

Er det bare jeg som føler det sånn? 

Jeg føler at jeg aldri kommer til å finne den rette. 

Jeg kommer til å bli ensom resten av livet og ende opp med å bare ha masse katter og hunder og bli en evig barnløs crazy cat Woman.

 

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

Kunne skrevet det der selv. I mine øyne er forelskelse temmelig meningsløst, og jeg tror også at mange forvirrer begjær med forelskelse. Kjærlighet er noe som kommer og går, når du forelsker deg i noen så vil denne forelskelsen avta og en dag må du bare ta valget om å være sammen med mennesket som du ikke føler noen gnist til. Man bygger et liv sammen og forblir lojal og værende av plikt for at samlivet skal fungere, kanskje der er barn i bildet som gjør det enda viktigere å holde sammen. 

Den forelskelsen og kjærligheten vi lærer om som unge, som barn, den finnes ikke. Den har aldri fantes. Det er mange der ute som ikke er lykkelige, mange som er i forhold de ikke vil være i, som tar til takke, som velger å være alene i stedet for å være ulykkelig sammen med noen. Det er ikke slik at man kan styre følelser man får for andre, du kan ikke velge hvem du blir forelsket i. Ergo har det lite å si om noen som du ikke er forelsket i, blir forelsket i deg. 

Du er ikke alene om å føle det sånn. Jeg stiller også spørsmål ved meningen med livet. Jeg syns ikke jobb og karriere er en god mening. Kjærlighet er ingen mening, for det finnes ikke, etter min mening. Barn er heller ingen mening da jeg ikke vil ha barn alene og jeg stoler ikke nok på en mann til å få barn med en. Så da ryker tre av de "store" meningene i livet. Da skjønner jeg ikke helt hva jeg skal sitte igjen med? Nei, jeg tror ikke på kjærligheten. Jeg tror ikke på bibelen heller eller andre eventyr.

Det beste vil være om du finner mening i små gleder i hverdagen, uansett hvor teite du syns disse små gledene er. Du må bare finne noe. Jeg har noen få ting i livet som gir meg glede, men dette er da også ting som ikke er særlig bra for meg, jeg blir ikke overrasket om jeg får kreft om noen år eller dør av sykdom. Men det gjør ikke noe da dette er de eneste tingene som gir meg glede. Jeg angrer ingenting, jeg er nok akkurat der jeg skal være i livet.

Tror kanskje du glorifiserer kjærlighet litt for mye. Det er mest arbeid enn gode følelser. Du slipper i det minste å ha sex når du ikke vil, du kan kle deg som du vil, lage den maten du vil, du kan gjøre det du vil i livet. Enkelte søker kanskje mer ansvar og plikter og trives bedre med det, men da er det bare å innføre plikter og ansvar i livet som handler om noe annet enn relasjoner. En stor trøst for meg er at jeg kan sovne uten å tenke på at en partner er utro, og slippe å være redd for at jeg blir holdt for narr. Ingen lurer meg nå og jeg kan være meg selv uten å føle skam eller redsel for på bli forlatt. Noen vil si at "i et bra forhold kan du gjøre hva du vil uansett", men nei, det fungerer ikke sånn. Du må ta hensyn til en partner og tar du valg som påvirker samlivet så vil det jo bli ødelagt.

Et forhold medfører uendelig mange bekymringer, stress, mas, kaos, rot. En hodeløs forelskelse i "oppstartfasen" kan være fint, men ikke noe kult når det blir seriøst. Da begynner ting å gå galt og man har mye å miste. Kjærlighetssorg er den verste følelsen jeg har opplevd i mitt liv, og ja, jeg har opplevd tap og sorg, samt andre grusomme følelser. Kjærlighetssorg vil jeg aldri oppleve igjen. 

Det er for noen ensomt å ikke ha noen som er viktig for en, men etter min erfaring så bikker det til slutt over i en følelse av frihet. Jeg håper det gjør det for deg også, om du ikke skulle finne det du ønsker. 

Endret 1 time siden av Stripete

[Markiii]

Gjest 3df35...e9a skrev (På 29.1.2025 den 13.14):

Før når jeg var yngre gikk jeg rundt å trodde at når man ble forelsket i noen var det en mening med det men jeg har hatt så msnfe meningsløse og ulykkelige forelskelser og jeg finner aldri en å dele livet med. De som er interessert i meg er ikke ikke min type of omvendt ellers så har det ikke funka med de d er gjensidig med fordi de egentlig ikke er klare for noe forhold pga at de har hatt ett røft liv som gjør at de har nok med seg selv og ikke vil ha barn.. ellers vil de børe ungkarer og bare den seksuelle biten.

Så jeg kjenner at jeg begynner å bli litt fortapt. Nå er jeg 38 år og kjærlighetslivet mitt til nå har bare vært surr og rør.

 

Og nå har jeg igjen blitt forelsket i en som ikke virker interessert i meg. Jeg tenker hva faen er vitsen.. det er jo helt meningsløst.

Og før når vi var unge og dumme trodde vi faen meg på klisjeer om at det var en mening bak det om man ble forelsket i noen.

Hvis Gud hadde fantes så skjønner jeg ikke hva som hadde vært meningen at mange folk må gå halve livet sitt og være ulykkelig forelsket i noen man ikke får gang på gang på gang.......

Seriøst.... Jeg kjenner nå at jeg er skikkelig lei meg,. sur og irritabel.. og jeg er helt frynsete i psyken min nå siden jeg ikke har sovet og spist normalt på en ukes tid pga at jeg er opphengt i en person som ikke fir meg noe respons.

En pwron jeg må se flere ganger i uka fordi han jobber der jeg trener.

Jeg er bstr så irritert på meg selv og lurer på hva som er meningen med livet.

Jeg er så frynsete og utslitt at jeg gråt i sta. Jeg blir så sliten når jeg ikke får sovet og spist normalt på noen dager og da må det ut til slutt. 

Jeg har ikke kjærlighetssorg over noen d ikke har vært noe med.

Jeg er bare så lei av at det aldri kan være min tur til å bli lykkelig.

Er det bare jeg som føler det sånn? 

Jeg føler at jeg aldri kommer til å finne den rette. 

Jeg kommer til å bli ensom resten av livet og ende opp med å bare ha masse katter og hunder og bli en evig barnløs crazy cat Woman.

 

Anonymous poster hash: 3df35...e9a

Det er ikke meningsløst bare fordi det ikke fungerer for deg.

Antar du har noen "utfordringer" i fortiden som kanskje gjør at du ikke fungerer hensiktsmessig i forhold til det motsatte kjønn?