Råd angående økonomi samboerpar

[Exophthalmos]

Jeg og samboer har litt utfordringer økonomisk som jeg gjerne skulle hatt et eksternt perspektiv på. Vi er begge i slutten av 20 årene. Jeg tok først en utdanning etter vgs og jobbet med dette i noen år. Etter hvert ble jeg lei/ulykkelig og valgte å studere noe annet. Gikk fra en relativt god lønn til å leve på lånekassen og deltidsjobb. Utdanningen jeg tar nå er en typisk "prestisjeutdanning" og jeg er garantert en relativt god lønn allerede når jeg er ferdig utdannet (2 år til) og vil trolig aldri ha problem med å finne jobb. Hun ble ferdig utdannet for noen år siden og har i dag en relativt god lønn på rundt 600k. Hun har altså det beste økonomiske utgangspunktet nå og jeg kommer til å kunne bidra mer på lang sikt.

Jeg var veldig heldig og kom meg tidlig inn på boligmarkedet. Dette gjør at jeg nå har en leilighet med godt under 50 % belåning. Nå har rentene gått opp en del så total kostnad er på rundt 12k (inkl. fellesutgifter, tv/internett, og helt syke strømutgifter..). Betaler ikke avdrag.

Hun flyttet inn hos meg ganske tidlig i forholdet, nå flere år siden, og har siden den gang betalt ca. 3000k per mnd. for å bidra med boutgiftene. Denne har aldri blitt justert tross at boutgiftene har gått opp ganske kraftig særlig de siste årene.

Siden jeg har studert så lenge har jeg ikke nok år igjen med støtte hos lånekassen for å dekke hele studieløpet. Har derfor tatt et par semestre uten støtte for å "spare" støtten til slutten av studiet hvor det er forventet at jeg kan jobbe mindre ved siden av. Så langt har jeg jobbet ekstremt mye ved siden av såpass at det går på helsa løs. I de periodene hvor jeg ikke har hatt studiestøtte har hun vært veldig snill og dekket større andel av utgiftene som mat, ferier og andre dagligdagse ting. Dette setter jeg stor pris på og det har gjort at jeg har kunnet jobbe mindre i eksamensperioder.

Nå i det siste har hun begynt å føle på at hun synes økonomien er veldig feil fordelt og mener at dersom det skulle bli slutt sitter jeg med en leilighet med lav belåning og hun 0. Jeg forsto dette og sa at hun gjerne kunne kjøpe seg inn så hun kan være med på prisveksten som forhåpentligvis fortsetter. Dette var ikke et alternativt da hun ikke har greid å spare noe EK. Ble noe overrasket over dette, men ikke noe å gjøre med nå.

Foreslo da at vi kunne gjøre en avtale om at de pengene hun har betalt ekstra kan godskrives når hun en dag skal kjøpe seg inn, eller vi skal kjøpe sammen når jeg er ferdigutdannet og blir kredittverdig i bankens øyne. Samt at vi godt kan skrive en avtale på at jeg skylder henne disse pengene dersom forholdet mot formodning skulle ta slutt, men at jeg hvertfall får et år på å betale ned alt.

Dette virket som en grei løsning i hennes øyne. Nå var utfordringen å finne ut hvor mye ekstra hun faktisk hadde dekket. Hun har null oversikt og det har dessverre ikke jeg heller. Hun foreslo 200k noe jeg synes virker litt i overkant for å ha dekket litt ekstra matutgifter og diverse i ett års tid.

Hun mener det er riktig og jeg mener det virker for høyt. Jeg synes samtidig hun bør være litt "fleks" når hun tross alt har betalt kun 3k for å bo i flere år istedenfor å betale 2-3x det for en studenthybel. Har også spurt henne hvordan hun tenker vi skal gjøre det når jeg på sikt tjener det dobbelte av henne. Jeg kommer ikke til å telle kroner og kommer til å dekke større andel av utgifter så vi kan bo bedre, dra på finere ferier etc. Dette hører jo også med for ekteskap som kommer på sikt.

Dette ble jævlig langt og rotete, men er litt stressa over denne situasjonen. Hjelper ikke at jeg er fucked og må selge leiligheten om hun plutselig skulle finne ut at hun vil ut av forholdet. Ikke skrivet noen kontrakt på det jeg skylder henne, men hadde aldri fucket henne over når det gjelder disse pengene.

[Tussi]

Jeg vet ikke hva jeg skal si ift samboeren din, men håper du har fått med deg at lånekassens regler er endret. Nå får du ikke lenger støtte et visst antall år, men du mister støtten etter et visst antall studiepoeng, uavhengig av om du har støtte eller ei. Ifølge noen jeg kjenner som akkurat fikk støtte et år og ikke visste om endringene

[The Avatar]

Kva er det disse 3000 kronene har gått til? Er det ei rein husleige til deg som om ho var leigetakar og så har dykk delt alle forbruksutgifter på to? Eller er det hennar bidrag til husholdninga og har gått til å kjøpe inn mat, betale straumrekning, osv?

Grovt sett så er det tre ulike modellar for ein rettferdig kosnadsfordeling.
1. Ho får bu heilt gratis hos deg, dykk delar forbruksutgifter som innkjøp av dagligvare, men that's it. Då har ho ingen buutgifter men ho har heller ingen rettigheiter om forholdet skulle ta slutt.
2. Ho blir rekna som leigetakar, der ho betalar ei fast husleige fastsatt etter markedsverdi for å leige husrom i eit kollektiv med felles kjøkken, bad, stove og i dette tilfellet soverom. Som leigetakar så får ho også leigetakarvern, som at ho kan kreve at du som utleigar står for vedlikehold, utbetrer manglar som skulle oppstå og ikkje minst har rett til å få minst ein måneds oppseiingstid. Det at ho får rett til oppseiingstid medfører at du som utleiger må betale erstatning dersom du skulle kaste henne ut før oppseiingstida er utløpt.
3. Ho betalar ikkje husleige, men ho betalar seg inn i bustaden eit avdrag om gangen og får då ein gradvis aukande eigarandel. Målet er at ho til slutt har betalt inn så mykje at dykk eig 50/50. Som deleigar så får ho då rett til å få sin del av gevinsten ved eit bustadsalg tilsvarande den eigarandelen ho har opparbeida seg. 

 

Kva som er mest rettferdig eller enklast for dykk å gjere no blir noko dykk må vurdere.

Det som er viktigast å få ein felles forståing for er kva disse 3000 kronene er betaling for og kva er det ikkje betaling for. Det er her det ofte blir mest ueinigheit, der den eine parten har tenkt på dette som husleige og den andre parten har tenkt det som innbetaling. Eit råd her er å tenke gjennom kva som er yting og motyting, det er viktig at du ikkje anser dette som "gratis" pengar som ho ikkje får noko igjen for. Som nemt så er det slik at dersom ho har betalt husleige så bør ho også ha rettigheitene til ein leigetakar, sjølv om det er eit litt utradisjonelt leigeforhold når dykk også er sambuarar.

Ulike par kjem opp med ulike løysingar for dette, blant anna ved å adoptere eit prinsipp om at ein betalar etter evne slik at den som har 400k i året betalar for 1/3 av forbruksvarer som straum, internett og mat medan den andre betalar 2/3 sidan vedkommande tener 800k. Om det er rettferdig at den som tener mest også skal betale mest blir noko dykk må finne ut sjølv. Du skriv at du kjem til å betale ein større del av utgiftene når du ender opp med å kjene godt for å kunne ha ein litt finare livsstil, det er då viktig å finne ut av om disse dyrare ferieturane og resturantbesøka er ein del av basisøkonomien i husholdninga eller om dette er noko du spanderer/gir til henne.

Eit siste tips på vegen er at du også bør vurdere kor mykje arbeid du vil legge i dette. At du ikkje er ute etter å telle kronene er nok eit godt utgangspunkt om ho synes det er greit. Husk at det kan være like gale for forholdet at dykk har ein urettferdig husholdningsøkonomi som det er at dykk blir sittande å lage rekneskap over kvar ein minste ting for at alt skal være rettferdig. Som sagt, det finnes ingen fasit.

[nor.jorgen]

Quote

Hun foreslo 200k noe jeg synes virker litt i overkant for å ha dekket litt ekstra matutgifter og diverse i ett års tid.

Antar at hun da ikke har dekket alle matutgifter siden du skriver "litt ekstra" og annet sted en "større andel". Så la oss si at hun har dekket 75 % av mat. Normalt matbudsjett per måned per person er ca 5000 kr. Hennes ekstra del blir da ca 3750 kr. Men for hennes å kan det nok fort føles som mer siden også betaler for seg selv. 3750 kr * 12 = 45000 kr.

I tillegg så sponser du henne med billig leie. Utgangspunktet kan ikke være hva du betaler, men den faktiske kostnaden for hva det ville kostet å leie tilsvarende leilighet. Fullt belånt, med avdrag, med felleskostnader osv. Det hun måtte ha betalt for å bo på tilsvarende sted. La oss likevel si at det er halvparten av dine kostnader på 12 000, altså at hun skulle ha betalt 6000 kr. Siden hun betaler 3000 kr så sponser du henne med de resterende 3000 kronene.

Siden hun dekker mat til 3750 kr, og får sponset 3000 kr så er hennes ekstra bidrag 750 kr * 12 = 9000 kr. Da virker 200k å være litt i overkant ja.