Hvorfor har hunder det så mye greiere i Frankrike?

[Sovna]

 

Jeg har pendlet og bodd i Frankrike over en god tid nå. Jeg har ofte hatt med meg en hund frem og tilbake mellom Norge og Frankrike. Jeg har vært på små steder og større byer i dette landet. 

Noe av det som utpeker seg som annerledes enn Norge er hundeholdet. Og selvsagt hundene. Sosiale og blide hunder i fleng som selv villig vekk går bort til en fremmed og hilser på den fremmedes initiativ. Aldri noe nevrotiske eiere. Dermed laidback, men likevel lydige hunder som anser seg som en del av familien og følger etter. Her tror jeg det er et lite gunstig marked for hundekurs. Dette ser det ut som folka fikser selv uten nevneverdige anstrengelser.

Det er da påfallende å se hvor mye fokus på mislykket hundehold det er i Norge hvor kurs og tv-programmer står i kø for å hjelpe til. Alle skriker, eiere mot andre hunder, folk med hundeangst mot alt av løse hunder(de hadde sikkert stolt mer på franske..🤔), og til syvende og sist hunder med store mentale utfordringer. Eiere må trene og trene og får det bare nesten til.

Tenkte ikke så mye over dette før jeg hadde bodd i Frankrike en stund. Men gud hvor mye problemer vi lager for oss selv med hundehold i dette landet. 

Regel 1 burde være. Hold deg unna eierskap av hund hvis det ikke ligger for deg. 2. Hvis du ikke får noen anledning/klarer å gi en hund tillit så dropp å ha hund.

Klassikeren hos franskmennene er at de forventer det riktige, det de vil oppnå. Ikke forventninger om at dette kan bli utfordrende. For meg ser det ut til at mye av greia ligger allerede her. 

Kanskje er det mer som utgjør denne store forskjellen?

 

 

 

[Gavekort]

Om sammenligningsgrunnlaget ditt er hunder som klarer å gå uten bånd i Frankrike og hunder som ender opp på reality TV i Norge så har du ikke en veldig god sammenligning.

Men jeg klarer ikke helt å se hva definisjonen din på en godt oppdratt hund er. Er det at de kan gå uten bånd?

[Sovna]

Gavekort skrev (6 minutter siden):

Om sammenligningsgrunnlaget ditt er hunder som klarer å gå uten bånd i Frankrike og hunder som ender opp på reality TV i Norge så har du ikke en veldig god sammenligning.

Men jeg klarer ikke helt å se hva definisjonen din på en godt oppdratt hund er. Er det at de kan gå uten bånd?

Tror du er inne på et tema som jeg unnviker. Nettopp båndet, kilden til alt vondt. Siden båndtvangen er streng i Norge blir det kanskje ikke så mye iver for å trene lydighet når svaret likevel blir å ha den i bånd. Man ser i tv-program at sosialtrening hunder i mellom MÅ foregå i løs tilstand. Hva når denne hunden kommer hjem igjen?. Like ræva. Rundt hjørnet, se en annen hund som også er i bånd, knurr, hyl og skrik.

Men igjen Frankrike. Stikkordet er igjen laidback. Hadde man skjerpet inn på båndkrav i franske byer så har jeg vondt for å tro at franskmennene hadde akseptert dette. Da begynner bjeffing og gnål fra hunder umiddelbart.

Da står man igjen meg loven på ene siden, sunt vett på andre og en statistikk på hvor ofte det skjer uhell..

Det er uansett for meg befriende å se hunder i Frankrike gå så bekymringsløst fritt omkring blant folk, fe og andre hunder.

[Dudeliduu]

Duverden så mye jeg har prøvd å lære opp vår hund til å både være sosial og enkel å ha med å gjøre.
Men når det har vært båndtvang størstedelen av livet hennes, OG det bare er små gneldrebikkjer som bor i nærheten, har det tilnærmet vært umulig å få til skikkelig.
Heldigvis ser jeg at folk med samme rase i Frankrike også sliter da, så jeg kan ikke bare skylde på oss selv eller norske tilstander.

[Sovna]

Dudeliduu skrev (2 minutter siden):

Duverden så mye jeg har prøvd å lære opp vår hund til å både være sosial og enkel å ha med å gjøre.
Men når det har vært båndtvang størstedelen av livet hennes, OG det bare er små gneldrebikkjer som bor i nærheten, har det tilnærmet vært umulig å få til skikkelig.
Heldigvis ser jeg at folk med samme rase i Frankrike også sliter da, så jeg kan ikke bare skylde på oss selv eller norske tilstander.

Vi ser kanskje forskjellig, men jeg ser selvsagt ikke alt av hva som skjer i hundeverden i Frankrike. Men nettopp en del raser som vi betrakter som (gneldre) så jeg mengder av ved det oppholdet jeg hadde denne gangen, på et nytt sted. 

Det så tilsynelatende litt offensivt ut i starten når to ukjente, løse gneldredotter løp mot hverandre. Men så er det plutselig bråstopp og noe som kalles hundespråk som gjelder. Det fikser disse tassene like godt som store bare de får sjansen.

Jeg har en liten selv. Jeg inviterte en dame med sin tilsynelatende aggressive mellom schnauzer her i Norge slippe båndet mot min hund når de var litt på avstand. All utagering forsvant som en bryter når båndet ble tatt av fra dette monsteret som de fleste hadde tolket den som. . Damen trodde ikke sine egne øyne. Språk, dempesignaler, avstand.. Alles in ordnung.

[Gavekort]

Det er ikke bare miljø og oppdragelse som spiller inn her, men også det naturlige lunnet til hund/rase. Noen hunder er mer begeistret for andre hunder/mennesker enn andre, og da er det mer krevende å la dem gå fritt uten at de skal bort og hilse på alt som beveger på seg.

Da handler det plutselig om hva slags respekt jeg som hundeeier skal ha for de rundt meg. Det er forståelig nok ikke alle som setter like mye pris på en staffe som løper bort til dem for å si hei, selv om han ikke gjør en flue fortred.

Her i Norge så er det ganske forventet at du skal ha 100% kontroll på hunden din for å la den gå uten bånd. Å gå fritt og hilse på andre kan kanskje være mer akseptert i Frankrike, som gjør fri ferdsel mindre anstrengt for både eier og hund. Men det er ikke uten problemer.

[Sovna]

Gavekort skrev (12 minutter siden):

Det er ikke bare miljø og oppdragelse som spiller inn her, men også det naturlige lunnet til hund/rase. Noen hunder er mer begeistret for andre hunder/mennesker enn andre, og da er det mer krevende å la dem gå fritt uten at de skal bort og hilse på alt som beveger på seg.

Da handler det plutselig om hva slags respekt jeg som hundeeier skal ha for de rundt meg. Det er forståelig nok ikke alle som setter like mye pris på en staffe som løper bort til dem for å si hei, selv om han ikke gjør en flue fortred.

Her i Norge så er det ganske forventet at du skal ha 100% kontroll på hunden din for å la den gå uten bånd. Å gå fritt og hilse på andre kan kanskje være mer akseptert i Frankrike, som gjør fri ferdsel mindre anstrengt for både eier og hund. Men det er ikke uten problemer.

De uthevede poengene dine vil i utgangspunktet jeg også dele. Balansen, gener, miljø, oppdragelse.. 

I Frankrike ser det derimot ut til for meg at de miljømessige spillereglene hunder i mellom trumfer i utganspunktet dårlige gener for sosialisering. Ikke det at alle raser er like interessert, men de svarer hverandre innenfor reglementet.

Det er noe av det man får når hunder er oppvokst i flokk/gruppe dynamikk.. Og minimalt med menneskelig innblanding.