Er det usunt å ikke prøve på nytt pga prinsipp?

[RunningRiver]

Jeg og min samboer gjorde det akkurat slutt etter 6 år. Det ble slutt med respekt, ansvarlighet, empati og vennskap.
Som person har jeg alltid hatt som prinsipp å alltid stå for mine ord, ta 100% ansvarlighet for mine valg og avgjørelser.
Jeg sa dermed at hvis vi gjorde det slutt så er det permanent, fordi jeg ikke liker tanken på å bli eller være "det paret som er av og på fordi en, eller begge parter aldri legger inn innsats, endrer eller blir bedre. "
Har sett det med egne øyne, og det ser forferdelig utenfra.

Jeg har levd og blitt den jeg er av prinsippet, som har gir meg solid verdi. Venner, familie, kollegaer stoler alltid på at jeg ikke går tilbake på mine ord. Dette gjør at jeg er til å stole på, og er ekte venn eller kollega.  

Under bruddet sier min samboer at hun kunne tenkt seg å treffes igjen, hvis hun og jeg har fikset våre personlige problemer, reflektert og klar for partner igjen. Og etter en prat med mine foreldre så foreslår de også det samme.
Dette ga meg en indre konflikt, fordi vi nå har slått opp men innerst inne kunne jeg tenke meg dette.
På grunn av min prinsipp klarer jeg ikke å si ja til det. Er jeg nå usunt knyttet til dette prinsippet?

Jeg er redd hvis jeg gjør unntak, så vil det i framtiden forandre meg. At jeg da blir mindre til å stole på, og enklere kan gå tilbake på mitt ord og avgjørelser. Men jeg skjønner at et slikt valg er enestående, at jeg potensielt kan gjøre mitt livs største tabbe pga stahet.

Samtidig så er jeg redd denne prinsippen jeg har satt, er nettopp en av feilene mine som førte til bruddet. At hvis jeg ikke klarer å se selv når jeg må gjøre unntak, at det vil også ødelegge framtidige forhold. Slik at jeg går i en ond sirkel, hvor jeg ender med å bare kaste bort andres tid og kjærlighet.

Jeg sitter helt fast med denne indre konflikten som ødelegger meg mentalt. Hadde satt veldig pris på innspill for å lette på alle tankene og følelsene.

 

[TwoFace]

Jeg er selv en veldig prinsippfast person, og jeg skjønner veldig godt hvilken situasjon du er i. Om jeg kommer i en situasjon der prinsippene mine kan ta ifra meg en potensiell stor glede, noe som kan berike livet mitt på en stor og positiv måte, så har jeg lært meg å la prinsippet vike. Men - det skal være potensielt verdt det. Nå vet jeg ingenting om hvorfor dere valgte å avslutte forholdet, men om dette prinsippet ditt faktisk kan være årsaken til bruddet, så sier det seg nok selv at kanskje du burde vurdere annerledes? Et godt prinsipp kan la seg bryte, mens dårlige prinsipper er skrevet i sten. Å la noen prinsipper fare, fører til mer læring og mer utvikling, og kan også føre til at folk får enda mer respekt for deg. De som lykkes - er de som har feilet mest, men fremdeles lærer, prøver og utvikler seg videre.

[Gjest 4eb48...7f2]

Ikke ta deg selv så seriøst. Om 100 år er alt glemt. Alle du har møtt, alle som kjente deg, alle vennene dine, alle kjærestene dine, barna dine, foreldrene dine, kollegaene dine, alt i sammen.

Man utvikler seg, erfarer og prøver så godt man kan. Det gjelder både deg og kjæresten din. Skulle dere finne ut at dere vil prøve på nytt så syns jeg dere absolutt burde gjøre det. Dere virker oppegående begge to. Av og til trenger man en pause fra hverandre for å reflektere over livet, hva man har og hvor man vil. Dette forandrer ikke deg ikke som person eller prinsippene dine. Det er lov å gi det en ekstra sjans og evneutelt gi seg dersom det ikke funker andre gangen heller.

Anonymous poster hash: 4eb48...7f2

[RunningRiver]

15 hours ago, TwoFace said:

Jeg er selv en veldig prinsippfast person, og jeg skjønner veldig godt hvilken situasjon du er i. Om jeg kommer i en situasjon der prinsippene mine kan ta ifra meg en potensiell stor glede, noe som kan berike livet mitt på en stor og positiv måte, så har jeg lært meg å la prinsippet vike. Men - det skal være potensielt verdt det. Nå vet jeg ingenting om hvorfor dere valgte å avslutte forholdet, men om dette prinsippet ditt faktisk kan være årsaken til bruddet, så sier det seg nok selv at kanskje du burde vurdere annerledes? Et godt prinsipp kan la seg bryte, mens dårlige prinsipper er skrevet i sten. Å la noen prinsipper fare, fører til mer læring og mer utvikling, og kan også føre til at folk får enda mer respekt for deg. De som lykkes - er de som har feilet mest, men fremdeles lærer, prøver og utvikler seg videre.

Takk for inspillet. Grunnen til bruddet er som mange andre, oppbygning til det at vi ikke har klart å løse konflikter. Fordi vi begge parter ikke har lagt like mye innsats i å fikse sine feil og mangler. Men jeg satte ned foten da hun ikke lenger var villig til å prøve å fikse, utvikle og prøve å bli bedre. Som gjør at konfliktene bare kommer igjen og igjen.
Jeg har ikke tenkt på om det er prinsippene mine har bidratt til det, men etter brudd så må jeg analysere alt. 

Etter lest innspillet ditt kom jeg beslutning at jeg burde ta råd fra det. Jeg har tatt samtalen med nå ex-samboer, at jeg er villig til å la det vike å treffes igjen. Vi skal sette oss ned, lage en liste for hva som ikke fungerte og må fikses. Hun har fått litt annen syn på om hun vil prøve igjen å fikse.
Når / hvis begge klarer å fikse disse, tenker vi kanskje da begynne å treffes litt igjen.

Jeg har vært en ganske lukket person før, og hun ble veldig glad for at jeg åpent opp for dette. Og tok denne beslutningen, isteden for bare sta prinsipp. Så tusen takk, nå ser ikke hun dette men sikker på at hun også hadde takket deg.


 

 

14 hours ago, Guest 4eb48...7f2 said:

Ikke ta deg selv så seriøst. Om 100 år er alt glemt. Alle du har møtt, alle som kjente deg, alle vennene dine, alle kjærestene dine, barna dine, foreldrene dine, kollegaene dine, alt i sammen.

Man utvikler seg, erfarer og prøver så godt man kan. Det gjelder både deg og kjæresten din. Skulle dere finne ut at dere vil prøve på nytt så syns jeg dere absolutt burde gjøre det. Dere virker oppegående begge to. Av og til trenger man en pause fra hverandre for å reflektere over livet, hva man har og hvor man vil. Dette forandrer ikke deg ikke som person eller prinsippene dine. Det er lov å gi det en ekstra sjans og evneutelt gi seg dersom det ikke funker andre gangen heller.

Anonymous poster hash: 4eb48...7f2

Jeg er normalt ikke så seriøs av meg, men etter bruddet så må jeg innrømme en rekke følelser som bringer fram det seriøse. Men veldig takknemlig for påminnelsen.

Du har rett, og som jeg har svart @TwoFace så har dere begge gitt meg fornuft. Så jeg skal ikke være så prinsipp sta for dette, og vi tenker vi prøver på nytt. Hvis vi klarer å fikse, utvikle oss og kanskje klare til å treffes igjen. 
 

[Simen1]

Prinsippfasthet kan bli for mye av det gode. Det gjør deg ikke nødvendigvis til en dårligere person å bryte prinsipper. Jeg tenker det er modig og reflektert å revurdere sine prinsipper, holdninger og meninger av og til. Føle på hva som er riktig og om det fortsatt er det etter noen år, eller når situasjonen har forandret seg.

Du får veie litt for og mot. Hvor viktig er prinsippet for deg og hvor viktig tror du det er for andre når de vurderer deg for hvem du er? Det er jo ikke sikkert at reaksjonen er at du ikke er til å stole på, men kanskje at du er en klok person som klarer å gjøre de riktige revurderingene til riktig tid. Det er voksent.

Hvis du ser helt bort fra hva andre tenker om deg, så har du skrevet at du kunne tenke deg å revurdere forholdet. Da må du veie opp hvor lyst du har på å revurdere forholdet mot hvor lyst du har til at folk skal vurdere deg som veldig prinsippfast.