Vi bør ha dødsstraff for sånne folk.

[Tussi]

  Tastaturkriger skrev (På 26.1.2025 den 10.57):

, hvorfor skulle dødstraff, altså å ta fra noen 100% av livet, være prinsipielt forskjellig fra å frata noen 20% av livet sitt, ved feilaktig frihetsfrarøvelse. Er det ikke bare en forskjell i størrelsesorden på feil? Da er det ingen prinsipiell forskjell. 

Ekspander  

Fordi da finnes det absolutt ingen sjanse til oppreisning og erstatning. Ingen. Fordi staten har drept en uskyldig

[a_aa]

  Tastaturkriger skrev (På 26.1.2025 den 11.58):

Jo lengre straff, helt opp til minuttet før man dør, jo mer verdiløs er erstatningen. Så igjen, det er en gråsone, og en feilaktig forestilling at erstatning økonomisk kan erstatte livet, når det ikke er noe igjen. 

Ekspander  

Det er lite gråsoner når man har drept noen. Død er død. Erstatninger kan ikke gis.

Økonomiske erstatninger gis ofte når det tapte ikke kan gjenskapes på annet vis, det er sånn verden er. Gjør du noen kronisk ufør ved uaktsom bilkjøring, må du regne med å betale erstatning - fordi man ikke kan gjøre en kronisk ufør frisk igjen. På samme vis betaler man for leveår frihetsberøvelse. De kan ikke gis tilbake.

  Tastaturkriger skrev (På 26.1.2025 den 11.58):

Og innvendingen med pårørendes behov, må kunne bruke om alle pårørendes behov [...]

Ekspander  

Det må den slett ikke. Den var tydelig avgrenset til "forsoning", som kan være et felles behov for ofre/pårørende/forbryter.

Straffen er det for øvrig rettssystemet som fastsetter, og litt av poenget med å ha et rettssystem som fastsetter det er altså at enkeltindivider ikke skal straffe hverandre. Straff er Statens privilegium å utøve.

[det]

Skal man innføre dødsstraff må man godta ett av følgende premisser, enten at staten er perfekt og aldri gjør feil, eller at staten fra tid til annen vil komme til å ta livet av uskyldige. Det første er umulig og det andre er uaktuelt. Jeg har ingen tro på dødsstraff.

 

[Gjest O4Up8JLFxB]

  det skrev (På 26.1.2025 den 12.44):

Skal man innføre dødsstraff må man godta ett av følgende premisser, enten at staten er perfekt og aldri gjør feil, eller at staten fra tid til annen vil komme til å ta livet av uskyldige. Det første er umulig og det andre er uaktuelt. Jeg har ingen tro på dødsstraff.

 

Ekspander  

Vi aksepterer dødsfall i trafikken. Vi kan redusere de med lavere hastighet, men bekvemmelighet og nytteverdien av høyere fartsgrenser, gjør at vi aksepterer dødsfall. 

På samme måte kan man resonnere rundt uskyldig henrettede. Å redusere dette, vil være et resultat av beviskrav, det er bare å skru opp beviskravet så høyt at sikkerheten for gjennomført gjerning gjør uskyldig henrettede så lavt at vi aksepterer det. 

[Duriello]

  Vokteren skrev (På 26.1.2025 den 8.44):

I Behring Breiviks tilfelle kan man utelukke justismord.
Hvis han hadde blitt drept i skuddveksling med politiet på Utøya, hadde saken vært løst og store penger spart.

Ekspander  

Og han hadde sluppet alt for lett unna. 🙂

[Boing_80]

  Duriello skrev (På 26.1.2025 den 15.46):

Og han hadde sluppet alt for lett unna. 🙂

Ekspander  

Helt enig! Tenk bare på hvor kjent allmenn befolkningen ble med ytre høyre og deres tankegods. Det førte også til at Fjordmannen kom under lupen. Fyren er en feiging som er ut av Norge og skriver for bloggen Gates of Vienna. Skumle greier. Ingenting av dette ville blitt kjent for folk om Breivik bare hadde blitt plaffet ned. Livets harde skole ble dessverre et negativt begrep etter Utøya-tragedien. 

[JornHansen]

Hadde jeg vært forelder for ett av ofrene i Utøya saken så hadde jeg ønsket dødsstraff for ABB. Ingen tvil. Det han gjorde er utilgivelig. Han angrer ikke og ser ut til å sole seg i glansen av statusen han har fått blant bermen han tilhører.

 

 

Endret 26. januar av JornHansen

[WiiBoy]

  Vokteren skrev (På 25.1.2025 den 7.46):

Vis meg et regnestykke som viser hva Anders Behring Breivik koster samfunnet i dag  (inkludert de nærmeste tiårene i fengsel) vs hva det ville kostet med en henrettelse …
I den saken er vel ikke justismord et tema ?

Ekspander  

Dersom det en gang i fremtiden viser seg at han var strafferettslig utilregnelig og at dette ble dekket over, så vil jo dette være et justismord. 

[Simen1]

  a_aa skrev (På 26.1.2025 den 12.17):

Det er lite gråsoner når man har drept noen. Død er død. Erstatninger kan ikke gis.

Ekspander  

  Tussi skrev (På 26.1.2025 den 12.06):

Fordi da finnes det absolutt ingen sjanse til oppreisning og erstatning. Ingen. Fordi staten har drept en uskyldig

Ekspander  

Erstatning kan utbetales til arvinger. En som sitter på livstid får uansett ikke særlig nytte av disse pengene, så livstid er egentlig bare en unødvendig trenering av arv.

Det sagt, så virker argumentet om justismord mer som en beleilig unnskyldning enn et reelt argument. Justismord forekommer i alle typer saker, særlig de mindre alvorlige på grunn av lavere beviskrav. Hva er den bakenforliggende grunnen til at justismord trekkes så voldsomt fram? Det er jo ikke noen tvil om at ABB er skyldig. Bevisene er overveldende sterke.

[barfoo]

  Simen1 skrev (På 27.1.2025 den 9.37):

Justismord forekommer i alle typer saker, særlig de mindre alvorlige på grunn av lavere beviskrav. Hva er den bakenforliggende grunnen til at justismord trekkes så voldsomt fram? Det er jo ikke noen tvil om at ABB er skyldig. Bevisene er overveldende sterke.

Ekspander  

Men konsekvensane i mindre alvorlege saker er... mindre alvorlege. For det andre er beviskravet de jure det samme i alle straffesaker - heva over rimeleg tvil. Bevisa skal vere overveldande sterke.

Viare - kor relevant er det lage lovverk for brotsverk som er så sjeldne? Handterer ikkje forvaringsinstituttet det på grei måte? Eg har enkelt og greit ikkje sett god argumentasjon for dødsstraff, og faren for justismord er åpenbart argument mot.

[<generisk_navn>]

Problemet med dødsstraff er at når straffen er fullbyrdet så er den endelig. Dvs. at uansett hvor marginalt antall saker det måtte være der man dømmer feil person så er det ingen vei tilbake.

En fengselsstraff (og ja, jeg mener at vi har for kort maksstraff i Norge) kan omgjøres helt frem til den dømte dør eller løslates. En feilaktig idømt fengselsstraff kan i motsetning til dødsstraff til en viss grad kompenseres.

Jeg ser også at 22. juli trekkes frem her. AFAIK så har det ikke kommet frem sterke krav fra de fornærmede/etterlatte/pårørende om dødsstraff for massemorderen. Det burde da telle for noe i denne debatten?

I den grad noen har et ønske om hevn for de ufattelig grusomme handlingene som ble begått den dagen så er det etter min mening en verre straff for vedkommende å måtte sitte helt glemt livet ut i en celle enn det er å skulle bli henrettet og dermed slippe videre soning.

Til norske strafferammer så mener jeg at vi utmerket godt kan ha reell livstid som øverste strafferamme. Jeg mener også at det finnes argumenter for å skulle fradømmes retten til benådning, og fradømmes retten til prøveløslatelse. Enten i hele straffens løpetid, eller frem til domfelte har nådd en viss alder eller sonet en minstetid. Dagens ordning med såkalt forvaring er jo en form for reell livstid allerede, og da er et etter min mening bedre å erkjenne det fremfor å innbille seg at man er så veldig humane bare fordi man kaller livstid for noe annet enn det i realiteten er.

[Simen1]

  Duriello skrev (På 26.1.2025 den 15.46):

Og han hadde sluppet alt for lett unna. 🙂

Ekspander  

Jeg ser på døddstraff som en skjerping av eksisterende lovverk. Hvorfor tenker du det er en oppmykning?

[Duriello]

  Simen1 skrev (På 27.1.2025 den 10.22):

Jeg ser på døddstraff som en skjerping av eksisterende lovverk. Hvorfor tenker du det er en oppmykning?

Ekspander  

Har jeg sagt jeg tenker det er en oppmykning?

Jeg tenker dødsstraff er å la den kriminelle slippe for lett unna. Ved livstid i fengsel tvinger du den kriminelle til å forholde seg til det h*n har gjort.

Dyrt i lengden, ja. Men man kunne fint gjort grep for å redusere kostnad på dette. 

 

[Simen1]

  Duriello skrev (På 27.1.2025 den 10.41):

Har jeg sagt jeg tenker det er en oppmykning?

Jeg tenker dødsstraff er å la den kriminelle slippe for lett unna. Ved livstid i fengsel tvinger du den kriminelle til å forholde seg til det h*n har gjort.

Ekspander  

Det henger jo logisk sammen. "slippe lettere unna" = lettelse.

Jeg ser på dødsstraff som en skjerpelse. En strengere dom, som også forbeholdes langt alvorligere forbrytelser enn vanlige drap.

[Tussi]

  Simen1 skrev (På 27.1.2025 den 9.37):

Erstatning kan utbetales til arvinger. En som sitter på livstid får uansett ikke særlig nytte av disse pengene, så livstid er egentlig bare en unødvendig trenering av arv.

Det sagt, så virker argumentet om justismord mer som en beleilig unnskyldning enn et reelt argument. Justismord forekommer i alle typer saker, særlig de mindre alvorlige på grunn av lavere beviskrav. Hva er den bakenforliggende grunnen til at justismord trekkes så voldsomt fram? Det er jo ikke noen tvil om at ABB er skyldig. Bevisene er overveldende sterke.

Ekspander  

Ser du ikke at hvis man etter 20 år oppdager at det faktisk er et justismord så kan den dømte slippe fri, leve resten av livet i frihet og med æren gjenopprettet? Døden er ekstremt endelig. 

Og jeg må minne om,. At selv om du mener det kun skal brukes i massedrapssaker, så mener ikke ts det, ts ville sikkert hatt det i baneheia-saken f eks

Men selv om alle saker var 100% sikre så er jeg likevel imot. Så en kan kalle det vikarierende sånn sett. Jeg er gjennomgående 100% pro-life,  man skal kun ta liv i nødverge, eller krig som er en helt annen sak, og da følge krigens regler.   og dødsstraff er ikke nødverge. 

Endret 27. januar av Tussi

[Simen1]

  Tussi skrev (På 27.1.2025 den 11.24):

Ser du ikke at hvis man etter 20 år oppdager at det faktisk er et justismord så kan den dømte slippe fri, leve resten av livet i frihet og med æren gjenopprettet? Døden er ekstremt endelig. 

Ekspander  

20 år i fengsel er også svært endelig. Den livstiden får man aldri tilbake. Justismord er kjipt uansett dom. Det er uansett ikke noen unnskyldning for å la være å dømme folk. Det er samfunnsmessig viktig å dele ut dom når noen domfelles. Dom får man ikke før bevisene er gode nok. I ABB sitt tilfelle, som i mine øyne er den eneste norske kandidaten for dødsstraff så langt, er dømt etter svært sikre bevis. Mer enn godt nok etter min mening for frihetsberøvelse i 21 år + forvaring (= i praksis livstid) eller dødsstraff. Dommerne mente også at bevisene var sikre nok for lovens strengeste straff. Så der er vi på bølgelengde. Bevisene er svært sterke uansett om dommen hadde vært mildere, som den er eller om dødsstraff hadde vært en mulig straff.

[Simen1]

  Tussi skrev (På 27.1.2025 den 11.24):

Jeg er gjennomgående 100% pro-life,  man skal kun ta liv i nødverge, eller krig som er en helt annen sak, og da følge krigens regler.

Ekspander  

Hvis den 100-prosenten har unntak så er det vel ikke 100% likevel?

Pro-life for hvem sine liv? Til hvilken menneskelig kostnad (helse, gode leveår, livskvalitet osv)? Snillisme ovenfor tyranner og terrorister kan ende opp med å koste flere liv og forringe svært manges liv alvorlig. Så disses liv kan ikke sees isolert på. Man må se helheten. "Pro-life" er et sneversynt uttrykk som slites ut av folk som ikke ser helheten.

Endret 27. januar av Simen1

[Tussi]

  Simen1 skrev (På 27.1.2025 den 12.12):

Hvis den 100-prosenten har unntak så er det vel ikke 100% likevel?

Pro-life for hvem sine liv? Til hvilken menneskelig kostnad (helse, gode leveår, livskvalitet osv)?

Ekspander  

Vi trenger ikke diskutere andre saker her, mitt svar var ift at du mener det ligget underliggende argumenter bortsett fra at uskyldige kan bli dømt,  Som jeg bekrefter. 

Jeg mener at staten, som her representerer samfunnet, ikke skal ha rett til å drepe, selv når vi snakker om alvorlige forbrytelser, fordi det ikke er nødvendig for å hindre skade på andre. Da snakker jeg selvsagt om saker der den det gjelder er i varetekt og ikke en trussel mot andre liv, f eks som i Klepp-saken

Endret 27. januar av Tussi

[The Avatar]

Største ulempen med dødsstraff slik som eg ser det er at det også straffer venner og familie som har nære relasjonar til den dømte. Er drapsmannen dømt til livsvarig fengsel så kan ein fortsatt besøke den dømte, er den dømte henretta så medfører det også eit tap for dei etterlatte.
Litt avhengig av kva tankar ein har om døden så kan ein nesten argumentere at dødsstraff er ei straff som rammer dei pårørande meir enn den dømte sjølv.

Eg meiner også moglegheita til å få mildare straff er eit viktig "forhandlingskort" ovanfor kriminelle. Typisk i drapssaker der offeret aldri har blitt funnet så er det i dag mogleg å oppnå ei lågare straff om ein forteller alt, sjølv om det medfører at ein også må tilstå dei faktiske forhold slik at det er lettare å bli dømt.
Sjølv om det er dei færraste kriminelle som er veldig analytiske av seg så vil eg ikkje ha eit samfunn der kriminelle tenker som så at har ein fyrst sagt A så kan ein like gjerne seie B. Litt avhengig av kvar ein sett grensa for dødsdom så kan ein få situasjonar der ein som fyrst har gjort noko som ein risikerer dødsstraff for liksågodt kan følgje opp med anna kriminalitet ettersom straffa uansett ikkje bli strengare. Typisk at ein etter å ha drept nokon også drep vitnet sidan ein får dødsstraff uansett om ein har drept 1 eller 2 personar, og ved å kvitte seg med vitnet så er det også meir sannsynleg at ein klarer å unndra seg straff.

I dag er dette "forhandlingskortet" at den aller strengaste straffa ein kan få er 21/30 år i fengsel, men til tross for dette så kan ein også bli låst inne til evig tid på ein forvaringsdom. Befinner du deg i ein situasjon der du akkurat har drept nokon så veit du omtrent kva straff du kan vente deg, men du veit også at dersom du no begår anna grov kriminalitet så risikerer du forvaringsdom.
Det som er så "genialt" med ein forvaringsdom er at det kan være ekte livsvarig fengsel, men med håpet om at ein alltid har moglegheita til å be om å få slepp fri tidlegare om ein oppfyller dei vilkåra.
Det norske strafferegimet gjer at det er sjeldan at kriminelle blir pressa opp i eit hjørne der den einaste vegen ut som dei kan sjå er begå meir kriminalitet, som til dømes å drepe vitnene.

 

Det er langt meir hensiktsmessig å snakke korleis dagens strafferegime eventuelt skal endrast.
Både spørsmålet om at høgste strafferamme skal være berre 21 år og spørsmålet om ordninga med forvaring eigentleg fungerer.
Eit anna stort spørsmål som også burde vært diskutert er under kva slags soningsforhold dei straffedømte skal sone under. I Norge har vi den innstillinga at straffa er å ikkje få styre tida si sjølv, og at ein ikkje skal utsettast for meir ubekvemme soningsforhold enn det som er nødvendig av sikkerheitsmessige årsaker.
Vi straffer ikkje lenger fangane med å lenke dei fast til kjellarveggen og gi dei brød og vann til dei enten har sona ferdig eller har dødd på grunn av kulde og dårleg kosthold.

[a_aa]

  Simen1 skrev (På 27.1.2025 den 9.37):

Erstatning kan utbetales til arvinger.

Ekspander  

Du forsøkte å avfeie argumentet med at å ta livet av forbryteren også var en straff av forbryterens pårørende med faktaløst anta at de sannsynligvis ikke ville "ha så mye med massemorderen å gjøre" uansett. Og nå forsøker du å sidestille det å gi en erstatning direkte til en som har opplevd å sone noen år fengselsstraff urettmessig, med å heller gi erstatningen til disse etter sigende lykkelige pårørende etter at de ble kvitt den brysomme slektningen sin ved statsdrap? Det er mulig du synes argumentasjonen henger sammen, men for meg blir det hele absurd.

  Simen1 skrev (På 27.1.2025 den 9.37):

[...] livstid er egentlig bare en unødvendig trenering av arv.

Ekspander  

  Simen1 skrev (På 27.1.2025 den 9.37):

Justismord forekommer i alle typer saker [..]

Ekspander  

  Simen1 skrev (På 25.1.2025 den 20.21):

Dødsstraff er en hyllest til livet og gode leveår.

Ekspander  

  Simen1 skrev (På 25.1.2025 den 20.21):

Ikke alle liv gjør mer positivt enn negativt i samfunnet. Planeten har mer enn nok innbyggere. Det burde være ok å rydde bort de aller verste [...]

Ekspander  

Jeg er belemret med sans for nattsvart humor, så jeg må innrømme at jeg flirte litt av de ovenstående perlene - de burde da kunne finne sin plass i et standup-show med 20-årsgrense  Men å ta det seriøst? Nei, dette forblir absurd.