Hvem må signere et tinglyst dokument for at det skal være gyldig?

[lada1]

Og kan en tinglyse noe usignert?

[barfoo]

https://www.kartverket.no/eiendom/praktisk-tinglysing/sjekkliste

[Herr Brun]

lada1 skrev (2 timer siden):

Og kan en tinglyse noe usignert?

Svaret er vel som så ofte ellers "det kommer an på", men den som alltid må signere (eller gi fullmakt til den som signerer, som da må legges ved) er den som er hjemmelshaver/registrert rettighetshaver til det man stifter rettighet til. Er det en privatperson så er det enkelt, er det et selskap må man gå til aksjeloven (eller annen selskapslovgivning for andre selskapstyper) og evt. foretaksregisteret for å vurdere hvem som har signaturrett. 

[arne22]

https://lovdata.no/lov/1935-06-07-2/§17

[krikkert]

Et dokument som gir uttrykk for en rettshandel må være signert av den som i grunnboken er identifisert som (grunnboks)hjemmelhaver, ellers må vedkommende ha fullmakt fra denne. Dette vil si fysisk underskrift med penn eller elektronisk underskrift, typisk via Bank-ID eller lignende.

Dokumenter som ikke gir uttrykk for en rettshandel må ikke være undertegnet etter kravene i tinglysingsloven, men de må identifisere hvem som foretar handlingen som skal tinglyses.

For førstnevnte gruppe dokumenter kreves at man er signaturberettiget - en privatperson er signaturberettiget for seg selv, foreldre er signaturberettiget for sine mindreårige barn, ordføreren er signaturberettiget for en kommune, osv.

For sistnevnte gruppe er tinglysingen mer fleksibel. Man antar i stor grad at den som signerer har fullmakt til å gjøre dette og at tilgangen til firmastempel/riksløven/kommunevåpenstempel er tilstrekkelig legitimasjon. Når kommunen selger en eiendom må altså i utgangspunktet ordføreren signere, mens hvis kommunen skal tinglyse en prioritetsvikelse kan saksbehandler i boligavdelingen gjøre dette så lenge etatsstempelet/kommunevåpenstempelet følger signaturen.

På grunn av dette er det strafferamme på et halvt års fengsel for å bruke offentlig våpen, merke, eller segl, se straffeloven § 165. Hvis man gjør det for å forsøke å utøve offentlig myndighet er strafferammen ett år etter straffeloven § 164.

ETA: Det skal nevnes at i tillegg til å være signert av en som er signaturberettiget etter tinglysningsloven mv. må det også være signert av noen som har lov til å gjøre handlingen som er aktuell. En person som er fratatt rettslig handleevne har grunnbokshjemmel, men kan ikke selge eiendommen uten at vergen (og statsforvalteren) samtykker. Styret er signaturberettiget i et aksjeselskap, men kan ikke selge eiendommen når selskapet er under konkursbehandling.

Endret fredag kl 14:26 av krikkert

[lada1]

Dersom en nesten 100 år gammel tinglyst heftelse på en eiendom viser seg å ha mangelfull signering av en eller annen grunn (kanskje papirer har kommet bort i brann, rotet bort i fylla eller noen har jukset bevisst), vil denne mangelfulle tinglysningen ha mye "rettskraft"? Anta at heftelsen aldri er brukt til noe (ikke noe "hevd"). Det tinglyste dokumentet kan kanskje brukes som en indikasjon på at en mente noe for 100 år siden, men utover dette?

Endret lørdag kl 16:20 av lada1

[krikkert]

Når heftelsen er tinglyst er den tinglyst. Man må eventuelt begjære retting av grunnboken etter tinglysingsloven § 18 eller sletting av heftelsen etter § 32. Bevisbyrden ligger på den som ønsker sletting. 

[lada1]

4 hours ago, krikkert said:

Når heftelsen er tinglyst er den tinglyst. Man må eventuelt begjære retting av grunnboken etter tinglysingsloven § 18 eller sletting av heftelsen etter § 32. Bevisbyrden ligger på den som ønsker sletting. 

Nå er jeg på veldig tynn is, men dersom det ikke er snakk om panterettigheter/sikring av lån, så har ikke tinglysing så stor betydning for "juridisk tyngde"? En tinglysing med manglende signering er ikke så mye mer "juridisk verdt" enn en ikke-tinglyst kontrakt/avtale med manglende signering? Jeg tenker da på HR-2021-1773-A. Her kan jeg dog være på bærtur 🙂

Endret lørdag kl 21:20 av lada1

[krikkert]

En tinglyst heftelse er en tinglyst heftelse. En heftelse som er tinglyst går foran andre rettserverv som er tinglyst senere, og foran heftelser som ikke er tinglyst, hvis de kolliderer.

La oss si at jeg har en tinglyst vegrett på eiendom A. Eieren av A selger så eiendommen til B, og holder kjeft om vegretten for å få høyere pris fra B. B kan da ikke si "denne vegretten er ikke bindende for meg, jeg visste ikke om den" - B er bundet av den tinglyste vegretten. Min tinglyste vegrett går foran Bs tinglyste kjøp av eiendommen.

Når dokumentet først er blitt tinglyst, så er det en presumsjon for at det ble kontrollert og funnet i orden. Det er derfor den som i ettertid hevder at det er noe galt med dokumentet som har bevisbyrden for at det var det.

HR-2021-1773-A gjelder rettsvernshevd, hvor en eier hadde kjøpt eiendommen (noe som innebærer at han ikke kan hevde rett til den) men ikke tinglyst kjøpet sitt. Han fikk likevel vern mot et senere utlegg fordi han hadde sittet med eiendommen i 20 år. Spørsmålet i den saken gjaldt et dokument som ikke var tinglyst og betydningen overfor senere tinglyste utlegg. Det du spør om gjelder gyldigheten av et tinglyst dokument.