Studium Psychologica Philosophicum

[bogilde]

Jeg håper dette innlegget gir en adekvat fremstilling av mine personlige tanker, vedrørende eksistensen, universet, og livet.

Eksistens, i sin mest fundamentale, og altoppfattende forstand, er summen av at som er, har vært, og som potensielt kan være, uavhengig av dets form, tilstand, manifestasjon, observerbarhet, eller konseptualisering. Den overskrider den snevre rammen av den fysisk observerbare verden, og omfatter alle aspekter av virkeligheten, både kjente og ukjente, tenkelige og utenkelige.

Jeg formulerer den første lov om potensialitet, grunnloven for eksistens og realisering, og den lyder: "Alt som realiseres, må nødvendigvis alltid ha eksistert i form av sin potensielle tilblivelse, forut for realiseringen".

Denne loven forteller oss at forut all realisering, ligger et alt-potensial, en tidløs initial potensial tilstand (IPT), hvorfra alt vokser frem. 

Interavhengighetsprinsippet beskriver hvordan alt må eksistere i relasjon til noe annet enn seg selv, noe å skille seg ut i fra, stå i kontrast til. Dette gjelder også den tidløse initiale potensial tilstand. Altså, det må foreligge noe i tillegg til potensialet, noe som stadfester potensialets tilstedeværelse. Og den fysiske verden eksisterer ikke, så det må være et ikke-fysisk element. 

Den primordiale bevissthet (PB) er kandidat til å være det som via den 'logiske sans' stadfester potensialets tilstedeværelse. 

continue...?