Kompis på 30 år som fortsatt bor hos foreldrene

[RRhoads]

Umulig å si om personen har autisme eller ADHD ut fra dette, og det er neppe grunnen. Det kan dog være en medvirkende årsak. 

Det er nok mer som som ligger til grunn her, og hvis jeg skal tippe, så er det sosial angst og depresjon. Og det er to ting som blir forsterket av livssituasjonen hans. Hva som forårsaket det er vanskelig å si.

Han trenger hjelp for å komme seg videre, og foreldrene må være de som pusher på her. Ville startet med lege og fått henvisning til terapi, og så kanskje fått NAV inn på banen for å se om det finnes et opplegg han kun startet på, gjerne lett med noen timer i uka i starten. 

 

Endret fredag kl 15:36 av RRhoads

[Milhouse85]

Martelè skrev (53 minutter siden):

De som ikke sliter, har minst forståelse

Alt for enkelt å si det.

Jeg sliter ikke nå. Men jeg har slitt.

Stort sett alle møter veggen en gang eller flere i livet. Du kommer mer erfart ut av det - og derfor; er det "enkelt" for meg - å uttale meg, om slikt. Fordi jeg har vært der selv. Til en viss grad. I tillegg er jeg sertifisert helsearbeider, og har jobbet med rus/psyk/barnvern/krim/puh/hjemmesykepleie - offentlig og privat. Så jeg har egen personlig erfaring, pasient/brukererfaring - fagbrev, et titalls kurs og mange års arbeidserfaring "i felt".

Man trenger ikke være en sliter selv for å forstå.
Livserfaring, personlig erfaring gjennom møter med andre mennesker, pårørende / nære relasjoner som sliter, yrkesfaglig erfaring eller tidligere egenerfaring. Kort sagt: Livserfaring.

Fakta er at de som er slitere, ofte går rundt sin egen lille boble - og har kanskje minst erfaring og forståelse av alle rundt. Man får tunnelsyn i egen tilværelse - fordi man lever inne i en snever liten tunnel. Mens "alle" rundt, ser på deg fra et fugleperspektiv. 

Ja, de kan selvsagt ikke forstå DEG - (altså, den som sliter), fordi den som sliter - er like unik som et snøfnugg, helt unik, og ikke sammenliknbar med noen andre. Det føles veldig ofte (alltid?) veldig ensomt å være en sliter. Manglende forståelse, der utenforstående ofte har en forenklet tilnærming til situasjonen, uten å se kompleksiteten bak. Det er ofte det som skiller "amatører" til fagpersoner i helseomsorgen. Man må forstå for å hjelpe. Og for å forstå - må man bli kjent med den som har behov for hjelp. Men da må det også være et ønske om å motta hjelp. Men når man i praktisk liten grad ser det nødvendig å få hjelp - hva er da poenget? Det kan jo være vondt, sårt, tungt. Og vi mennesker liker å unngå det ubehagelige. Få av oss ønsker å gå i konfrontasjon med seg selv. 

"Du kommer aldri til å forstå..." har jeg hørt fra mange brukere jeg har arbeidet med.
Ja, det har du helt rett i. Pleier jeg i svare. Men kan jeg få lov til å prøve, hvis du gir meg lov? Så kanskje vi kan hjelpe hverandre? Prøve i alle fall? 

Jeg med mitt fugleperspektiv kan beskrive landskapet jeg ser. Også kan du gi meg et overblikk på detaljene i din tunell - som jeg ikke har oversikt over, og som jeg høyst sannsynlig aldri heller vil se/forstå.

Men 90% av jobben må DU gjøre. Jeg er kun en støttespiller, og da MÅ du faktisk ha vilje til å gjøre noe med tilværelsen. 

Jeg kan kun gi hjelp til selvhjelp. Det har vært min jobb. I mange år. 

Men i tillegg... jeg har også vært i min egen lille tunell. To sammenhengende år var jeg innlagt i psykiatrien. Ofte på skjerming (tvang), ofte langt i belter.... ECT fikk jeg. Dopet ned ble jeg. Misforstått, hånet, ledd av. Men det var noen diamanter på veien også, som så meg mer enn andre. De var få, men de eksisterte. 

[Martelè]

Milhouse85 skrev (1 minutt siden):

Ja, de kan selvsagt ikke forstå DEG - (altså, den som sliter), fordi den som sliter - er like unik som et snøfnugg, helt unik, og ikke sammenliknbar med noen andre

Dette er alt du behøvde å si. Jeg trenger ikke et helt evangelium som respons til en enkel setning jeg skrev

[Milhouse85]

Martelè skrev (7 minutter siden):

Dette er alt du behøvde å si. Jeg trenger ikke et helt evangelium som respons til en enkel setning jeg skrev

Det er mange andre som også deltar i denne diskusjonen.
"Evangeliet" mitt er også et innspill til debatten i seg selv. Ikke bare myntet på deg direkte. 

Skal man svare direkte på 1:1 sitater, blir det bare surr i enhver diskusjon.

 

[Simen1]

Selfuniverse skrev (22 timer siden):

Hovedsaklig foreldrene som har latt dette skje. Hvis han var lubben som tenåring, så har foreldrene ett ansvar der også.

Samfunnet forøvrig har også ett ansvar, som f.eks fremdeles tillater salg av høyt raffinerte oljer som ingrediens i veldig mye, med påfølgende negativ innvirkning på helsen bredt i befolkningen.

Så hvis kameraten din er kresen, og bare spiser noen forskjellige matvarer, så kan dere se på ingrediensene til disse. Hvis det står "rapsolje" ett sted, så er det ikke kaldpresset rapsolje som kanskje kunne vært bra. Det er høyt raffinert rapsolje ved bruk av kjemikalier og høy temperatur, fra andre land. Hovedsaklig Danmark. Mange leger og eksperter sier at dette produktet er særdeles saboterende på kroppen. Og vi utsetter oss for det generelt daglig alle mann. Men siden kameraten din er kresen, så kan det hende han får ekstra mye av det, men det kan dere sjekke ut sammen. Han er jo kameraten din, så det skal gå greit.

Jeg aner ikke hvorfor du kom inn på Rapsolje her, men ble veldig nysgjerrig siden rapsolje går for å være en av de sunnere oljene pga lav andel mettet fett.

[^fmj]

Simen1 skrev (4 timer siden):

Jeg aner ikke hvorfor du kom inn på Rapsolje her, men ble veldig nysgjerrig siden rapsolje går for å være en av de sunnere oljene pga lav andel mettet fett.

Konspirasjonsteori, du finner mye om du søker på canola oil.

 

[Hair]

Er en som ikke kom meg ut av gutterommet før 30. Historien bak det er lang og klisjé. Etter første VGS runde som ikke gikk bra satt jeg stort sett foran pcen. Etter 2 år kom jeg inn på en ny runde på VGS på en annen linje som passet bedre. 

Fom. 22 år Hadde jeg fulltidsjobb og sparte 75%+ av lønn til boligkjøp.
   Min mor og jeg gikk ikke hverandre på nervene av to grunner: Jeg gjorde ting rundt om i huset, inkl. matlaging, og hun jobbet som sykepleier altså tidlig, sein og nattevakt. Året jeg fylte 30 ble boliglånet signert og ~8 monter senere flyttet jeg inn i en nybygg-leilighet. Er fremdeles i samme jobb og tjener bra

Folk er forskjellige, noen ser ikke at de roter til livet, andre er i ferd med og rote det til men kommer på rett kurs.

[Vokteren]

Gjest 70b30...ac7 skrev (På 23.1.2025 den 23.50):

En kompis av meg har hele livet bodd hos foreldrene sine. Han trives på gutterommet, og gjør nesten ikke noe annet enn å game. Han lager ikke mat, vasker ikke klær, har ingen forpliktelser. Livet hans handler om å få flest mulig timer foran en PC-skjerm. Hvordan orker man å bo så lenge hjemme hos foreldre? Og hvordan orker de å fortsatt ha ungen sin hjemme så lenge?

Jeg har snakket med han om det, og spurt om han ikke kunne tenke seg et annet sted å bo? Han sier at han ikke tør å bo alene, han blir redd hvis foreldrene hans er borte om natta. Han sier også at han vil hjelpe dem slik at de klarer seg økonomisk, pluss at han ønsker å tilbringe mye tid med dem.

Dette får meg til å innse at kompisen min aldri kommer til å bli voksen. Joda er fint å ville hjelpe dem økonomisk, men er ikke akkurat gratis å ha han i huset heller - til tross for at han bidrar med noen tusen-lapper i måneden. Man kan fint tilbringe mye tid med dem selv om man flytter for seg selv.

Hvis vi skal finne på noe sammen, går det nesten alltid i gaming. Hvis jeg foreslår noe annet finner han på unnskyldninger, som at han er sliten, vondt i hodet osv. Jeg har kommet til den alderen hvor gaming ikke er så veldig kult lenger, jeg blir ikke like slukt inni spill som det jeg ble da jeg var 18-20 år. Pluss at jeg har en jobb å gå til, så har ikke den tiden eller energien som jeg hadde før. Mens for han er gaming alt. Han klager over at han er overvektig, men gjør ingenting med det. Dessuten er han sinnsykt kresen, og spiser som et barn. Som igjen fører til overvekt.

Han er en god venn på andre måter, så det er ikke bare å kutte han ut. Men merker at jeg begynner å bli frustrert. Han er et barn i en voksen kropp, og han har ikke lyst til å endre på det. Hvordan kan voksne mennesker faktisk like å bo på gutterommet i en alder av 30,  uten mål i livet? Er dette normalt?

Anonymous poster hash: 70b30...ac7

Dette er hverken bærekraftig eller «normalt», men dessverre en trend i flere utviklede land. https://dntv.dn.no/m/L2Yw1eBJ/japans-tapte-generasjon-han-er-en-av-mange-som-definerer-8050-problemet-50-ringer-som-m-bo-hjemme-hos-sine-80-r-gamle-foreldre

Er han enebarn ? Har du spurt han om hva han gjør når foreldrene faller fra ? 
En 30-åring er sjelden opptatt av helse, livsstil og kosthold.
Er han klar over at han skaper store fremtidige helseproblemer ved å leve på den måten du beskriver ?

 

[Gjest 22c77...6a7]

Hair skrev (3 timer siden):

Er en som ikke kom meg ut av gutterommet før 30. Historien bak det er lang og klisjé. Etter første VGS runde som ikke gikk bra satt jeg stort sett foran pcen. Etter 2 år kom jeg inn på en ny runde på VGS på en annen linje som passet bedre. 

Fom. 22 år Hadde jeg fulltidsjobb og sparte 75%+ av lønn til boligkjøp.
   Min mor og jeg gikk ikke hverandre på nervene av to grunner: Jeg gjorde ting rundt om i huset, inkl. matlaging, og hun jobbet som sykepleier altså tidlig, sein og nattevakt. Året jeg fylte 30 ble boliglånet signert og ~8 monter senere flyttet jeg inn i en nybygg-leilighet. Er fremdeles i samme jobb og tjener bra

Folk er forskjellige, noen ser ikke at de roter til livet, andre er i ferd med og rote det til men kommer på rett kurs.

Jeg håper mine barn bor hjemme til de har spart opp nok egenkapital til å kjøpe seg noe eget. Leie er penger og formue ut av vinduet. Å bo hjemme betyr også at jeg får hjelp og selskap. Det er positivt så lenge man ikke går hverandre på nervene. Det å unngå å gå hverandre på nervene over tid er også sambo-trening.

Anonymous poster hash: 22c77...6a7

[Cascada81]

Hair skrev (4 timer siden):

Er en som ikke kom meg ut av gutterommet før 30. Historien bak det er lang og klisjé. Etter første VGS runde som ikke gikk bra satt jeg stort sett foran pcen. Etter 2 år kom jeg inn på en ny runde på VGS på en annen linje som passet bedre. 

Fom. 22 år Hadde jeg fulltidsjobb og sparte 75%+ av lønn til boligkjøp.
   Min mor og jeg gikk ikke hverandre på nervene av to grunner: Jeg gjorde ting rundt om i huset, inkl. matlaging, og hun jobbet som sykepleier altså tidlig, sein og nattevakt. Året jeg fylte 30 ble boliglånet signert og ~8 monter senere flyttet jeg inn i en nybygg-leilighet. Er fremdeles i samme jobb og tjener bra

Folk er forskjellige, noen ser ikke at de roter til livet, andre er i ferd med og rote det til men kommer på rett kurs.

Det er jo de som har flyttet hjem til foreldre i voksen alder på grunn av en eller annen krise, og er jo sikkert en gangbar løsning hvis man må spare opp en kortere periode til egenkapital, men er av oppfatningen at det å bo hjemme etter senest tidlig i 20-årene som hovedregel er et rødt flagg for forhold. Kompisen til trådstarter virker jo heller ikke å ha godt av det.

Er enig i de som mener foreldre har et ansvar her. Selv om vedkommende som ikke flytter ut skulle ha en diagnose, er veien videre å heller bistå dem til selvstendighet i eget hjem. Vet om de som har ordnet leilighet i eget hus til voksne barn, men da snakker man om diagnoser som innebærer sterkt nedsatte kognitive evner og som et alternativ til institusjon. Slik jeg tolker trådstarter, er det jo ikke det som er caset her.

[Zepticon]

Det er et resultat "dra opp stigen etter seg" generasjonen.

Å skaffe seg egen plass å bo i 2025 er særdeles vanskelig for vanlige folk, med mindre de skal flytte fra venner og slekt pga generasjonene før oss har brukt bolig som investeringsobjekt og dratt prisene til himmels. Det gjør det særdeles smart å bo hjemme, og man kommer inn i en veldig dårlig sirkel.

Om man som enslig skal ut på utleiemarkedet så er det bare å 100% glemme å spare til bolig. Da betaler man 10k-15k i leie per måned, klarer ikke spare, og får beskjed fra banken at man ikke klarer å betjene et lån på 10k i måneden.

[Simen1]

Zepticon skrev (37 minutter siden):

Å skaffe seg egen plass å bo i 2025 er særdeles vanskelig for vanlige folk, med mindre de skal flytte fra venner og slekt pga generasjonene før oss har brukt bolig som investeringsobjekt og dratt prisene til himmels. Det gjør det særdeles smart å bo hjemme, og man kommer inn i en veldig dårlig sirkel.

Jeg ser du legger skyld på generasjonene før oss. Men det er egentlig bare en stollek der generasjonene før oss også deltar i konkurransen om de stolene som finnes. Det er ikke deres skyld at det er for få stoler. Det er "systemet" skyld i at det finnes for få stoler. Myndigheter har ytt for høy motstand mot boligbygging, bankene har satt for høye krav til andel solgte boliger før de gir lån, byggebransjen har blitt for profesjonalisert så det er umulig for vanlige folk å bygge sin egen bolig slik man gjorde før i tiden. Politikere har demonisert "byspredning" i årtier for å spare offentlige budsjetter for å investere i tilhørende infrastruktur. Og mange andre faktorer. Utvalgte deltakere i stolleken kan ikke tillegges ansvar for disse systematiske årsakene til at det er for få stoler.

Zepticon skrev (37 minutter siden):

Om man som enslig skal ut på utleiemarkedet så er det bare å 100% glemme å spare til bolig. Da betaler man 10k-15k i leie per måned, klarer ikke spare, og får beskjed fra banken at man ikke klarer å betjene et lån på 10k i måneden.

Klarer man å betjene en leie til 10k i måneden så klarer man også å betjene et lån til 10k i måneden. Dette er også bankene klar over. Man skal ha bra elendig lønn for å ikke klare å legge av penger hver måned når man har boutgifter på 10k. Klarer man ikke det så bør man ta en luksusfellen-runde med seg selv. Med litt økonomisk vett så skal de aller fleste ha mulighet til å opparbeide nok egenkapital i løpet av noen få år på leiemarkedet. Da har man huket av to av sjekkboksene i boliglånsforskriften.

[Zepticon]

Simen1 skrev (På 25.1.2025 den 11.40):

Klarer man å betjene en leie til 10k i måneden så klarer man også å betjene et lån til 10k i måneden. Dette er også bankene klar over. Man skal ha bra elendig lønn for å ikke klare å legge av penger hver måned når man har boutgifter på 10k. Klarer man ikke det så bør man ta en luksusfellen-runde med seg selv. Med litt økonomisk vett så skal de aller fleste ha mulighet til å opparbeide nok egenkapital i løpet av noen få år på leiemarkedet. Da har man huket av to av sjekkboksene i boliglånsforskriften.

Dette er bare vås.

Om jeg har husleie på 10k så tilsvarer dette et lån på 1.8 milioner, der jeg stiller med 200.000kr, som er det som er realistisk å spare på et par år. (da med 550k i året og 30k ish utbetalt per måned)

For den prisen får man ikke en bolig, men en 25kvm skoeske der man ikke kan snu seg rundt med armene ut. det er vell ca samme størrelsen som det man får om man sitter i fengsel.

[Zepticon]

Simen1 skrev (På 25.1.2025 den 11.40):

Jeg ser du legger skyld på generasjonene før oss. Men det er egentlig bare en stollek der generasjonene før oss også deltar i konkurransen om de stolene som finnes. Det er ikke deres skyld at det er for få stoler. Det er "systemet" skyld i at det finnes for få stoler. Myndigheter har ytt for høy motstand mot boligbygging, bankene har satt for høye krav til andel solgte boliger før de gir lån, byggebransjen har blitt for profesjonalisert så det er umulig for vanlige folk å bygge sin egen bolig slik man gjorde før i tiden. Politikere har demonisert "byspredning" i årtier for å spare offentlige budsjetter for å investere i tilhørende infrastruktur. Og mange andre faktorer. Utvalgte deltakere i stolleken kan ikke tillegges ansvar for disse systematiske årsakene til at det er for få stoler.

Jeg legger skylden på de som nå er i 60 årene, som er foreldrene til min generasjon, der veldig mange av dem sitter med både en og to leiligheter som leies ut. De har finansiert det med nesten null egenkapital men sikkerhet i sin egen bolig som fikk en enorm verdiøkning på 90- og 00-tallet og som lot dem kjøpe seg inn i markedet for 10-20 år siden. Der den første gjerne var lelighet som egne barn leide for kostpris under studiene, men som de nå har finansiert og betalt ned via utleie.

Per i dag er man nesten sjangseløse på boligmarkedet uten hjelp fra foreldre, eller årevis med sparing der man putter 150k i lomma på overnevnte generasjon hvert år.

Endret 11 timer siden av Zepticon